7-årsgrensen

En 7-årsgrense blir satt når filmen kan virke skremmende på de aller yngste.

Publisert 14.08.2013

Barn fra ca. 6-7-årsalderen begynner å bli fortrolige med noen sjangre og virkemidler, særlig animert innhold, og barn i denne alderen vet i større grad at det de ser ”bare er på liksom”. Frykten for farer i tydelige fantasiunivers minker på grunn av økt kunnskap om forskjellen mellom fantasi og virkelighet. Likevel klarer barn i denne alderen ikke alltid å distansere seg, da de ikke har samme evne til refleksjon som eldre barn. Følelsene oppleves som virkelige for barna, selv om de vet at det som skjer i filmen ikke er «på ekte».  

Barns konkrete tenkemåte gjør at det som framstilles ofte virker skremmende fordi det lett kan relateres til eget liv. Barn i 7-årsalderen kan lett tenke at dette kan ”ramme meg”, noe som kan gi opphav til frykt, redsel og uro. Det er derfor viktig i denne alderen å sikre at barn kan føle seg trygge og ha tillitt til livet. Skildringer av menneskers ondskap som vold mot barn, dyr, venner osv. kan virke svært skremmende. Det samme med krig, katastrofer (for eksempel jordskjelv, oversvømmelser, skipsforlis) og dødsfall (mor, far, eller barn). Denne frykten øker ytterligere etter 8-årsalderen på grunn av evnen til mer abstrakt tenkning og utvikling av empati (føler med ofrene), og slik tematikk vil derfor normalt ”høre til ”11- eller 15-årsgrensen.

En film blir vurdert til 7-årsgrense hvis den inneholder framstillinger som kan virke skremmende på de aller yngste. Mørke, truende eller noe voldsomme scener kan ofte virke urovekkende på barn under 7 år. Den samme virkningen kan innslag med dramatisk lyd- og/eller effektbruk ha. Barn under 7 år blir også lett skremt av skildringer der personer/identifikasjonsobjekter i filmen er utsatt for fare.

Eksempler på filmer med 7-årsgrense er filmer med kraftige effekter som i Asterix og Obelix hos britene (2012) eller som i animasjonsfilmen Rive Rolf (Wreck-it Ralph, 2013), filmer med mørke eller faretruende scener eller skremmende skikkelser som i Modig (Brave, 2012) eller Oppdrag Nemo 3D (2003/2012). Også mer realistiske filmer med korte dramatiske skildringer eller voldsomme scener kan gis en 7-årsgrense. Eksempler på slike filmer er det norske dramaet Kon-Tiki (2012) og den franske komedien De Urørlige (Intouchables, 2011).

Innhold/uttrykk i filmer som kan bli gitt en 7-årsgrense

Stemning

Vold

Seksualitet

Annen tematikk

Enkelte mørke og/eller truende innslag

Dramatiske eller kraftige lyd og/eller bildeeffekter

Kortvarige nifse elementer - ”Det gode grøss”

Tydelig ”Slapstick” *

”Tegnefilmvold”*

Nakenhet *

Intime scener*

Antydende*

Ingen forstyrrende tematikk

 

*Innhold av denne art må vurderes i forhold til presentasjonsform og kontekst, jf. pkt. 3.3 i Retningslinjer for aldersklassifisering av film