Når spillingen går for langt
Mange ungdommer spiller mye, men for de færreste utvikler spillingen seg til et alvorlig problem. Derfor er det nyttig å skille mellom storspillere og problemspillere.
Storspilleren er definert som en som spiller flere timer eller flere daglig. Det er mange som kan spille mye uten at dette behøver å gå utover helse og livskvalitet. Dette er lidenskapelige spillere, uten at hobbyen virker forstyrrende på livet ellers.
Problemspilleren kjennetegnes ved at spillingen blir tvangsmessig og til hinder for skole, familie, karriere og det sosiale livet. Det kan være vanskelig å kartlegge hvorvidt spillingen i seg selv er et problem, eller om spillingen fungerer som en flukt fra noe annet i hverdagen som kan være vanskelig. Noen problemspillere bruker svært mye tid på spillingen, andre mindre. Tidsbruk på dataspill i seg selv er ikke et symptom på problemspilling.
Noen faresginaler på at man har problemer med spill:
- irritasjon, rastløshet og dårlig humør
- stort fravær fra skole eller jobb eller avbrutt skolegang eller jobb
- brudd på familietradisjoner/ritualer/vaner
- krangling og verbal aggresjon i familien, tap av foreldreautoritet
- fysiske plager som mangel på søvn, dårlig blodsirkulasjon, vekttap, dårlig hygiene eller lite opptatt av utseende
- bruker stadig mer tid på spilling for å oppnå samme spenning
- tap av sosialt nettverk
- redusert sosial kompetanse
- redusert interesse for samhandling
Kan man utvikle avhengighet ved å spille for mye dataspill?
Sommeren 2018 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en uttalelse om at «dataspillavhengighet» skal få status som en psykisk lidelse. Ut fra de kriteriene WHO har satt, kommer det til å være en høy terskel for å få en slik diagnose, og dataspillavhengighet er trolig noe som vil gjelde de aller færreste. På engelsk har diagnosen fått betegnelsen «gaming disorder», men diagnosen har foreløpig ikke fått en norsk oversettelse.
Definisjonen/begrepet dataspillavhengighet bør forbeholdes personer som er utredet og har fått diagnosen, for å unngå unødig stigmatisering av barn og unge som bruker tid på dataspill, uten at det kan regnes som et avhengighetsproblem. Imidlertid vil begreper som risiko- og problemspillere fortsatt være relevante, fordi mange kan oppleve problemer med spillingen sin, uten at det vil være alvorlig nok til å få en diagnose.
Er dataspill bra eller dårlig for barns utvikling?
Det å spille dataspill kan være både nyttig og lærerikt, men hvis dataspillingen går utover andre aktiviteter eller relasjoner så kan dataspilling på linje med andre overdrevne eller ensidige fritidsysler bli problematisk.
Dataspilling kan imidlertid være med på å utvikle barn og unges digitale dømmekraft. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett. Sammen med muntlige ferdigheter, lesing, skriving og regning er dette de grunnleggende ferdighetene læreplanen i norsk skole legger opp til.
Dataspill kan bedre barnas digitale ferdigheter og spill kan også benyttes for å øke de øvrige grunnleggende ferdighetene som regning, skriving, lesing og muntlige ferdigheter.