Av direktør Tom Thoresen – Medietilsynet
Aftenposten avla Medietilsynet en visitt på lederplass i romjulen. Her påstås det både manglende faglig kvalitet i tilsynet og påfallende mange nederlag. Det er selvsagt nødvendig for et demokratisk samfunn å ha en åpen debatt om kompliserte mediespørsmål. Men å gjøre dette til et spørsmål om Medietilsynets styrke, kvalitet på arbeidet eller medarbeidernes kompetanse blir urimelig og misvisende.
Faksimile Aftenposten 22.01.2009
Det er neppe mange som ut fra et nøytralt faglig ståsted har større kompetanse og erfaring enn Medietilsynet til å utføre våre oppgaver. Det er likevel en del av det demokratiske systemet at overordnete myndigheter og klageorganer kan sette våre faglige vurderinger til side, bl.a. med henvisning til betydningen av andre forhold.
Tildeling av konsesjoner til sending på FM-båndet er eksempel på saker som vekker stor allmenn interesse. FM-frekvensene er et knapphetsgode ikke alle kan få råderett over. Derfor må tildelingen skje etter objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige kriterier. Konsesjonssaker er ofte omstridte. Det så vi da Kultur- og kirkedepartementet delte ut riksdekkende radiokonsesjon, og vi ser det nå i forbindelse med utdeling av lokalradiokonsesjoner. Selv om deler av våre innstillinger ble omgjort, står det ved lag at mine medarbeidere har gjort et svært kompetent forarbeid bl.a. i samarbeid med departement, Post- og teletilsynet og bransjens egne interesseorganisasjoner.
Det er de politiske myndigheters ansvar å trekke opp rammene for mediepolitikken, gjennom lover og forskrifter og mandater. I takt med utviklingen må Medietilsynet stadig fornye og vurdere tolkninger av normer, mål og lovgivning på et voksende antall områder og teknologiplattformer. Lovverk og regler er omfattende, og favner om alt fra uønsket eierskapskonsentrasjon i mediene til beskyttelse av barn og unge. Vi kan likevel ikke bli så engstelige for omfang, kompleksitet og forventninger at vi blir et svakt eller unnfallende tilsyn. Heller ikke i de tilfellene der mediene selv kan ha sterke interesser.