Barn og unge lever og lærer i en digital mediehverdag. Mange barn og unge er i dag meget avanserte mediebrukere, både i mengde og kvalitet. For å kunne stå rustet ovenfor medieinnholdet som barna eksponeres for daglig, trenger de både veiledning og beskyttelse.
/Art_spill001_206.jpg)
Behovet for å kunne skille mellom fiksjon og virkelighet er viktig i denne sammenhengen. Mediekompetanse handler både om tekniske ferdigheter og kritisk dømmekraft.
Kunnskapsløftet og Læreplan-06 har inkludert det "å kunne bruke digitale verktøy" som den 5. grunnleggende ferdigheten for elever. Mediekompetanse og dømmekraft er viktige redskaper for å kunne ta del i den offentlige samtalen, og barn trenger denne kunnskapen med seg i skolesekken for å kunne møte fremtidens raske teknologiske endringer.
Barnehagens Rammeplan (2006) og Stortingsmeldingen om Kvalitet i barnehagen (2008-2009) sier at barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og kunnskapsinnhenting. Hensikten er å motvirke digitale og sosiale skiller blant barn. I artikkelen Mediekompetanse i barnehagen kan du lese mer om hvordan barnehagesektoren arbeider innenfor dette feltet.
Medietilsynets undersøkelse Barn, unge og digital medier (2010) viser at barn tar i bruk medier tidligere og på flere plattformer enn før. I tillegg til de tradisjonelle skrift- lyd og bildemediene, kommer erfaringer med spill, nett og mobiltelefoner i yngre alder. I vår digital hverdag er det avgjørende å ruste barn og unge til kompetente mediebrukere, blant annet for å unngå risikoatferd på nett.
Barn og unge og deres møte med mediesamfunnet er et særlig viktig område for Medietilsynet. Medietilsynet har et eget ressurssenter, Trygg bruk-senteret, som jobber for trygg bruk av digitale medier for barn. Trygg bruk-senteret bistår med ressurser på nett og rådgivning til kommuner, skoler og privatpersoner angående barn og medier.
Les mer om barn, unge og mediebruk og arbeidet til Trygg bruk-senteret