Noen sentrale kriterier gjelder i hovedtrekk for alle typer kilder og kildemateriale:
- Er dette dokumentet til å stole på
- Er det oppdatert godt nok
- Er forfatteren kompetent i forhold til temaet som beskrives
- Er den som legger opp dokumentet pålitelig
- Er dokumentet autentisk eller er det forandret
- Er fakta i dokumentet dokumentert
Materiale fra Internett skal naturligvis behandles på samme måte som når det gjelder kildeforhold utenfor nettet. Har man hentet stoff fra en bok, et tidsskrift, en person, en organisasjon osv. skal kilden navngis, enten man fant materialet på nettet eller i biblioteket.
Både dokumentet og det nettstedet det er lagt ut på må vurderes:
- HVEM står bak informasjonen? Let etter navn, organisasjon, etat, bedrift osv. Er det tydelig hvem som er forfatter av dokumentet og hvem som er ansvarlig for nettstedet?
- NÅR er dokumentet datert? Udatert? Angir vevstedet dato for oppdatering?
- HVOR ligger nettstedet. Sjekk web-adressen (URL) som forteller om stedets geografiske og tematiske tilknytning.
- HVORDAN ser siden ut. Vurder lay-out og design. Hva slags logo? Hva med teksten? Staving, grammatikk, språk. Styrker/svekker presentasjonen budskapet?
Vær kritisk
Samlet får vi gjennom de ulike informasjons- og kommunikasjonsmulighetene på Internett tilgang til en grenseløs verden av viten. Vi finner saklig og verdifull kunnskap et museklikk unna usaklige og usanne dokumenter. På nettet finnes ingen generell kvalitetsvurdering. Nettstedenes ulike opphavspersoner leverer stoffet fritt. Det er brukeren som må skille godt fra dårlig, brukbart fra ubrukbart. Og det krever tid og kunnskap.
Det finnes flere eksempler på at rykter og løgner lever godt på nettet. 1. juli 1997 gikk nyheten om at Pol Pot var kommet til Stockholm. Ifølge nyhetsbyrået Reuters hadde det russiske nyhetsbyrået Itar-Tass filmet Pol Pot. Nyheten var en "spøk" produsert i Stockholm av webkontoret Komintern. Over et par dager ble det jobbet iherdig for å lage saken - produsere nyhetssiden - skaffe fax-nummer og e-postadresser- og til slutt sende ut en pressemelding som ble snappet opp av Reuters og spredt over hele verden.
Vandrehistorier har også en plass på nettet. Vi kjenner jo mange av dem fra de trykte avisspaltene. En del av dem er samlet av forfatteren Bengt av Klintberg. Det er også opprettet et eget nettsted med vandrehistorier som tema.
I utgangspunktet kan en kanskje si at en ikke skal tro på noe en finner før hvert enkelt dokument er analysert etter de allmenne prinsippene for kildekritisk analyse:
- Identifikasjon og ekthet
- Avhengighet
- Kompetanse
- Tidssamband
- Tendens
Disse prinsippene er gyldige for alle typer kildemateriale. Men en må allikevel være oppmerksom på at dokumenter, bilder og lyd som distribueres over Internettet, altså digitalisert materiale, må undersøkes særskilt.
De viktigste forholdene er knyttet til om dokumentet er ekte eller forfalsket, altså identifikasjonen. Det må også stilles særlige spørsmål omkring Internettets spesielle karakter: hypertekst og interaktivitet. Hva betyr det for kildematerialet. Nettets flyktighet og at informasjonen spres raskt over hele verden og kan trekkes tilbake like raskt har også betydning kildekritisk.
Identifikasjon og ekthet
Det er lett å produsere informasjon som legges ut på nettet. Med enkle håndgrep kan enhver lage vevsteder som ser proffe ut. Det er også fullt mulig å lage kopier av originale vevsteder og fylle sidene med tull. Likedan kan personer med gode datakunnskaper bryte seg inn i lukkede vevsteder og legge inn falsk informasjon. I denne verden av informasjon og desinformasjon må en være på vakt. Både dokumentet og det vevstedet det er lagt ut på må vurderes.
- HVEM står bak informasjonen? Let etter navn, organisasjon, etat, bedrift osv. Er det tydelig hvem som er forfatter av dokumentet og hvem som er ansvarlig for vevstedet?
- NÅR er dokumentet datert? Udatert? Angir vevstedet dato for oppdatering?
- HVOR ligger vevstedet. Sjekk web-adressen (URL) som forteller om stedets geografiske og tematiske tilknytning. URL-oppbygningen er http://www.hio.no og betyr http:// World Wide Web. Høgskolen i Oslo. Norge. I alle land bortsett fra USA avspeiles nasjonaliteten i koden etter serverens navn. I USA brukes en organisasjonskode som forteller hva slags organisasjonstype som driver serveren.
Disse kodene er internasjonale og brukes også av andre land:
gov = regjering
mil=militæret
edu=utdanningsinstitusjoner
com=forretningsvirksomheter
org=ikke-kommersielle virksomheter
Lange web-adresser kan innebære at vi har funnet informasjon på en hjemmeside for privatperson eller en liten organisasjon. Klikk deg bakover i adressen hvis du er i tvil om hvilken server siden er tilknyttet.
Dersom det ikke er tydelig hvem som står bak hjemmesiden er det for noen nettsteder mulig å sjekke adressen. Det gjelder adresser som ender på .com, .net eller .org. Den amerikanske organisasjonen Internic har en egen database http://www.internic.net der en kan søke på domene-navnet. For svenske domener kan en bruke http://www.sunet.se. Det er også mulig å bruke Alta Vista ved å søke på (for eksempel): +link:www.hio.no/~sidsel/-host:www.hio.no/~sidsel
+link betyr: vis alle sider som har en link til
-host betyr: vis ikke sider som ligger på, altså de egne sidene.
Søket viser deg de sidene som er lenket opp mot den aktuelle - og kan slik vise en lenke til den som står bak siden.
Et annet sjekksted er http://www.digidem.com/legal/domain.html. Her finnes en alfabetisk oversikt over land - og hva slags sjekkemuligheter som finnes.
E-posten kan det være noe vanskeligere å spore. Ofte må en dobbelt-sjekke at personen virkelig er den den gir seg ut for. Avsender-adressen kan se grei ut. For ansatte ved Høgskolen i Oslo ender alltid adressen med @hio.no, for ansatte i Dagsavisen @dagsavisen.no. Så vil navnet på personen ligge foran alfakrøllen.
Det er også mulig å sjekke selve e-posten gjennom en meny som kan vise mer om hvordan brevet kom til deg. For ExpressIT- post-systemet kan en bare klikke høyre musetast og velge "Show Headers".
HVORDAN ser siden ut. Vurder lay-out og design. Hva slags logo? Hva med teksten? Staving, grammatikk, språk. Styrker/svekker presentasjonen budskapet?
Gjennom de ulike sjekkmulighetene vil en få svar på spørsmålet om dokumentet er ekte. Altså at det er det det gir seg ut for å være.
Dokumentet
Dokumentbegrepet er tradisjonelt knyttet til det trykte kildeskriftet. Det uforanderlige og avsluttede kildematerialet. Elektronisk publisering kan komplisere dette fordi elektronisk materiale er foranderlig. Vi opplever at ett dokument som er publisert på nettet i en versjon kan dukke opp i en ny, endret versjon som "dekker" den gamle. Første utgaven forsvinner - og et ukjent antall nye utgaver kan avløse hverandre. Altså er nettdokument i prinsippet foranderlig. Dette får betydning for de lenkene som lages. Og naturligvis for den kontinuerlige kontrollen som må føres for kvalitetssikringen.
Nettdokumentet kan ofte bestå av flere dokument. For det første det dokumentet en leser på en gitt URL. Deretter kan det i dette dokumentet ligge lenker til andre. Hver enkelt slik lenke til en annen URL må betraktes som en lenke til et selvstendig kildeskrift.
Identifikasjonen av dokumentet er viktig i den kildekritiske prosessen.
E-post-dokumenter knyttes til opphavspersonen. Ofte kan en i en e-post-kjede finne mange opphavspersoner fordi det foregår en debatt med flere deltakere. Hvert innlegg må betraktes som et dokument i forhold til opphavspersonen. Det samme vil gjelde diskusjoner på listservere.
Mer kunnskap om kildekritikk
Gustavsen, Lars: Kildekritiske aspekter ved informasjonslagre og informasjonsstrømmer på internett. Semesteroppgave ved Journalistutdanningen/Høgskolen i Oslo, 1999.
Om vandrehistorier generelt:
Bengt af Klintberg: Råttan i pizzan: folksägner i vår tid. Sth., Norstedt, 1988.
Norsk utgave: Den stjålne svigermor og andre vandrehistorier. Oslo, Cappelen, 1987.
Bengt af Klintberg: Den stulna njuren: sägner och rykten i vår tid. Sth., Norstedt, 1994.
Aamodt-Hansen, Ida: "Når alle blir fotografer - MMS-foto i mediene"
Boka tar for seg etiske og juridiske problemstillinger rundt bruken av MMS-foto. Den gir en forklaring på hva den nye teknologien innebærer, utbredelsen av den, og hvordan den vil utvikle seg i tida framover. I tillegg inneholder boka tips og råd om bruk av MMS-bilder, og har med et intervju av Per Edgar Kokkvold, leder i Norsk Presseforbund. IJ-forlag, 2006.
Bertnes, Pål A.: "Faglig informasjon på internett"
For å kunne bruke Internett på en kvalifisert måte trenger man informasjonskompetanse, kompetanse til å finne frem til det du kan stole på. Denne boken tar sikte på å gi slik informasjonskompetanse. Abstract forlag, 2005.
Rasmussen, Terje: "Kampen om Internett"
Boka springer ut i fra forskningsprosjektet "Internett i endring" ved Universitetet i Oslo, og forteller om Internettets historie og utfordringer i et globalt informasjonssamfunn. Har register, ordliste og litteraturliste. Pax forlag, 2007.
Nettressurser
Kjeldekritikk på nett
Materialet er levert av Høgskolen i Oslo, avdeling for Journalistikk, bibliotek -og informasjonsfag.