1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Blogg

Ung og digital 2017 - når unge stemmer får snakke

Khalid Ezat Azam. Foto: Medietilsynet

Den 6. juni 2017 inviterte Redd Barna, IKT-Norge og Medietilsynet til en halvdagskonferanse i Oslo for å løfte frem ungdommers egen stemme. Her er en oppsummering med høydepunkter fra dagen.

Av Khalid Ezat Azam, rådgiver i Medietilsynet

Målet med Ung og digital 2017 var å fremme ungdommens egne perspektiver på fenomener som vekker bekymring hos mange voksne.

Diskusjonene dreide seg blant annet om falske nyheter, nettmobbing, personvern og hatytringer på nett.

Falske nyheter – ikke så vanlig i Norge

Den første ungdomsgruppen som deltok kom fra Fredrik II VGS i Fredrikstad for å diskutere det brennaktuelle fenomenet «falske nyheter». Diskusjoner om falske nyheter preges som regel av at de fleste har lest og hørt om det, men at få faktisk har møtt på konkrete artikler. Ungdomsgruppen kjente seg igjen i denne beskrivelsen og følte at falske nyheter stor grad hang sammen med valgkampen i USA.

Det er først etter Trump at jeg har tenkt over at det finnes falske nyheter.
Jente 17

Problemstillingen har vekket mye engasjement innenfor journalistikken, og det har blitt lansert en rekke faktasjekk-tjenester for å motkjempe falske nyheter. Ungdommen var kjent med dette, men noe skeptiske til om det faktisk vill bli brukt fremover.

Jeg tror ikke folk gidder å bruke tiden sin på faktasjekk-tjenester – det er ikke et stort nok problem enda.
Jente 17

Selv mente ungdommen at man kunne dobbeltsjekke nyhetssaker opp mot etablerte norske medier for å være på den sikre siden. I de tilfellene hvor det ble trykket falske nyheter i norske aviser, mente ungdommene at dette ofte henger sammen med misforståelser fremfor bevisst lureri. Samtidig mente de at vi burde være nøkterne i sine forventninger til hvor mye tid og energi folk er villige til å bruke på å være kildekritiske.

Ingen sjekker siterte forskingsrapporter hvis de ikke er skikkelig opphengt i det.
Gutt 17

Nettmobbing og personvern – foreldre overreagerer

Neste ungdomsgruppe bestod av fem ungdommer fra Redd Barnas feltteam i bydel Alna i Oslo. Det var mange i publikum som fikk seg en åpenbaring da de fikk høre om ulike metoder som blir brukt for å mobbe og sjikanere på nett. Det var hovedsakelig to skjulte metoder som ble lagt vekt på.

Den første går ut på å invitere enkeltpersoner inn i lukkede Facebook-grupper, hvor flere andre er klare til å gå til angrep med støtende beskjeder og trusler. Dette skaper en følelse av å være omringet og isolert.

Den andre metoden går ut på å tagge personer i Facebook-posts. Det kan i utgangspunktet være en hyggelig ting å gjøre, men i noen tilfeller valgte man taktisk å bruke det på en måte som kun var ment for å støte. Dette kan eksempelvis være i sammenheng med en artikkel om seksuell legning eller kroppsidealer.

Ifølge en av jentene i gruppen er jenter flinkere til å søke støtte for å finne en løsning på mobbeproblematikk. Blant gutter er dette i større grad noe man må takle og ordne opp i selv.

Jenter snakker mer om ting og søker hjelp og støtte hos venner.
Jente 16

Dette henger ifølge gruppen sammen med at mobbing blant gutter tar andre former, og kan være knyttet til trusler, vold og oppgjør.

Mobbing blant gutter ligger ofte nært opp mot trusler.
Gutt 16

Mange ungdommer er redde for hvordan foreldre skal reagere når de hører om problemer på nett. Ungdomsgruppen var enige i denne konklusjonen og forklarte at slike samtaler kan oppleves som negative.

Voksne bør ikke overreagere – hvis jeg føler meg angrepet vil jeg angripe tilbake.
Jente 16

Ungdomsgruppen diskuterte også problemstillinger knyttet til deling av passord. Dette ble blant annet forklart som en tillitsskapende handling i kjæresteforhold og mellom venner. Dette medfører åpenbart risiko da det kan misbrukes, spesielt hvis venne- eller kjæresteforholdet tar slutt. Men en av jentene i gruppen påpekte også at det er etisk problematisk fordi man ved å dele en profil ikke bare deler sine egne hemmeligheter, men også hemmeligheter til andre personer man har snakket med gjennom chat-historikken.

Avslutningsvis kom ungdommene med en viktig formaning til foreldre og velmenende voksne som ønsker å diskutere sosiale medier med ungdommen.

Vi opplever sosiale medier som utrolig positivt, da kan ikke alle samtaler om det ha negativt fokus.
Jente 16

Hatytringer på nett – skaper frykt for å ytre seg

To ungdomsambassadører fra Stopp hatprat-bevegelsen i Norge stilte opp til dialog. Disse hadde selv opplevd hatytringer på nett, og kunne fortelle om en nettkultur der negative kommentarer, hat og trusler gjør at mange reserverer seg og kanskje lar være å delta i samfunnsdebatten.

Hatytringer gjør det vanskeligere for minoritetsgrupper å delta på nett.
Jente 19

Fakta og saklig argumentasjon blir ofte møtt med aggressive påstander og personangrep – spesielt dersom du tilhører en utsatt gruppe (f.eks kvinner, innvandrere, homoseskuelle, transpersoner osv.)

Frykt for personangrep kan stoppe mange fra å tørre å delta på nett.
Jente 19

Representantene mente at kilden til slike ytringer og en slik nettkultur er å finne både på nettet og i familielivet til de som kommer med hatytringer. Foreldre og voksne er i denne sammenhengen rollemodeller som i større grad må være bevisst sitt ansvar.

Forebygging starter ved at voksne passer på hvordan de snakker om andre folk:

(...) Ofte kan man se noen skrive på nett og tenke at «Å, hvis du skriver sånn kan jeg også!».
Jente 19

Når det kommer til hatytringer mener ungdommene at forebygging er minst like viktig som straff eller andre følger for den som uttaler seg. Her har vi alle et ansvar, både privatpersoner og medier.

Hvis noe er på grensa er det kanskje like greit å ikke si det.
Jente 19

I tillegg til å se nærmere på hvordan vi i familielivet og som samfunn kan stå opp mot hatytringer er det også konkrete virkemidler vi som dagligdagse brukere av sosiale medier og andre plattformer kan ta i bruk. De fleste tjenester har rapporteringsmuligheter, og det er mulig å blokkere brukere som man ikke ønsker å ha kontakt med.

Avslutningsvis ble deltakelse i den offentlige debatten trukket frem som en viktig arena for å motkjempe hatytringer, ettersom det skremmer mange fra å delta.

Det er viktig at de største mediehusene faktisk går inn og leser og rydder opp i kommentarfeltene sine.
Jente 19

Oppsummert

Ung og Digital 2017 ble avsluttet med en åpen spørsmålsrunde om alle problemstillingene som hadde blitt tatt opp under dagen. Mange var nysgjerrige på hva ungdommene mente skulle til for å bedre dialogen mellom dem selv og foredlre eller andre voksne. Et av forslagene var å snakke med barn og unge om sin egen oppvekst og de problemene man selv hadde.

Hvis foreldre forteller om sin egen oppvekst og problemene de hadde, får man mer lyst til å dele med dem.
Jente 16

Ungdommene mente naturlig nok at det var viktig at man følte at man selv hadde kontroll over hemmeligheter man delte med en voksen, sånn at det ikke ble spredd videre uten samtykke. En av jentene fra Redd Barnas ungdomsgruppe trakk også frem at det er viktig at ungdommen involveres videre i prosessen når konflikter skal løses eller saker politianmeldes. Dette var en av hovedgrunnene til at vi i år gjennomførte Ung og digital 2017 med kun ungdomsstemmer på podiet, og et godt sammendrag for arrangementet og ettertanke:

Barna må få være med å ta avgjørelsen om hva som skjer når de har fortalt om et problem.
Jente 16