Lokalradio (reutlysningen): Spørsmål og svar

Her finner du alle spørsmål og svar knyttet til reutlysningen av lokalradiokonsesjoner den 8. desember 2008. Vi ber om at søkerne leser teksten i sin helhet, da nye spørsmål og svar er lagt inn ulike steder i teksten der de tematisk hører hjemme. Medietilsynet presiserer at spørsmål og svar er forelagt Kultur- og kirkedepartementet.

Publisert 08.01.2009

Om forståelsen av de to utlysningene

Hva er forskjellen på den ordinære 24/7 utlysningen (reutlysningen) og 24/7 NRK klassisk? Kan samme søknad benyttes, og eventuelt, hvilke punkter må være belyst for å kvalifisere til tilstrekkelig søknad for begge disse konsesjonene?

Tildelingen av lokalradiokonsesjoner skal både etter reutlysningen og utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene gjøres med grunnlag i de samme tildelingskriteriene: Bud på lokalt innhold, lokal tilstedeværelse og eiermangfold, se utlysningstekstene henholdsvis punkt 4 i reutlysningen og punkt 3 i utlysningen av Klassisk-frekvensene. For begge tildelinger gjelder at minstekravene til faglige og økonomiske forutsetninger for driften må være oppfylt for at søkeren skal komme i betraktning, altså vurderes etter de tre tildelingskriteriene, jf. punkt 5 i reutlysningen og punkt 4 i utlysningen av Klassisk-frekvensene.

Forskjellen mellom de to utlysningene ligger i hvordan de tre tildelingskriteriene skal vektes. Det er derfor viktig at søkerne leser utlysningstekstene nøye:

  • Reutlysningen skjer på samme vilkår som den opprinnelige utlysningen, se utlysningsteksten til reutlysningen punktene 5.2 til 5.2.4.
  • Etter utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene skal de tre tildelingskriteriene inngå i en helhetsvurdering. Det vil si at tildelingskriteriene ikke er rangert på samme måte som etter reutlysningen (og den opprinnelige utlysningen), men at de er sidestilte. Se utlysningsteksten til de tidligere Klassisk-frekvensene punktene 4.2 til 4.2.4.

Søknadskjemaer for 24/7-konsesjon etter reutlysningen og utlysningen av tidligere Klassisk-frekvenser: Det er lagt ut individuelle søknadsskjemaer på Medietilsynets nettsider til hver av de to utlysningene, og det er viktig at det korrekte søknadsskjemaet benyttes. Dette har en særlig begrunnelse i at de konkrete konsesjonsområdealternativene er forskjellige for reutlysningen og utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene. Det vil også fremgå av overskriften øverst på de alternative søknadsskjemaene hvilken utlysning de er knyttet til.

De to søknadsskjemaenes rubrikker knyttet til tildelingskriteriene: Bud på lokalt innhold, lokal tilstedeværelse i form av redaksjon og produksjonsstudio og eierforhold, er like.

For den som søker 24/7-konsesjon etter utlysningen av tidligere Klassisk-frekvenser skal søkernes opplysninger gi grunnlag for en helhetlig vurdering av alle de tre kriteriene, jf. utlysningsteksten punkt 4.2 Konkurransekriterier. Dersom søkeren svarer ja i søknadsskjemaet på spørsmålet om fast redaksjon i konsesjonsområdet og/eller permanent produksjonsstudio for programproduksjon, skal søkeren legge ved en beskrivelse av hvordan den lokale redaksjonelle programproduksjonen skal gjennomføres.


Spørsmål vedrørende utlysning av konsesjoner og frekvenstillatelser for lokalradio generelt:

I utlysningsteksten står det: "Det presiseres at det skal utarbeides individuelle søknader knyttet til hver enkelt konsesjon det søkes om. Hver enkelt søknad skal oppfylle de krav til utfylling og innsendelse av dokumentasjon/vedlegg som er satt i utlysningen. Kravet til individualisering av søknaden forutsetter en redegjørelse for og dokumentasjon av de økonomiske driftsforutsetningene til det enkelte lokalradioprosjektet i det aktuelle konsesjonsområdet på en slik måte at det kan vurderes uavhengig fra eventuelle andre søknader fra samme aktør." Betyr det i klartekst at dersom man skal søke om konsesjon flere steder, så skal budsjett og finansiering, programplaner etc. kun omhandle det enkelte søkte området? Skal søknadene for flere konsesjonsområder prioriteres med hvilke områder søker prefererer?

Ja, søkeren skal redegjøre og dokumentere på en slik måte at forutsetningene for det enkelte lokalradioprosjektet kan vurderes uavhengig fra eventuelle andre søknader fra samme aktør.

I utlysningsteksten 4.3.2 står det: Søkeren skal legge ved dokumentasjon av følgende forhold:- spesifisert investeringsbudsjett med bekreftet finansiering av den enkelte investering: - forpliktende lånetilsagn, - forpliktende tilsagn om tilførsel av egenkapital, - forpliktende tilsagn om kassakreditt eller andre likvide ressurser søkeren trenger for å bygge opp virksomheten, - forpliktende tilsagn om finansiering fra moder-/eierorganisasjon. Dersom det fremlegges forpliktende tilsagn fra garantister, skal søkeren også legge fram regnskaper eller andre opplysninger egnet til å vurdere garantistens økonomi. Dersom man legger ved en eiergaranti, der eierne forpliktende garanterer for penger til egenkapital, finansiering av utstyr etc. Da skulle vel dette være fullgodt som dokumentasjon for en søker som ikke har konsesjon i dag? Hvis ikke hva trengs ytterligere?

Det er opp til søkeren å sannsynliggjøre økonomiske forutsetninger for å starte og gjennomføre det lokalradioprosjektet den søker om, og således legge frem de opplysninger som er nødvendig for en slik sannsynliggjøring. Utlysningsteksten punkt 4.3.2 oppstiller en rekke opplysninger knyttet til finansielle forhold som søkeren skal dokumentere, dersom disse opplysningene skal tillegges vekt ved vurderingen. Ved eventuelle forpliktende tilsagn fra garantister, skal det legges ved dokumenterte opplysninger som gjør det mulig å vurdere garantistens økonomi.

Når det gjelder vedlegg med regnskaper til å vurdere søkerens økonomi, så vil det på søknadstidspunktet kun være 2007 regnskapet som er ferdigrevidert og innmeldt Brønnøysund. Er disse regnskapene god nok for dokumentasjon, eller kreves ureviderte 2008 tall for første halvår vedlagt?

Ifølge utlysningstekstene (reutlysningen punkt 4.3.4 og utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene punkt 3.3.4) er det kun for eksisterende lokalradioaktører at det kreves halvårsregnskap for 2008 (ikke nødvendigvis revisorbekreftet). Når det gjelder regnskapstall for 2008 for søkere som ikke driver lokalradiovirksomhet i dag, vil det være opp til søkeren å legge frem eventuelle slike opplysninger dersom søkeren mener det kan bidra til å sannsynliggjøre økonomiske forutsetninger for sitt omsøkte lokalradioprosjekt. Det vil i slike tilfeller imidlertid være en forutsetning at opplysningene er dokumenterte, dersom de skal kunne tillegges vekt i vurderingen av søknaden.

I utlysningen står det: Minstekravet til radiofaglig/redaksjonell kompetanse anses oppfylt når søkeren har knyttet til seg minst én person med dokumentert erfaring fra radiodrift.Er det tilstrekkelig med en egenerklæring for å dokumentere erfaring fra radiodrift?

Ja.

Leser i punkt 6 i utlysningspapirene at selskap under dannelse kan søke om konsesjon. Det står videre under at søkeren må være reg. i Brønnøysundregistrene og at org.nummer må oppgis i søknaden. Et selskap under dannelse, har vel ikke org. nummer? En ny søker vil kanskje vurdere det dithen at man vil vente til konsesjon er innvilget før man betaler inn aksjekapital samt påfører seg gebyrer som registrering utløser. Kan man søke med et selskap under stiftelse (SUS), og ikke oppgi org. nummer, da men naturlig nok ikke har dette?

Ja, man kan søke med et selskap under stiftelse.

Hva skal til for at Medietilsynet anser konkurrerende søkere ”likeverdig på lokalt innhold”, jf. utlysningen pkt. 5.2.1, når man skal gi bud i ”antall minutter effektivt lokalt innhold”, jf. utlysningen pkt. 4.1.1. Er ett minutts overvekt nok?

Reutlysningen av lokalradiokonsesjoner skjer på samme vilkår som den opprinnelige utlysningen, med enkelte presiseringer når det gjelder hva som ikke regnes som lokalt innhold. Det betyr at tildelingskriteriene etter reutlysningen følger samme rangering som i den opprinnelige utlysningen, jf. utlysningen punkt 5.2 til og med 5.2.4. Måleenheten som skal angis i søknaden er endret fra halvtimesintervall til minutter.

Skal man med ”en og samme aktør”, jf. utlysningen pkt. 5.2, forstå at begrensningen gjelder for selskap i samme konsern eller med annen eiermessig tilknytning til hverandre? Hvor går i så fall de eiermessige grensene? Kan ett og samme selskap inngi flere søknader for samme område/frekvenser? (for eksempel med ulike radiokonsepter). Kan to ulike selskap som inngår i samme konsern søke konsesjon i samme område/frekvenser? Hva innebærer dette i forhold til ev. søster- og datterselskaper?

Ett og samme selskap kan søke flere konsesjoner innenfor ett og samme område/frekvenser, men det er en forutsetning at søkeren da prioriterer søknadene, se henholdsvis reutlysningsteksten punkt 2.3 og utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene punkt 2.2. En og samme eier kan imidlertid ikke påregne å få flere konsesjoner i ett og samme konsesjonsområde, jf. reutlysningen pkt. 5.2 og utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene pkt. 4.2. Det fremgår av begge utlysningstekster at i slike tilfeller vil hensynet til eiermangfold komme foran de øvrige tildelingskriteriene. Vurderingen av hvilke konstellasjoner som må regnes som ”en og samme aktør” vil skje på grunnlag av eierforhold. Følgelig vil søster- og datterselskaper regnes som samme eier.

Når en søker kan levere like mange søknader for en kanal som det er sendernett i det aktuelle konsesjonsområdet, kan man eksempelvis i et område med tre 24/7-nett kunne levere tre ulike søknader for samme radiokanal, der det lokale budet og prioriteringen av sendernett er ulik?

Som beskrevet ovenfor er det en forutsetning at søkeren prioriterer søknadene, dersom det søkes om flere konsesjoner innenfor ett og samme område, jf. reutlysningen punkt 2.3 og utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene punkt 2.2. Naturligvis kan det være knyttet ulike bud på lokalt innhold til de ulike søknadene, men prioriteringen av søknadene/sendernettene må være entydig.

Flere medieselskap har i dag konsesjoner i ulike områder og regnskap som er konsoliderte for disse i ett selskap. På hvilken måte eller etter hvilket prinsipp skal man i de enkelte søknader angi egenkapital så lenge det ikke er dannet egne selskap for hvert enkelt søkerområde?

Det som kan erstatte angivelsen av egenkapital for søkerselskapet er en garanti om tilførsel av finansielle ressurser for hvert enkelt omsøkt lokalradioprosjekt. Det fremgår av utlysningstekstene at dersom det fremlegges forpliktende tilsagn fra garantister, skal søkeren legge frem regnskaper eller andre opplysninger egnet til å vurdere garantistens økonomi, se reutlysningsteksten punkt 4.3.2 og utlysningsteksten for Klassisk punkt 3.3.2.

Søknadstypene på 24/7-radio og allmennradio er reutlyst, men hva med nisjeradio? Blir de som taper kampen om "hovedkonsesjonen" automatisk nisjeradio? Gjelder søknaden fra første runde?

Verken reutlysningen eller utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene åpner for søknader som nisjeradio. Ettersom det kun er 24/7-konsesjoner med enerett til all sendetid som er kunngjort på de tidligere Klassisk-frekvensene, åpner det seg ingen muligheter for nisjeradio på disse frekvensene. Det samme gjelder 24/7-konsesjonene som er kunngjort i reutlysningen. Når det gjelder allmennradiokonsesjonene som er reutlyst, forholder det seg slik at de nisjeradioene som fikk konsesjon på de reutlyste sendernettene etter den ordinære tildelingen beholder sin konsesjon. Den eneste konsekvensen for nye nisjeradiokonsesjoner er at de ikke kan tas i bruk før 1. juli 2009. Etablerte lokalradioer i de reutlyste områdene kan fortsette som før frem til 30. juni 2009.

For de tilfeller der en søker som fikk allmennradiokonsesjon ved den ordinære lokalradiotildelingen ikke skulle få allmennradiokonsesjon etter reutlysningen, vil statusen være at den ikke har konsesjon til å drive lokalradio lenger. Det vil ikke være en automatisk overføring til nisjeradio.

Muligheten som da gjenstår vil være å søke Medietilsynet om nisjeradiokonsesjon etter at den nye konsesjonsperioden har startet. Medietilsynet har hjemmel til å behandle en slik søknad etter unntaksregelen i kringkastingsforskriften § 7-4 andre ledd, som gir anledning til å innvilge søknader om lokalradiokonsesjon for den resterende delen av konsesjonsperioden i særlige tilfeller.

Ved den opprinnelige tildelingen ble et eksternt konsulentselskap benyttet for å vurdere de økonomiske forutsetninger for forsvarlig drift. Er dette tilfelle også ved denne behandlingen og i så fall med hvilket mandat?

Medietilsynet vil på samme måte som ved den opprinnelige utlysningen benytte et eksternt konsulentselskap til å bistå i vurderingen av de økonomiske forutsetningene for de omsøkte lokalradioprosjektene. Dette fremgår også av utlysningstekstene.


Offentlighet

I henhold til utlysningen er søknader offentlige ved søknadsfristens utløp. Innebærer dette at en søker har mulighet til å levere et stort antall søknader, med økende budstørrelse og helt opp til at nær 100% av mulig sendetid defineres som lokalt innhold, for deretter å gjennom innsyn i andre søkeres søknader & bud, trekke alle søknadene sine, bortsett fra den som akkurat vinner ifht budets størrelse?

Reutlysningen punkt 7.4 og utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene 6.4 gir en nærmere beskrivelse med hensyn til offentliggjøring av søknader. Hovedprinsippet er at navn på søkere og søknadene er offentlige, men det vil i hvert enkelt tilfelle gjøres en vurdering av hvilke deler av søknaden som kan offentliggjøres på hvilket tidspunkt. Konkurransesensitive opplysninger vil i utgangspunktet ikke bli offentliggjort før etter at tildelingsprosessen er avsluttet.


Lokalt innhold – Medietilsynet presiserer:

Om musikk

Kan musikk ønsket av lytterne regnes som lokalt innhold og defineres som lokal kontekst? Og kan dermed musikken som ønskes av lytterne innenfor konsesjonsområdet regnes som del av minuttregnskapet?

Nei, det forhold at musikken er ønsket av lytterne gir ikke i seg selv grunnlag for å regne musikk som lokalt innhold.

Hvor lange musikkstrekk i redaksjonelle innslag kan brukes i minuttregnskapet?

Lengden er ikke det avgjørende, men at bruken av musikk tilfredsstiller utlysningsteksten, jf. reutlysningstekstens punkt 4.1.1: Reklame, egenpromotering, bingo og avspilling av musikk utenfor en lokal kontekst, regnes i denne sammenheng ikke som lokalt innhold.” 


Om forpliktelsen av budet på lokalt innhold

I områder hvor det ender opp med én søker, vil da konkurransekravet som utgjør budet på lokalt innhold fortsatt gjelde? Eller vil kun minstekravet på 30 minutter da gjelde? Hvordan forholder Medietilsynet seg til områder hvor det bare er én søker, vil kun minstekravet til kompetanse og økonomi være avgjørende, og ikke lokalt innhold?

Søkere forplikter seg på det budet som gis i forhold til tildelingskriteriene uavhengig av om det er konkurranse i det aktuelle konsesjonsområdet. Søkerens bud på lokalt innhold vil altså uansett være bindende, og vil gjøres til et forpliktende vilkår i konsesjonen ved tildelingen. 


Om beregningen av budet på lokalt innhold

I feltet på søknaden er det kun én rubrikk hvor budet på lokalt innhold skal fylles inn i. Gjelder budet i søknadsskjemaet for 1 dag, for 1 uke, for mandag til fredag eller for gjennomsnittet for en gitt periode? Hva menes det i søknadsskjemaet når det gjelder bud på lokalt innhold og plassering av dette? Eksempelvis om en byr 1 000 minutter lokalt innhold fordelt over 7 dager, noe som betyr at budet er ca 142 minutter per dag mandag til søndag, eller at det skal fordeles på mandag til fredag med 500 minutter og på søndag kjøres hele 500 minutter, altså 50 % av budet på 1 dag i uka. Hvordan skal søknadsskjemaets bud på lokalt innhold uttrykke fordelingen av det lokale innholdet?

Kravene til utforming av søknad vedrørende utformingen av budet på lokalt innhold finnes i reutlysningen punkt 4.1.1 og utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene punkt 3.1.1, der det fremgår at budet i søknadsskjemaet skal oppgis i antall minutter utover minstekravet, og at det skal legges ved et sendeskjema der programflatene med lokalt innhold klart kan identifiseres. Det skal også fremgå hvordan søkeren har kommet frem til det oppgitte antall minutter. Det numeriske budet som oppgis i søknadsskjemaet skal oppgis per dag. Det vil si at søkere til 24/7-radio kan dele det totale antall minutter gjennom uken på sju, mens søkere til allmennradio kan dele det totale antall minutter gjennom ukens hverdager på fem (jf. at allmennradio skal beregne budet ut fra den sendetiden den kan påregne).

Hvor detaljert ønsker Medietilsynet at søkeren skal være i forhold til hvordan denne fremlegger sitt bud? I utlysningsteksten heter det følgende: ”Mengden lokalt innhold skal være oppgitt i antall minutter effektivt lokalt innhold som faller inn under definisjonen over. Det skal også fremgå hvordan man har kommet frem til det oppgitte antall minutter.” Og videre: ”I søknaden må det legges fram sendeskjema der programflatene med lokalt innhold klart kan identifiseres.” Mener Medietilsynet at det er tilfredsstillende at man oppgir sitt bud på lokalt innhold målt i antall minutter, fordelt på de ulike programflatene man planlegger å sende? Eller ønsker tilsynet ytterligere presiseringer? For eksempel forklaringer ned på timesnivå, eller enda mer detaljert, beskrivelser og sendetidspunkt for hvert enkelte planlagte programinnslag.
 
Medietilsynet er opptatt av at det skal kunne etterprøves om det er samsvar mellom det numeriske budet som oppgis i søknadsskjemaet, og beskrivelsen av programflatene i sendeskjemaet. Det lokale innholdet innenfor de ulike programflatene må derfor beskrives på en slik måte at det klart fremgår hvordan man har kommet frem til det oppgitte antall minutter lokalt innhold som utgjør budet.

Hvordan beregnes budet på lokalt innhold for 24/7? Skal man må lage programskjema for alle ukens 7 dager? Skal man da ta det totale lokale innholdet man har i løpet av syv dager og dele dette på syv?

Ja.

Er det antall minutter lokalt innhold per dag som skal føres inn i skjemaet? Om man har mer lokalt innhold enkelte dager i uka enn andre, kan man da oppgi gjennomsnittet per dag?

Måleenheten i reutlysningen er antall minutter effektivt lokalt innhold, som i et vedlegg til søknaden skal angis i form av programflater i et sendeskjema. Sendeskjemaet skal være basert på en uke, der det faktiske antall minutter kan oppgis per dag. Søkere på allmennradiokonsesjoner skal basere seg på dagene mandag til fredag. Søkere på 24/7-konsesjoner skal legge hele uken til grunn. I rubrikken i søknadsskjemaet kan antallet minutter som oppgis tilsvare gjennomsnittet per dag, dersom det er variasjon i omfanget lokalt innhold i løpet av uken.

De fleste vil sikkert ha lavere andel lokalt innhold i helgene enn på hverdagene. Betyr det at for eks. 7 lokale halvtimer på hverdagene og 5 lokale halvtimer på hver av helge dagene totalt gir 6,4 halvtimer?

Ifølge reutlysningen og utlysningen av de tidligere Klassisk-frekvensene skal budet angis i minutter. Budet skal i rubrikken i søknadsskjemaet oppgis per dag, og i sendeskjemaet som skal legges ved søknaden skal søkeren identifisere de konkrete programflatene med lokalt innhold.

Lokalt innhold beregnes på hverdager, men omfattes også lørdag som hverdag? Og kan nå hele døgnet brukes når man skal gjøre opp minutt regnskapet? Mandag til lørdag?

Dagene og tidsperiodene søkeren skal beregne omfanget lokalt innhold ut fra, vil avhenge av hvilken type lokalradiokonsesjon det søkes om. Dersom søknaden gjelder 24/7-konsesjon, innebærer konsesjonen en enerett til all sendetid, og lokalt innhold kan følgelig beregnes ut fra alle dager og tidsperioder. Gjelder søknaden derimot allmennradiokonsesjon, skal søkerne basere sin beregning av lokalt innhold på den sendetiden allmennradio kan påregne, nærmere bestemt 12 timer på hverdager (mandag til og med fredag). Et slikt skille er nødvendig både for å ha like og transparente prinsipper for hvordan søkere til allmennradiokonsesjon skal beregne omfanget av lokalt innhold og av hensyn til likebehandling i vurderingen av budene på lokalt innhold.

Medietilsynet understreker imidlertid at det, selv om sendetid utover 12 timer på hverdager ikke kan regnes med i budet på lokalt innhold, vil være mulig for allmennradio å tilegne seg mer sendetid utover minsteretten i lokale sendetidsforhandlinger, etter konsesjonstildelingen. Prinsippene for sendetidsfordeling er skissert i utlysningsteksten punkt 3.4.

Vil ikke søndag være en naturlig dag å sende livssynsprogrammer, og vil da dette regnes inn i minuttregnskapet? For lokalradioer som har en tanke om å være en lokal kringkaster, av både stort og smått, vil også søndag være en naturlig dag for lokalt innhold. Vil da lokalt innhold utover minstekravet kunne sendes hele uka, også på søndag?

Forutsatt at livssynsprogrammet har lokal tilknytning kan det medregnes i budet på lokalt innhold. For allmennradio skal søkerne basere sin beregning av lokalt innhold på den sendetiden allmennradio kan påregne, nærmere bestemt 12 timer på hverdager (mandag til og med fredag). Det forhold at lokalt programinnhold i helgen ikke kan medregnes i budet, er naturligvis ikke til hinder for at allmennradioen kan sende lokalt programinnhold også utenfor de sendeflatene som minsteretten forutsetter dersom den får slik sendetid etter lokal sendetidsfordeling.

Om et program med navn som har en lokal redaksjonell tilknytning, slik som "Oslo i dag", vil da hele programmet også musikken regnes som lokalt innhold?

At programtitler har en referanse til lokalområdet er ikke et tilstrekkelig kriterium for å kunne inkludere programmet i beregningen av mengden lokalt innhold. Det vesentlige vil i alle tilfeller være hvorvidt programinnholdet har en lokal, redaksjonell forankring og tilknytning til konsesjonsområdet. Ifølge utlysningsteksten punkt 4.1.1 og krav til utforming av søknad, skal mengden lokalt innhold oppgis i antall minutter effektivt lokalt innhold som faller inn under definisjonen av lokalt innhold. Følgelig kan ikke musikk uten slik lokal tilknytning medregnes i minuttangivelsen av budet, jf. også svaret som er gitt i spørsmålene om musikk ovenfor.

Radio er et dynamisk medium, hva med festivaler, fotball, håndball og andre type spesialsendinger, hvordan skal lokale minutter regnes inn her? Vil ad hoc-innhold (type innhold som ikke sendes daglig – eksempelvis overføring av bystyremøter og fotballkamper) telle som lokalt innhold, og hvordan skal man regne ut dette?

Ifølge utlysningsteksten punkt 4.1.1 krav til utforming av søknad, skal det både angis i antall minutter effektivt lokalt innhold som faller inn under definisjonen av lokalt innhold og hvordan søkeren har kommet frem til det oppgitte antallet minutter. Dette sammen med at det forutsettes lagt frem et sendeskjema der programflatene med lokalt innhold klart kan identifiseres, tilsier at det kun vil være dekning av lokale aktiviteter som kan legges til relativt faste punkter i sendeskjemaet som kan medregnes i budet på lokalt innhold.

I forrige runde var det stor forskjell i forhold til hvordan søkerne presenterte sine bud. Hvorfor er det fra Medietilsynets side ikke laget en mal på hvordan de ønsker at søkere skal sette opp sitt minuttregnskap for lokalt innhold, slik at det blir enklere å vurdere budene mot hverandre?

Kravene til hvordan søkerne skal presentere sine bud er noe endret, slik at søkerne nå skal oppgi budet på mengde lokalt innhold i antall minutter effektivt lokalt innhold som faller inn under definisjonen av lokalt innhold. Videre skal det fremgå hvordan søkeren har kommet frem til det oppgitte antall minutter. Den oppgitte mengden av lokalt innhold skal også identifiseres i et sendeskjema. Se utlysningstekstens punkt 4.1.1 og krav til utforming av søknad.

I utlysningens punkt 3.1.1 kan man lese følgende:

Kun originalt redaksjonelt innhold skal regnes som lokalt innhold. Det er følgelig ikke anledning til å regne med repriser. Gjenbruk av enkeltinnslag av lokalt nyhetsstoff i nyhetssendinger utgjør et unntak fra regelen om repriser, og vil kunne regnes som lokalt innhold.

Mitt spørsmål er hva som regnes/defineres som nyhetssendinger, og hvorfor det kun er denne formen for gjenbruk som skal telle med i lokalt innhold? Kan for eksempel et kulturprogram som går på kveldstid spille av en reportasje som også har gått på dagtid dersom man sier at dette innslaget har en nyhetsverdi? Er det ikke slik at de som ønsker produsere en nyhetsradio får en sterkere konkurranseposisjon med denne ene definisjonen av gjenbruk?

Teksten i utlysningen sier at gjenbruk av enkeltinnslag av lokalt nyhetsstoff i nyhetssendinger utgjør et unntak fra regelen om repriser, og vil kunne regnes som lokalt innhold. Dersom andre programtyper baserer seg på bruk av tidligere sendte innslag, kan ikke disse innslagene inkluderes i beregningen av lokalt innhold.

Slik vi forstår utlysningsteksten vil det også i denne runde være søkernes anbud på lokalt innhold som er det avgjørende kriteriet for tildeling av konsesjon. Er dette riktig, eller vil søkerne også vurderes i forhold til deres evne til å tilføre mediemangfold til konsesjonsområdet? Dersom vår oppfatning at det utelukkende er budgivningen som blir avgjørende, ønsker vi svar på hvorfor tilsynet velger å ikke vurdere tilførsel av mediemangfold, før søkere eventuelt står likt i forhold til bud og lokal tilstedeværelse. Vi mener at Medietilsynet, også ved å vurdere søkernes posisjon i mediemarkedet, kunne forhindret at store og sterke aktører får mulighet til å fremme sin stilling ytterligere. Et skissert eksempel: Tendensen i det norske medielandskapet de senere årene har vist at de markedsledende regionavisene, samt konserneide lokalaviser, etablerer sterke regionale multimedieselskaper gjennom oppkjøp i det lokale kringkastingsmarkedet og utstrakt satsing på kommersiell utnyttelse av digitale medier. Et annet bekymringsfullt trekk i bransjen er utviklingen av mediekonvergens ved at tradisjonelle avsendere i mediemarkedet slår seg sammen i store selskaper som leverer mange, forskjellige medieprodukter samtidig. I mange lokale – og regionale mediehus går utviklingen mot at en felles sentraldesk styrer stoffleveringen til både papiravis, nett, lokalradio og lokalfjernsyn. Sett at eksempelvis et avishus som nærmest er en mediemonopolist i konsesjonsområdet velger å søke lokalradiokonsesjon for å utvide sin portefølje. De vil i teorien med bakgrunn i sin tilgang på nærmest ubegrensede journalistiske ressurser og sterke finansielle muskler være i stand til å fremme et anbud som vil kunne utkonkurrere andre søkere. En slik maktsentralisering i mediene er rett og slett en trussel mot demokrati og valgfrihet.

Reutlysningen av lokalradiokonsesjoner skjer på samme vilkår som den opprinnelige utlysningen, med enkelte presiseringer når det gjelder lokalt innhold. Vilkårene fremgår av reutlysningens punkt 5.2.

Hva er lokalt: Er det kun innenfor den kommune man har fått konsesjon?

Både i kringkastingsforskriften § 7-7 om programprofil i lokalradio og i utlysningsteksten punkt 4.1.1 under overskriften lokalt innhold utover minstekravet fremgår det at lokalt innhold skal forstås som program med tilknytning til konsesjonsområdet. Konsesjonsområdene består av en eller flere kommuner, og fremgår av forskrift om konsesjonsområder for lokalradio av 10. oktober 2000.