1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Blogg

2013 – mye nytt på mediefronten

Tom Thoresen
Tom Thoresen

Medietilsynet har nylig lagt fram sin årsmelding for 2013. Den viser at det er skjedd mye som vil ha betydning i lang tid framover. Det er endringer i politikk og i rammebetingelser. Og selvsagt utvikling i mediene selv. Og det er endringer som vil angå oss alle som brukere av mediene. La meg her bare nevne noe av det nye.

Av Tom Thoresen, direktør i Medietilsynet

Nett, program og påvirkning

Norge har sluttet seg til det europeiske direktivet for audiovisuelle medietjenester. Det betyr at tilsyn med innhold ikke skal variere etter hvor vi møter det. Altså skal innhold på nettet ikke ha helt andre betingelser enn dem vi ser på fjernsyn eller kino. I praksis betyr det at Medietilsynet nå også får ansvaret for å vurdere såkalte bestillingstjenester på nettet. Samtidig er det blitt tillatt med produktplassering i kommersielt fjernsyn. Det kan gi kjærkomne kroner til også norske produksjoner. Men for at seerne ikke skal bli utsatt for påvirkning som de ikke vet om, skal slike programmer tydelig merkes.

Seigt papir men over på nett

Siden 1969 har pressestøtten vært viktig for avismangfoldet i Norge, og dermed for demokratisk bredde i informasjon og meninger. Og fortsatt er trykte aviser svært viktige, og i Norge leser vi flere av dem enn de fleste andre steder. Likevel går stoffet i økende grad over til elektroniske medier. Derfor vil pressestøtten også etter hvert bli lagt om. Medietilsynet har vært sterkt med i arbeidet med å utvikle en plattformnøytral avisstøtte. Vi forbereder også nytt arbeidsverktøy for å kunne utføre denne jobben.

Fra sensur til beskyttelse

I fjor markerte vi hundreårsjubileet for innføringen av filmkontroll i Norge. Opp gjennom disse årene har sensuren endret seg ganske mye, og det i pakt med samfunnsutviklingen ellers. Nå er det særlig beskyttelse av barn og unge som står sentralt, og film for voksne over 18 år vurderes ikke lenger av Medietilsynet. Derimot møter vi alle film på mange arenaer, og ikke bare i kinosalen. Derfor er en generell «Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige billedprogram» på trappene. Her gjør Medietilsynet viktige innspill.

Men hva med nettet?

De yngstes bruk og utsatthet på nettet er til bekymring for mange voksne. Men det er også en god kilde til opplevelse, lek og kunnskap for de unge selv. Her må man bokstavelig talt ikke helle barnet ut med badevannet. Men beskyttelse av barn og unge står sentralt i Medietilsynets delvis EU-finansierte «Trygg Bruk» prosjekt, og i tiltaksplanen for barn og unge som er finansiert fra flere departementer. Tilsynet har her en særlig viktig oppgave i å samordne god innsats fra flere bidragsytere. Og i samarbeidet om «Bruk hue» prosjektet deltar vi for å styrke nettvettet hos de ynngre.

Og så trenger vi kompetanse

Medieutviklingen er rivende, og den angår oss alle. På mange områder må det reguleres, og Medietilsynet har viktige oppgaver på mange av dem. Men det viktigste er kanskje at vi alle forstår, kan og har innsikt, på tvers av aldersgrupper og ståsted. Medietilsynet er forpliktet til å bidra til «økt mediekompetanse i befolkningen, og særlig med hensyn til bruk av digitale medier». Dette blir stadig viktigere for tilsynet. Dels ved å spre kunnskap om medier og mediebruk for å skape åpenhet om eierforhold, være- og virkemåte. Dels ved å innhente kunnskap for bedre rådgivning og bruk av virkemidlene. Dels som bakgrunn for forslag om lov og regulering. Dels i samarbeid med bransjer og brukere for å tilby bedre løsninger. Sånn sett blir arbeidet for økt mediekompetanse så vel et mål som et virkemiddel for tilsynets arbeid.

Og politikken naturligvis

Disse eksemplene viser tydelig at Medietilsynet må interessere seg for endrede virkemidler, nye plattformer og arbeidsmetoder for å ivareta de målene de politiske myndighetene har fastlagt for mediepolitikken. Det preget i høy grad arbeidet vårt i 2013. Det gjelder ikke minst de betydelige ressursene vi legger i rådgivning, utredning og assistanse for Kulturdepartementet. Men selv om overordnede verdier og mål kan være fellesgods i vårt samfunn, vil av og til veiene fram tilhøre politikkens debattområder. Derfor kan også arbeid og prioriteringer bli lagt om i løpet av et valgår. Det kan skape usikkerhet for et forvaltningsorgan. Men denne usikkerheten er en nødvendig følge av vårt demokratiske system.