Nettmobbing kan ramme hardt fordi du ofte ikke kan se hvem som mobber. Dessuten har mobberne tilgang til sterke virkemidler som bilder, video og tekst, som i tillegg enkelt kan spres og kan være vanskelig å fjerne.
Ulike typer mobbing
Det som først og fremst kjennetegner mobbing er at man blir utsatt for hets, trusler eller annen ubehagelig oppførsel over lengre tid. Det finnes flere typer, og kort kan de forklares slik:
- Verbal mobbing: Mobbing ved bruk av kallenavn, si stygge ting, å erte, baksnakke, fleipe eller å komme med ekle kommentarer kalles verbal mobbing, fordi det har med ord å gjøre.
- Sosial mobbing: Det å holde noen utenfor eller fryse ut noen er også mobbing, hvis det skjer over tid. Dette kalles sosial mobbing.
- Materiell mobbing: Mobbing der offeret blir utsatt for ødeleggelse av klær og eiendeler.
- Psykisk mobbing: Her foregår mobbingen ved at offeret blir truet eller tvunget til å gjøre noe.
- Fysisk mobbing: Med en gang den som blir mobbet blir tatt på, pirket på eller blir slått eller sparket, kalles det fysisk mobbing.
- Etnisk mobbing: Mobbing mellom unge fra forskjellige land, mellom unge med forskjellig tro og mellom unge av ulik rase i Norge.
- Digital mobbing: Den nyeste formen for mobbing kan selvsagt inkludere de andre formene, og handler primært om at mobbingen finner skjer ved hjelp av nye verktøy barna har tilgang til, som internett og mobiltelefon. Mobbere bruker sms, mms, mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider som sine midler.
Kjennetegn ved digital mobbing
- Ulike varianter: Digital mobbing kan skje ved å sende stygge eller truende meldinger enten via SMS, chat-programmer som MSN, e-post eller på sosiale nettsamfunn. Enkelte lager websider der de publiserer bilder eller video de selv har laget eller mottatt som viser et offer i en situasjon som kan være svært nedverdigende, eller oppretter grupper av typen 'Vi som hater Liv' på nettsamfunn som for eksempel Facebook.
- 'Jeg bare tulla!': Nettet, til tross for muligheten til å bruke en bred rekke virkemidler, gir rom for feiltolkninger. En melding som var ment som tøys, kan oppfattes alvorlig og få store konsekvenser for de involverte partene.
- Hardtslående kombinasjoner: Bilder, lyd og tekst er sterke virkemidler som kan slå hardt. De fleste barn har en mobiltelefon fra 10-årsalderen og kan produsere og spre bilder, video og tekst raskt og effektivt, også ved hjelp av økende deltakelse i nettsamfunn med stort publikum.
- Anonymitet: Mobbing ansikt til ansikt innebærer ofte fysisk kontakt mellom mobber og offer. Med den nye teknologien har dette i mange tilfeller forandret seg. Mobberen trenger ikke lenger ”vise ansiktet sitt” for offeret, og blir gjerne tøffere enn i situasjoner ansikt til ansikt. Det kan være vanskelig å stoppe mobbingen fordi offeret ikke alltid vet hvem mobberen er.
- Nettet fanger: En konsekvens av nettmobbing eller mobilmobbing er også at disse ordene, bildene eller videoene ikke så enkelt lar seg slette. Ofte er det slik at disse blir videresendt, og man mister oversikt over hvor materialet kan befinne seg. Mange barn og unge forstår ikke at konsekvensene kan bli langvarige, og dermed følge offeret for mobbing gjennom lang tid, kanskje år, noe som medfører en ytterligere belastning. Trusselen om at det kan dukke opp når som helst er vond å leve med.
- Skjult dokumentasjon: Ettersom lærere, foreldre eller foresatte ofte er fraværende fra det som foregår på nettet, er det en utbredt oppfatning blant barn at det ikke vil bli oppdaget. Samtidig har mobbing aldri vært enklere å dokumentere enn i sin digitale form. Tekster, bilder og annet ligger tilgjengelig og utgjør godt bevismateriale.
- Nettet er ikke virkeligheten: Enkelte tenker at ting som skjer over nettet ikke er like alvorlig som det som skjer i virkeligheten. Dette kan ramme begge parter i en konflikt; offeret fordi de tenker at de må finne seg i å bli mobbet, og mobberen fordi han/hun risikerer å begå straffbare handlinger uten å være klar over det. Det er like straffbart å true noen over mobilen eller nettet som ansikt til ansikt.
Fakta om digital mobbing
- 19 prosent av barn i alderen 8 til 16 år har lagt merke til at noen har blitt mobbet eller truet på ulike nettsamfunn. 10 prosent har selv opplevd å bli mobbet gjennom slike nettsamfunn, mens 5 prosent sier de selv har mobbet andre på slike nettsteder.
- 9 prosent har blitt mobbet eller truet når de har chattet i programmer som for eksempel MSN, og 3 prosent har blitt mobbet mens de chattet i åpne chatrom.
- 12 prosent har i løpet av det siste året mottatt e-post som har plaget eller skremt dem, mens 4 prosent sier de selv har sendt denne typen e-post.
- 8 prosent av foreldrene sier at deres barn i løpet av det siste året har blitt mobbet eller ertet av andre via internett, MSN, e-post, Facebook eller lignende. 4 prosent forteller at eres eget barn har mobbet eller ertet andre gjennom disse kanalene.
(Kilde: Medietilsynets Trygg bruk-undersøkelse 'Barn og digitale medier 2010')
Alle skoler i lander skal ha et antimobbeprogram slik at du som forelder kan kontakte skolen for å få gjort noe med dette problemet om dine barn opplever det. Her finner du tips mot digital mobbing
Trygg bruk vil være en del av de postitive drivkreftene som står i mot digital mobbing. Her kan du finne nyttig materiell om temaet og se hvordan vi arbeider.