1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Blogg

Så enkelt at selv et barn kan forstå

F.v. Mari Velsand (direktør i Medietilsynet), Bjørn Erik Thon (direktør i Datatilsynet) og Elisabeth Lier Haugseth (direktør i Forbrukertilsynet)

Tilbyderne må ta ansvar for å gi bedre informasjon om de digitale tjenestene barn bruker, mener Datatilsynet, Forbrukertilsynet og Medietilsynet.

Av Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet og Elisabeth Lier Haugseth, direktør i Forbrukertilsynet

De siste ukene har den voksne befolkningen blitt overøst med forespørsler og e-poster om samtykke til nye personvernregler. Men hvordan skal de unge og deres foreldre bli kjent med barnas nye rettigheter? Mange barn og unge er bekymret for at informasjonen de deler digitalt skal komme på avveier. Likevel hopper seks av ti bukk over personvernerklæringene når de tar i bruk nye tjenester.

I den nye personvernloven har vi som enkeltpersoner større mulighet til å kontrollere hvilke opplysninger som er registrert om oss, og hva de kan brukes til. Aktører som samler inn og bruker personopplysninger, må informere om hvordan de behandler disse opplysningene på en måte som brukerne kan forstå, gjerne i en såkalt personvernerklæring. Først da kan vi selv velge hva vi vil dele og med hvem. Spørsmålet er hvordan dette i praksis kan gjøres når barn og unge er i målgruppen.

Barn og unge er i dag svært digitale fra ung alder. Tall fra Medietilsynets barn og medier-undersøkelse 2018 viser at over 90 prosent av alle gutter på ti år og jenter på elleve år har sin egen smarttelefon med tilgang til internett. De bruker nettet til å sosialisere med jevnaldrende, hente informasjon til spill og underholdning, og til å ytre seg og delta i samfunnsdebatten. De er forbrukere i et marked hvor personopplysningene deres er valuta og handelsvare.

Over halvparten av unge mellom 15 og 18 år er bekymret for at bilder og personlig informasjon i sosiale medier skal komme på avveie eller misbrukes av andre, viser en ny undersøkelse gjort av de tre tilsynene.
Undersøkelsen viser at seks av ti ikke leser personvernerklæringen før nye tjenester tas i bruk. Den viktigste årsaken som oppgis, er at det tar for lang tid. Når så mange ikke setter seg inn i hva slags informasjon de gir fra seg og hva denne informasjonen kan brukes til, er det grunn til bekymring. Derfor må tilbyderne utforme personvernerklæringene på en måte som gjør informasjonen lett tilgjengelig. De nye personvernreglene understreker at informasjonen skal være både enkel å finne og lett å forstå. Den skal være tilpasset ulike målgrupper, utformet i et lettfattelig språk eller visuelt fremstilt.

Etter forbrukervernreglene skal informasjonen vi trenger for å navigere i markedet, gis på en måte som er nyttig for oss. Det betyr at også at markedsføringen av digitale tjenester skal få frem det viktigste vi trenger å vite om produktet. Det er ikke godt nok å gjemme bort viktig informasjon i lange vilkår og erklæringer.

I undersøkelsen ble de unge også spurt om det har noe å si at en app sporer hvor de er og lagrer personlig informasjon om dem. Åtte av ti synes det er viktig at personlig informasjon ikke lagres, men de fleste av disse oppgir at de ofte ender opp med å bruke appen uansett. Barn og unge er blitt aktører i et uoversiktlig marked hvor valgene ikke fremstår som reelle. I tillegg til at tilbyderne må gi bedre informasjon, er det derfor viktig at barn og unge blir rustet til å ta kloke valg når det gjelder nettbruk og personvern.
Som tilsyn kan vi bidra med faktainformasjon og gode råd. Vi kan slå ned på brudd på personvern- og forbrukerregelverket, og ilegge økonomiske sanksjoner. Foreldre og skole har imidlertid også et stort ansvar. Kritisk medieforståelse må settes på agendaen, og de voksne må engasjere seg i barnas digitale hverdag. Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2018» viser at foreldre på en del områder sier at de har liten kunnskap om innholdet i tjenester barna bruker på nett. Bare vel to av ti foreldre sier at de ofte snakker med barna sine om hva de gjør på mobilen. Barna selv opplever også lite engasjement fra foreldrene: Bare 26 prosent sier at foreldrene er interessert i det de driver med på nett og sosiale medier.
Vi ønsker oss aktive og bevisste unge forbrukere med solide digitale ferdigheter.

Medietilsynet, Datatilsynet og Forbrukertilsynet samarbeider for å sikre at barn og unge kan delta i det digitale livet innenfor lovlige og trygge rammer. Vi ønsker oss aktive og bevisste unge forbrukere med solide digitale ferdigheter, som er godt rustet til å ta informerte valg og som kjenner sine rettigheter. Tilbyderne, offentlige myndigheter, foreldre og andre voksne har et stort ansvar for å tilrettelegge for en best mulig oversiktlig, digital hverdag for de unge. God informasjon om rettigheter og egne valg om hvordan data om deg brukes, er avgjørende for å sikre trygge digitale forbrukere.