Gå til innhold

Ordliste

A

Aleneavis

Avis som er alene om å komme ut på utgiverstedet, se også utgiverstedet.

Allmennkringkasting

Allmennkringkasting er et begrep som innebærer at en kringkastingskanal har særlige forpliktelser overfor publikum. I Norge har vi fire allmennkringkastere: NRK, TV 2, Radio Norge og P4.

AMT-direktivet

AMT-direktivet er et EU direktiv som ble vedtatt desember 2007. AMT står for "Audiovisuelle Medietjenester", og skal erstatte fjernsynsdirektivet. AMT-direktivet er foreløpig ikke implementert i norsk rett.

Analog kringkasting

teknikk hvor lyd og bilde blir overført som radiobølger gjennom eteren. Analog kringkasting kan foregå fra bakkesender, satellitt, eller gjennom kabel- og telenett.

Avis

Se begrepene Aleneavis, Nettavis, Nisjeavis, Nummer 1-avis, Nummer 2-avis, Papiravis i ordlisten.

B

Bakkenett

kringkastingsnett som består av sendere som er plassert på bakken, dvs. høyder og fjelltopper, for distribusjon av radio- og tv-signaler ut til husstander med vanlig antenne. Blir også kalt etersendt kringkasting.

Betydelig eierstilling (etter medieeierskapsloven)

Foreligger normalt når en aktørs eierposisjon i ett eller flere av mediemarkedene for dagspresse, fjernsyn eller radio tangerer eller overstiger medieeierskapslovens nasjonale eller regionale eierskapsbegrensninger. At erververen har eller får en betydelig eierstilling er et av vilkårene som må være oppfylt for at Medietilsynet skal kunne gripe inn mot et oppkjøp i medieforetak, se også eierskapsbegrensninger.

Bredbånd

Overføringskapasitet, den maksimale datastrøm pr. tidsenhet i et datasystem. Viser også til en distribusjonslinje for datastrøm som kan overføre store mengder data samtidig.

C

D

DAB (Digital Audio Broadcasting)

Er en digital standard for utsendelse av radiosignal.

Dekoder

også kalt digital mottakerboks. Apparat som omformer de digitale lyd- og bildesignalene til signaler som en vanlig tv kan motta og gjøre om til lyd og bilde som vi kan oppfatte.

Digitalkino

Kalles også d-kino. Betegnelse for teknisk system for digital distribusjon, lagring og visning av film i kinosaler i internasjonalt anerkjent teknisk kvalitet.

Digitalt bakkenett

(digital terrestrial televisjon eller DTT) Det digitale bakkenettet består av 452 fjernsynssendere på fjelltopper over hele landet som sender digital-tv gjennom eteren slik at de kan tas imot med vanlig tv-antenne koblet til en mottaker.

Digital-tv

Digitalt fjernsyn bruker såkalt digital modulasjon og komprimering til å kringkaste video, lyd- og datasignaler til fjernsynsapparatene. Digitale kanaler tar mindre plass enn analoge, noe som gjør det mulig å sende flere kanaler på samme båndbredde som en analog kanal krever. Se også digital kringkasting.

DMB (Digital Multimedia Broadcasting)

er et system for kringkasting av datatjenester (for eksempel trafikkinformasjon) og mobilt tv-mottak over DAB-nettet. Ble først utviklet i Sør-Korea.

DRM (Digital Radio Mondiale)

er en standard for digital radio for frekvensområdet under 30 Mhz (langbølge, mellombølge og kortbølge). Det innebærer at geografiske rekkevidden for DRM er god med robuste signaler. På den annen side er lydkvaliteten noe lavere enn FM og DAB sendinger. Det finnes også en variant (DRM+) som opererer i VHF-båndet. 

E

Eierskapsbegrensninger (etter medieeierskapsloven)

Medieeierskapsloven har nasjonale grenser for eierskapskonsentrasjon innenfor markedet for dagspresse, fjernsyn og radio og regionale grenser innenfor markedet for dagspresse. Betydelig eierstilling i det nasjonale mediemarkedet vil normalt foreligge dersom en aktør kontrollerer 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen, de samlede seertallene for fjernsyn eller de samlede lyttertall for radio. Videre vil betydelig eierstilling i mediemarkedet regionalt normalt foreligge ved kontroll med en andel på 60 prosent eller mer av det samlede dagsopplaget av region- og lokalaviser i en medieregion, se også medieregioner. Loven har også grenser for eierskapskonsentrasjon i flere medieforetak innenfor samme nasjonale mediemarked (krysseierskap) og innenfor flere nasjonale mediemarkeder (multimedieeierskap), se også betydelig eierstilling.

EPG (Elektronisk Program Guide)

Et alltid oppdatert "programblad" som du kan lese direkte på fjernsynsskjermen. Den inneholder informasjon om alle tv-kanalene og alle programmene. Har du en mottaker med opptaksfunksjon kan du rett fra denne guiden markere de program du vil ta opp med ett tastetrykk, så du kan se dem når du har tid. Menyen sendes ut sammen med digitale TV-signaler, men kan bare tas imot av TV-mottakere eller set-top bokser som er produsert for dette. I tillegg til sortering av programmer under kategorier, mulighet for å bestille pay-per-view filmer/program og være forbindelse til online og interaktive tjenester, vil en avansert EPG også kunne programmeres til å finne programmer innenfor brukernes interessefelt, og vise bilder og korte videoklipp fra programmer. Kringkastingsloven § 2-10 har en hjemmel for å kunne regulere EPG, men det er foreløpig ikke gitt regler om dette.

Erverv av eierandel (etter medieeierskapsloven)

Enhver form for overtakelse av eierandel, herunder kjøp, bytte, gave, leie, erverv ved arv eller skifte, tvangssalg og ekspropriasjon, samt tegning av eierandel i foretak. Som erverv av eierandel anses også erverv av aktiva som innebærer hel eller delvis overtakelse av virksomhet.

Europeisk programandel

Det europeiske fjernsynsdirektivet krever at minst halvparten av fjernsynsselskapenes sendetid skal avsettes til europeiske verk. Andelen regnes av den del av sendingene som ikke består av nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag eller reklame. Dessuten er det krav om at minst 10 prosent av sendetiden skal avsettes til program produsert av uavhengige produksjonsselskap. Reglene er gitt for å fremme produksjonen av europeiske program. Se kringkastingsforskriften § 2-1 til 2-4.

F

Film

I loven om film og videogram er begrepet "film" definert slik: "Film er etter denne lova fotografiske eller teikna bilete som er sette saman på ein slik måte at dei lagar ei levande rørsle." Teknisk sett er materialet film i dag laget av celluloseacetat (sikkerhetsfilm, dvs. film som ikke er brannfarlig). Ellers er begrepet en betegnelse på en ytringsform som bruker levende bilder i kombinasjon med lyd. Ytringsformen film kan distribueres på mange ulike måter, bl.a. gjennom tv, kino, video, DVD, Blu-ray osv. Se også videogram.

Fjernsynsdirektivet

EU-direktiv som regulerer fjernsynssendinger innen EØS-området (89/552/EØF) av 3. oktober 1989. Revidert i 1997, se konsolidert utgave her. Vil bli erstattet av AMT-direktivet som ble vedtatt i EU i desember 2008. Norsk implementering vil skje senere.

Fjernsynsmottaker

Med fjernsynsmottaker menes blant annet TV, DVD/video m/tuner, satellittmottaker, dekodere, PC med TV-kort/tuner og lignende.
Mobiltelefon, PC-monitor uten tuner etc. vil ikke omfattes av begrepet fjernsynsmottaker.

Forhåndsklarering (etter medieeierskapsloven)

Den som har en aktuell interesse i å få avklart om det vil bli aktuelt med inngrep mot oppkjøp av eierandel i medieforetak, kan selv legge saken fram for Medietilsynet for å få en vurdering.

Frilisens

NRK kan i visse tilfeller innvilge gratis kringkastingskort for ett år av gangen til lisenstakere som oppfyller visse vilkår, se forskrift om fjernsynsmottakere § 5.

G

Geostasjonær

Uttrykket brukes om kommunikasjonssatellitter som går i en bestemt bane som gjør at de ikke beveger seg i forhold til jorda. Sett fra jorda ser det ut som om satellitten står stille på himmelen. Fordelen i forhold til kringkasting er at parabolantenner bare rettes inn en gang for å motta signalene fra satellitten. Det er ikke nødvendig med komplisert utstyr som flytter seg etter satellitten, som må gjøres i forhold til andre satellittbaner.

Geostasjonær bane er 36000 km rett over ekvator, noe som medfører en viss forsinkelse i sendingen fordi signalene må tilbakelegge en så lang strekning. Ved ekvator vil en parabolantenne peke rett opp, og jo lenger fra ekvator man er, jo lavere må antennen peke. Dette setter en grense for hvor langt mot nord det er praktisk å motta kringkasting via satellitt. I Norge skal antennen peke ca. 22 grader opp (Østlandsområdet). De fleste norske TV-kanaler sender fra posisjonen 1 grad Vest. Avhengig av topografi medfører dette at det ikke er mulig å motta fjernsyn via satellitt, kalt satellittskygge. Enkelte steder er det satt opp egne senderanlegg for å dekke slike områder. Konsesjoner til senderanlegg og frekvenstillatelsen blir gitt av Medietilsynet og Post- og Teletilsynet.

Geostasjonær bane blir også kalt "Clarke's orbit" etter science fiction forfatteren Arthur C. Clarke som beskrev denne banen, og bruken av den, i oktober 1945.

H

Helligdager

På enkelte helligdager er det ikke tillatt å sende reklame i kringkasting; langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag. Forbudet gjelder både radio og TV. Imidlertid er det tillatt å sende sponsede program. Etter praksis er det tillatt å sende ubetalt reklame for ikke-kommersielle virksomheter.

Husstandslisens

Begrep som omtaler det forhold at en husstand bare skal betale èn lisens selv om man har flere fjernsynsmottakere i boligen, såfremt disse bare benyttes av avgiftsbetaleren selv, hans ektefelle/samboer, eller øvrige husstandsmedlemmer som helt ut forsørges av avgiftsbetaleren. Se forskrift om fjernsynsmottakere § 4.

I

Inngrep mot erverv (etter medieeierskapsloven)

Medietilsynet kan gripe inn mot erverv av eierandel i foretak som driver dagspresse, fjernsyn eller radio dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt, og dette er i strid med lovens formål om å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud, se også betydelig eierstilling. Et slikt inngrep kan skje ved at Medietilsynet legger ned forbud mot ervervet eller godkjenner det på visse vilkår som gjør at ervervet ikke lenger vil være i strid med loven.

J

K

Kabel-tv

Tv-signaler sendt gjennom en kabel i bakken, ofte en koaksialkabel laget av kobber. Kringkastingslovens kapittel 4 regulerer visse deler om driften av kabelanlegg, blant annet abonnentvalg, "must carry" og forbud mot ulovlige sendinger.

Klage (lisens)

Lisensavdelingens vedtak om kringkastingsavgift kan påklages til Medietilsynet som klageinstans. Klagen må sendes til NRK Lisensavdelingen, som deretter foretar en ny vurdering av saken, før den eventuelt oversendes til Medietilsynet for klagebehandling.

Klagefrist (lisens)

Klagefristen er 3 uker fra Lisenskontorets vedtak har kommet frem til mottaker.

Komprimering

teknikk som gjør at datasignaler tar mindre plass, og dermed gir rom for større overføringer. Ved hjelp av komprimering kan man få plass til langt flere digitale radio- og TV-kanaler på samme plass hvor man tidligere bare fikk plass til en analog kanal.

Konsesjon

Konsesjon innebærer at man får tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en bestemt virksomhet i henhold til lovverket. Hensikten med slike konsesjonskrav er at myndighetene ønsker å regulere og kontrollere at virksomheten utøves i samsvar med samfunnets felles beste. For å drive radio eller tv-virksomhet må man etter kringkastingsloven § 2-1 ha konsesjon.

For radio og tv i kabel eller på satellitt er det tilstrekkelig å registrere seg før sendingene starter. Se forskrift om kringkasting § 1-3.

Konsesjonsområde

Lokalradiostasjonene og lokal-TV-stasjonene får tildelt et geografisk avgrenset område hvor de har lov å sende. Norge er delt inn i 141 konsesjonsområder for analog lokalradio og 29 konsesjonsområder for analog og digital lokal-TV, se også Forskrift om konsesjonsområder for lokalradio og Forskrift om konsesjonsområder for lokalfjernsyn. Det kan også i enkelte tilfeller gis midlertidig konsesjon til og foregå registrert kringkastingsvirksomhet i områder som ikke korresponderer med konsesjonsområdene i forskriftene.

Kringkasting

Kringkasting er definert i kringkastingslovens § 1-1: "Med kringkasting menes utsending av tale, musikk, bilder og liknende med radiobølger eller over tråd, ment eller egnet til å mottas direkte og samtidig av allmennheten."

Det kreves konsesjon eller at man registrerer seg for å få lov til å drive kringkasting.

Kringkastingsavgift

En offentlig, lovpålagt avgift som den som har fjernsynsmottaker er pliktig å betale. Kringkastingsavgiften for 2008 er på kr 2 038,-. I tillegg kommer 8 % merverdiavgift.

Kringkastingskort

Kvittering for betalt kringkastingsavgift.

L

Lisenskontoret

Lisenskontoret er en del av Norsk Rikskringkasting AS. Kontoret har ansvaret for å kreve inn kringkastingsavgiften. Postadresse: NRK Lisensavdelingen, 8607 Mo i Rana.
E-post: lisens@nrk.no
Kundeservice: 75 12 22 50

Lisenstermin

Kringkastingsavgiften er fordelt på to terminer pr. år. Termin 1 løper fra 1. januar t.o.m. 30. juni (med forfall 31. januar), og termin 2 fra 1. juli t.o.m. 31. desember (med forfall 31. juli).

Lyttertall

Se Oppslutning.

M

Medieregioner

Når det gjelder markedet for dagspresse er Norge inndelt i 10 ulike medieregioner som legges til grunn ved vurdering av regionale eierskapsbegrensninger, se også Forskrift om medieregioner.

Meldeplikt (lisens)

Den som anskaffer, tar i bruk, eller har fjernsynsmottaker skal straks melde fra om dette til NRK. Se forskrift om fjernsynsmottakere § 6.

Midlertidig forbud (etter medieeierskapsloven)

Medietilsynet kan vedta midlertidig forbud mot å gjennomføre et erverv. Det kan skje dersom Medietilsynet har rimelig grunn til å anta at vilkårene for inngrep er oppfylt og Medietilsynet anser det som nødvendig for å gjennomføre et eventuelt senere vedtak om inngrep. Midlertidig forbud er et verktøy som tilsynet kan benytte for å forhindre at partene igangsetter irreversible tiltak som følge av ervervet, eksempelvis nedleggelse av aviser, før Medietilsynet har hatt mulighet til å vurdere hvorvidt ervervet er i strid med loven.

Minnelig løsning (etter medieeierskapsloven)

Før Medietilsynet griper inn mot et oppkjøp av eierandel i medieforetak, skal tilsynet forsøke å komme til enighet om en løsning med den som inngrepet vil være rettet mot.

MPEG 4

Forbedret versjon av MPEG 2 med en mer effektiv komprimering. I Norge bygges det digitale bakkenettet med standarden MPEG4. Dette er en standard for komprimering av datasignalene. Med denne standarden øker kapasiteten i nettet i forhold til standarden de har valgt i f.eks. Sverige, som er MPEG2. Med MPEG4-standarden tar f.eks. sendinger i HD-kvalitet (TV-sendinger med svært skarpe bilder, såkalt høyoppløselige TV-bilder) mindre plass enn i et nett med MPEG2-standard. De norske MPEG4-dekoderne kan brukes for mottak av MPEG2, men MPEG2-dekodere kan ikke brukes for mottak av MPEG4. I tillegg finnes det flere varianter av MPEG4. Det er derfor viktig å kun bruke dekodere som er godkjent av din leverandør av digital-TV.

Multimedieeierskap (etter medieeierskapsloven)

Kontroll med eierandeler i flere ulike mediemarkeder.

Multipleksing

slå sammen to eller flere bitstrømmer til en enkelt bitstrøm. Dette kan sammenlignes med glidelåskjøring i trafikken, hvor en bil fra hver fil kjører inn og deler en enkel kjørebane. Ved digital kringkasting blir først lyd, bilde og øvrige datatjenester multiplekset sammen til et programmultipleks, før denne blandes sammen med andre programmultipleks til en transportmultipleks som sendes ut til mottakerne.

N

Nettavis

Avis som publiseres på internett og har redaksjonelt innhold som overveiende er allment nyhets- og aktualitetsstoff, der det redaksjonelle innholdet normalt oppdateres jevnlig (dvs. minimum to ganger per uke med unntak for ferieperioder). Nyhetsbrev omfattes ikke av definisjonen.

Nisjeavis

Publikasjon som dekker et avgrenset interesseområde og ikke har et allment nyhets- og aktualitetspreg. Faller utenfor Medietilsynets avisdefinisjon i eierskapssammenheng og er således ikke inkludert i Medieregisteret.

Norwaco

Norwaco er en opphavsrettsorganisasjon som inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lyd og levende bilder. De krever inn vederlag for videresending av kringkastingssendinger, og opptak av radio- og fjernsynsprogram til undervisning og andre formål. Se www.norwaco.no.

NTSC

Forkortelse for "National Television Systems Committee". Analog standard for TV-systemene i Nord- og Sør-Amerika med unntak av Argentina, samt Japan, Taiwan, Sør-Korea m.fl. Bruker 525 linjer pr. tv-bilde og viser 30 bilder pr sekund. Se også PAL, den europeiske analoge standarden. Vil bli erstattet av den digitale standarden ATSC fra 17. februar 2009 i USA.

Nummer 1-avis

Aviser som er størst på sitt utgiversted.

Nummer 2-avis

Aviser som ikke er størst på sitt utgiversted.

NVOD (Near-Video on demand)

TV-sendinger der seeren individuelt får tilgang til tv-sendinger mot betaling. Slik virksomhet vil normalt kreve konsesjon (eller registrering) etter kringkastingsloven. Sammenlikn med VOD (Video on demand).

Oppslutning

Et uttrykk for det enkelte medieforetaks størrelse, i form av opplags-, lytter- eller seertall. Medietilsynet innhenter tall for oppslutning én gang per år. Tallene blir beregnet etter spesifikke regler og legges til grunn for Medietilsynets eierskapsberegninger. Det finnes også ulike metoder for beregning av oppslutning om nettmedier.

O

Omsetning av videogram i næring

Begrep i lov og forskrift om film og videogram som omfatter salg og utleie av film til forbruker. Alle filmer som omsettes i næring, dvs. i praksis salg og utleie av DVD og Blu-ray, VOD osv., skal være registrert i Medietilsynets videogramregister. Salg og utleie av filmer på DVD og Blu-ray direkte til forbrukere er konsesjonsbelagt, og kommunene er konsesjonsmyndighet.

Oppslutning

Et uttrykk for det enkelte medieforetaks størrelse, i form av opplags-, lytter- eller seertall. Medietilsynet innhenter tall for oppslutning én gang per år. Tallene blir beregnet etter spesifikke regler og legges til grunn for Medietilsynets eierskapsberegninger. Det finnes også ulike metoder for beregning av oppslutning om nettmedier.

P

PAL

Forkortelse for "Phase Alternating Line". Er det analoge videosystemet som i dag brukes i bakkesendernettet og tildels til satellittsendinger i Norge og store deler av Europa. Et tv-bilde i PAL har 625 linjers (576 synlig) oppløsning. Systemet ble utviklet tidlig på 60-tallet av den tyske ingeniøren Walter Bruch. Et konkurrerende system var det franske SECAM som ble utviklet noe før PAL. I USA og Japan bruker de en annen standard, NTSC.

Papiravis

Publikasjoner som utgis regelmessig og minst en gang i uken (48 ganger per år) og som inneholder overveiende allment nyhets- og aktualitetsstoff. Også gratisaviser omfattes av denne definisjonen, disse må utkomme minimum 46 ganger per år.

PEGI

PEGI står for Pan European Game Information. Det er det første paneuropeiske systemet for aldersklassifisering av dataspill. Det vil gi både foreldre, kjøpere og nettbrukere økt tillit til at et spills innhold egner seg til en bestemt aldersgruppe.

Det bør understrekes at PEGI-klassifiseringen kun er ment som en anbefaling med hensyn til produktets innhold og skadelighet, og ikke til dets spillbarhet eller tilgjengelighet. Se www.pegi.info.

Q

QPSK

Er en forkortelse for "Quadrature phase-shift keying", som er en digital modulasjonsteknologi.

R

Registrering

I kringkastingssammenheng er registrering en ordning som erstatter det å søke om konsesjon. Registrering er aktuelt for radio og tv som sendes enten på kabel eller satellitt. Se forskrift om kringkasting § 1-3.

Reklame

Reklame har en egen definisjon i kringkastingsloven. I kringkasting er det et klart skille mellom reklame og sponsing, og de følger forskjellige regler. Eksempelvis kan NRK ikke sende reklame, men kan sende sponsede program (på visse vilkår).

S

Sanksjoner

Ved brudd på bestemmelser i kringkastingsloven, har Medietilsynet hjemmel til å ilegge sanksjoner. De forskjellige sanksjonsmidlene er: Advarsel, gebyr, tvangsmulkt, reklamefri dag og inndragning av konsesjon.

Satellittskygge

enkelte steder i Norge er det ikke mulig å få til fri sikt mellom satellittene ute i verdensrommet og mottakernes parabolantenner. Dette skyldes hovedsaklig topografi. Slike steder sier vi ligger i satellittskygge. En mulig måte å likevel få satellittsignaler til disse stedene er ved hjelp av MMDS.

Seertall

Se Oppslutning.

Sponsing

Sponsing i kringkasting er egen finansieringsform for kringkasterne, ved siden av reklame. Kringkasterne har plikt til å opplyse om at et program er sponset. Visse program kan ikke sponses. NRK har på visse vilkår anledning til å sende sponsede program.

T

Tilleggsavgift (lisens)

Den som ikke har betalt kringkastingsavgiften ved forfall kan pålegges å betale tilleggsavgift. Tilleggsavgift kan også ilegges i visse andre tilfeller, se forskrift om fjernsynsmottakere § 3. Tilleggsavgiften er for 2008 på 15 %, dvs. kr. 152,85.

TONO

TONO er et selskap som forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge. Representerer komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO innkasserer vederlag ved kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk. Disse pengene fordeles deretter til rettighetshaverne i de fremførte verkene.

Transponder

En kringkastingssatellitt har et antall transpondere som fungerer som "speil" i forhold til kringkastingsignaler sendt opp fra bakkestasjoner. Satellittens transpondere mottar signalet og sender det ned mot jorda igjen der vi mottar det ved hjelp av en parabolantenne.

Trygg bruk

Trygg bruk (tidligere SAFT-prosjektet) er Medietilsynets prosjekt for arbeid med digitale medier og barn. Det har vært i virksomhet i Norge siden 2003, og ligger plassert under Medietilsynets område for brukertrygghet.

Prosjektet mottar midler fra EUs handlingsplan "Safer Internet Plus Programme", sammen med 26 andre land i Europa. Prosjektet løper i to-års intervaller, og dagens prosjekt startet i oktober 2006, og varer ut oktober 2008.

Tuner

Mottaker av tv- eller radiosignaler, se fjernsynsmottaker.

U

Utgiverselskap

Det selskap som utgir avisen eller innehar senderettighetene til radio- eller tv-stasjonen.

Utgiversted

Kommunen hvor medievirksomheten har sin hovedredaksjon.

V

Vannskille (kringkasting)

Etter den såkalte vannskillebestemmelsen skal innslag som ”kan være skadelige” for mindreåriges fysiske, psykiske eller moralske utvikling bare sendes etter kl. 21.00.

Videogram

Betegnelse i loven om film og videogram som er definert slik: "Videogram er etter denne lova eit elektronisk signal for lagring og attgiving av levande bilete som er skrive inn på eit medium eller ein informasjonsberar." Videogram omfatter en lagringsmåte av ytringsformen film (se film) som kalles video i dagligtale (f.eks. formatet VHS) og som i dag er erstattet med digitale lagrings- og avspillingsmedier som DVD og Blu-ray. Alle filmer på DVD og Blu-ray som skal selges eller utleies, må være registrert i Videogramregisteret i Medietilsynet.

Visning av film og videogram i næring

Begrep i lov og forskrift om film og videogram ("framsyning av film og videogram i næring") som betyr visning av film mot betaling i saler der allmennheten har adgang. Visning av film mot betaling er konsesjonsbelagt, og kommunene er konsesjonsmyndighet.

VOD (Video on demand)

Video på forespørsel - ”klikkefilm” - funksjon som gir hver enkelt bruker/seer en nærmest umiddelbar tilgang til en rekke filmer, programmer, spill og andre tjenester etter eget ønske. Programmene lastes ned fra en programdatabase på det tidspunktet seeren selv ønsker. Se også NVOD.

W

X

Y

Z

Æ

Ø

Å