Mediekompetanse for alle

Den digitale revolusjonen gjør at vi forholder oss til hverandre og samfunnet på måter som krever nye former for kompetanse utover de vanlige ferdighetene som å lese, skrive, regne og tradisjonell pc-bruk. Kunnskap og evne til å delta i den moderne medieverden kalles mediekompetanse.

Publisert 16.09.2011

Foto av ungdom og medierMediekompetanse (media literacy) er et begrep som favner om mange ferdigheter. Mye av grunnlaget for å utvikle mediekompetanse ligger i basisferdighetene våre som er å lese, skrive og regne.

Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene, til å forstå og kritisk evaluere innholdet. Mediekompetanse er også evnen til å kommunisere og delta i den offentlige samtalen. I tillegg til digital medier, omfatter mediekompetanse alle andre medier også, som TV, film, radio, musikk, bøker og aviser. Mediekompetanse kan sees på som kunnskap og evne til å delta i den moderne medieverden. Det vil si borgernes evne til å forstå, evaluere, bidra og kommunisere med og i nye og gamle medier.

Medietilsynet arbeider for å fremme en bevissthet og forståelse av viktigheten av å ha en befolkning som er mediekompetent. En befolkning som er i stand til å bruke og forstå mediene på en kyndig og kreativ måte kan bidra til en ny form for demokratisk deltakelse og bevissthet. Det nye europeiske lovverket for audiovisuelle medietjenester slår fast at mediemyndigheten i hvert enkelt land har et særlig ansvar for dette. Medietilsynet er også engasjert internasjonalt og sitter i EU-Kommisjonens ekspertgruppe for Media Literacy.

Utfordringene Europa står overfor ved en økende bruk av digitale medier sett i sammenheng med utviklingen av demokratiet og samfunnsdeltagelse, er viktige problemstillinger Medietilsynet jobber med internasjonalt.