1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Blogg

Foreldre må snakke mer med barna om mobilbruk

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. Foto: Kine Jensen/Medietilsynet

Det er viktigere å snakke med barn og unge om hva de bruker mobiltelefonen til, enn om hvor mye tid de tilbringer på mobilen.

Av Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Mobiltelefonen er med overalt – og kan brukes til det meste. Slik er det ikke bare for oss voksne, men også for barna våre. I dag lever de fleste barn og unge en stor del av livet sitt på nett, nærmere bestemt på mobilen. Samværet deres er på mange områder digitalisert – på godt og vondt.

Stadig flere yngre barn får mobiltelefon viser nye tall fra Medietilsynet. De siste fire årene har andelen med egen smarttelefon økt i alle aldersgrupper. Størst vekst ser vi i alderen 9–11 år, der 87 prosent nå har egen mobil mot 67 prosent i 2014. I aldersgruppen 5–8 år har vel tre av ti egen smarttelefon mot to av ti for fire år siden. 97 prosent av 12–14-åringene har mobil, en økning fra 90 prosent i 2014. Når de blir 15–16 år har alle egen smarttelefon, ifølge Barn og medier-undersøkelsen 2018.

Barn og foreldre har ulike oppfatninger

Mange unge bruker mye tid på mobilen. Nesten halvparten av 9–16-åringene oppgir at de er på mobilen to timer eller mer hver dag. Foreldrene på sin side tror barnas mobilbruk er betydelig mindre: Kun 16 prosent av foreldrene mener deres barns daglige mobilbruk tilsvarer to timer eller mer.

Det er altså store avvik mellom det barna oppgir selv og det foreldrene tror. Tilsvarende ulikheter finner vi flere eksempler på når det gjelder barn og unges digitale medievaner. Langt flere barn har spilt spill med høyere aldersgrense enn anbefalt enn andelen foreldre som tror det samme. Et annet område der barn og foreldre har avvikende oppfatning omhandler seksuelle kommentarer på nett. Kun fire prosent av foreldre til 13–18-åringer sier de vet at barna har fått seksuelle kommentarer som er sårende, ubehagelige eller krenkende, mens 18 prosent av barn og unge i denne aldersgruppen selv sier at de har fått slike kommentarer.

Vi ser også at foreldre på en del områder oppgir å ha liten kunnskap om innholdet i tjenester barna bruker på mobilen, som for eksempel sosiale medier og blogger.

Mange foreldre synes kanskje det er vanskelig å henge med på barnas digitale liv. Men det er nødvendig å følge med – både for å kunne snakke med barna, og for at de skal be om råd og hjelp når de trenger det.

For hvem gidder å snakke med mamma eller pappa hvis de i utgangspunktet ikke engasjerer seg eller ikke har peiling på hva som foregår?

Mer uenighet om tidsbruk enn om innhold

Hvor mye tid som brukes på mobilen ser ut til å være et større diskusjonstema i mange hjem enn hvilket innhold barna konsumerer på telefonen. Nesten halvparten av 9–16-åringene (46 prosent) oppgir at de ofte eller av og til er uenig med foreldre om tidsbruk på mobil. Dette stemmer godt overens med foreldrenes oppfatning. Hva barn og unge faktisk gjør når de er på mobilen, er i mindre grad en kilde til uenighet. 24 prosent i aldersgruppen 9–16 år sier at de ofte eller av og til er uenige med foreldrene om dette, mens 35 prosent av foreldrene gir tilsvarende svar.

Mange – både barn og foreldre – kjenner seg nok igjen i at temaet mobil og tidsbruk skaper både irritasjon og uenighet. Det å diskutere og bli enige om hvor mye tid det er rimelig at barna bruker på mobilen, er viktig nok. Men enda viktigere er det at foreldrene engasjerer seg i hva slags innhold barna både konsumerer, produserer og distribuerer digitalt.

Bare vel to av ti foreldre oppgir i Medietilsynets undersøkelse at de ofte snakker med barna sine om hva de gjør på mobilen. Til sammenligning er det en større andel foreldre som sier at de ofte snakker med barna sine om det de leser i bøker. Tallene tilsier at flere foreldre må sette innholdet i barnas mobilbruk på agendaen.

Foreldrene må snakke med barna

Skal foreldrene klare å være gode rådgivere for barn og unge når det handler om mediebruk, er det viktig å jevnlig snakke med barna om deres digitale aktiviteter. Det bør være like naturlig å spørre barnet hvordan dagen har vært på nett som å snakke om hvordan det har gått på fotballtreningen. Men i mange hjem er det ikke slik, i alle fall ikke ifølge de unge selv. Mens 71 prosent svarer at foreldrene er interessert i deres andre fritidsaktiviteter, er tilsvarende tall for aktiviteter på nett og sosiale medier bare 26 prosent. Foreldrenes interesse for barnas digitale liv avtar også med årene. Spesielt etter fylte 13 år opplever mange at foreldrene ikke følger særlig med. Samtidig er dette en alder der mange rapporterer om ubehagelige opplevelser på nett og trenger noen å snakke med. Vi ser for eksempel en økning i andelen barn over 11 år som har delt bilder eller videoer av andre uten samtykke. Omtrent halvparten av guttene i 15–16-årsalderen har gjort dette mot en tredel for to år siden.

Må skape trygghet

Medietilsynets råd til foreldre er å selv sette seg inn i det viktigste og å snakke jevnlig med barna. Hva gjør de på mobilen? Hvilke spill og sosiale medier brukes? Hvilke aldersgrenser gjelder? Hvordan sette sikkerhets- og personverninnstillinger? Hvordan lage et sikrest mulig passord? Hvilke regler gjelder for bruk og deling av bilder? Hva er ok å skrive på sosiale medier, og hva er ikke greit? Det er også viktig å snakke med de unge om hva de bør gjøre hvis de selv eller andre de kjenner, har gjort noe dumt eller opplever noe ubehagelig.

Vi voksne må gi de unge trygghet for at de kan si fra – selv om det er de selv som har gjort noe uklokt. Vi må vise forståelse for at det går an å tabbe seg ut og hjelpe til med å rydde opp når det er nødvendig.

Å skape trygghet er avgjørende både for å forebygge og for at barna skal komme med problemene hvis de først har oppstått. Foreldrenes engasjement og deltakelse er viktig for at barn og unge selv skal kunne ta informerte valg når de manøvrerer i en stadig mer krevende mediehverdag.