1. Startsiden
  2. Det store mediebildet

Økonomien i norske medier

Norsk medieøkonomi i kraftig endring.

På få år har økonomien i den norske mediebransjen vært gjennom fundamentale endringer – både når vi ser på omsetning, lønnsomhet og forholdet mellom de ulike inntektskildene. Det siste årets utvikling i nyhets- og aktualitetsmediene (aviser på alle plattformer, radio- og tv-stasjoner) er dokumentert i Medietilsynets årlige rapport om økonomien i norsk mediebransje.

  1. Økonomien i norske avishus 2013 - 2017
  2. Økonomien i mediekonsernene 2013 – 2017
  3. Økonomien i avisene 2013 – 2017
  4. Økonomien i gratisavisene 2013 til 2017
  5. Økonomien hos nasjonale kringkastere 2013 – 2017
  6. Lokalkringkasternes økonomi 2013 – 2017
  7. Mediestønad – kven får kva i statleg stønad
Bjørn Tore Østeraas

Har du spørsmål om Medieøkonomi - økonomien i norske medier? Send en epost til eller ring 47605264

1

Økonomien i norske avishus 2013 - 2017

Norsk avisbransje hadde i 2017 det beste driftsresultatet siden 2011, på nesten 900 millioner kroner. De totale brukerinntektene (inntekter fra abonnement og løssalg) økte med nesten tre prosent i 2017 til over 6,5 milliarder kroner. Inntektene fra papiravisen fortsatte å falle, mens de digitale brukerinntektene økte med over 50 prosent i 2017, og passerte én milliard kroner. Det er nær en åttedobling siden 2013.

Det totale norske reklamemarkedet har holdt seg stabilt på rundt 20 milliarder kroner de siste fem årene. I perioden har globale selskaper, med Facebook og Google i spissen, mer enn tredoblet sine annonseinntekter fra det norske markedet, mens avisenes har mistet tilsvarende beløp.

Siden 2013 har avishusene mistet nesten 40 prosent av reklameinntektene. I fjor ble avisenes samlede reklameinntekter redusert med cirka en halv milliard kroner, en nedgang på ni prosent. Fallet fortsetter på papir, mens utviklingen i de digitale reklameinntektene har vært stabil det siste året.

I 2013 sto reklameinntektene for over halvparten av avisenes inntekter. Fire år senere er dette snudd på hodet, og nå utgjør brukerinntektene nesten 60 prosent av de totale inntektene.

Infografikk som viser utvikling i brukerinntekter og annonseinntekter i norske aviser 2013 - 2017

2

Økonomien i mediekonsernene 2013 – 2017

Mediekonsernene er organisatoriske overbygning for nesten alle nasjonale kringkastere og de fleste av avisene i Norge. Den redaksjonelle produksjonen foregår i de enkelte medievirksomhetene, men virksomheten styres av konsernene. Mediekonsernene legger de økonomiske premissene for produksjonen av redaksjonelt innhold i norske aviser, kringkastere og digitale medier.

Vi har valgt i hovedsak å konsentrere oss om virksomhetene til konsernene i Norge. Aller, MTG, Egmont, Bauer Media og Discovery er utenlanskeide konsern, og bare relevante sider ved virksomheten i Norge er tatt med. I tillegg til aviser, nettpublikasjoner, radiostasjoner og tv-kanaler, eier konsernene trykkeri, distribusjonsselskap, forlag, produksjonsselskap for tv-program og film, eventselskap, nettsteder for digital annonser, eiendommer, magasiner og ukeblader med mere.

3

Økonomien i avisene 2013 – 2017

Avisene er de største økonomiske aktørene i mediebransjen i Norge. De er ofte organisert i avishus som produserer en portefølje av papirbaserte og digitale nyhets- og aktualitetsprodukter.

Driftsresultatet til avisene som inngår i rapporten, var totalt på 897 millioner kroner uten statlig mediestøtte i 2017 - det beste resultatet siden 2011. Årsaken er at driftskostnadene ble reduserte med mer enn 700 millioner kroner. Driftsinntektene gikk noe ned fra 2016 til 2017, men langt mindre enn reduksjonen av driftskostnader. Figuren under viser driftsmarginene for avishusene (uten statlige tilskudd) fra 2013 til 2017.

Figur som viser driftsmargin avishus fra 2013 til 2017 uten statlige tilskudd

4

Økonomien i gratisavisene 2013 til 2017

Grovt sett kommer gratispublikasjonene i tre kategorier: lokale gratis papiraviser, nettsteder som publiserer lokale nyheter gratis (gjerne i kombinasjon med andre tjenester) og gratis nettaviser redigert for et nasjonalt publikum.

Tolv selskap ga til sammen ut 13 lokale gratis papiraviser i 2017. I løpet av året ble to aviser, Regionavisa og Romeriksposten, lagt ned. Seks av avisene ble publisert bare på papir og som pdf-utgave av papiravisen. De andre avisene publiserte både en papiravis/pdf-utgave og en kontinuerlig oppdatert nettavis. Utviklingen tyder på at papirbaserte gratis lokalaviser har fått vanskeligere driftsvilkår. Siden disse som regel har reklameinntekter som eneste inntektskilde, er det nærliggende å tro at endringene i reklamemarkedet har stor innvirkning på den driftsøkonomiske bærekraften til avisene.

Ni virksomheter drev til sammen ti nettsteder som jevnlig publiserte et bredt spekter av lokale nyheter i 2017. En virksomhet, Byavisen Haugesundsnytt, innstilte aktiviteten i 2017. Noen av nettstedene har karakter av å være nettportaler for lokalsamfunnet og tilbyr mer enn bare nyheter og aktualiteter, andre er rene nettaviser. Noen av nettstedene er multimediale. Tre av virksomhetene er en videreutvikling av tradisjonelle medievirksomheter, mens de andre har bygd opp virksomheten fra grunnen av. To nettsteder som tidligere har publisert gratis nyheter på nettet, la i 2017 om virksomheten slik at deler av det redaksjonelle innholdet bare er tilgjengelige mot betaling. Gratis nettbaserte lokalaviser er utsatt for de samme endringene i annonsemarkedet som gratis papiraviser.

Nettavisen er eneste publikasjon i gruppa "nasjonal gratisavis" og publiserer nyhets- og aktualitetsstoff redigert for et nasjonalt publikum. Alt innhold var gratis i 2017 og blir bare publisert på nett. I 2018 har også Nettavisen gjort deler av innholdet sitt tilgjengelig mot betaling. Nettavisen var ved utgangen av 2017 eid i fellesskap av Amedia og Egmont. I 2018 overtok Amedia Egmonts eierandel i Nettavisen.

5

Økonomien hos nasjonale kringkastere 2013 – 2017

De nasjonale kringkasterne står for 55 prosent av de samlede driftsinntektene til medievirksomhetene i 2017. Kringkasternes andel av driftsinntektene er økende, og driftsinntektene til de kommersielle kringkasterne øker mest.

I 2010 hadde NRK og de kommersielle kringkasterne omtrent like store driftsinntekter, mens de kommersielle kringkasterne hadde nær 2,2 milliarder kroner mer driftsinntekter enn NRK i 2017.

Driftsinntektene til de kommersielle kringkasterne har økt kraftig de siste årene, og det er flere årsaker til det. For det første har utbredelsen av bredbånd og digitalisering av tv-distribusjonen åpnet for at flere kommersielle tv-kanaler når ut til større deler av befolkningen. For det andre blir tv-seingen spredt på flere kanaler.

De norske kommersielle kringkasternes bidrag til denne fragmenteringen av mediebildet eller framveksten av flere "smale" kanaler som retter programinnholdet mot spesielle målgrupper, startet allerede for mange år siden. Eksempler på slike kanaler er Viasat Fotball, FEM, TV 2 Nyhetskanalen og TV 2s utvidede utvalg av sportskanaler. De kommersielle kringkasterne når flere med et bredere tilbud, og mange betaler betydelige summer for premium-kanalpakker. For kringkasterne betyr flere seere og lyttere også økte reklameinntekter. Markedet for reklame i kringkasting var i vekst fram til 2014, men stagnerte i 2015. De to siste årene har det igjen vært vekst i markedet for reklame på tradisjonell lineær tv. Samtidig ser den norske befolkningen mindre på tradisjonell tv og mer på norske og internasjonale strømmetjenester. Når reklameinntektene øker samtidig som oppslutningen om tradisjonell tv går ned, kan en rimelig forklaring være at annonsørene ikke har gode alternativer til tv for å nå de ønskede målgruppene med sine budskap. Reklameinntektene til de riksdekkende radioene gikk noe ned fra 2016 til 2017.

6

Lokalkringkasternes økonomi 2013 – 2017

Lokalradiokonsesjonærene sender inn årsmelding om virksomheten til Medietilsynet hvert år. Kringkastere som bare sender i DAB-nettet, på internett osv. har ingen slike plikter. Datagrunnlaget for denne delen er innsendte årsmeldinger fra 155 lokalkringkastere som fortsatt sender på FM-nettet og årsmeldinger fra 8 lokal-tv-virksomheter.

7

Mediestønad – kven får kva i statleg stønad

Her kan du søke etter aviser som får ulike former for mediestønad, tidlegare omtalt som pressestønaden. Du kan også sjå kor mykje dei mottek.

Du kan søkje på avisenamn og år, kommunar og fylke eller tilskotstype – eller ein kombinasjon av desse.

Du finn tal frå 1985, tilskot frå Kulturrådet er berre tilgjengelege frå 2010. Fylka og kommunane i lista er berre dei som har hatt aviser som har motteke stønad. Du kan laste ned treffa dine i rekneark eller PDF. Basen blir oppdatert årleg.

Mediestøttebasen