AMT-direktivet er en utvidelse av eksisterende fjernsynsdirektiv (TV uten grenser-direktivet). Medietilsynet peker i uttalelsen på en rekke praktiske konsekvenser gjennomføringen av direktivet har for tilsyns – og håndhevingsvirksomheten.
– Vi har i høringsuttalelsen hatt oppmerksomheten særlig rettet mot mediebrukerne, og foreslår en rekke tiltak for å blant annet bedre tilgangen til audiovisuelle medietjenester for syns- og hørselshemmede, sier seniorrådgiver Linda Andersen.
Klarere regler for hvem som blir berørt av direktivet
Medietilsynet er opptatt av å utforme klare og operative regler for når direktivet kommer til anvendelse. Størst mulig klarhet vil være viktig når regelverket skal håndheves, men også aktørene vil ha behov for å kunne forutberegne hvorvidt tjenesten de tilbyr vil bli underlagt regulering. Tilsynet har derfor i høringsuttalelsen pekt på behovet for ytterligere presisering av vilkårene som ligger til grunn for når en tjeneste skal underlegges regulering. – Særlig gjelder dette for vilkårene om redaksjonell kontroll, og vilkåret om at tjenestens hovedformål må være å levere programmer. Tilsynet ser at det kan bli vanskelig å sortere de ulike tjenestene opp mot vilkårene i direktivet, sier Linda Andersen.
Hensynet til syns- og hørselshemmede
Medietilsynet tar til orde for å utarbeide konkrete opptrappingsplaner for hvordan de ulike audiovisuelle medietjenestene skal gjøre sitt innhold mer tilgjengelig for mediebrukere med nedsatt syn- eller hørsel. Medietilsynet understreker behovet for også å ivareta synshemmedes tilgang til audiovisuelle medietjenester. Tilsynet peker her på muligheten for lydteksting i form av syntetisk tale, og viser til at denne teknologien allerede er i bruk i Sverige.
I høringsnotatet fra departementet foreslås det å ikke pålegge krav om tilrettelegging for syns- og hørselshemmede i bestillingstjenestene. – Medietilsynet mener at vi i det minste må kunne stille som krav at disse tjenestene tilbyr tilrettelagte versjoner der dette er tilgjengelig, opplyser Andersen.
Innhold som kan være alvorlig til skade for barn
En av Medietilsynets viktigste oppgaver er å bidra til trygg mediebruk for barn og unge. Medietilsynet støtter derfor en ordning med adgangskontroll for innhold som kan være alvorlig til skade for mindreårige på audiovisuelle bestillingstjenester. Medietilsynet påpeker også at et like viktig perspektiv er hvordan vi skal regulere innhold på bestillingstjenester som faller utenfor den mest alvorlige kategorien, men som likevel vil kunne være skadelig for mindreårige.
– På fjernsyn har vi bestemmelser om at slike programmer kun kan sendes etter et visst tidspunkt på kvelden. En slik regulering vil ikke være anvendelig for program som vises som bestillingstjeneste. Medietilsynet ønsker her en bransjeordning med fastsettelse av anbefalte aldersgrenser for slikt innhold.
– Vi mener at vi må ha en teknologinøytral medieregulering for å sikre beskyttelse av mindreårige. Utgangspunktet for reguleringen må være innholdet som distribueres og hvordan dette skal tilgangskontrolleres. Det må derfor legges til rette for en likebehandling av elektronisk omsetning og distribusjon av videogram og omsetning av fysiske videogram, slår Linda Andersen fast. Medietilsynet anbefaler derfor at departementet ser nærmere på behovet for registreringsordingen for videogram. Stikkprøvekontroll av videogrammer kan gjøres på andre måter. Det viktigste må uansett være en effektiv beskyttelse for mindreårige.
Myndighetsregulering, bransjeregulering eller samregulering?
– Å føre et effektivt tilsyn med at regelverket i AMT-direktivet overholdes, vil kreve vesentlig mer ressurser enn det som er tilfellet med dagens regulering. Det må på visse områder tenkes nytt i forhold til dagens tradisjonelle myndighetsregulering, og Medietilsynet støtter derfor departementets forslag om innføring av en modell for samregulering som skal forvalte og utvikle nærmere regler om krav til adgangskontroll for innhold på bestillingstjenester som kan være alvorlig til skade for mindreårige. Tilsynet understreker behovet for en nærmere dialog med bransjen om utviklingen av et slikt organ.
Sponsing og produktplassering
Medietilsynet er enig i at det bør foretas en viss utvidelse av rammene for sponsoridentifiseringer. Dette kan lette tilsynsarbeidet og gi aktørene forutberegnlighet. Medietilsynet foreslår at opplysninger om sponsor bør kunne gis i form av sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste.
Når det gjelder spørsmålet om produktplassering har Medietilsynet ansett det som vanskelig å gi en klar anbefaling, og har derfor begrenset seg til å peke på alternativet med å åpne opp for produktplassering i film og serier. – Tilsynet anbefaler imidlertid at de økonomiske konsekvensene for bransjen utredes nærmere. Tilsynet er uansett av den oppfatning at reglene for produktplassering bør være like for fjernsyn og på bestillingstjenester, sier Andersen.
Sanksjoner
Som tilsyns- og håndhevingsorgan er Medietilsynet opptatt av å ha hjemmel til å ilegge sanksjoner for brudd på bestemmelsene i kringkastingsregelverket. – Medietilsynet forutsetter at tilsynet også ved overtredelser i bestillingstjenestene vil kunne benytte sanksjoner som advarsel, gebyr og tvangsmulkt. Vi påpeker også at gebyr som ilegges tilbydere av bestillingstjenester vil måtte utregnes på en noe annen måte enn for de tradisjonelle kringkasterne, avslutter Linda Andersen.
Veien videre
Høringsfristen for samtlige høringsinstanser gikk ut i dag. Saken ligger nå til behandling hos Kultur- og kirkedepartementet.
Hele høringsuttalelsen finner du i menyen til høyre.