1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Blogg

Kjipe pappaer versus krenkede ungdommer

Bilde av Ida Aspleslåen Erikstad
Ida Aspeslåen Erikstad

Søndag 5. oktober publiserte VG.no en artikkel under overskriften «Barnepsykolog: sjekk ungenes Facebook». Professor og barnepsykolog Willy-Tore Mørch mener det er viktig at foreldre tar grep og sjekker ungdommer og barns private og offentlige kommunikasjon på sosiale medier.

Av Ida Aspeslåen Erikstad, prosjektmedarbeider i Medietilsynet Trygg bruk (Ida jobber ikke lenger i Medietilsynet - men er fortsatt engasjert på fagområdet)

I artikkelen kan vi også lese om vestkantfar og professor Torkel Brekke fra Oslo, som innrømmer at hans bekymringer og interesse for hva egne barn utsetter seg for på fritiden har fått ham til å gjøre ting han selv beskriver som «tvilsomme»: sjekke facebookmeldinger og chatter på ulåste datamaskiner, skrive notater og ta skjermdump av private samtaler og bilder. Basert på de erfaringene han har gjort seg mener han selv at han gjennom disse aktivitetene får forsterket sine mistanker om det han kaller en «syk ungdomskultur».

Mørch kommenterer videre at «Å ettergå barna i sosiale medier er spesielt nødvendig hvis man mistenker at det kan foregå noe som er potensielt farlig».
Men er det nødvendig og riktig å anbefale at den gjennomsnittlige forelder velger å invadere unges privatliv på denne måten?

Syk ungdomskultur rettferdiggjør ikke forvridd foreldrekultur

Brekke beskriver seg selv som en «kjip pappa». Han er nok ikke den eneste pappaen eller mammaen som har fått den tittelen, ei heller er det noe negativt i seg selv. Det er nok snarere regelen enn det er unntaket i forholdet mellom ungdommer og foreldre. Det som er kjipt, er å risikere tilliten mellom barn og foreldre. Å bli vist respekt er så grunnleggende for oss alle, men særlig for barn og unge. Oppmuntring til aktiv invadering av ungdommers privatliv er en billig løsning som krenker barns rettigheter og gjør foreldre til voktere fremfor oppdragere.

Beskytte eller kontrollere?

I Medietilsynet baserer vi vårt arbeid med barn og medier på FNs barnekonvensjon. Artikkel 16 tar for seg barns rett til privatliv – også fra egne foreldre. Dette er ikke det samme som å ikke bry seg. Vi vet, både fra samtaler med barn og undersøkelser med og om ungdom, slik som Barn og medier 2014, at barn og unge ønsker at foreldre og de voksne i deres liv skal bry seg. Å bry seg er å spørre, vise interesse, involvere seg – være tilstede. Det er ikke å overvåke og snike seg inn i private samtaler og vennskap. Dermed er det lureste en forelder kan gjøre å snakke åpent og ærlig med den unge, også om vanskelige tema, og håpe at ungdommen dermed ønsker å være like åpne tilbake.

Unngå panikk, det hjelper sjeldent

Barnekonvensjonen har også artikler om barns rett til beskyttelse. Det er ikke mindre viktig enn deres rett til privatliv. Her er det ikke snakk om å «velge side», men det er snakk om timing og perspektiver. Foreldreansvaret innebærer at foreldre har lov til, og skal, gripe inn i barnas privatliv dersom de har god grunn til å tro at de kan beskytte barna fra å bli skadet. Det er vanskelig å rettferdiggjøre at foreldre daglig skal sjekke større barn og ungdommers kommunikasjon på dette grunnlaget. Det virker mer som et ønske om kontroll.

Vi mener det er viktig at foreldre hjelper og veileder barn og unge når de begynner å bruke sosiale medier. Foreldre skal gå foran som gode eksempler på skikk og bruk, og skal vise interesse og engasjement for barnas digitale liv uten å tvinge fra dem informasjon de ikke ønsker å dele. Som ellers i livet er det viktig at barn og unge opplever mer frihet i takt med alder og modenhetsnivå – ikke at foreldrene holder dem i et jerngrep så lenge de har myndighet til det, det hjelper sjeldent.