Kabelnettene har sin opprinnelse i små, lokale felleseantenneanlegg fra 1960-tallet. Anleggene var i hovedsak et felles antennepunkt som forsynte grupper av boliger i spredte nabolag med fjernsyn. Senere har svært mange av disse smånettene blitt koplet sammen til kabelnett av forskjellig størrelse – med alt fra noen hundre til titusener av abonnenter. Enkelte nett strekker seg mellom regioner av landet. I tillegg til slike kommersielle kabelnett finnes det flere hundre brukereide (eller abonnenteide) kabelnett, dvs. lokale nett internt i borettslag og andre boligsammenslutninger.
Kabelnettene har stor kapasitet og kan formidle flere typer tjenester som radiosendinger, alarmtjenester, bredbånds- og internett-tjenester og telefoni mm. I kabelnett skjer fjernsynsformidling dels digitalt, dels analogt (dvs. med tradisjonelle sendesignaler). Kapasiteten i kabelnett har økt betraktelig som følge av overgangen til digital teknologi.
Medietilsynets oppgaver overfor kabelnett dreier seg i hovedsak om tre spørsmål:
Abonnentvalg. I kringkastingsregelverket er det gitt bestemmelser om at det skal foretas undersøkelser om hvilke fjernsynssendinger som har størst oppslutning blant abonnentene i nettet. Kabelselskapet plikter å innrette kanaltilbudet i nettet i tråd med resultatet av abonnentundersøkelsen (også kalt abonnentvalg). Det har vist seg vanskelig å praktisere reglene om abonnentvalg, og det er usikkert om ordningen egner seg til å ivareta abonnentenes interesser.
Formidlingsplikt. Kabelselskapene har plikt til å videresende norske allmennfjernsyns-sendinger. I dag gjelder plikten NRKs fjernsynssendinger, TV2s allmennfjernsyn og allmennt lokalfjernsyn der det kan mottas i kabelnettet. Det er reist spørsmål om hvordan bl.a. formidlingsplikten skal forstås etter at overgangen fra de tradisjonelle analoge sendesignalene til den digitale sendemåten har funnet sted.
Forbud mot ulovlig og skadelig innhold. Medietilsynet kan forby gjentatt videresending av programinnhold som er i strid med norsk regelverk om reklame, pornografi og vold. Anledningen til å forby videresending av ulovlig eller skadelig innhold er ikke begrenset til kabelnett.
Programinnhold som kan skade barn og unge eller er funnet diskriminerende i forhold til straffeloven § 135a kan også forbys. Forbud kan gjelde videresending av så vel norsk som utenlandsk kringkastingsinnhold. Gjennomføring av forbud innebærer en relativt lang prosess med korrespondanse og forhandlinger med det europeiske EFTAs overvåkningsorgan (ESA), det berørte fjernsynsselskapet og myndighetene i det landet fjernsynsselskapet sender fra.