1. Startsiden
  2. Det store mediebildet

Kringkasting og andre medietjenester

Kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester er eksempler på medietjenester og er regulert i lov og forskrift om kringkasting og audiovisuelle medietjenester. Andre tjenester, som for eksempel aviser, tidsskrifter, sosiale medier osv., blir ikke omfattet av dette regelverket.

Kringkasting er radio- og tv-sendinger som sendes direkte og samtidig til allmennheten. I motsetning til kringkasting er audiovisuelle bestillingstjenester en type medietjenester som brukeren henter opp selv fra en tilbyder og selv bestemmer tidspunktet. Kringkasting krever konsesjon eller registrering hos Medietilsynet. Det er ikke konsesjons- og registreringsplikt for audiovisuelle bestillingstjenester.

  1. Medietjenester
  2. Formidling – sendemåter
  3. Hvem er kringkastere?
  4. Kringkasterens ansvar
  5. Allmennkringkasting
Arve Lindboe

Har du spørsmål om Kringkasting og andre medietjenester? Send en epost til Arve Lindboe eller ring 69301242

1

Medietjenester

Regelverket skiller altså mellom medietjenester som er kringkasting og medietjenester som ikke er kringkasting. Vi kaller det kringkasting når avsenderen bestemmer tidspunktet for sending – samtidig og direkte til et stort publikum. Også kalt lineære sendinger. Kringkasting kan være tv-sendinger (audiovisuelle) eller radiosendinger (auditive).

I motsetning til kringkasting er audiovisuelle bestillingstjenester medietjenester som den enkelte henter opp selv fra en tilbyder og der brukeren selv bestemmer tidspunktet.

Audiovisuelle bestillingstjenester

En audiovisuell bestillingstjeneste er et tv-liknende og kommersielt tilbud basert på en oversikt over programtilbudet fra tilbyderen.

For å være en audiovisuell bestillingstjeneste må den være tilgjengelig for alle, og den må være næringsvirksomhet – ikke for eksempel private Youtube-kanaler.

Det har ingen betydning om tilgangen blir gitt via nettleseren på datamaskinen, gjennom en tv-boks, på mobiltelefonen eller annen teknologi. Eksempler på audiovisuelle bestillingstjenester i Norge er TV 2 Sumo, VGTV og Aftenposten TV.

Tv-sendinger og audiovisuelle bestillingstjenester blir også regulert i europeisk direktiv som via EØS-avtalen påvirker kringkastingsregelverket i Norge.

Andre medietjenester som ikke er kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester, som for eksempel avis, tidsskrift, sosial medier osv., blir ikke regulert i norsk kringkastingslov og -forskrift.

2

Formidling – sendemåter

Formidlingsmåten for medieinnhold har hatt stor betydning for hvordan medier har fungert og vært regulert. Alle audiovisuelle medietjenester, for eksempel radio og tv, formidles i elektroniske kommunikasjonsnett enten det sendes i luft eller tråd (kabel). Begrensningene som har vært knyttet til valg av formidlingsmåte, er i ferd med å få langt mindre betydning enn tidligere. I hovedsak skyldes det overgangen fra analog til digital teknologi. Dette har gjort det mulig å formidle medieinnholdet på nye og flere måter og påvirker i stor grad både form og regulering.

Teknologiskiftet har også påvirket hvordan vi mottar medietjenestene – alt fra de gamle stasjonære radio- og tv-apparatene til teknologisk avanserte håndholdte enheter med kapasitet til å håndtere mange typer mediemottak som kringkasting, strømmetjenester, podcast, on demand-tjenester osv.

Flere av de tradisjonelle mediene forsøker å tilpasse sin virksomhet og sine produkter til bredbånd/internett. Både teknisk og markedsmessig har det gitt nye muligheter, men også vist seg å være en stor utfordring. For eksempel innebærer avis eller tv-sendinger formidlet på bredbånd/internett at tjenesten utsettes for en helt ny konkurransesituasjon.

3

Hvem er kringkastere?

Kringkasterne kan grovt deles i to grupper; kommersielle og ikke-kommersielle. Kommersielle kringkastere finansieres gjennom markedsinntekter, mens ikke-kommersielle kringkastere finansieres på andre måter, blant annet gjennom lisenspenger eller driftsstøtte. Dette gjelder NRK og i noen tilfeller lokale nisjeradioer.

NRK

Norsk rikskringkasting har et særlig ansvar for å produsere innhold for alle deler av befolkningen, både kulturelt, geografisk og innholdsmessig. Disse forpliktelsene er nedskrevet i NRK-plakaten, som er vedtatt av Stortinget. Medietilsynet fører årlig tilsyn med at NRK etterlever disse kravene, og resultatet presenteres i en rapport om allmennkringkasting.

Kommersielle kringkastere

Kommersielle kringkastere blir finansiert av blant annet reklame- og abonnementsinntekter, sponsing og produktplassering. Noen av disse kan være allmennkringkastere med tilgang til å sende over hele landet etter innholdskrav som Medietilsynet vurderer årlig. Disse kravene vil variere, og per i dag er TV 2, Radio Norge og P4 allmennkringkastere sammen med NRK.

Lokalradioer

Kommersiell lokalradio har også hatt krav til lokalt allmenninnhold, men med digitalisering av lokalkringkasting faller innholdskravene bort.

4

Kringkasterens ansvar

Kringkasting krever innholds- og sendetillatelse, avhengig av hvilken teknologi som brukes. Kringkasteren har også ansvar overfor deg som bruker.

Kringkasteren skal opplyse om hvem som står bak og har redaksjonelt ansvar for sendingene du ser eller hører. Kontaktinformasjon skal være synlig og lett tilgjengelig for publikum.

Klage på programinnhold?

Kringkasterens redaktøransvar gjelder for alt innhold som sendes. Hvis du har en mening om eller klage på programinnhold, må du ta kontakt med kringkasteren. Hvis du mener en kringkaster har brutt presseetiske prinsipper kan du klage dette inn for Pressens Faglige Utvalg. NRK har et eget Kringkastingsråd som behandler klager på innhold i alle NRKs tjenester og kanaler.

Plikt til å tekste tv-programmer

I Norge er det lovfestet at tv-sendinger skal tilrettelegges for hørselshemmede. Det innebærer at alle NRKs riksdekkende kanaler skal tekste alle tv-program som ikke er direktesendt.

Alle direktesendte tv-program mellom klokken 18.00 og 23.00 skal også tekstes dersom det er teknisk og praktisk mulig.

Riksdekkende, kommersielle tv-kanaler med mer enn fem prosent av de samlede seertallene, har også krav til teksting. Per i dag er dette TV 2s hovedkanal og TVNorge. De skal tekste alle ferdigproduserte tv-program som sendes mellom klokken 18.00 og 23.00. Hvis det er teknisk og praktisk mulig skal de også tekste direktesendte program i det samme tidsrommet.

Aldersgrenser på tv

I Norge har vi skillelinjer (vannskille) for tidsplassering av sendeinnhold, og disse er knyttet til ulike aldersgrupper.

Regelen sier at program som er tillatt for alle eller satt til en 7-årsgrense kan sendes hele døgnet. 

Program med 11-årsgrense skal ikke sendes før klokken 19.00 

Program med 15- og 18-årsgrense skal sendes i perioden 21.00 – 06.00 

Reglene gjelder for alle norske tv-kanaler og er ment som en beskyttelse av barn mot innhold som kan være skadelig. Kanaler som sender fra utlandet og er rettet mot norske seere er ikke underlagt de norske reglene. Eksempler er tv-kanalene FEM, MAX, TV3, Viasat 4 og Canal+. Disse kanalene følger reglene som gjelder i det landet de sender fra.

Send oss gjerne tips hvis du mener reglene om aldersgrenser brytes: tipsvannskille@medietilsynet.no

5

Allmennkringkasting

Allmennkringkasting er et demokratisk, sosialt og kulturelt virkemiddel i samfunnet. Den skal bidra til å sikre den opplyste samtalen i vårt demokrati gjennom et bredt tilbud av programmer og styrking av mangfold og kultur.

Det er fem sentrale allmennkringkastingsprinsipper i den norske mediepolitikken:

  1. Sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen.
  2. Sendingene skal inneholde en variert programmeny med programmer for brede såvel som for smale lytter-/seergrupper, herunder barn og unge, den samiske befolkningsgruppen, etniske og andre minoriteter.
  3. Det skal være daglige nyhetssendinger og solid, løpende orientering om viktige samfunns- og kulturspørsmål, nasjonalt og internasjonalt.
  4. Sendingene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur.
  5. Allmennkringkastingskanalene skal ha redaksjonell selvstendighet.

Høye krav fra stat og folk til innhold og verdier

Det er NRK, TV 2, Radio Norge og P4 som er allmennkringkastere per i dag, og det er den offentlig eide og lisensfinansierte NRK har det mest omfattende allmennkringkastingstilbudet i det norske mediemarkedet.

NRK har særlige krav til innhold og mangfold

NRK er finansiert med lisens, betalt av deg og meg. Derfor stilles det også høyere krav til det innholdet NRK skal tilby enn til de kommersielle allmennkringkasterne. NRK skal ha et bredt tilbud som ivaretar behovene til ulike grupper i samfunnet.

Nye tjenester og kanaler må forhåndsgodkjennes

Lisensen er en form for offentlig støtte, og NRK kan ikke bestemme helt fritt hvordan de skal bruke lisenspengene. Hvis NRK ønsker å starte med en ny kanal, som for eksempel en ny radio eller tv-kanal eller ny tjeneste på nett, må dette godkjennes på forhånd. En slik forhåndsgodkjenningsprosedyre involverer en offentlig høring der alle interessenter kan uttale seg, og en vurdering av vilkår for konkurranse og mangfold som gjennomføres av Konkurransetilsynet og Medietilsynet.

Tilsyn med allmennoppdraget

Felles for alle allmennkringkasterne er at de har påtatt seg et samfunnsoppdrag som består i lage et bestemt innholdstilbud. Medietilsynet samler hvert år inn programregnskap og gjør tilsyn etter disse kravene.

Hvis de kommersielle allmennkringkasterne ikke oppfyller kravene, kan de få sanksjoner fra Medietilsynet i form av advarsler og bøter. Hvis NRK ikke leverer det tilbudet de skal, så er det staten, i form av Kulturdepartementet, som følger opp dette. Hvilke oppgaver som skal ligge til NRK er også et tema for Stortinget, som årlig behandler størrelsen på lisensen.

Allmennkringkastingsrapporten

Medietilsynet rapporterer hvert år til Kulturdepartementet om hvordan NRK, Radio Norge, P4 og TV 2 oppfyller allmennkringkastingsoppdragene sine.