Marie Therese Lilleborge

Har du spørsmål om Allmennkringkasting? Send en epost til eller ring 90039802

1

Hva er allmennkringkasting?

Grunnloven § 100 fastsetter de grunnleggende rammene for ytringsfriheten i Norge. Bestemmelsen omfatter det såkalte infrastrukturkravet som gir myndighetene et overordnet ansvar for å sikre reell ytringsfrihet og oppbygningen av et offentlig rom. Innenfor medieområdet innebærer kravet å legge til rette for etablering og drift av et mangfold av ytringskanaler i offentligheten og et system for å distribuere innholdet frem til befolkningen. Et mangfoldig medietilbud gir befolkningen mulighet til å forme sine meninger basert på ulike kilder til informasjon.

Mediemangfold er en sentral forutsetning for en åpen og opplyst offentlig samtale. Et mangfold  av ulike og uavhengige medier er viktig for ytringsfriheten og for demokratiet. I et demokratiperspektiv er de redaktørstyrte mediene ansett for å ha særlig betydning. Kjernen i samfunnsoppdraget til de redaktørstyrte journalistiske mediene er å opplyse borgerne slik at vi får et godt grunnlag for å forstå det samfunnet vi lever i. Disse mediene har en viktig rolle i samfunnet som en sentral arena for politisk debatt og for meningsdannelsen som det demokratiske samfunnet bygger på. Ved at flere medier rapporterer og kommenterer viktige samfunnsforhold fra ulike synsvinkler, og ved at flere ulike stemmer er representert i den offentlige debatten, styrkes mediemangfoldet. Medieutviklingen har gitt økte ytringsmuligheter og et økt antall av både redigerte og uredigerte informasjonskilder. I det moderne mediesamfunnet er ikke tilgang til informasjon lenger et problem, men heller tilstrekkelig kunnskap om hvilke kilder som er troverdige, pålitelige og av høy kvalitet. Den journalistiske virksomheten i de redaktørstyrte mediene drives etter profesjonelle etiske prinsipper, inkludert prinsippet om at redaktøren er uavhengig av eierne. Derfor har de redaktørstyrte mediene en særlig viktig funksjon for å støtte opp om den offentlige samtalen som et velfungerende demokrati bygger på og være en motvekt til spredningen av for eksempel falske nyheter, hatefulle ytringer og propaganda.

Allmennkringkasting har som formål å fylle en demokratisk, kulturell og sosial rolle i samfunnet og er et sentralt mediepolitisk virkemiddel både i Norge og i mange europeiske land. Som medlem i Europarådet har Norge en positiv plikt til å sikre mediemangfold. Europarådet er opptatt av at allmennkringkasterne har et særlig ansvar for å gi ulike grupper i samfunnet, også ulike minoritetsgrupper, en mulighet til å få informasjon, ytre seg og utveksle informasjon. Allmennkringkastingsoppdraget inkluderer at hele befolkningen er målgruppen og at mangfoldet i det norske samfunnet speiles i den redaksjonelle dekningen. Allmennkringkasterne skal styrke norsk kultur, identitet og språk, noe som både gjøres gjennom egenprodusert innhold og ved bruk av eksterne produksjonsmiljøer.

Allmennkringkastere har altså et ansvar for å tilby et mangfoldig og meningsfullt innholdstilbud som treffer et bredt publikum. Samtidig skal allmennkringkastingen ivareta smalere publikumsgrupper og smalere temaområder. Dette bidrar både til at ulike grupper i samfunnet blir representert i mediedekningen og at publikum blir eksponert for innhold de ikke nødvendigvis oppsøker selv. Tendensen til at publikum hovedsakelig blir eksponert for tilsvarende type innhold og perspektiver som de allerede har valgt, blir i dag forsterket av individuelt tilpassede medietjenester og sosiale mediers algoritmestyring. Denne utviklingen gjør at allmennkringkasting er et stadig viktigere mediepolitisk virkemiddel for å sikre et mangfoldig innholdstilbud og at vi møter ulike perspektiver og stemmer i vår mediebruk.

2

De norske allmennkringkasterne

I Norge er det for tiden kun NRK som har et allmennkringkasteroppdrag.

TV 2 inngikk avtale med staten som kommersiell allmennkringkaster den 26. september 2018. Avtalen trer i kraft 1. januar 2019.

NRK AS er organisert som et statlig aksjeselskap, og det er Kulturdepartementet som forvalter dette eierskapet. Statsråden for Kulturdepartementet utgjør generalforsamlingen i NRK.

Finansieringen av NRKs virksomhet skjer i all hovedsak gjennom offentlige midler. Dagens ordning er at alle husstander som har en fjernsynsmottaker i bruk må betale lisensavgift. NRK står selv for innkreving av avgiften. I de senere årene har andelen husstander som har fjernsynsmottaker gått ned. Regjeringen utreder for tiden en ny fremtidig finansieringsmodell for NRK som er bedre tilpasset den teknologiske utviklingen og folks medievaner.

NRK har allmennkringkasting som sitt formål. Det er Stortinget som bestemmer hvilke overordnede krav som skal stilles til NRKs virksomhet. Disse kravene fremgår av NRK-plakaten, som sist ble endret i juni 2017. Generalforsamlingen har fastsatt mer detaljerte krav til NRKs allmennkringkasteroppdrag i selskapets vedtekter.

NRK tilbyr allmennkringkastingsinnhold på radio, tv og nett. I NRK-plakaten går det fram at NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. En viktig oppgave for NRK er å bidra til å fremme den offentlige samtalen og bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

 

3

Årlig rapport om allmennkringkasting

Medietilsynet fører tilsyn med hvordan allmennkringkasterne oppfyller forpliktelsene sine. Hvert år sender allmennkringkasterne et allmennkringkasterregnskap til Medietilsynet, hvor de beskriver hvilke tilbud de hadde året før. Disse regnskapene er grunnlaget for tilsynets vurderinger i allmennkringkastingsrapporten som legges frem i begynnelsen av juni hvert år. Allmennkringkastingsrapporten 2017 var den fjortende i rekken og vurderte virksomheten i NRK, P4 og Radio Norge.

Det er generalforsamlingen v/Kulturdepartementet som følger opp Medietilsynets vurderinger av NRKs virksomhet. NRKs virksomhet blir også omtalt i den årlige budsjettproposisjonen som blir lagt frem for Stortinget.

4

Universell utforming

Som offentlig finansiert allmennkringkaster har NRK et særlig ansvar for å sikre at allmennkringkastingstilbudet skal være tilgjengelig for hele befolkningen. I NRK-plakaten er det også satt krav til NRK om å ta hensyn til funksjonshemmede ved utformingen av sitt tilbud. NRK har også opprettet et eget brukerråd, som gir innspill til hvordan NRK kan styrke tilgjengeligheten til innholdstilbudet på radio, tv og nett. Brukerrådet består av representanter for funksjonshemmedes organisasjoner og Pensjonistforbundet. Les mer om NRKs brukerråd. 

Det er imidlertid kringkastingsloven som fastsetter de mer konkrete bestemmelsene om universell utforming, som skal sikre tilgang til medieinnhold og medietjenester for personer med funksjonsnedsettelser. I loven § 2-19 stilles det krav til NRK og riksdekkende kommersielle tv-kanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for tv om teksting og direkteteksting. Det stilles mer omfattende krav til NRK enn til de kommersielle aktørene.

Kulturdepartementet har foreslått nye og mer detaljerte regler for å styrke tilretteleggingen av innholdstilbudet for personer med funksjonsnedsettelse, se høringsnotat om endringer i lov om kringkasting og audiovisuelle bestilllingstjenester med tilhørende forskrifter

Departementet foreslår å skjerpe kravet til direkteteksting for NRK til å gjelde hele døgnet med forbehold om at det er teknisk og praktisk mulig, og at programmer som har vært tekstet på tv også skal være tilgjengelige med teksting når de publiseres som audiovisuell bestillingstjeneste. Videre foreslås det å stille krav om at teksting skal være tilgjengelig når distriktssendingene legges ut i NRKs audiovisuelle bestillingstjeneste, og at programmene tilgjengeliggjøres der så snart som mulig etter at direktesendingen er avviklet. I tillegg foreslås det at et tilsvarende krav skal gjelde når NRKs programmer på samisk legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste ved at de skal tekstes på det samiske språk som er talespråk i programmet dersom det er teknisk og praktisk mulig. For NRK er det foreslått følgende konkrete krav til tegnspråktolking, lydtekst og synstolking:

  • Daglig sende tv-program med tegnspråktolking
  • Daglig sende tv-program som formidles på norsk tegnspråk
  • Ukentlig sende tv-program med synstolking
  • Tilby lydtekst for alle ferdigproduserte tv-program med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk
  • Tilby direktesendte tv-program med lydtekst dersom det er teknisk og praktisk mulig

Departementet foreslår også å utvide kravene til tilgjengeliggjøring for de kommersielle kringkasterne med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for tv med krav om tegnspråktolking og synstolking. Programmer med tegnspråktolking skal etter forslaget sendes ukentlig og programmer med synstolking månedlig. Departementet legger opp til at det i en kort overgangsfase skal tas hensyn til at det er teknisk og praktisk mulig å oppfylle kravene ettersom slik tilgjengeliggjøring ikke er en del av de kommersielle kringkasternes tilbud i dag.

5

Forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester

I kringkastingsregelverket er det etter krav fra EFTAs overvåkningsorgan, ESA, etablert en ordning for forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester. Prosedyren trådte i kraft 1. mai 2010. Forhåndsgodkjenningsordningen er etablert fordi NRK er finansiert med lisensmidler, og denne finansieringsmåten er regnet som statsstøtte etter EØS-avtalen. ESAs retningslinjer stiller krav om at det må være en klar og offisiell definisjon av hvilke tjenester som omfattes av oppdraget til allmennkringkasteren. Oppdraget skal bidra til å oppfylle sosiale, kulturelle og demokratiske behov i samfunnet. Det er kun tjenester som faller innenfor dette oppdraget som kan finansieres av lisensmidler. Prosedyren skal sikre at lisensmidlene blir benyttet til å oppfylle det oppdraget allmennkringkasteren har fått.

Hvis NRK ønsker å etablere en ny tjeneste som skiller seg vesentlig fra andre tjenester de allerede tilbyr i allmennkringkastingstilbudet, følger det derfor nå av kringkastingsloven § 6-1 a at NRK må søke Medietilsynet om forhåndsgodkjenning av tjenesten. Medietilsynet har hittil behandlet to søknader fra NRK om forhåndsgodkjenning. Den ene søknaden gjaldt den planlagte nett-tjenesten Trafikkportalen, og den andre gjaldt etableringen av den nye riksdekkende digitale radiokanalen P13.

Prosedyren legger opp til at NRKs søknad skal ut på åpen høring, slik at alle interessenter kan komme med synspunkter på den planlagte tjenesten. Samtidig sendes saken til Konkurransetilsynet, som vurderer potensielle konkurransebegrensende effekter av tjenesten. Medietilsynet gjør deretter en samlet vurdering av om tjenesten skal godkjennes. I vurderingen skal det legges vekt på om tjenesten vil oppfylle allmennkringkastingsoppdraget slik det er beskrevet i NRKs vedtekter, og om tjenesten vil tilføre en merverdi utover det som allerede tilbys i markedet. Resultatet av vurderingen må veies mot de potensielle konkurransebegrensende virkningen av at tjenesten tilbys.

Ordningen med forhåndsgodkjenning når NRK ønsker å etablere nye vesentlige tjenester sikrer at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet utvikler seg innenfor de rammene som Stortinget har satt for NRKs oppdrag. Ved at ordningen forutsetter en åpen høring om NRKs planer når slike nye tjenester skal vurderes, får offentligheten innsyn og det blir mulighet for debatt om utviklingen av NRKs tilbud og eventuelle effekter for øvrige aktører i mediemarkedet.

Digitaliseringen utfordrer etablerte strukturer og forretningsmodeller i mediemarkedet, og fordrer omlegging og utvikling av innholdstilbud. Den teknologiske utviklingen følges av en rask globalisering på medieområdet, og mediebruken forskyver seg til nye plattformer, særlig blant de unge. Utviklingen åpner for nye aktører og krever omstilling blant de etablerte aktørene i bransjen, både knyttet til produksjon, distribusjon og forretningsmodeller. De offentlige allmennkringkasterne, som NRK, må også tilpasse seg den teknologiske utviklingen for å nå bredt ut med innholdstilbudet som ligger i samfunnsoppdraget. I lys av den raske endringstakten i mediemarkedet, blir forhåndsgodkjenningsordningen stadig viktigere som et regulatorisk virkemiddel for å sikre at allmennkringkasteren kan utvikle seg for å opprettholde sin funksjon i det digitale medielandskapet, samtidig som det tas hensyn til eventuelle vesentlige konkurransebegrensninger.

Departementet har nylig hatt på høring et forslag om å endre kringkastingsloven slik at kompetansen til å forhåndsgodkjenne nye NRK-tjenester flyttes fra Kongen i statsråd til Medietilsynet, og at eventuelle klager på Medietilsynets vedtak om forhåndsgodkjenning blir behandlet av Medieklagenemnda. I høringen legger departementet til grunn at de foreslåtte endringene vil bidra til at prosedyren for forhåndsgodkjenning helt ut baseres på faglige kriterier. Departementet foreslår også en klargjøring av kriteriene for hvilke NRK-tjenester som skal forhåndsgodkjennes, ved at det blir presisert at også vesentlige endringer av eksisterende NRK-tjenester må forhåndsgodkjennes.