1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Blogg

AMT-direktivet: – EU-kommisjonen peker på samarbeid som viktigste verktøy i forslag til ny medieregulering

Linda Andersen, foto Kine Jensen
Linda Andersen, foto Kine Jensen

EU-kommisjonen la i mai i år frem nye forslag til regulering av de audiovisuelle mediene. Forslagene er en direkte konsekvens av utviklingen i mediemarkedet, og tar inn over seg at medieinnhold i økende grad konsumeres på nett samtidig som bransjen sliter med å finne gode finansieringsmåter. Et tettere samarbeid mellom bransje og myndigheter er et viktig stikkord for forslaget til fremtidig medieregulering.

Skrevet av Linda M. Andersen, juridisk seniorrådgiver i Medietilsynet

Barn og unge ser stadig mindre på vanlig lineært tv. I stedet henter de medieinnhold fra ulike nettjenester, slik som YouTube. Hvis forslaget til endringer i AMT-direktivet blir vedtatt, innebærer dette for det første en økt beskyttelse av barn og unge mot skadelig innhold på nett på såkalte videodelingsplattformer. Det foreslås nemlig at plattformer som legger til rette for opplasting og lagring av store mengder brukergenererte videoer skal få forpliktelser om å utvikle systemer for at brukerne selv kan merke innhold som kan være til skade for barn – såkalt «flagging». De samme mekanismene skal også gjelde for ulovlige ytringer som oppfordrer til hat eller vold. For innhold som kan være til skade for barn skal det også utvikles metoder for adgangskontroll, enten det er aldersverifisering eller en «safety mode» som foreldre selv kan aktivere.

Intet nytt under den europeiske solen?

Dette er vel og bra. Men er det egentlig noe nytt? Bransjen ligger på mange måter foran i løypa og har allerede en del av disse mekanismene på plass. 31.mai 2016 undertegnet Facebook, Twitter, YouTube og Microsoft en bransjeavtale («Code of Conduct») der de påtar seg en rekke forpliktelser for å forhindre spredning av ulovlige hatefulle ytringer på nett i Europa. Vi ser at YouTube og flere andre allerede har på plass enkelte tiltak for å beskytte barn mot skadelig innhold, selv om de nok har en vei å gå før intensjonen bak kommisjonens forslag er oppfylt.

Vi trenger ikke vente

Det er positivt at bransjen allerede er på banen og tar ansvar som de sentrale samfunnsaktørene de har blitt. Dette stiller også krav til at mediemyndighetene rundt i Europa følger opp det arbeidet som er initiert, og som ligger i kortene i den fremtidige lovgivningen. Men myndighetene trenger ikke vente på lovgivningen for å ta fatt på dette arbeidet. Her må tilsyn og bransje sette seg ned rundt samme bord, og se på muligheten for å utvikle en felles bransjestandard som alle kan forplikte seg til. Denne formen for samregulering mellom myndighet og bransje er langt mer fleksibel og tilpasningsdyktig enn tradisjonell lovgivning. Dette er også bakgrunnen for at kommisjonens forslag oppfordrer til bruk av bransjeregulering, og at myndighetenes oppgave blir å legge til rette for at slike standarder lages. Myndighetene må samtidig påse at reguleringen fungerer etter sin hensikt, og det må være en mulighet for «ris bak speilet» dersom bransjen ikke følger opp.

Kan vi få til en felles bransjestandard på dette området vil det også gjøre hverdagen mye enklere for mediebrukerne. De vil da møte ett system og én måte å merke innhold på, uavhengig av hvilken tjeneste som benyttes. Foreldre kan forholde seg til én måte å aktivere foreldrekontroll-innstillingene på, i stedet for å måtte orientere seg i en jungel av ulike alternativer. Ønskesituasjon eller faktisk realiserbart? Det gjenstår å se.

Mer reklame i beste sendetid

Medieaktørene settes stadig under større press på å finne alternative måter å finansiere medieinnhold på. Forslaget fra kommisjonen imøtekommer bransjens behov langt på vei, og innebærer en vesentlig liberalisering av reglene for reklame, sponsing og produktplassering. Det vil alltid være en fin balansegang mellom bransjens behov for finansiering og mediebrukernes behov for beskyttelse. Medietilsynet mener at kommisjonen denne gang har gått for langt i å imøtekomme bransjens behov for reklamepenger.

Dersom kommisjonens forslag blir vedtatt innebærer det en åpning for mer reklame i beste sendetid. Den såkalte «klokketimeregelen» på 20 prosent, foreslås erstattet med en ny regel om at den daglige andelen av reklame ikke skal overstige 20 prosent i tidsrommet mellom klokken 07-23. Dette innebærer i praksis at aktøren står fritt til å plassere reklamen i de mest attraktive sendetidspunktene. Medietilsynet mener at dette forslaget går for langt og gir for stor frihet til kringkasteren, på bekostning av tv-publikummet.

Åpner opp for mer og synligere produktplassering

I dag er det ikke lov å gi et produkt som det er betalt for at plasseres i et program, en unødig fremtredende rolle. Det betyr at det ikke er lov å eksponere produktet overdrevent, eller omtale det på en måte eller med en hyppighet som ikke passer inn i konteksten i programmet. Medietilsynet mener denne regelen er god, og at den beskytter tv-seeren mot kommersielt press. Dette forbudet foreslås nå opphevet. Medietilsynet har stilt seg kritisk til et slikt forslag. Dette innebærer at det i realiteten ikke lenger finnes noen øvre grense for hvor mye produktplassering det kan være i et program.

Mediemyndighetene må sikres uavhengighet

Til sist er det verdt å fremheve et positivt forslag fra kommisjonen om helt konkrete forpliktelser i direktivet som skal sikre mediemyndighetenes uavhengighet fra politiske instanser og andre etater. Selv om Norge har kommet langt for å sikre en reell uavhengighet for Medietilsynet, er dette ikke nødvendigvis tilfelle for enkelte andre mediemyndigheter rundt i Europa. Et uavhengig og fritt medietilsyn er viktig for å sikre grunnleggende verdier som ytringsfrihet og demokrati.

Forslagene fra EU-kommisjonen har initiert en bred debatt. For at forslaget skal bli tatt inn i AMT-direktivet, må både Europaparlamentet og EU-rådet vedta det. Veien frem er lang, og forslaget har vært gjenstand for stor diskusjon i Europaparlamentet. Blir forslaget vedtatt i EU, må det også tas inn i EØS-avtalen før endringene i direktivet kan bli tatt inn i norsk rett. Her kan fortsatt mye skje, men det blir spennende å følge debatten!