Tone Gunhild Haugan-Hepsø

Har du spørsmål om Mediekompetanse? Send en epost til Tone Gunhild Haugan-Hepsø eller ring 69301243

1

Mediekompetanse versus digital kompetanse

Mediekompetanse og digital kompetanse er to begreper som har mye til felles. Hovedforskjellen er at mediekompetanse handler om ferdigheten til å bruke alle medier, og digital kompetanse dreier seg kun om de digitale mediene.

Vårt verdensbilde formes i stor grad via mediene og mange bidrar selv til informasjonen som spres. Derfor er mediekompetanse nødvendig kunnskap for alle. I dag skal kommunikasjon med myndighetene skje digitalt.

Underholdning, nyheter, kunnskap og informasjonsinnhenting foregår også hovedsakelig på digitale arenaer. For å kunne bruke mediene på en trygg og god måte må du derfor kunne forstå og kritisk evaluere innhold. Det er også viktig at du kan kommunisere og delta i den offentlige samtalen.

Det vil si å kunne bruke offentlige tjenester og medier i den formen de har, og forstå sin egen rolle og identitet i denne.

I tillegg til digitale medier er også tv, film, musikk, bøker og aviser en del av mediekompetanse. Det kan også sees på som kunnskap og evne til å delta i den moderne medieverden.

2

Mediekritikk, kildekritikk, medieforståelse

Kjært barn har mange navn - og det å både forstå, evaluere og være kritisk til innhold og inntrykk i alle medier er en livslang prosess. Her har generasjonene mye å lære fra hverandre.

De kjappe og ivrige barna

Barn lærer fort, er nysgjerrige og tilpasser seg raskt. Det er en av hovedgrunnene til at barn og unge er de første til å ta i bruk ny teknologi og nye medier. De finner ut av hvordan de bruker dem med en letthet som ofte overrasker og skremmer oss voksne. Det betyr ikke at de er kritiske til eller forstår alle opplevelsene de har.

Evnen til å være kritisk, mot medier så vel som andre ting i livet, må læres. Der må de voksne inn i barnas liv og hjelpe til å bygge kritisk sans og forståelse.

De kritiske og målrettede voksne

Den gjennomsnittelige voksne har et langt mer kritisk og nærmest egoistisk blikk på bruken av medier. De vet at ikke alle klikk er like smarte å gjøre, og er mer sparsomme og målretta med hva de bruker av medier. "Hva får jeg ut av dette?" "Hva kan jeg bruke det til?" er spørsmål som nokså ubevisst er med på å styre de valgene det voksne mennesket tar.

Det er helt klart at ikke alle voksne er kritiske nok, eller fullt ut forstår konsekvensene av hva de deler og kommenterer på sosiale medier for eksempel. Men de har allikevel et annet utgangspunkt enn barn - og nysgjerrigheten og evnen til å ta ny teknologi like raskt er ikke så stor.

De lærevillige og godtroende eldre

For de eldste er utfordringen med nyere digitale medier dobbel. Både er det skjedd en enorm utvikling av teknologi siden de selv vokste opp - men bruksmønstre og tilgangen er kanskje den største endringen.

Eldre er ofte en sårbar gruppe med tanke på digital svindel. Evnen til å se forskjell på redaksjonelt og kommersielt innhold, eller å vurdere om blinkende "Du er kunde nummer 1 million"-bannere er virus eller ei kan være utfordrende. Men de eldre har den største fordelen; erfaring. Med veiledning tar de eldre i bruk og har stor glede av alle mediene de har tilgjengelig.

Sammen er befolkningen godt rustet

Alle egenskapene fra barn, voksne og eldre til sammen skaper et svært mediekompetent og mediekritisk menneske: nysgjerrig, lærevillig, kritisk, tenker på sitt eget vel, og med livserfaring. Disse egenskapene og evnene trenger bidrag fra storsamfunnet og forskningen for å komme fram til de beste måtene vi kan veilede alle deler av befolkningen på, da behovene er forskjellige.

3

Kildekritikk på 1-2-3

Hvem?

Hvem er avsender? Se etter navn, organisasjon, bedrift og lignende som står bak teksten, bildet eller videoen. Det skal alltid finnes en tilgjengelig ansvarlig for nettstedet.

Blogger og diskusjonsfora inneholder stort sett folks personlige meninger. Noen sider ser ut som de er seriøse når det egentlige målet er å spre feilinformasjon eller svindle deg. Søk gjerne opp informasjon flere steder for å se om opplysningene er korrekte.

Hva?

Hva tror du avsender forsøker å oppnå når de deler med deg? Prøver de å påvirke, lure eller få deg til å gi fra deg personlig informasjon, eller ønsker de bare å dele?

Hvordan?

Hvordan ser siden ut? Se på logo, teksten, staving, grammatikk og språket generelt. Virker siden hjemmesnekret og inneholder mye skrivefeil, rare kommentarer eller påstander er det en tegn på at dette kanskje ikke er den beste kilden for fakta.

Hvorfor?

Hvis du blir oppfordret til å klikke på en lenke eller gi fra deg informasjon, skal du ta deg tid til å lese og vurdere om dette er seriøst. Ikke gi fra deg personsensitiv informasjon eller passord. Ingen banker eller myndighetsinstanser vil be deg om å oppgi kontonummer eller personlige koder i eposter.

Hvis?

Hvis du skal publisere bilder, eller bruke andres bilder, tekster eller videoer på nett må du forholde deg til flere regelverk. Dette gjelder både hensyn andres privatliv og opphavsrett. Dette må du også ta hensyn til når du videresender eller deler det andre har lagt ut på nettet før deg. Hvis du eller barna vil bruke musikk, film, tekst eller bilder i forbindelse med egne nettsider eller blogger kan du få hjelp til regelverket på clara.no

4

Bra digital

Bra Digital er en tjeneste for alle som ønsker å tilby digitale tjenester og innhold for barn på digitale medier. Målet er å bidra til at denne målgruppen får gode og relevante tilbud, og at bransje og aktører i dette markedet tar sitt ansvar for at barn får en trygg og god opplevelse.

Bra Digital kan også fungere som et utgangspunkt for foreldre, lærere og flere som ønsker innspill til hvordan de bedre kan identifisere tjenester som passer for deres barn, elever og andre.

Medietilsynet og IKT-Norge står bak Bra Digital. Etter diskusjoner og samarbeid gjennom flere år rundt møtet mellom barn og teknologi har det blitt klart at det er et behov for generelle og veiledende råd for utvikling av gode digitale tjenester for barn og unge i Norge.

www.bradigital.no

5

Digital dømmekraft

Å sjekke og kunne skille på ulike typer medieinnhold kalles ofte digital dømmekraft.

Evnen til å gjenkjenne og forstå ulike typer medieinnhold er en viktig del av kildekritikk. Det kan være nyheter, blogger, reklame og så videre. Det gjelder å skille fakta fra det som er avsenderens egne meninger.

For mange barn kan det også være vanskelig å skille reklame fra annet type innhold. Slikt innhold er noe de trenger hjelp til å lære å gjenkjenne og tolke og dekode.

I Norge har skolen et ansvar for å trene barns digitale dømmekraft, men foreldrene må også hjelpe til. Mange foreldre kan mer om digital dømmekraft enn det de tror selv, men ønsker du mer informasjon anbefaler vi Senter for IKT i utdanningen.

Lær mer om undervisningsopplegg for å styrke digital dømmekraft på alle nivåer i grunnskolen på IKTplan.no

 

6

Mediekompetansenettverket

En av Medietilsynets oppgaver er å bidra til økt mediekompetanse i befolkningen. Vi koordinerer det nasjonale arbeidet med for trygg bruk blant barn og unge, og leder også et nasjonalt mediekompetansenettverk.

Nettverket er bredt sammensatt av nærmere et tredvetalls offentlige aktører, samt representanter fra EU-kommisjonen.

Ta kontakt med Anders Engelstad hvis du vil delta i nettverket eller ønsker mer informasjon.