1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Blogg

Mange unge opplever seksuelle krenkelser på nett. Foreldre må ta ansvar

Foto av Mari Velsand og Anne Lindboe
Mari Velsand. Foto Kine Jensen. Anne Lindboe. Foto Sveinung Arnestad

Unge deler nakenbilder og utsettes for ubehagelige seksuelle kommentarer på nett, men få foreldre er klar over det som skjer. Nå må de voksne på banen, mener Medietilsynet og Barneombudet.

Deling av nakenbilder på mobil og seksuelle krenkelser digitalt er relativt utbredt blant dagens ungdom. Det kommer fram i nye undersøkelser og rapporter både fra Medietilsynet og Barneombudet.

Medietilsynet gjennomfører annethvert år en omfattende kartlegging av barn og unges digitale medievaner. Ett av områdene som berøres, er opplevelser rundt bildedeling og ubehagelige seksuelle kommentarer på nett. De samme temaene tas opp i Barneombudets nye rapport «Alle kjenner noen som har opplevd det».

13 prosent av gutter og jenter i alderen 13-18 år har delt nakenbilder av seg selv på nett, viser tall fra Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse 2018. Blant jentene er slik bildedeling mest utbredt blant 15-åringene; to av ti jenter på 15 år har delt nakenbilder, viser Medietilsynets undersøkelse. Blant guttene øker bildedelingen etter hvert som de blir eldre, og en av fire 18 år gamle gutter har delt nakenbilder av seg selv på nett. De fleste jentene sender bilder til kjæresten, mens blant guttene er det vanligere å sende bildene til en jentevenn.

I løpet av det siste året har 18 prosent av 13-18-åringene fått seksuelle kommentarer på nett som de opplevde som sårende, ubehagelige eller truende, ifølge Barn og medier-undersøkelsen 2018. I alle aldersgrupper er jentene mer utsatt enn gutter, og verst er det blant jenter på 15-16 år. Tre av ti jenter i denne aldersgruppen rapporterer om ubehagelige seksuelle kommentarer på nett det siste året.

Barneombudet har i sin rapport snakket med 200 ungdommer fra hele landet om seksuelle krenkelser. I Barneombudets rapport sier ungdom at hvis de sender bildene til noen de har et forhold til og som de stoler på, oppleves det som greit. Ungdommene forteller også at det finnes regler om hva man skal gjøre, og at alle er enige om at det ikke er greit å spre lettkledde bilder videre, men at dette likevel skjer ofte.

I rapporten framgår det at ungdommene selv ikke synes seksuelle krenkelser er greit. De har dårlig kjennskap til hva som er lov og ikke, og et uklart forhold til egne og andres grenser. De savner at voksne tar seksuelle krenkelser mer på alvor, og etterlyser bedre opplæring i grensesetting og relasjoner - allerede i barnehagen.

Tydeligere beskjed kan ikke vi voksne få. Men hva skal vi gjøre med det?

Første bud er å være klar over hva som foregår, og allerede her har vi en utfordring: I Medietilsynets undersøkelse svarer kun seks prosent av foreldrene ja på spørsmål om de vet om barna deres har fått seksuelle kommentarer på nett. Tallet står i sterk kontrast til de unges egne opplevelser, siden 18 % rapporterer at de faktisk har fått seksuelle kommentarer de oppfatter som sårende, ubehagelige eller krenkende. Jente-foreldre svarer i noe større grad enn foreldrene til gutter at de vet at barna deres har fått seksuelle kommentarer på nett, men det er likevel altfor mange som ikke kjenner til hva de unge utsettes for. Det foreldre tror om deres barns digitale opplevelser samsvarer altså ikke med hva ungdommene selv rapporterer.

Om man kan si fra til foreldrene, kommer an på hvilket forhold man har fra før. Mammas følelser kan gå ut over meg selv dersom jeg sier noe, kanskje får jeg ikke lov til å gå ut, for eksempel

Dette sier en av ungdommene som er intervjuet i Barneombudets rapport.

Foreldre kan ikke forvente at initiativet til å snakke om seksuelle krenkelser skal komme fra tenåringen. Ungdommer både Medietilsynet og Barneombudet har vært i kontakt med, sier de er redde for å si fra fordi foreldrene kan ta fra dem mobilen eller nekte dem å være på sosiale medier. For mange er også terskelen høy for å snakke med foreldrene om noe de oppfatter som privat og intimt. Eller de vil ikke si fra av frykt for å skuffe foreldrene, spesielt hvis de har gjort noe som foreldrene til og med har advart dem mot.

Vi voksne må være i forkant dersom vi skal kunne bidra til å forebygge ubehagelige opplevelser. Foreldre må ta initiativ til å snakke med de unge – for eksempel om egen grensesetting og hvilke konsekvenser ubetenksom bildedeling kan få. Foreldre bør snakke med barna sine om hva slags kommentarer som er uakseptable, og om at det ikke er greit hvis noen sender meldinger om seksualitet mot deres vilje. Vi voksne må gi de unge trygghet for at de kan si fra – selv om det er de selv som har gjort noe dumt. Vi må vise forståelse for at det går an å tabbe seg ut, og hjelpe til med å rydde opp når det er nødvendig. Slike situasjoner bør løses med andre virkemidler enn pekefingre og straff.

Barn og unge skal ikke måtte stå alene når de får problemer. Ansvaret ligger på oss voksne, og det kan vi ikke fraskrive oss. Derfor må både foreldre og profesjonelle voksenpersoner rundt de unge være synlige og tilstede. Vi må hjelpe barn og unge til å forstå at deling av intime bilder ikke bare handler om hva man kan gjøre med en app, men også om hva som er lov og ikke, om hva som er greit og hva som ikke er akseptabelt.

At mange unge opplever seksuelle krenkelser på nett, synliggjør behovet for at kritisk medieforståelse formidles og læres fra ung alder. Vi voksne må ha kunnskap om hva barn og unge faktisk opplever på nett, og vi må vi jobbe aktivt for å dele innsikt og øke bevissthet. Bare slik kan vi bidra til at de unge selv blir i stand til å ta informerte valg.

Direktør i Medietilsynet Mari Velsand og barneombud Anne Lindboe