1. Startsiden
  2. Det store mediebildet

Kringkasting og andre medietjenester

Kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester er eksempler på medietjenester og er regulert i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle medietjenester. Kringkasting og bestillingstjenester kan også omfatte en del tjenester på sosiale medier som for eksempel direktesendinger på YouTube og Facebook Live. Andre tjenester, som for eksempel aviser, og tidsskrifter, blir ikke omfattet av dette regelverket.

Kringkasting er sendinger som sendes direkte og samtidig til allmennheten som radio, tv og sosiale medier. I motsetning til kringkasting er audiovisuelle bestillingstjenester en type medietjenester som brukeren henter opp selv fra en tilbyder og selv bestemmer tidspunktet. Kringkasting krever konsesjon eller registrering hos Medietilsynet. Det er ikke konsesjons- og registreringsplikt for audiovisuelle bestillingstjenester.

  1. Medietjenester
  2. Formidling – sendemåter
  3. Hvem er kringkastere?
  4. Kringkasterens ansvar
  5. Allmennkringkasting
  6. Reklame, sponsing og produktplassering
Arve Lindboe

Har du spørsmål om Kringkasting og andre medietjenester? Send en epost til Arve Lindboe eller ring 69301242

1

Medietjenester

Regelverket skiller altså mellom medietjenester som er kringkasting og medietjenester som ikke er kringkasting. Vi kaller det kringkasting når avsenderen bestemmer tidspunktet for sending – samtidig og direkte til et stort publikum. Også kalt lineære sendinger. Kringkasting kan være tv-sendinger (audiovisuelle) eller radiosendinger (auditive).

I motsetning til kringkasting er audiovisuelle bestillingstjenester medietjenester som den enkelte henter opp selv fra en tilbyder og der brukeren selv bestemmer tidspunktet.

Audiovisuelle bestillingstjenester

En audiovisuell bestillingstjeneste er et tv-liknende og kommersielt tilbud basert på en oversikt over programtilbudet fra tilbyderen.

For å være en audiovisuell bestillingstjeneste må den være tilgjengelig for alle, og den må være næringsvirksomhet – ikke for eksempel private Youtube-kanaler.

Det har ingen betydning om tilgangen blir gitt via nettleseren på datamaskinen, gjennom en tv-boks, på mobiltelefonen eller annen teknologi. Eksempler på audiovisuelle bestillingstjenester i Norge er TV 2 Sumo, VGTV og Aftenposten TV.

Tv-sendinger og audiovisuelle bestillingstjenester blir også regulert i europeisk direktiv som via EØS-avtalen påvirker kringkastingsregelverket i Norge.

Andre medietjenester som ikke er kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester, som for eksempel avis, tidsskrift, sosial medier osv., blir ikke regulert i norsk kringkastingslov og -forskrift.

2

Formidling – sendemåter

Formidlingsmåten for medieinnhold har hatt stor betydning for hvordan medier har fungert og vært regulert. Alle audiovisuelle medietjenester, for eksempel radio og tv, formidles i elektroniske kommunikasjonsnett enten det sendes i luft eller tråd (kabel). Begrensningene som har vært knyttet til valg av formidlingsmåte, er i ferd med å få langt mindre betydning enn tidligere. I hovedsak skyldes det overgangen fra analog til digital teknologi. Dette har gjort det mulig å formidle medieinnholdet på nye og flere måter og påvirker i stor grad både form og regulering.

Teknologiskiftet har også påvirket hvordan vi mottar medietjenestene – alt fra de gamle stasjonære radio- og tv-apparatene til teknologisk avanserte håndholdte enheter med kapasitet til å håndtere mange typer mediemottak som kringkasting, strømmetjenester, podcast, on demand-tjenester osv.

Flere av de tradisjonelle mediene forsøker å tilpasse sin virksomhet og sine produkter til bredbånd/internett. Både teknisk og markedsmessig har det gitt nye muligheter, men også vist seg å være en stor utfordring. For eksempel innebærer avis eller tv-sendinger formidlet på bredbånd/internett at tjenesten utsettes for en helt ny konkurransesituasjon.

3

Hvem er kringkastere?

Kringkasterne kan grovt deles i to grupper; kommersielle og ikke-kommersielle. Kommersielle kringkastere finansieres gjennom markedsinntekter, mens ikke-kommersielle kringkastere finansieres på andre måter, blant annet gjennom lisenspenger eller driftsstøtte. Dette gjelder NRK og i noen tilfeller lokale nisjeradioer.

NRK

Norsk rikskringkasting har et særlig ansvar for å produsere innhold for alle deler av befolkningen, både kulturelt, geografisk og innholdsmessig. Disse forpliktelsene er nedskrevet i NRK-plakaten, som er vedtatt av Stortinget. Medietilsynet fører årlig tilsyn med at NRK etterlever disse kravene, og resultatet presenteres i en rapport om allmennkringkasting.

Kommersielle kringkastere

Kommersielle kringkastere blir finansiert av blant annet reklame- og abonnementsinntekter, sponsing og produktplassering. Noen av disse kan være allmennkringkastere med tilgang til å sende over hele landet etter innholdskrav som Medietilsynet vurderer årlig. Disse kravene vil variere, og per i dag er TV 2, Radio Norge og P4 allmennkringkastere sammen med NRK.

Lokalradioer

Kommersiell lokalradio har også hatt krav til lokalt allmenninnhold, men med digitalisering av lokalkringkasting faller innholdskravene bort.

4

Kringkasterens ansvar

Kringkasting krever innholds- og sendetillatelse, avhengig av hvilken teknologi som brukes. Kringkasteren har også ansvar overfor deg som bruker.

Kringkasteren skal opplyse om hvem som står bak og har redaksjonelt ansvar for sendingene du ser eller hører. Kontaktinformasjon skal være synlig og lett tilgjengelig for publikum.

Klage på programinnhold?

Kringkasterens redaktøransvar gjelder for alt innhold som sendes. Hvis du har en mening om eller klage på programinnhold, må du ta kontakt med kringkasteren. Hvis du mener en kringkaster har brutt presseetiske prinsipper kan du klage dette inn for Pressens Faglige Utvalg. NRK har et eget Kringkastingsråd som behandler klager på innhold i alle NRKs tjenester og kanaler.

Plikt til å tekste tv-programmer

I Norge er det lovfestet at tv-sendinger skal tilrettelegges for hørselshemmede. Det innebærer at alle NRKs riksdekkende kanaler skal tekste alle tv-program som ikke er direktesendt.

Alle direktesendte tv-program mellom klokken 18.00 og 23.00 skal også tekstes dersom det er teknisk og praktisk mulig.

Riksdekkende, kommersielle tv-kanaler med mer enn fem prosent av de samlede seertallene, har også krav til teksting. Per i dag er dette TV 2s hovedkanal og TVNorge. De skal tekste alle ferdigproduserte tv-program som sendes mellom klokken 18.00 og 23.00. Hvis det er teknisk og praktisk mulig skal de også tekste direktesendte program i det samme tidsrommet.

Aldersgrenser på tv

I Norge har vi skillelinjer (vannskille) for tidsplassering av sendeinnhold, og disse er knyttet til ulike aldersgrupper.

Regelen sier at program som er tillatt for alle eller satt til en 7-årsgrense kan sendes hele døgnet. 

Program med 11-årsgrense skal ikke sendes før klokken 19.00 

Program med 15- og 18-årsgrense skal sendes i perioden 21.00 – 06.00 

Reglene gjelder for alle norske tv-kanaler og er ment som en beskyttelse av barn mot innhold som kan være skadelig. Kanaler som sender fra utlandet og er rettet mot norske seere er ikke underlagt de norske reglene. Eksempler er tv-kanalene FEM, MAX, TV3, Viasat 4 og Canal+. Disse kanalene følger reglene som gjelder i det landet de sender fra.

Send oss gjerne tips hvis du mener reglene om aldersgrenser brytes: tipsvannskille@medietilsynet.no

5

Allmennkringkasting

Allmennkringkasting er et demokratisk, sosialt og kulturelt virkemiddel i samfunnet. Den skal bidra til å sikre den opplyste samtalen i vårt demokrati gjennom et bredt tilbud av programmer og styrking av mangfold og kultur.

Det er fem sentrale allmennkringkastingsprinsipper i den norske mediepolitikken:

  1. Sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen.
  2. Sendingene skal inneholde en variert programmeny med programmer for brede såvel som for smale lytter-/seergrupper, herunder barn og unge, den samiske befolkningsgruppen, etniske og andre minoriteter.
  3. Det skal være daglige nyhetssendinger og solid, løpende orientering om viktige samfunns- og kulturspørsmål, nasjonalt og internasjonalt.
  4. Sendingene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur.
  5. Allmennkringkastingskanalene skal ha redaksjonell selvstendighet.

Høye krav fra stat og folk til innhold og verdier

Det er NRK, TV 2, Radio Norge og P4 som er allmennkringkastere per i dag, og det er den offentlig eide og lisensfinansierte NRK har det mest omfattende allmennkringkastingstilbudet i det norske mediemarkedet.

NRK har særlige krav til innhold og mangfold

NRK er finansiert med lisens, betalt av deg og meg. Derfor stilles det også høyere krav til det innholdet NRK skal tilby enn til de kommersielle allmennkringkasterne. NRK skal ha et bredt tilbud som ivaretar behovene til ulike grupper i samfunnet.

Nye tjenester og kanaler må forhåndsgodkjennes

Lisensen er en form for offentlig støtte, og NRK kan ikke bestemme helt fritt hvordan de skal bruke lisenspengene. Hvis NRK ønsker å starte med en ny kanal, som for eksempel en ny radio eller tv-kanal eller ny tjeneste på nett, må dette godkjennes på forhånd. En slik forhåndsgodkjenningsprosedyre involverer en offentlig høring der alle interessenter kan uttale seg, og en vurdering av vilkår for konkurranse og mangfold som gjennomføres av Konkurransetilsynet og Medietilsynet.

Tilsyn med allmennoppdraget

Felles for alle allmennkringkasterne er at de har påtatt seg et samfunnsoppdrag som består i lage et bestemt innholdstilbud. Medietilsynet samler hvert år inn programregnskap og gjør tilsyn etter disse kravene.

Hvis de kommersielle allmennkringkasterne ikke oppfyller kravene, kan de få sanksjoner fra Medietilsynet i form av advarsler og bøter. Hvis NRK ikke leverer det tilbudet de skal, så er det staten, i form av Kulturdepartementet, som følger opp dette. Hvilke oppgaver som skal ligge til NRK er også et tema for Stortinget, som årlig behandler størrelsen på lisensen.

Allmennkringkastingsrapporten

Medietilsynet rapporterer hvert år til Kulturdepartementet om hvordan NRK, Radio Norge, P4 og TV 2 oppfyller allmennkringkastingsoppdragene sine.

6

Kommersielt innhold i ulike medietjenester – reklame, sponsing og produktplassering

Ved siden av den klassiske, journalistiske og redaksjonelle virksomheten er mediene i økende grad en arena for kommersielt budskap. På samme måte som annonseinntekter og abonnement finansierer aviser, er hensikten med reklame og sponsing i kringkasting og audiovisuelle medietjenester å finansiere redaksjonelt innhold og gi driftsoverskudd. Over tid har regelverket som har satt grenser for det kommersielle budskapet i kringkasting blitt liberalisert. Den største endringen kom med tillatelsen til produktplassering i en rekke program.

Vi skiller mellom sponsing og reklame. Sponsing er et tilskudd til programproduksjon. Presentasjon av sponsor før og etter et program er både en måte å skape en positiv forbindelse mellom sponsor og programinnhold på og en måte å gjøre publikum oppmerksom på at programmet er sponset. Sponsede program skal ikke inneholde reklame for sponsor.

Reklame er en betalt presentasjon av varer og tjenester i kringkasting eller andre medietjenester. Reklame skal ikke plasseres inne i et program. Det gjelder en del regler for hvordan en reklamesending skal merkes og hvordan den skal presenteres. Hensikten med reglene er å holde redaksjonelt innhold og reklame klart adskilt.

Produktplassering er en form for skjult reklame. I utgangspunktet er det forbudt med produktplassering på tv og i audiovisuelle medietjenester, men det er nå åpnet for unntak. Produktplassering er i dag tillatt i filmer, fiksjonsbaserte serier, sportsprogrammer og lette underholdningsprogrammer – bortsett fra program som er særlig rettet mot barn.

Produktplassering er en betalt inkludering av en merkevare i et program – verbalt og/eller visuelt. Hensikten med plasseringen er at produktet skal framstå som en naturlig del av programmet. Som seer blir du gjort oppmerksom på at programmet inneholder produktplassering ved for eksempel at en «P» vises øverst på skjermen i starten og på slutten av programmet, men seeren blir ikke gjort oppmerksom på hvilket eller hvilke produkter som er plassert i programmet.

Produktplassering bidrar til å gjøre skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold i et program mindre tydelig. Jo mindre påfallende produktet framtrer i programmet, jo mer kan det være egnet til å påvirke seernes underbevissthet og hukommelse, og bli aktivert når en står overfor et produktvalg. Derfor innebærer produktplassering også et unntak fra forbudet mot å rette reklame mot underbevisstheten. Dette krever økt oppmerksomhet og kompetanse hos seere og brukere.

Se dette innslaget der Lars Erik Krogsrud forklarer om produktplassering i NRK Supernytt.

Regler for reklame, sponsing m.v.

Kringkastere kan sende opp til totalt tolv minutter reklame i løpet av en time. Reklameinnslag på tv skal i hovedsak være plassert i blokker mellom programmene og være klart skilt fra den ordinære programvirksomheten med særlige lyd- og bildesignaler. Når et program avbrytes av reklame, for eksempel en lang sportssending, skal avbruddet legges til naturlige opphold i programmet.

NRK har ikke lov til å sende reklame.

Produkter det ikke er lov å reklamere for:

  • Alkohol og tobakk
  • Legemidler på resept
  • Våpen, modeller av våpen eller leketøysutgaver av våpen
  • Livssyn eller politiske budskap (gjelder kun tv)
  • Produkt som er særlig rettet mot barn
  • Markedsføring som bruker metoder til å påvirke underbevisstheten
  • Markedsføring der det medvirker medarbeidere som regelmessig framstår i et tv-selskaps nyhetsprogram, aktualitetsprogram eller værmelding
  • Pengespill


Helligdager og program som ikke kan bli brutt av reklame

Det er ikke lov å sende reklameinnslag på langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag. Det er derimot tillatt å sende sponsede program og presentere sponsor på vanlig måte.

Overføring av tv-gudstjenester kan ikke avbrytes av reklame.

Det er ikke tillatt å sende reklameinnslag i tilknytning til barneprogram.


Andre reklameregler i tv-sendinger fra andre land

Enkelte tv-kanaler som framstår som norske, er sendinger fra utlandet. Derfor er disse ikke underlagt norsk lov og de reklamereglene som gjelder for sendinger fra Norge. Selv om hovedspråket i programinnholdet er norsk, reklame- og abonnementsinntekter er hentet fra det norske markedet og reklamen retter seg mot et norsk publikum, er en kringkaster kun pålagt å følge regelverket i landet de sender fra. TV3, Viasat 4 og FEM, som alle sender fra England, er typiske eksempler på slike tv-kanaler.

Det norske regelverket er til dels strengere enn for eksempel det engelske. Dette har ført til at Norge ved noen anledninger, har måttet ta opp reklamesaker, for eksempel reklame for pengespill, med utenlandske myndigheter.


Sponsing

Alle kringkastere og produsenter av audiovisuelle medietjenester kan motta tilskudd til innholdsproduksjon (sponsing). Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at kringkasterens redaksjonelle integritet blir opprettholdt. Sponsede program skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors produkt eller tjenester.

For at seerne skal være oppmerksomme på at programmet er sponset, skal sponsor presenteres ved inn- eller utannonsering av programmet – eller begge deler. Sponsor kan også presenteres ved naturlig avbrudd i program. I motsetning til NRK kan kommersielle kringkastere presentere sponsor ved bruk av levende bilder.

Det er ikke lov å sponse nyhets- og aktualitetsprogrammer eller barne- og ungdomsprogrammer. Barne-og ungdomsprogram kan allikevel sponses dersom sponsor ikke driver næringsvirksomhet. For eksempel kan Blindeforbundet sponse et ungdomsprogram.

Disse kan ikke sponse program:

  • Bedrifter som i hovedsak produserer, selger eller leier ut produkt eller tjenester det er forbudt å reklamere for – for eksempel alkohol
  • Politiske partiorganisasjoner


Regler for sponsede sendinger

  • Presentasjonen av hver enkelt sponsor kan vare i inntil ti sekunder for hver del av programmet eller samlet 30 sekunder hvis programmet har tre eller flere sponsorer
  • Opplysninger om sponsoren kan bli gitt i form av sponsorens navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste
  • Det kan gis nøytral opplysning av bransjen sponsoren jobber i
  • Presentasjonen kan ikke inneholde slagord, utsagn, bilde, lyd eller annen form for tilleggsinformasjon som kan knyttes til virksomheten til sponsoren
  • Visningen kan likevel inneholde stillbilde eller animert bilde av sponsorens produkt i tillegg til navnet på produktet
  • Visningen kan ikke finne sted i selve programmet eller i programtrailere


Særlige sponseregler for NRK

Sponsorpresentasjoner i NRK kan gjøres ved hjelp av stillbilde, uten bilde av sponsors produkter eller tjenester. Tilskudd kan bare gis til produksjon og sending fra:

  • idrettsarrangement
  • andre arrangement der programmet skal sendes til flere land eller er av samfunnsmessig interesse eller kulturell verdi, og når produksjonen helt eller delvis skjer i NRKs regi. Eksempler på dette er Nobel fredspris-konserten og Eurovision Song Contest
  • undervisningsprogram


Produktplassering

Kringkasteren skal opplyse deg om at du blir utsatt for produktplassering. Programmet skal da være merket, både når programmet starter og slutter. Dette kan gjøres ved å plassere en logo og tekst «Inneholder produktplassering» på skjermen – slik som dette:

Eksempel på logo og tekst ved produktplassering

Produktplassering skal ikke påvirke den redaksjonelle friheten. Det skal ikke oppfordres til kjøp eller leie av produktet eller varer og tjenester i tilknytning til produktplasseringen. Produktet skal heller ikke gis en unødig framstående rolle, men inngå som en naturlig del av programmet. Det det ikke er tillatt å reklamere for, kan heller ikke produktplasseres i program, for eksempel alkohol.

Det er ikke lov med produktplassering i program som særlig retter seg mot barn. Det er heller ikke lov med produktplassering i program som er produsert eller bestilt av NRK eller tilknyttede foretak.


Premiepresentasjoner

Hvis premier blir presentert i et program, slik som i «Farmen» eller liknende programkonsept, skal ikke dette være mer omfattende en det som skal til for at publikum skal få rimelig og nødvendig informasjon om premien. Presentasjonen skal ikke gi opplysninger om giveren eller andre produkter. Muntlig opplysning om hvem som er giver er likevel tillatt. Kringkastere skal vise særlig varsomhet ved presentasjon av premier i barneprogram.