1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet

Aldersgrense og tålegrense - ikke alltid sammenfallende

Hvor går grensa, og hvem er det som bestemmer at «ja, dette kan en 15-åring takle»? spør horror- og filmentusiast Ollie Ottesen i debattinnlegget «Hvor går grensa?» i Dusken 28. oktober. Han etterlyser høyere aldersgrenser på enkelte filmer, og at grensene som settes skal respekteres.

Ollie nevner særlig filmen It (2017) i sitt innlegg, som en film som burde fått høyere aldersgrense, og lurer på hvorfor «idioten av en mor» i setet ved siden av seg hadde med sønnen sin på 13-14 år på denne filmen. Samtidig skriver han at han selv nok ville fått lov til å se filmer med 15-årsgrene som 11-12-åring fordi faren visste at han ville takle dette.

Her er vi ved kjernen i problemstillingen, tenker jeg. Barn og unge er nemlig svært forskjellige når det gjelder både filmkompetanse, modenhet og tålegrense. Det er derfor viktig at vi har et aldersgrensesystem som fanger opp disse forskjellene, og lar foreldre - som kjenner sine barn best - selv får være med å bestemme hva barn og unge skal få se. Dette har de anledning til når barna ser filmer på tv og nett, og det er naturlig at foreldre ogs�� har denne muligheten på kino.


It fikk 15-årsgrense på grunn av «blodige drapsskildringer og skrekkeffekter». Denne aldersgrensen betyr at ingen under 15 år kan se filmen alene på kino. Samtidig kan ungdom fra 12 år se den sammen med en voksen ledsager. Noen har fått lov til dette. Andre ikke. Det viktigste er at foreldre gjør denne vurderingen selv fordi de kjenner sin ungdom best.


Live Skartveit peker på mange sider ved aldersklassifisering i sitt motinnlegg «Hvem bestemmer hva barn skal tåle?» Blant annet hva som skal til for at Medietilsynet setter 18-årsgrense på en film, noe som riktignok skjer ganske sjeldent. I vurderingen av alle kinofilmer tar Medietilsynet utgangspunkt i om innholdet kan være skadelig for barn i ulike aldersgrupper. Endelig aldersgrense baserer seg på barn og unges modenhet, deres kompetanse, rett på informasjon og tilgang på medieinnhold (jf. FNs barnekonvensjon). Filmens innhold blir alltid vurdert ut fra kontekst, som blant annet sjanger og effektbruk.


Aldersgrensene for It er i tråd med Medietilsynets retningslinjer for aldersklassifisering. Aktører som viser eller selger filmer og programmer på norske tv-kanaler, på DVD og via norske nett-tjenester må selv klassifisere sitt innhold basert på disse retningslinjene. Hvem som bestemmer hva en 15-åring kan takle vil derfor avhenge av hvor innholdet skal sees. Når det gjelder kinofilm er det inntil videre Medietilsynet som vurderer hva en 15-åring kan «takle», men gjennom ledsagerregelen har foreldre mulighet til å ta den endelige avgjørelse på vegne av sin ungdom.

For mer informasjon, kontakt Berit Andersen, seniorrådgiver barn og medier