| Mål: Gjøre elevene til mer bevisste brukere av webområder og få dem til å tenke mer over spørsmål som pålitelighet, gyldighet og subjektivitet. |
(Trykk her for en utskriftsvennlig PDF av hele denne siden)
Målgruppe: fra 8 - 15 år
Øvelsene som er foreslått her kan gjøres svært enkle, slik at de minste kan forsøke seg på å søke opp nettsider og forstå engelsk, opp til ungdomsskolenivå - der kravene og språket er større. Hva dere gjør ut av øvelsene avhenger også av hvor godt kjent du som lærer og din klasse er med å bruke internett. Bruk gjerne deler av øvelsene bare for å gjøre dere kjent med hva en nettadresse er og fokuser på ren kildekritikk - eller bruk de engelske sidene som en øvelse både i å lese og forstå engelsk, samtidig som man må være oppmerksom på sannheten og subjektiviteten i det man finner.
Tidsbruk: 45 - 60 minutter. Dette er et utgangpunkt, og vil kunne variere veldig med elevens alder og hvor mye du velger å gjøre ut av øvelsene.
Fagområde: Øvelser som denne passer potensielt inn i mange fag, men her er spesielt norsk og engelsk aktuelt. For en PDF med en kort oversikt over hva læreplanen sier om digital kompetanse som grunnleggende ferdighet i de forskjellige fagene, trykk på bildet under. Der vil du også finne link til hele Læreplanverket.
Ferdigheter:
Elevene skal:
- bruke flere ulike kilder for å sjekke om innholdet på webområder og andre nettressurser er korrekt
- være klar over at leksikon på nettet har mange forfattere og at innholdet ikke alltid er verifisert
- være innforstått med at alt innhold som de finner på nettet, alltid må dobbeltsjekkes og verifiseres opp mot andre kilder
- beherske verktøy som kan gi tilleggsinformasjon om et gitt webområde (f.eks. koblingen www.*****, som henter opp en liste med søkeresultater over webområder som inneholder koblinger til det aktuelle webområdet.
- kunne se med kritiske øyne på en URL (nettadresse) for å bedømme hva den forteller om forfatteren eller om hvor etterrettelig innholdet er (for eksempel kjenne til at tegnet (~) angir at webområdet er en personlig underkatalog). Dette er beskrevet mer detaljert nedenfor.
|
 Formål:
- Elevene skal kunne bruke Internett som et effektivt verktøy for å finne bakgrunnsinformasjon og som et hjelpemiddel i læreprosessen
- Elevene skal forstå at de ikke kan feste lit til alt de finner på nettet, og de skal lære seg å sette spørsmålstegn ved om kildene er pålitelige
- Elevene skal ha en nødvendig forståelse av hva som ligger i begrepene plagiat og opphavsrett
|
Tekniske uttrykk: URL, hyperlink/hyperkopling
Forberedelser:
Denne øvelsen forutsetter at deltakerne kan skaffe seg tilgang til en rekke webområder. De skal kunne finne fram til webområder som er subjektive, som gir feilaktig eller villedende informasjon og som er såkalte "spoof"-sider - det vil si en type "narresider". Slike spoof-sider kan det være svært nyttig å bruker overfor yngre barn. Her er to engelske eksempler på slike:
1. All about explorers - www.allaboutexplorers.com
2. Dog Island - www.thedogisland.com
Aktivitet:
|
1. All about explorers
Fortell klassen at de skal bruke Internett til å finne informasjon om kjente oppdagelsesreisende. De må bruke webområdet www.allaboutexplorers.com og ett annet webområde. Be dem om å skrive to avsnitt om den oppdagelsesreisende de har valgt. Dette gir deg en fin anledning til å understreke at det ikke er akseptabelt å bare klippe og lime informasjonen fra webområdet, og du kan si litt om opphavsrett.
 Webområdet allaboutexplorers er en narreside som er opprettet i den hensikt å lære barn hvor risikabelt det er å stole blindt på det de finner på nettet. Webområdet inneholder en del korrekte opplysninger om de oppdagelsesreisende, men innimellom er det flettet inn uriktig informasjon som leseren vil oppdage hvis han eller hun går grundig gjennom teksten. (Dette er en god øvelse fordi mange barn rett og slett kopierer det de finner, uten å sette seg inn i innholdet.)
Når barna har skrevet de to avsnittene, kan du umiddelbart se hvem som bare har brukt allaboutexplorers og ikke sjekket alternative kilder. |
|
2. En innføring i URL
Her ser vi nærmere på hvordan en webadresse er bygd opp. Hver eneste nettside har en unik adresse som kalles for en URL (uniform resource locator). Denne identifiserer hvor siden ligger på Internett eller web.
De ulike delene av en URL kan ofte gi oss nyttige ledetråder om opprinnelsen til et webområde og hvem som står bak.
En URL kan bestå av fem hovedelementer:
http://www.saferinternet.org/ww/en/pub/insafe/safety_issues.htm
- protokollen (som vanligvis er HTTP)
- tjenesten – i dette tilfellet er det www, som er en Internett-tjeneste, men det kan også være andre ting, for eksempel en e-posttjeneste.
- domenenavnet (som i hovedsak angir hvor nettsiden befinner seg), i dette eksemplet saferinternet, det kan identifisere hvilket selskap eller hvilken organisasjon som står ansvarlig for informasjonen, eller det kan angi at en organisasjon bare stiller til rådighet plassen som informasjonen lagres på. Det finnes mange ulike endelser på domenenavn:
.com - webområdet tilhører et selskap eller en kommersiell aktør
.ac eller .edu - webområdet tilhører en utdanningsinstitusjon eller annen akademisk institusjon
.org - webområdet tilhører en organisasjon som ikke baserer seg på profitt
.gov - webområdet tilhører offentlige myndigheter
- To bokstaver på slutten av et domenenavn angir hvilket vertsland webområdet har, f.eks.:
.no - Norge
.fr - Frankrike
.de - Tyskland
.uk - Storbritannia
 Ressursidentifikasjonen kommer etter domenenavnet og definerer eventuelle undermapper eller kataloger. Hvis denne slutter med htm eller html, forteller dette ganske enkelt datamaskinen hvordan den skal tolke informasjonen den finner – html er en type språk og er forkortelse for hypertext markup language. Når du legger inn denne betegnelsen, kommer du til en spesifikk side (safetyissues i eksemplet vårt).
Når symbolet (~) brukes i en webadresse, er det et tegn på at siden er en del av en personlig katalog.
Har du elever i den øvre aldersklassen, kan du gå til www.searchenginewatch.com for å finne mer informasjon om søkemotorer og hvordan de rangerer resultatene sine.
www.domene.no gir brukerne muligheten til å søke for å finne ut hvem som har registrert et bestemt domene.
Koblingen www.saferinternet.org gir informasjon om alle webområdene som har opprettet kobling til saferinternet.org. |
|
 3. Kildekritisk øvelse
Dog Island og andre webområder kan brukes til å få elever til å tenke over sannhetsinnhold og subjektivitet – gjennom denne aktiviteten får elevene besøke en rekke webområder, noen falske og noen ekte. De må bruke sin egen vurderingsevne til å forsøke å finne ut hvilke som er trygge å bruke. Gi elevene en tabell der de kan registrere funnene sine, og fortell at de må være forberedt på å begrunne hvorfor de mener at et bestemt webområde er ekte eller falskt. (Se listen nedenfor.) Elevene må bruke sin egen kunnskap og egne søkeferdigheter for å finne ut av dette.
Eksempel 1:
Pacific Northwest Tree Octopus: http://zapatopi.net/treeoctopus.html
Det følger med et arbeidsark med spørsmål og øvelser til dette nettstedet:
Arbeidsark Treblekkspruten - norsk
Arbeidsark Tree Octopus - engelsk
Andre eksempler på narresider:
Dog Island Free Forever:
www.thedogisland.com
World’s Largest Liger:
http://www.myinterestingfiles.com/2007/04/world-largest-liger.html
Do Dolphins Sleep With One Eye Open?:
http://www.ehow.com/about_4587005_do-dolphins-sleep.html
Disappearing Car Doors:
http://www.disappearing-car-door.com/
Forslag:
Del klassen inn i grupper, og la dem lage spørsmålsark til hver av eksemplene over. Det kan også være en oppgave å prøve å finne norske eksempler, eller lage sin egen "narreside". |
|
4. Propagandasider
Dette eksempelet om Martin Luther King er et grundig dokumentert og velbrukt webområde som ved første øyekast ser ut til å inneholde informasjon om den amerikanske borgerrettsforkjemperen Martin Luther King. Ved nærmere ettersyn viser det seg imidlertid at nettstedet faktisk er rasistisk motivert, og at innholdet både er fordomsfullt og feilaktig. Nettstedet har adressen http://www.martinlutherking.org/.
Nettsiden hevder å gi en ”historisk korrekt” fremstilling av Martin Luther King. Dette webområdet er et godt utgangspunkt for klassediskusjoner om hva elevene bør gjøre når de søker etter bakgrunnsinformasjon på Internett.
- Sjekk hvem som har skrevet innholdet på webområdet
- Skriv link: foran søkeordet (eksempel: link:Tryggbruk) når du søker Da får du opp alle nettsider som har koblinger til tryggbruk.no. Når du gjør dette med www.martinlutherking.org, forstår du raskt at dette nettstedet ikke er helt hva det utgir seg for å være
- Skriv inn hele webadressen i søkemotoren og se hva resultatet blir Også denne metoden gir deg mye informasjon om webområdet
- OBS: Hvis du ikke får åpnet denne nettsiden på din skole, kan det være at den blir stoppet av et filter - da denne siden er opprettet av en rasistisk og diskriminerende organisasjon
|
Tips for å forstå og evaluere webbasert informasjon
Slik finner du ut om en nettside er troverdig eller ikke:
Hvem?
- Hvem har skrevet informasjonen? – Er forfatterens navn oppgitt?
- Er forfatteren eller organisasjonen velkjent?
- Er det mulig å kontakte dem?
- Hvem henvender nettsiden seg til?
- Hvem er målgruppa?
- Er innholdet svært ensidig fremstilt?
- Er det sannsynlig at innholdet kan virke støtende?
Hvorfor?
- Hvorfor er nettsiden opprettet?
- Er formålet å tjene penger?
- Tjener det penger på bannerannonser og popup-annonser?
- Er informasjonen oppdatert?
Hvor?
- Hvor er nettsiden lokalisert? Dette fremgår som regel av den juridiske informasjonen eller personvern- eller opphavsrettserklæringen (som oftest nederst på nettsiden). Nedenfor kan du også se hvordan du kan bruke www.domene.no.
- Hva forteller nettadressen deg? Er det et webområde som tilhører et selskap, eller er den personlig osv.?
- Hvilket land er nettsiden opprettet i? Bokstavene på slutten av domenenavnet kan ofte gi informasjon om dette, men her kan også easywhois være en nyttig informasjonskilde.
Hva?
- Hva slags informasjon får du på nettsiden?
- Virker informasjonen pålitelig?
- Stemmer den overens med det du vet fra før av?
- Er det noen viktige detaljer som ser ut til å mangle?
- Finnes det koblinger til andre, pålitelige nettsider?
Når?
- Når er informasjonen opprettet?
- Fungerer koblingene på siden?
Hvordan?
- Hvordan fant du frem til nettsiden?
- Fant du det gjennom en pålitelig kilde?
Hent inn ekstra informasjon om webområdet du bruker
Når du skal benytte deg av en nettside, kan du skrive inn nettsidens URL (nettadressen) i sin helhet i f.eks. Google. Da vil du få opp en mengde informasjon om det aktuelle webområdet.
Bruk www.domene.no til å samle inn mer informasjon om en bestemt nettside. Da får du opplysninger om når nettsiden ble opprettet og hvem som eier den.
Hva forteller suffikset (endeleddet) oss?
.ac - akademisk
.biz - forretningsrelatert
.co - kommersielt
.com - kommersielt
.edu - utdanning
.gov - lokale eller nasjonale myndigheter
.int - internasjonal
.net - nettverk
.org - frivillig organisasjon