Veiledning og undervisningsressurser

Bestilling "Skal, skal ikke" - foreldreveileder

Navn

Adresse

Postnummer

Poststed

E-post adresse

Institusjon (skole, helsestasjon, FAU, annet)

Antall

Kan vi sende deg informasjon eller invitasjoner på e-post om andre temaer?

Ja Nei

Jeg forstår og samtykker til hvordan Medietilsynet behandler mine personopplysninger

Send

Bagadus addá váhnemiidda ja fuolaheddjiide rávvagiid mo sáhttet dahkat válljemiid iežaset bearraša ja mánáid ovddas. Mánát ja nuorat geavahit olu digitála reaidduid nugo mobiilatelefovnna ja neahttabreahta geahččat filmmaid ja tv ja speallat spealuid. Danne máinnaša bagadus buot dáid fáttáid ja addá rávvagiid maiddái das mo ollesolbmot sáhttet leat buorit ovdagovat mánáide.

Bagadus lea golmma hámis:

• Guhkit hápmi mas leat eanet dieđut ja rávvagat. Dát lea dušše digitála hámis, ja dan sáhttá viežžat dás (pdf)
• Oanehis gihppagaš deháleamos rávvagiiguin maid sáhttá viežžat dás (pdf)
• Guokte plakáhta maid sáhttá juohkit sosiála mediain ja heŋget seaidnái ruovttus dahje skuvllas, bargosajiin ja mánáidgárddiin. Viečča (pdf) plakáhta 1 dahje plakáhta 2

Småbarn og skjermbruk - veileder på samisk

Småbarn og skjermbruk - folder på samisk

Småbarn og skjermbruk - plakater på samisk

Interessér deg for barnet; snakk sammen og involver deg

Husk at barn bruker digitale medier av samme grunn som voksne: For å søke informasjon, lese nyheter, bli underholdt, leke, slappe av og være i kontakt med venner

Anerkjenn at digitale og sosiale medier er en viktig del av barns sosiale liv og tilgang til fellesskapet

Vurdér om det er lurt med mediefrie soner eller tidsbegrensninger på bruk

Vær selv en god rollemodell når det gjelder tidsbruk og det å være nærværende

Lær dine barn gode vaner på nett; som å snakke og oppføre seg pent, ikke dele privat informasjon, si fra til en voksen man stoler på om uønskede hendelser og eventuelt blokkere mennesker som er ubehagelige eller truende

Hjelp barnet med å løse konflikter på nett som ellers

Gjør deg kjent med sosiale medier, spill og andre digitale tjenester som barnet ditt ønsker å bruke

Hjelp barnet med personverninnstillingene på sosiale medier

Lag regler om kjøp av apper og «in-app-kjøp»

Hvordan er dine egne medievaner? Er du tilstede og nærværende med mennenskene rundt deg?

Har dere mediefrie soner i hjemmet, og holder du deg til dem?

Sitter du foran datamaskinen i timevis uten pauser?

Sender du sms, snakker i mobil, gjør statusoppdateringer, eller besvarer e-post når familien er samlet, eller når du er sammen med barna dine?

Filmer du små og store øyeblikk på mobilen og deler dem på sosiale medier?

Legger du ut bilder på nettet av barna dine uten å spørre dem om lov først?

Forteller du barnet ditt om hva du selv gjør på mobilen; søker på nettet, spiller av spill osv.?

Har du en offentlig profil på sosiale medier (som f.eks. Facebook)? Har du selv tilpasset personverninnstilingene dine?

Snakk med barnet ditt om

• å snakke pent med alle – offline så vel som online

• hvem barnet er venner med på nett

• å melde fra, blokkere eller eventuelt anmelde personer som er ubehagelige elleroppfører seg truende på nett

• at det lettere kan oppstå misforståelser når man skriver til hverandre online enn når man snakker med hverandre ansikt til ansikt. Det er vanskeligere å oppfatte stemningen, og man ser ikke kroppsspråket til den man snakker med

• at det er fort gjort å skrive noe man angrer på når man er sint. Lær barnet ditt å roe seg ned før han/hun skriver en kommentar eller sender en tekstmelding

• å fortelle en voksen de stoler på om folk som stiller underligespørsmål eller er veldig pågående

• alltid å spørre om lov før man filmer og tar bilder av andre, og før man deler disse. Lær barnet å respektere et nei!

Snakk med barnet ditt om å ikke dele private opplysninger som telefonnummer, adresse og personnummer

 

Det er vanlig med konflikter blant barn online så vel som offline. Snakk med barna om hva som plager dem. Mobbing på nett kan skje anonymt og være vanskelig å oppdage. Det kan også være at barna skammer seg for det som har skjedd.

Noen ganger kan det være lettere for barn å snakke med andre enn foreldrene sine om ting som er vanskelig. Da kan helsesøster på skolen eller Kors på halsens hjelpelinje være et godt alternativ.

Hvorfor rammer mobbing på nettet hardt?

• Man får aldri fri. Mobbing er ikke begrenset til skolegården eller fritidsarenaen

• Man kan ikke alltid se hvem den som mobber er

• Det er vanskelig å vite om det avsenderen skriver eller legger ut bare er ment for «å tulle»

• Språket kan være styggere enn når man snakker ansikt til ansikt. Det er lettere å erte når man ikke kan se reaksjonen til personen som blir mobbet

• I løpet av et øyeblikk kan ydmykende bilder og meldinger komme på avveie og spres via SMS eller sosiale medier

Slik kan du hjelpe:

Bidra til å løse konflikten sammen med andre foreldre

Snakk med lærer eller rektor på skolen hvis mobbingen påvirker barnets skolehverdag

Om barnet ditt trenger hjelp til å slette bilder, meldinger, falske profiler eller annet kan dere kontakte www.slettmeg.no som gir veiledning i hvordan dere kan gjøre dette

Vis at du som voksen stiller opp og tar problemet på alvor

Hvis barnet ditt mottar trusler eller får stygge meldinger kan det være lurt å sørge for å ha bevis ved å ta skjermbilder av meldinger, bilder og videoer før du kontaker for eksempel skolen, helsesøster eller politi

Hvis dere tror det er snakk om straffbare handlinger som for eksempel identitetstyveri, trusler eller spredning av ulovlig materiale – ta kontakt med politiet

Dataspill har ulike aldersgrenser avhengig av innholdet og hvordan dette er framstilt. De fleste spill som selges er merket med en aldersgrense. I tillegg har spillene ett eller flere ikoner som viser om det inneholder for eksempel vold, sex, grovt språk eller noe som er skremmende.

Den vanligste merkeordningen i Europa og Norge er PEGI (Pan European Game Information). Dette systemet har aldersgrensene 3, 7, 12, 16 og 18 år.

Grensene er veiledende, så bruk disse og innholdsklassifiseringen som utgangspunkt for valg av spill. Du kjenner ditt barn best!

Spør gjerne barnet om råd hvis du er usikker. Det er ofte de som har mest kunnskap om spilltyper, innhold og om hvordan spillene brukes i ulike sammenhenger.

Aldersgrensene på sosiale medier varierer. For å finne ut aldersgrensen må du sjekke brukervilkårene til den enkelte tjenesten. Noen sosiale medier (f.eks Moviestarplanet og Momio) er utviklet for å kunne brukes av barn i alderen 7 - 8 år, mens andre (f.eks Facebook, Instagram og Snapchat) er tilpasset en eldre målgruppe og har aldersgrense 13 år eller høyere.

Mange barn ønsker å bruke sosiale medier som har en høyere aldersgrense enn det de selv er. Hvis barn utgir seg for å være eldre enn de er, må de være forberedt på at andre kan oppfatte dem som eldre og behandle dem som det. Dette er det viktig at du som voksen forteller.

Snakk med barnet ditt om sosiale medier de interesserer seg for slik at du bedre forstår hva som er engasjerende og gøy med disse.

Besøk informasjonssidene til de ulike sosiale mediene

Det er opp til deg å avgjøre om barnet ditt er klar til å ha en egen profil i et nettsamfunn. Ta hensyn til barnets modenhet og vurdér om den aldersgrensen tjenesten eller plattformen selv opererer med er «riktig» i forhold til barnet.

Sett sosiale medier på dagsorden på et foreldremøte og lag gjerne felles regler eller retningslinjer for bruk. Respekter disse!

Vær klar over at hvis barna registrerer seg på en tjeneste før de er gamle nok, må de bryte vilkårene og lyve om alderen for å opprette en profil.

Det finnes mange morsomme og interessante apper til mobil og nettbrett. Noen er gratis å laste ned og bruke, mens andre koster penger.

De fleste mobiler og nettbrett kan stilles inn slik at man tar bort muligheten til å gjøre kjøp i appen, eller bare gjøre kjøp mulig ved å bruke en kode.

Det er ofte mulig å stille inn mobiler og nettbrett slik at en av foreldrene, fra egen mobil, kan begrense barns tilgang til utvalgte apper og «in-app-kjøp».

Kjøp av og i apper skjer via en kode som er tilknyttet et kredittkort. Husk at hvis du deler denne koden, er det det samme som å dele kredittkortkoden din.

Snakk med barnet ditt om

• hvilke apper barnet laster ned, og om det er mulighet for ytterligere kjøp i appen

• konsekvensen av å klikke på "tilbud" i appene, og at dette kan koste penger

• å innføre et mulig maksimalbeløp som barnet kan bruke på apper (pr. uke eller måned)

Når vi bruker tjenester og nettsteder gir vi samtidig fra oss små biter med data og informasjon til ulike aktører. Disse opplysningene blir samlet inn og lagret, og kan bli brukt i andre sammenhenger enn det vi ønsker. I løpet av en helt vanlig dag etterlater vi oss mange «digitale spor».

Vær oppmerksom på hva dere gir appen tilgang til å bruke på smarttelefonen og nettbrettet. Gir du for eksempel adgang til kontakter, bilder, kamera, mikrofon eller stedstjenester? I innstillingene på mobilen og nettbrettet kan du slå av tilgangen til den enkelte app.

Hjelp barnet med å tilpasse personverninnstillingene på sosiale medier, og bli enige om hvem som skal få lov til å se det de legger ut.

Lær barnet ditt at koder og passord er, og skal være, private

Se hva som står i vilkårene til tjenesten om personvern, og undersøk hva du og barnet ditt sier ja til før dere oppretter en profil. Det koster vanligvis ikke penger å opprette en profil, men dere «betaler» med personopplysningene som angis. Disse opplysningene kan for eksempel brukes i kommersielle sammenhenger som markedsføring og salg.

Husk at når bilder, videoer, oppdateringer og opplysninger først er lagt ut på nett, er det ikke sikkert at de kan fjernes helt.

Lær barnet ditt til å forholde seg kritisk til det å dele personlige opplysninger og bilder når de er aktive på nettet.

Dette trenger du og slik gjennomfører du opplegget.

Forberedelser

1. Før gruppen kommer gjør du klart for filmvisning. Sjekk at lyd og bilde fungerer.
2. Gjør plass til en tenkt, tegnet eller på annen måte markert linje. Linjen bør være så lang som rommet tillater. Markér midten av linjen på en måte som er lett å se, og enden av linjen representerer JA, og den andre NEI. Linjen skal brukes senere i opplegget når elever og voksne skal ta stilling til dilemmaene de blir presentert for.
3. Velg ett eller flere av temaene som du ønsker å ta opp, og følg gjerne undervisnings- og diskusjonsmalen skissert under:

Kjør opplegg

1. Opplegget innledes ved å vise filmen Total kontroll. Bruk versjonen som passer gruppen din: elevfilm, voksenfilm eller engelsk versjon. Filmen tar 2 minutter.
2. Lærer/møteleder leser opp utgangsspørsmålet for valgt tema.
3. Be alle i gruppen ta stilling til spørsmålet ved å plassere seg fysisk på linjen mellom JA og NEI. Hele linjen kan brukes. Jo nærmere JA- eller NEI-enden en person stiller seg, jo mer sikre viser de at de er på svaret de har valgt. De som er usikre kan stille seg på midten.
4. Når alle har funnet seg en plass langs JA-NEI-linjen, kan du lese opp den første historien knyttet til tema. Deretter får gruppen ta stilling til spørsmålet igjen, og de som vil kan flytte på seg.
5. Les historen en gang til. Igjen får gruppen mulighet til å vurdere standpunktene sine og flytte på seg.
6. Invitér til diskusjon. Hvorfor velger noen å stå der de står?Hva tenkte de som flyttet på seg? Bruk gjerne diskusjonspunktene listet opp sist i hvert tema, og vær hele tiden klar over at det ikke finnes noen gale eller riktige svar. Hensikten med øvelsen er å illustrere nettopp dette! Du kan gjerne forklare at dette er etiske spørsmål som det er viktig å kunne reflektere rundt for å kunne gjøre egne valg og forstå hvorfor andre velger det de gjør.

Hvis du ønsker å ta opp flere tema, gjenta opplegget for alle temaene du har opplegget.

SPØRSMÅL: På noen mobiltelefoner kan du legge inn et program som gjør at andre kan se hvor du er til enhver tid. Noen foreldre installerer et sånt program på barnas telefoner. Synes du det er greit om dette skjer i din familie?

Historie 1 - Erik i Paris:

Erik er i Paris med foreldrene sine. De er ute for å se på byen og handle litt, og plutselig har Erik og foreldrene kommet bort fra hverandre. Erik vet ikke hvor han er, han har ikke penger til å komme seg til hotellet på egen hånd, og tør ikke spørre noen om hjelp, fordi han ikke kan språket. Heldigvis har faren installert GPS-sporingsprogrammet «Finn meg» på telefonen hans, og etter bare noen minutters fortvilelse ser Erik foreldrene sine stå rett foran seg. Familien er gjenforent.

Historie 2 - Peters nye telefon

Foreldrene til Peter har gitt ham en ny smarttelefon i bursdagsgave, men uten å si det til Peter har de installert en skjult app som gjør at de til enhver tid kan se hvor Peter befinner seg. En kveld konfronterer foreldrene Peter: «Du sa du skulle besøke Linus etter skolen i dag, men vi vet du har vært nede på stasjonen. Vi har sagt at du ikke får lov til å være der nede!»

Foreldrene er sinte fordi Peter har brutt en avtale de har hatt med ham, men Peter er sinna fordi han mener han har blitt overvåket.

Diskusjonspunkter:

Hva tenker du om at foreldre kan vite hvor barna er ved å spore mobiltelefonene deres?

Hvordan kan et sånt program brukes uten at noen føler seg overvåket?

SPØRSMÅL: Er det greit at foreldre følger med på chatter eller leser barn og ungdommers private meldinger?

Historie 1 - Mina og fotografen

Mina har kommet i kontakt med en fotograf via en chattetjeneste. Han heter Øyvind, er 32 år gammel og forteller at han har tatt bilder av modeller og bloggere. Han har til og med sendt henne link til en proff nettside der hun kan se bildene. Øyvind sier at profilbildet til Mina er veldig bra og mener hun bør prøve seg som modell. Han ber henne ta noen testbilder med en venninne. Bildene bør helst være litt sexy. Liker han dem vil han invitere henne til fotostudioet sitt. Moren til Mina leser meldingene.

Mammaen til Mina blir ikke sint på Mina, men hun sier at hun har googlet Øyvind, og funnet ut at han ikke er en kjent fotograf. Hun hjelper Mina å kutte kontakten med Øyvind, og Mina er glad for at mammaen er en person som følger med sånn at hun ikke blir lurt av sleipe voksne som Øyvind.

Historie 2 - Lotte og chatting

Lotte bruker mye mobilen sin og chatter med venner. Moren synes Lotte bruker alt for mye tid foran skjermen. «Du burde bruke mer tid på leksene!», sier hun. Lotte mener ikke at hun bruker for mye tid på mobilen. Hun bruker like mye tid som vennene sine, og dessuten er det viktig å være med på det som skjer i vennegjengen. Hvis Lotte ikke følger med på samtalene faller hun jo utenfor, forklarer hun moren sin.

Senere hører Lotte at moren snakker med en venninne på telefonen. «De skriver for det meste bare om sladder og tull,» sier moren. «Men visste du at foreldrene til Tina skal skilles?» Lotte blir sinna. Dette var noe Tina hadde skrevet til Lotte i fortrolighet, og Lotte skjønner at moren har lest gjennom meldingene hennes. «Det der var Tina og min hemmelighet,» sier Lotte til moren. «Jeg har faktisk rett til et privatliv jeg også!» «Men, kjære deg,» sier mammaen til Lotte, «jeg sa bare videre så vi andre kan være med å støtte Tina og foreldrene hvis de har det vanskelig. Dessuten sjekker jeg meldingene dine jevnlig så jeg kan passe på at du ikke snakker med farlige menn eller mobbes av noen på nettet!»

Diskusjonspunkter:

Hva tenker du om at foreldre leser meldinger og chat på egne barns mobiltelefoner eller brukerkontoer?

Synes du foreldre skal ha lov til å vite hvem barna deres chatter med?

Barnekonvensjonen sier at barn har ytringsfrihet og rett til privatliv, men også at foreldrene plikter å beskytte barna sine og passe på at de ikke er i fare. Hvordan er det mulig å få til begge deler samtidig?

SPØRSMÅL: Synes du foreldre bør være venner med barna sine på sosiale medier?

Historie 1 - Anders og mamma

Anders er venn med moren sin på Facebook. At de skulle være venner var en avtale de gjorde da Anders opprettet profilen sin. Etter en stund ser moren at Anders får mange stygge meldinger fra andre og at det legges ut slemme kommentarer og stygge bilder på veggen hans.

Selv om Anders helst ikke vil at hun skal gjøre det, snakker moren med foreldrene til de som har vært stygge mot Anders, og hun sier ifra til lærerne på trinnet om det som har skjedd. På grunn av dette tar lærerne opp tema nettvett i flere skoletimer, og rektor gjør det klart at nettmobbing er noe de tar på alvor på denne skolen. Ingen av de andre elevene får vite at det var på grunn av det som hadde skjedd med Anders, men han slutter å få stygge kommentarer og bilder på veggen sin. Anders er glad for at problemet forsvant og at det ikke utviklet seg til langvarig mobbing.

Historie 2 - Linnea og pappa

Linnea har spilt håndball siden hun var liten og pappaen hennes, som elsker håndball, er trener for laget. I det siste har Linnea vært lei av håndball og tenkt på å slutte. For å høre hva andre mener og få forslag til hva annet hun kan finne på, lager Linnea et innlegg på Facebook-siden sin hvor hun klager over hvor kjipt hun synes det er med håndball og spør om råd til hva annet hun kan finne på. I tillegg kan vennene stemme over om hun burde slutte på håndball eller ikke. Det Linnea ikke har tenkt på er at moren hennes er venn med henne på Facebook, og hun har selvfølgelig vist den håndball-elskende faren til Linnea hva Linnea har lagt ut.

Ved middagsbordet seinere på dagen konfronterer faren til Linnea henne, og er tydelig misfornøyd og fornærmet fordi hun tenker på å slutte. Linnea var ikke klar for dette enda, hun var jo ikke helt sikker på om hun skulle slutte en gang! Hun føler seg overvåket og presset av foreldrene. Hun er også redd for at faren eller moren skal kommentere innlegget hennes på Facebook eller kjefte på noen av de som har sagt hun burde slutte.

Diskusjonspunkter:

Når man er under 16 år har foreldre ansvar for dine handlinger, og mange sosiale medier har 13-årsgrense. Skal foreldre ha rett til å vite hva barna deres driver med på Facebook, Instagram eller andre sosiale medier? Eller bør de ikke ha det?

Har du noe forslag til hvordan dere kan bli enige om regler for å bruke Facebook slik at alle føler seg trygge og fornøyde?

SPØRSMÅL: Når du besøker forskjellige sider på internett blir det lagt igjen spor som viser hvilke sider du har besøkt. En liste med slike spor heter en surfelogg. Er det greit at foreldre sjekker hvilke sider barn og unge har besøkt på internett?

Historie 1 - Jacob og kredittkortet

Jacob er glad i spill, og har i det siste begynt å spille kasinospill på nettet. De har 18-årsgrense, og han må logge seg på med navn, epost og et gyldig kredittkortnummer. Jacob har ikke tenkt å bruke penger. Tjenesten han bruker sier at han får stor bonus hvis han lager en profil, og gir dem informasjonen de ber om. Han har ikke kredittkort selv, så han tyvlåner farens.

Etter noen dager oppdager faren at det er trukket flere tusen kroner fra kontoen hans, uten at han skjønner hvorfor. Faren tror først at kortet hans har blitt misbrukt av kriminelle, men etter å ha sjekket surfeloggen til Jacob skjønner han at det ikke er tilfelle.

Historie 2 - Janne ser på nakensider

Janne bruker mange timer hver dag på internett. For det meste spiller hun spill eller chatter med venner. Det hender også at hun er inne på sider med bilder og filmer av nakne damer og menn. Hun vet at andre i klassen også gjør det. Det er spennende, og det er ikke ulovlig.

En dag kommer moren til Janne inn på rommet hennes og sier at hun er skuffet over at Janne ser på slike bilder og filmer. Janne blir både flau og sint. Flau fordi hun føler moren har oppdaget en privat hemmelighet, og sinna fordi hun føler moren har spionert på henne ved å ha sjekket nettloggen hennes. Moren føler hun har handlet riktig, og at hun beskytter datteren sin.

Diskusjonspunkter:

Er greit at foreldre går gjennom barn og unges surfelogger?

Hvordan kan barn og voksne bli enige om bruk av internett på en trygg måte, uten at foreldre må sjekke netthistorikken hele tiden?

Hva er fordelene og ulempene med å bruke nettfilter?

Samtaleverktøyet er laget med tanke på foreldre med barn i 2. og 3. klasse. Opplegget kan ledes av foreldre eller andre ressurspersoner fra skolen eller kommunen.

Det er laget to duker med ulike temaer som er ment å gjennomføres med noen måneders mellomrom. På den måten har foreldrene mulighet til å gjøre seg erfaringer som kan tas opp i foreldregruppen.

Vår anbefaling er at opplegget gjennomføres av alle skoler i kommunen/fylket som et felles kompetansetiltak på feltet. 

Målet er at foreldre skal føle seg tryggere som rollemodeller og veildere for sine barn på nett.

Norske barn er aktive brukere av nett og mobil i stadig yngre alder. Dette gir gleder og positive muligheter for læring og trivsel, men stiller også mange barn overfor mulige risikoer de ikke har modenhet til å håndtere uten støtte og gode råd fra voksne. Samtidig føler mange foreldre seg usikre når det gjelder barns digitale hverdag og arenaene disse ferdes på, og etterlyser derfor råd og informasjon om hvordan de kan fremme barns positive deltakelse på nett.

Opplegget er ment å brukes på møter og temakvelder for foreldre med barn i 2. og 3. klasse – altså før barna blir storforbrukere på nett og sosiale medier. Blant denne gruppen foreldre kan det være særlig nyttig å snakke sammen for å bli bedre rustet til å håndtere, engasjere og involvere seg i barnas digitale liv

• Til bruk på foreldremøter og temakvelder. Beregnet for foreldre med barn i 2. - 3. klasse
• Tar blant annet opp følgende temaer rundt barns digitale liv: personvern, oppførsel på nett, innhold og aldersgrenser
• Kan gjennomføres av ressurspersoner fra den enkelte skole 
• Kommuner kan gjerne samarbeide om gjennomføring av opplæring og/eller bestilling av Dialogduker
• Utfyllende veilederguide følger med

Bestill Dialogduken

Samtaleverktøyet kan bestilles på www.dialogduk.no 

På nettsiden finner du også hjelpedokumenter som veileder og lenke til filmer.

Prisen er 245 kroner per dialogduk. Én dialogduk er nok til fire foreldre. 
Prisen forutsetter kjøp av pakker á 10 stk. Ved bestilling av 50 dialogduker eller mer gis det en rabatt på 10% på hele forsendelsen. Gå til nettsiden for all informasjon om bestilling.

Her kan du bestille fysiske veiledninger til privatpersoner, kommunen, skoler, helsestasjoner, familiekontor eller lignende. Du kan velge mellom flere språk, og det er gratis. 

Bestilling dataspillråd til foreldre på flere språk

Navn

Adresse

Postnummer

Poststed

E-post adresse

Institusjon (skole, helsestasjon, FAU, annet)

Antall

Språk (Hold nede Control eller Command-knappen for å velge flere) -- Velg alternativer -- Bokmål Samisk Arabisk Polsk Somali Tigrinja

Kan vi sende deg informasjon eller invitasjoner på e-post om andre temaer?

Ja Nei

Jeg forstår og samtykker til hvordan Medietilsynet behandler mine personopplysninger

Send