Khalid Azam

Har du spørsmål om Dataspill? Send en epost til eller ring 91180398

1

Hvor mye tid er ok å bruke på spill?

Mange foreldre kan bli bekymret når barna spiller mye dataspill og foreldre lurer ofte på hva som er normalt. Det finnes ingen fasit på hvor mye spilling som er greit, og det er du og din familie som selv avgjør hva dere bruker tid på.

Tall fra barn og medier undersøkelsen 2018 viser at 52 prosent av foreldre sier at de ofte eller av og til er uenige med barna rundt hvor mye tid de bruker på dataspill. Ulike barn har ulike behov og interesser, men barn har også behov for rammer og grenser. Derfor vil det hjelpe å ha klare avtaler hvis konflikter oppstår. Start tidlig med å være i dialog med barnet, og bestem tidlig hvor mye tid, og hvilke spill som barna skal få spille. Spill med barna og snakk med andre foreldre om hva de gjør.

Medietilsynets råd til foreldre om barn og dataspill

  1. Kunnskap: Skaff deg selv kunnskap om dataspill
  2. Dialog: Start tidlig med å snakke med barna dine om dataspill. Vis engasjement, lytt og lær!
  3. Regler: Bli enige om hvilke spill og hvor mye tid barna kan bruke, og regler for eventuell pengebruk på spill
  4. Spill selv: Spill med barna, vær aktiv og nysgjerrig

 

2

Dette spiller norske barn

Så å si alle norske jenter og gutter spiller dataspill. Det er ganske store variasjoner på kjønn og type spill. Her kan du lese om hvilke spill som er mest populære, og litt mer om type spill.

I 9-årsalderen er det like stor andel (93 prosent) av både guttene og jentene som spiller dataspill, enten på mobil, PC eller konsoll. Fra 10 år og oppover går jenteandelen som spiller spill jevnt nedover, og blant 18-årige jenter er andelen på 42 prosent. Blant guttene er andelen som spiller spill mindre påvirket av alder. I 11–12-årsalderen spiller omtrent alle gutter (98–99 prosent), og andelen som spiller er over 90 prosent, uavhengig av alder. Guttene bruker også betydelig mer tid på spilling enn jentene.

  • 96 prosent av gutter og 63 prosent av jenter i alderen 9–18 år spiller spill
  • 77 prosent av gutter mellom 9 og 18 år hadde brukt tid på å spille spill dagen i forveien, mot 47 prosent av jenter
  • Blant de som spilte dagen i forveien, spilte 45 prosent av guttene i to timer eller mer, mot 22 prosent av jentene

 

De 10 mest populære spillene høsten 2017

FIFA Roblox
Minecraft Fortnite
Overwatch Pubg
Grand Theft Auto (GTA) Sims
Call of Duty Rocket League

(Kilde: Barn og medier 2018)

 

Populære spill og spillsjangre

Det finnes veldig mange spillsjangre og det kan til tider være vanskelig å vite hva som skiller det ene fra det andre. Her er noen spillsjangre og eksempler på spill som er populære blant barn og ungdom i Norge.

Skytespill (FPS – First person shooter)

Her har spilleren ofte rollen som soldat i ulike krigssituasjoner. Du spiller kortere kamper med opptil 100 andre spillere på kart med fastsatte tidsbegrensninger. Målet er å beseire fiender og fullføre oppdrag som å ta over militærbaser eller redde gisler. Spillene har høye krav til koordinasjons- og reaksjonsevner, og er ofte konkurransepregede. Selv om sjangeren inneholder mye skyting, kan voldsinnhold og realisme variere stort fra spill til spill.
Skytespill som regel hatt en aldersanbefaling på 16 eller 18 år på grunn av realistisk grafikk. Fortnite var tidlig ute med å tilby en lignende spillopplevelse innenfor et tegneserie-aktig univers, og har derfor en aldersanbefaling på 12 år. Dette gjør nok at spillet appellerer mer til yngre målgruppen og gjør det enklere å godta for foreldre.

Eksempler på FPS-spill: Fortnite, Counter-Strike: GO, PlayerUnknown's Battlegrounds, Overwatch, Call of Duty og Battlefield.

Fotballspill

Spillserien FIFA har i mange år vært en av de mest populære spillene blant norske barn og unge. Spillene har som mål å lage en realistisk etterligning av fotball og kommer årlig med en ny utgave for å oppdatere både mekanismer, spillere og divisjoner. Du kan følge/være en enkeltspiller, bygge lag, og spille online eller offline.

Eksempler: FIFA, Pro Evolution Soccer, Football Manager Mobile

MOBA – Multiplayer Online Battle Arena

Spillene går ut på at to lag med fem spillere på hvert lag spiller kamper mot hverandre. Spillets hovedmål er å ødelegge motstanderlagets base. Spillene er satt til et fantasiunivers hvor spilleren ser det som utspiller seg ovenfra og ned. Kampene varer omtrent 40 minutter og krever at du samarbeider, fører dialog og har gode strategiske evner. Spillene er svært konkurransepregede og har et stort fokus på rangering. For de som er profesjonelle e-sportspillere er det slike type spill som gjelder og det konkurreres i.

Eksempler: League of Legends, DOTA 2

Kreative byggespill

Dette spillet blir ofte sammenlignet med leken som foregår i sandkassen eller med Lego. Når du spiller bruker du byggeklosser og forskjellige komponenter for å lage alt fra møbler til å gjenskape historiske monumenter. Selv om spillene stort sett er kjente for kreativ utfoldelse, kan de også ha muligheter for utforskning og kamp mot monstre eller andre spillere.

Eksempler: Minecraft

Sosiale nettverksspill

Dette er en sjanger som blander sammen mekanismer fra sosiale nettverk og dataspill. Spilleren representeres i form av en figur og kan delta i spillaktiviteter. Spillene er gratis, men for å utvikle seg raskere eller få tilgang på bestemte gjenstander må man betale mindre summer. Denne sjangeren er populær blant jenter i alderen 9 –11 år.

Eksempler: Momio, MovieStarPlanet

 

3

Aldersgrenser på dataspill

Det kan være vanskelig å vite hvilke spill som passer til ditt barn, og mange barn og unge har lyst til å spille spill med høyere aldersgrense. Medietilsynet anbefaler å følge aldersgrensene.

For å beskytte barn og unge settes det aldersgrenser på dataspill uansett om det er på liten eller stor skjerm. Selv om mange forbinder dataspill med barn og lek, har dataspill også et stort og voksent publikum.

Dataspill får ulike aldersgrenser avhengig av blant annet voldsinnhold, banning og seksuelt innhold. Dette merkes på innpakningen til dataspill som selges over disk og på nett. I Europa er det PEGI (Pan European Game Information) som vurderer innholdet i spillene. Dette er den vanligste merkeordningen, men ikke den eneste da for eksempel Apple har egne aldersgrenser. I Norge er aldersgrenser på spill en frivillig ordning og ikke lovpålagt. Dette betyr at aldersgrensene kun har status som anbefalinger.

PEGI er den vanligste merkeordningen i Europa og Norge, slik ser merkingen ut:

PEGI merking for dataspill 3 år Spillet vurderes som harmløst, men det kan likevel være for vanskelig for små barn PEGI innholdssymbol vold Spillet inneholder voldsskildringer
PEGI merking for dataspill 7 år Spillet kan virke skremmende på mindre barn PEGI innholdssymbol rus Spillet kan vise hendelser eller situasjoner der rusmidler (alkohol, narkotika) blir brukt
PEGI merking for dataspill 12 år Spillet kan inneholde ufint språk og voldsskildringer PEGI innholdssymbol gambling Spill som viser eller oppmuntrer til gambling (pengespill)
PEGI merking for dataspill 16 år Spillet kan inneholde voldsskrildringer der du for eksempel kan se blod PEGI innholdssymbol Online Spillet kan spilles online (via nett/mobilforbindelse) med andre
PEGI merking for dataspill 18 år Spillet kan vise grove voldsskildringer og vold mot forsvarsløse mennesker og dyr PEGI innholdssymbol Diskriminering Spillet inneholder skildringer av mobbing eller diskriminering
  PEGI innholdssymbol Grovt språk Spillet inneholder verbal eller skrevet grovt språk, for eksempel banning
  PEGI innholdssymbol Frykt Spillet kan virke skremmende eller vekke frykt
  PEGI innholdssymboler sex og nakenhet Spillet viser nakenhet og/eller seksuell atferd eller seksuelle hentydninger 
   

 

 

4

Pengebruk i dataspill

Kjøp i dataspill kan ligne på pengespill. De siste årene har det mer vanlig at dataspill låner elementer fra pengespill-bransjen for å friste spillere til å bruke penger på tilleggsprodukter.

Såkalte «loot boxes» som tar i bruk lotteritrekninger for å avgjøre premier er det mest konkrete og dagsaktuelle eksempelet på dette. «Loot» er et kjent begrep i spillverdenen og handler om gjenstander man får eller vinner. En «loot box» er da en forundringspakke som spilleren får etter hvert som hun avanserer i et spill. I begynnelsen kommer de kanskje ofte, deretter sjeldnere og sjeldnere, og man vet ikke hva som er inne i forundringspakken på forhånd.

Eksempler på slike pakker eller premier er spiller-pakker i FIFA, cases i Counterstrike eller lykkehjul i Candy Crush.

Belønningene kan være figurer, gjenstander, spillvaluta eller kosmetiske oppdateringer (skins) som brukes innad i spillet. Ettersom innholdet i disse forundringspakkene er tilfeldig betyr det at man som regel må åpne veldig mange pakker før man får akkurat de tingene man har lyst på. Pakkene kan skaffes ved å spille spillet eller ved digitale kjøp med ekte penger, men det er store variasjoner i hvordan dette fungerer og hvor mye det koster fra spill til spill. Det å bruke ekte penger er den raskeste fremgangsmåten, og man kan da bli fristet til å kjøpe flere «loot boxes» til man får akkurat det man ønsker seg.

«Loot boxes» benytter seg av lotteri-lignende mekanismer for å få deg til å gjøre kjøp innad i dataspill. Dette anses som problematisk da det vil kunne skape en stor fristelse for barn og unge og sårbare mennesker på lik linje med pengespill.

Råd om pengebruk i spill

  • Sjekk om spillet du laster ned har «Betal i spillet» tilbud i spillet. Dette fremkommer i dokumentasjonen ved «Kjøp i app»
  • Snakk med barna om pengebruk i spill og bli enige om regler for hvordan familien skal forholde seg til tilbud om kjøp når de spiller
  • Vurder om du skal sperre/begrense denne muligheten til slike kjøp gjennom innstillinger på telefonen
5

Når spillingen går for langt

Mange ungdommer spiller mye, men for de færreste utvikler spillingen seg til et alvorlig problem. Derfor er det nyttig å skille mellom storspillere og problemspillere.

Storspilleren er definert som en som spiller flere timer eller flere daglig. Det er mange som kan spille mye uten at dette behøver å gå utover helse og livskvalitet. Dette er lidenskapelige spillere, uten at hobbyen virker forstyrrende på livet ellers.

Problemspilleren kjennetegnes ved at spillingen blir tvangsmessig og til hinder for skole, familie, karriere og det sosiale livet. Det kan være vanskelig å kartlegge hvorvidt spillingen i seg selv er et problem, eller om spillingen fungerer som en flukt fra noe annet i hverdagen som kan være vanskelig. Noen problemspillere bruker svært mye tid på spillingen, andre mindre. Tidsbruk på dataspill i seg selv er ikke et symptom på problemspilling.

Noen faresginaler på at man har problemer med spill:

  • irritasjon, rastløshet og dårlig humør
  • stort fravær fra skole eller jobb eller avbrutt skolegang eller jobb
  • brudd på familietradisjoner/ritualer/vaner
  • krangling og verbal aggresjon i familien, tap av foreldreautoritet
  • fysiske plager som mangel på søvn, dårlig blodsirkulasjon, vekttap, dårlig hygiene eller lite opptatt av utseende
  • bruker stadig mer tid på spilling for å oppnå samme spenning
  • tap av sosialt nettverk
  • redusert sosial kompetanse
  • redusert interesse for samhandling

Kan man utvikle avhengighet ved å spille for mye dataspill?

Sommeren 2018 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en uttalelse om at «dataspillavhengighet» skal få status som en psykisk lidelse. Ut fra de kriteriene WHO har satt, kommer det til å være en høy terskel for å få en slik diagnose, og dataspillavhengighet er trolig noe som vil gjelde de aller færreste. På engelsk har diagnosen fått betegnelsen «gaming disorder», men diagnosen har foreløpig ikke fått en norsk oversettelse.

Definisjonen/begrepet dataspillavhengighet bør forbeholdes personer som er utredet og har fått diagnosen, for å unngå unødig stigmatisering av barn og unge som bruker tid på dataspill, uten at det kan regnes som et avhengighetsproblem. Imidlertid vil begreper som risiko- og problemspillere fortsatt være relevante, fordi mange kan oppleve problemer med spillingen sin, uten at det vil være alvorlig nok til å få en diagnose.

Er dataspill bra eller dårlig for barns utvikling?

Det å spille dataspill kan være både nyttig og lærerikt, men hvis dataspillingen går utover andre aktiviteter eller relasjoner så kan dataspilling på linje med andre overdrevne eller ensidige fritidsysler bli problematisk.

Dataspilling kan imidlertid være med på å utvikle barn og unges digitale dømmekraft. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett. Sammen med muntlige ferdigheter, lesing, skriving og regning er dette de grunnleggende ferdighetene læreplanen i norsk skole legger opp til.

Dataspill kan bedre barnas digitale ferdigheter og spill kan også benyttes for å øke de øvrige grunnleggende ferdighetene som regning, skriving, lesing og muntlige ferdigheter.

6

Foreldreråd på fem språk

Barn trenger foreldre som involverer seg, også i dataspill. Uansett morsmål er det viktig å kunne ha en dialog, og derfor har vi har laget en folder på fem språk om hvordan du kan snakke med barn om dataspill.

Dataspill er dataspill – uansett språk. Slik er det også å være mamma og pappa. Vi har laget en liten guide på de fem mest oversatte språkene i Norge, slik at det skal bli lettere å snakke om dataspill, også om du ikke kan lese norsk.

Du kan laste de ned her, eller bestille hjem til deg, skolen din, helsestasjonen – eller hvor du vil. Vi sender ut gratis. 

        Kun nedlastbar som PDF

Dataspillråd til foreldre - arabisk – last ned

Dataspillråd til foreldre - polsk – last ned

Dataspillråd til foreldre - somali – last ned

Dataspillråd til foreldre - tigrinja – last ned

Dataspillråd til foreldre – engelsk – last ned

Arabisk dataspillråd til foreldre Polsk dataspillråd til foreldre Somali dataspillråd til foreldre  Tigrinja dataspillråd til foreldre  Engelsk dataspillråd til foreldre

 

Bestilling dataspillfolder på fire språk

Kan vi sende deg informasjon eller invitasjoner på e-post om andre temaer?

Hva er snakkomspill?

Snakkomspill.no er et samarbeidsprosjekt mellom Lotteritilsynet og Medietilsynet, med mål om å redusere risikoatferd og problemspilling i forbindelse med både dataspill og pengespill. Prosjektene og kampanjene er noen av flere tiltak fra Handlingsplan mot spilleproblemer, som ligger under Kulturdepartementet.