Medieeierskapsloven

Medietilsynet forvalter lov om eierskap i medier. Loven gir tilsynet adgang til å gripe inn mot overtakelse av hele eller deler av et medieforetak. For sterk eierkonsentrasjon i mediene kan føre til at de reelle ytringsmulighetene og mediemangfoldet blir svekket.

Publisert 12.05.2008

Inngrep mot erverv
Lovens § 9 gir Medietilsynet fullmakt til å forby eller sette vilkår for overtakelse av eierandel i foretak som driver dagspresse, fjernsyn eller radio. Før tilsynet kan gripe inn må to vilkår være oppfylt. For det første må den som overtar eierandelen alene eller i samarbeid med andre, ha eller få en ”betydelig eierstilling” i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt. For det andre må denne eierstillingen være i strid med lovens formål om å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud.

Lovens virkeområde
Medietilsynet kan bare gripe inn dersom medieforetak skaffer seg markedsmakt gjennom å overta eierandeler i andre medieforetak. Det kan med andre ord ikke gripes inn dersom et selskap vokser seg stort gjennom for eksempel å etablere nye aviser, eller ved at avisene får flere lesere.

Loven gjelder overtakelse av eierandel som skjer ved kjøp, bytte, arv, gave, leie, tvangssalg mv., jf. § 2. Medietilsynet kan også stanse eller sette vilkår for samarbeidsavtaler mellom medieforetak.

Både norske og utenlandske bedrifter som driver dagspresse og kringkasting er omfattet av loven, så lenge ervervet eller samarbeidsavtalen får virkning i det norske mediemarkedet.

Vilkåret om betydelig eierstilling
For å skape forutsigbarhet for medieeierne er det i lovens § § 10 og 11 fastsatt grenser for når betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt og regionalt anses å foreligge. På nasjonalt plan er mediemarkedet delt inn i avis, fjernsyn og radio. Betydelig eierstilling i det nasjonale markedet for avis, foreligger normalt dersom overtakelse av en eierandel fører til at erververen har eller får kontroll med 1/3 av det samlede dagsopplaget for dagspresssen. For det nasjonale radio- og fjernsynsmarkedet er grensen at erververen kontrollerer 1/3 av de samlede lytter- eller seertallene. Medietilsynet beregner kontrollandelen i mediemarkedene på bakgrunn av opplagstall, lyttertall og seertall, som innhentes årlig.

Loven har også grenser for eierskap innenfor flere forskjellige mediemarkeder på nasjonalt nivå (multimedieeierskap), og for eierskap i flere foretak innenfor samme nasjonale mediemarked (krysseierskap).

Betydelig eierstilling regionalt anses å foreligge ved at en aktør kontrollerer 60 prosent eller mer av det samlede dagsopplaget av regions- og lokalaviser i en medieregion. Landet er inndelt i ti medieregioner. Det er ikke regionale grenser for eierskap i radio- og fjernsynsforetak. Lokalradio og lokalfjernsyn blir således ikke regnet som separate markeder i forhold til medieeierskapsloven.

Vilkåret om motstrid med lovens formål
Medietilsynet kan bare gripe inn mot et erverv dersom dette får virkninger som strider mot lovens formål om å fremme ytringsmulighetene og mediemangfoldet. Selv om et erverv medfører at en aktør får en betydelig eierstilling, er det ikke sikkert at et inngrep alltid vil fremme lovens formål. Slik vil det for eksempel være dersom alternativet til overtakelse av et medieforetak, vil være at foretaket må legges ned. Lovens formål setter derfor rammer for når inngrep kan foretas. Hvis eierskapsgrensene i § § 10 og 11 er overskredet, antar man imidlertid at den betydelige eierstillingen er i strid med lovens formål. Hovedregelen er da at Medietilsynet skal gripe inn.

Forhåndsklarering
Partene kan be Medietilsynet om forhåndsklarering av et erverv før det gjennomføres, jf. § 12. Dersom det foreligger en tilnærmet ferdigforhandlet avtale og Medietilsynet kommer til at ervervet ikke vil stride imot reglene i medieeierskapsloven, kan tilsynet fatte vedtak om forhåndsgodkjenning.