Dataspill

Husfred - en kampanje om dataspill og pengespill

Dataspill og pengespill er en kilde til bekymring og krangling for mange. På husfred.no finner du råd og tips til hvordan dere i familien kan bli enige om spilleregler. Kampanjen er et samarbeid mellom Lotteritilsynet og Medietilsynet.

Disse og flere andre temaer kan du lese om på nettsiden husfred.no. Klikk på bildene eller her for å komme til kampanjen.

Så mye kan barnet ditt spille

Mange foreldre kan bli bekymret når barna spiller mye dataspill. Foreldre lurer ofte på hva som er normalt. Det er du og din familie som selv avgjør hva dere bruker tid på, og hva dere synes er greit.

Ulike barn har ulike behov og interesser. Barn har behov for rammer og grenser, og det vil hjelpe dere hvis konflikter oppstår. Start tidlig med å være i dialog med barnet, og bestem tidlig hvor mye tid, og hvilke spill som barna skal få spille. Spill med barna og snakk med andre foreldre om hva de gjør: 

1. Kunnskap – øk din kunnskap om spill og spilleren
2. Dialog – lytt, engasjer deg og vis interesse
3. Regler – bli enige om en avtale. Følg opp!

Når spillingen går for langt

Mange ungdommer spiller mye, men for de færreste utvikler spillingen seg til et alvorlig problem. Derfor er det nyttig å skille mellom storspillere og problemspillere. Spilletid alene er ikke nok til å avgjøre om spillingen er et problem.

Problemspilleren

Det som kjennetegner problemspilleren er at spillingen blir tvangsmessig og til hinder for skole, familie, karriere og det sosiale livet.

Hva bør man se etter?

• slutter med alle andre aktiviteter
• kutter ut sosialt samvær med venner og familie
• skulker skolen, dropper lekser og mister eksamener
• spiller om natten og sover om dagen
• krangler med familien om spillingen

Storspilleren

Storspilleren er definert som en som spiller 4 timer eller mer daglig uten at dette nødvendigvis går utover helse og livskvalitet. Dette er personer som har et lidenskapelig forhold til spill, uten at hobbyen virker forstyrrende på livet ellers.

Det er hovedsaklig gutter som er storspillere, og som oftest spiller de onlinespill.

Aldersgrenser på dataspill

Det kan være vanskelig å vite hvilke spill som passer til ditt barn, og mange barn og unge har lyst til å spille spill med høyere aldersgrense. Noen spill passer for alle, mens spill med grove voldsskildringer og mørk tematikk er for voksne.

For å beskytte barn og unge settes det aldersgrenser på dataspill uansett om det er på liten eller stor skjerm. Selv om mange forbinder dataspill med barn og lek, har dataspill også et stort og voksent publikum.

Dataspill får ulike aldersgrenser avhengig av blant annet voldsinnhold, banning og seksuelt innhold. Dette merkes på innpakningen til dataspill som selges over disk og på nett.

PEGI er den vanligste merkeordningen i Europa og Norge, slik ser merkingen ut:

Aldersgrenser:

•  Spillet vurderes som harmløst, men det kan likevel være for vanskelig for små barn
•  Spillet kan virke skremmende på mindre barn
•  Spillet kan inneholde ufint språk og voldsskildringer
•  Spillet kan inneholde voldsskrildringer der du for eksempel kan se blod
•  Spillet kan vise grove voldsskildringer og vold mot forsvarsløse mennesker og dyr

Innholdssymboler:

•  Spillet inneholder voldsskildringer
•  Spillet kan vise hendelser eller situasjoner der rusmidler (alkohol, narkotika) blir brukt
•  Spill som viser eller oppmuntrer til gambling (pengespill)
•  Spillet kan spilles online (via nett/mobilforbindelse) med andre
•  Spillet inneholder skildringer av mobbing eller diskriminering
•  Spillet inneholder verbal eller skrevet grovt språk, for eksempel banning
•  Spillet kan virke skremmende eller vekke frykt
•  Spillet viser nakenhet og/eller seksuell atferd eller seksuelle hentydninger 

Dette spiller norske barn

Så å si alle norske jenter og gutter spiller dataspill. Det er ganske store variasjoner på kjønn og type spill. Her er de mest populære spillene blant norske barn i 2016:

Dataspill i skolen

I tillegg til å være en viktig hobby for mange, er også dataspill godt egnet til å være redskap for læring og undervisning.

Det er mange gode initiativ både i inn- og utland når det kommer til å ta i bruk dataspill i undervisningen. Å bruke matteprogrammer er kanskje det mest kjente - men i dag er tilbudet av gjennomarbeidede pedagogiske verktøy bredt og gir noe til alle. Lær kidsa koding er et godt eksempel på et prosjekt som opptatt av verdien av å lære barn IT, og er en arena for samspill, engasjement og muligheter på lokalt nivå.  

Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett. Sammen med muntlige ferdigheter, lesing, skriving og regning er dette de grunnleggende ferdighetene læreplanen i norsk skole legger opp til.

Sammen med Senter for IKT i utdanningen og pedagogen Magnus Sandberg har vi laget et undervisningsopplegg for 4. klassinger i Minecraft. Det kan du laste ned til høyre.

Dataspill og påvirkning

Vi blir påvirket av alle medier vi tar i bruk – på godt og vondt. Det kan gjelde bøker, filmer, nyheter eller spill som gir oss gode eller dårlige opplevelser.

Mange uroer seg over at voldelige dataspill og filmer kan ha en negativ innvirkning på barn og unge. Forskningen er sprikende med en del uenigheter om hvordan man skal måle påvirkning. Noen studier viser at voldelige spill kan ha en effekt på aggressive tanker og oppførsel, spesielt kortsiktig. Andre studier viser ingen sammenheng. Spill hvor man hjelper hverandre kan på samme måte ha en kortsiktig positiv sosial effekt, men dette er heller ikke entydig dokumentert.

Barns mediekompetanse, modenhet og livssituasjon er viktig for hvordan dataspill forstås og tolkes. Påvirkning fra alt medieinnhold, uansett hvilken plattform, skjer ikke i et vakuum men i en sammenheng med andre forhold i livet. Sårbarhet henger sammen med barnas følelsesliv, og om man har det bra eller dårlig. Dette spiller inn på hvordan medieinnhold oppfattes og tolkes.

Nasjonal rådgiver for dataspill

Dataspill er en del av et større mediebilde sammen med blant annet aviser, film, tv og radio. Medietilsynet regulerer ikke dataspill, men vi veileder og gir råd både til foreldre og bransje, og til departement og regjering. Det arbeidet består i all hovedsak av to oppgaver: Å bidra til den felleseuropeiske merkeordningen for aldersgrenser; PEGI, og være en nøytral veileder til kunnskap og bruk av dataspill.

Medietilsynet er del en ekspertgruppe som ble opprettet av Kulturdepartementet i 2013. Gruppen skal se på den teknologiske utviklingen på pengespillområdet, med særlig fokus på nye medier og plattformer for tilbud av spill om spillproblematikk - både pengespill og dataspill - der positive tiltak og økt kunnskap står i førersetet. Gruppen består av:

Medlemmer i ekspertgruppen:

• Leder Atle Hamar, Lotteri- og stilftelsestilsynet
• Jørgen Tharaldsen, Artplant
• Bente Øverlie, Forbrukarombodet
• Torgeir Waterhouse, IKT-Norge
• Thomas Haugan-Hepsø, Medietilsynet
• Carl Fredrik Stenstrøm, Norsk Rikstoto
• Jan Peder Strømslid, Norsk Tipping
• Ingvild Myhre, Rådgiverne AS
• Anita Fjærem, Technobigo Scandinavia
• Silvija Seres, Teknologirådet
• Rune Mentzoni, Universitetet i Bergen