Digitalradio

Kanalsøk og annen viktig informasjon

Fra og med 2017 sendes alle digitale riksdekkende kanaler i DAB+. Unntaket er P4 og Radio Norge som sender i DAB (uten pluss) en periode fremover før kanalene vil gå over til DAB+ på et senere tidspunkt.

De som har en førstegenerasjons DAB-radio (uten pluss) vil kun få inn P4 og Radio Norge av rikskanalene. For å motta et fullstendig riksdekkende radiotilbud må du enten ha en DAB+-radio eller bruke andre digitale plattformer (internettradio, mobil, nettbrett eller tv).

Vi gjør også oppmerksom på at NRK og de kommersielle kanalene sender i to forskjellige sendernett med ulik grad av dekning. Dette innebærer at du kan få inn NRKs radiokanaler i noen områder i landet hvor du ikke får inn kommersielle kanaler. Det er også nyttig å være klar over at NRKs nett er delt inn i flere regioner med ulike frekvenser. Det betyr at hvis du kjører fra en NRK-region til en annen eller bor i en region, men har hytte i en annen, må NRKs kanaler søkes opp på den aktuelle frekvensen i regionen du befinner deg i.

Her kan du lese mer om dekning.

Har du problemer med mottak anbefales det at du prøver å oppdatere kanallista i radioen. Dette gjøres ved å først trekke ut antennen og deretter gjennomfører kanalsøket. I noen tilfeller kan det være lokale forstyrrelser. Du kan da forsøke å justere antennen eller bytte plassering på radioen for å se om mottaket blir bedre. Lanseres nye kanaler må du gjøre et kanalssøk for å få tilgang til disse. Vanligvis heter denne funksjonen «scan», «full scan», «rescan» eller liknende. Hvis du ikke finner denne funksjonen råder vi deg til å lese bruksanvisningen og eventuelt kontakte forhandler.

Radio.no har laget en videosnutt som viser deg hvordan du kan gjøre et kanalsøk:

Hvis du fortsatt har problemer med mottak kan du kontakte kringkasterne på www.nrk.no/dab dab@nrk.no eller på telefon 23 04 70 00

Mottak

Antenner

Er du i et område med svakere signaler kan det være nødvendig med en kraftigere antenne for å sikre et godt mottak. I tillegg har NRKs kanaler bedre befolkningsdekning enn de kommersielle kanalene (som P4 eller Radio Norge). Det innebærer at du noen steder kan oppleve å få tilgang til færre kanaler enn du er vant til å høre hjemme. Dette gjelder spesielt i områder som ikke er befolkningstette.

På kringkasternes nettside om radioskiftet finner du et kart som beskriver hvor det er dekning både for NRKs kanaler og de kommersielle radiokanalene. Ønsker du å motta DAB-signaler i områder som befinner seg i grenseland for signalmottak, kan en kraftigere antenne vurderes. For hytter og andre faste installasjoner kan ekstern antenne (yagi-, dipol- eller rørantenne) monteres på utsiden av bygget. Husk at retningsstyrte antenner bør rettes mot radiosignalenes kilde. En interaktiv oversikt over radiosenderne finner du her.

Biler, båter og andre bevegelige objekter kan også benytte seg av kraftigere antenne. Husk da at antennen ikke bør være retningsstyrt (yagi/dipol). For mer informasjon om utvendige antenner i biler og andre kjøretøy, se vårt punkt om DAB+  i bil.

Dekning

NRK og de riksdekkende kommersielle kanalene sender i to forskjellige sendernett, med forskjellig grad av dekning. NRKs digitale kanaler skal ha en befolkningsdekning på 99,5 prosent. Kravet til de andre kanalene er på 90 prosent.

Stortinget har bestemt at samtlige av NRKs digitale kanaler skal ha en befolkningsdekning tilsvarende NRK P1 på FM. Dette vil si at minst 99,5 prosent av den norske befolkningen skal få inn NRKs kanaler der de bor. Det tilsvarende kravet for de kommersielle kanalene er 90 prosent. Dekningsberegninger fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at NRKs nett har en befolkningsdekning på 99,7 prosent. De kommersielle kanalene har en befolkningsdekning på 92,8 prosent. Siden de kommersielle kanalene og NRK har ulik grad av dekning, vil det være enkelte områder i landet hvor du kan få inn NRKs kanaler, men ikke alle kommersielle kanaler.

Det er opp til kringkasterne selv å bestemme hvordan sendernettene skal bygges opp. Dette betyr i praksis at det vil være geografiske områder som tidligere har hatt FM-dekning, som ikke vil ha DAB+-dekning – og områder som har DAB+-dekning som ikke tidligere hadde FM-dekning. Lurer du på om det er dekning der du er, kan du sjekke dekningskartet til radio.no. Har du konkrete spørsmål om dekning i et bestemt område kan du kontakte NRKs publikumstjeneste eller Norkring.

Dekning i veitunneler

Det er Statens vegvesen som har ansvaret for utbygging av DAB+-mottak i tunneler. Tunneler som skal ha DAB+-dekning er:

• Alle riks- og europavegtunneler som tidligere har FM-radio
• Alle eksisterende riks- og europavegtunneler over 500 meter som har en årsdøgntrafikk på minst 5000 biler
• Alle nye tunneler over 500 meter

Det siste punktet inkluderer fylkesvegtunneler som fylkeskommunen har ansvaret for. For en oversikt over konkrete tunneler kan du enten bruke tunnelvalget i dekningskartet på radio.no eller se vegnett.no.

Har du spørsmål om DAB+-dekning i tunneler kan du ta kontakt med Statens vegvesen (riks og europaveger) eller din fylkeskommune (fylkesveger).

DAB+ i bil

Det finnes ulike adapter- og antenneløsninger for å få DAB+ i bilen. Det er ikke alle løsninger som passer alle biler. Det kan derfor være lurt å spørre en bil- eller elektronikkforhandler om råd om hvilken løsning som er best egnet for din bil.

Husk at for adapterløsninger kan monteringskostnader komme i tillegg til prisen på radioen, og at det er lurt å be om et prisoverslag på montering. Her følger en kort beskrivelse av de vanligste metodene for å digitalisere bilradioen.

Enkel adapter

Enkle adaptere monteres på overflaten i bilen og er enkle å ta i bruk. settes vanligvis rett i sigarettenneren/12V- uttaket og radiosignalene sender til bilradioen enten trådløst (FM, Bluetooth) eller via kabel (AUX, USB). Kanal- og programinformasjon vises på adapteren. Disse adapterløsningene kan brukes i alle biler med tilgjengelig 12V-uttak, og du kan gjøre monteringen selv. Du kan også gå til en profesjonell installatør. 

Delvis integrert adapter

Delvis integrerte adaptere vil ha både skjulte og synlige deler. Mottakeren monteres skjult og en vanlig strømtilkobling er via sigarettenneren/12V-uttaket. Radiosignalene sender til bilradioen enten trådløst (FM, Bluetooth) eller via kabel (AUX, USB). Delvis integrerte løsninger fungerer generelt i alle typer biler med 12V-uttak og kan monteres på egenhånd. Du kan også gå til en profesjonell installatør..

Fullintegrert adapter

Fullintegrerte adaptere har kun skjulte deler. Mottakeren monteres skjult og får vanligvis strøm fra bilens elektriske anlegg og radiosignalene sender til bilradioen enten trådløst (FM, Bluetooth) eller via kabel (AUX, USB). Radioen kan i mange tilfeller betjenes gjennom rattbetjeningen. Fullintegrerte adaptere krever som oftest montering fra en profesjonell installatør.

Utskifting av radioen

I mange biler kan du bytte hele radioen. Fordelen med å bytte hele radioen er at man får alt i ett og slipper to enheter i bilen. Ny radio monteres normalt av installatør, men noen vil kunne montere en slik radio selv.

Antenner

I bil er du avhengig av riktig montert antenne for å få signalmottak. Det finnes flere ulike antenneløsninger. Den enkleste løsningen er en vindus-/glassantenne som klebes fast på innsiden av frontruten. En annen løsning er å montere antennen på taket av bilen – enten ved å bytte ut eksisterende FM-antenne eller å montere en separat pisk-antenne. En ytterligere løsning som kan fungere i en del tilfeller, er en såkalt splitter som konverterer bilens FM-antenne til en kombinert FM/DAB-antenne. Denne monteres skjult bak radioen.

Korrekt antennemontering og valg av antennetype er essensielt for kvaliteten på mottaket av signaler. En vindus-/glassantenne gir tilstrekkelig mottak de fleste steder, men kjører du ofte i områder med svakere signaler kan det være nødvendig med en antenne montert på utsiden av bilen. I større kjøretøyer som buss og lastebil anbefales det å montere en utvendig antenne og ikke en vindus-/glassantenne.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet utførte sommeren 2016 en test av en rekke DAB-antenner og –mottakere. Resultatene viser at antennetype og montering har størst betydning for mottaket av radiosignaler.

Signalforstyrrelser

En erfaring fra radioskiftet så langt er at radiosignalene som radioen mottar kan bli utsatt for radiostøy fra elektriske komponenter som befinner seg i nærheten av radiomottakeren. Dette vil føre til at radioen mottar svakere radiosignaler eller ikke klarer å motta radiosignaler i det hele tatt.

En kjent kilde til forstyrrelser er bruk av noen typer uoriginale LED-pærer. Opplever du at radiosignalene forsvinner samtidig som LED-pæren skrus på, er radiostøy fra LED-pæren trolig årsaken. Det enkleste tiltaket er å bytte ut LED-pæren. En annen kilde til forstyrrelser kan være skjulte spenningsomformere som blant annet brukes for å unngå strømtilkobling i 12V-uttaket i kupéen. Støy fra omformere kan være vanskelig å påvise og vil for noen kun inntreffe på steder hvor radiosignalene allerede er svake. Anbefalingen fra kringkasterne er derfor å bruke strømomformeren som følger med adapterløsningen.

Automatisk frekvensskifte

Automatisk frekvensskifte* er en funksjon som gjør at radioen holder seg på samme kanal selv om radiosignalet skiftes underveis. Dette gjelder ved skifte av DAB-region (NRKs nett er bygget opp av flere regioner) og er særlig nyttig for bilister som lytter til NRKs radiotilbud. Noen radioer/adaptere vil også kunne skifte fra DAB til FM – og omvendt – hvor det ene signalet faller bort. Siden ikke alle radioløsninger har denne funksjonaliteten, råder vi de som ønsker denne funksjonaliteten til å forhøre seg om dette med forhandleren.

*Funksjonen kan gå under et annet navn avhengig av hvilket bilmerke du har. Eksempler er Alternate Frequency/alternativ frekvens, Service Following, Bibehåll Stationen, DAB-DAB kanalforfølgelse, DAB-DAB kobling, DAB-DAB tilknytning, RDS Regional eller følgefunksjon.
  

Radiotilbud

Det er et stort antall riksdekkende kanaler tilgjengelig på DAB+. Disse er fordelt i to riksdekkende sendernett; et for NRK og et for de kommersielle kanalene. Det finnes også sendernett for lokalradio på DAB+ i enkelte områder:

Etter radioskiftet i 2017 vil alle riksdekkende kanaler sendes digitalt. Det betyr likevel ikke at FM-radioen din nødvendigvis blir stille. De fleste lokalradioer vil kunne fortsette på FM, også etter radioskiftet.

Her finner du en liste over lokalradioer med tillatelse til å fortsette på FM.

På radio.no finner du en fullstendig oversikt over digitale radiokanaler.

Kjøp av radioutstyr og gjenvinning

Forhandlere som selger deg radio skal kunne hjelpe deg med rett valg, slik at du kjøper en radio du får ønsket utbytte av etter 2017.

Alle DAB+-radioer som selges i Norge kan også ta imot FM-sendinger. Du mister derfor ikke tilgang til lokalradioer som fortsetter på FM selv om du kjøper deg en DAB+-radio.

Forbrukerlovgivningen stiller krav til forhandlere

Når du skal kjøpe deg ny radio skal forhandleren sørge for at du som forbruker forstår radioens bruksområde etter overgangen til DAB+ i 2017. Det at en forhandler skjuler eller lar være å gi informasjon kan vurderes som et brudd på markedsføringslovens § 8. Mangelfull eller uriktig informasjon om radioskiftet, og konsekvensene dette har for din fremtidige bruk av radioen kan også gi deg grunnlag for reklamasjon etter forbrukerkjøpsloven § 16.

Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og Medietilsynet har oppfordret de som selger FM-apparater, førstegenerasjons DAB-radioer og DAB-utstyr i bil til å gi forbrukere god og dekkende informasjon om overgangen til digitalradio både i butikk og på nett. Dette kan gjøres gjennom plakater, merking av produkter og ved direkte informasjon til forbrukerne ved salg og annonsering.

Har du spørsmål om dine rettigheter når du kjøper radio kan du kontakte Forbrukerrådet.

Retur og gjenvinning av radioer

Hvis du bytter ut din gamle radio må du huske å levere den til gjenvinning. Du kan levere inn radioen din til alle forhandlere som selger radioer, eller velge en returstasjon. Retursamarbeidet LOOP har informasjon om innsamling og gjenvinning av radioer i forbindelse med overgangen. Informasjon om returstasjoner hvor du kan levere din radio finner du på sortere.no/radio

Beredskap

Det er viktig for samfunnets sivile beredskap at våre kommunikasjonskanaler er oppe og går mest mulig. DAB-nettene er lagt opp på en måte som skal gjøre dem mindre sensitive for signalbortfall.

FM-nettenes senderanlegg er bygget opp av en rekke hovedsendere som får signalene fra hverandre, i tillegg til en rekke mindre sendere som får signaler fra én hovedsender. Om hovedsenderen ikke lenger sender ut signaler, forsvinner også dekningen fra rekken av mindre sendere som får signalene fra den senderen.

I DAB-nettene er dette løst ved at hver enkelt av de mindre senderne får signalene individuelt gjennom andre systemer. Et signalbortfall på en hovedsender påvirker derfor ikke de mindre senderne i området, noe som ifølge kringkasterne gjør systemet mer robust. På radio.no kan du lese mer om beredskap i senderanlegg.

I desember 2016 leverte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en rapport om beredskap i forbindelse med digitalradioovergangen til Justis- og beredskapsdepartementet. I rapporten konkluderes det med at virkningene på sikkerhet og beredskap mest sannsynlig er små, men at de ikke kan utelukke enkelthendelser med uønskede konsekvenser.

Rapporten kan du lese her.

Nødnett som signalbærer

Samtidig som vegtunnelene får DAB-dekning får de også Nødnett. Denne kombinasjonen bedrer vegmyndighetene og nødetatenes kommunikasjonsmuligheter ved en nødsituasjon i tunnel. Blant annet kan Vegtrafikksentralen sende ut nødmeldinger og annen viktig informasjon til alle trafikanter ved å bryte inn i radiosendingene. Dette kan gjøres over alle tilgjengelige DAB-kanaler i tunnelen. Har du spørsmål knyttet til beredskap i tunneler kan du ta kontakt med Statens vegvesen.

Sivilforsvarets varslingssystem (populært kalt flyalarmen) fortsetter også etter slukking av FM-nettene. Der systemet før brukte FM som signalbærer bygges det nå om til å bruke Nødnett som signalbærer. Har du spørsmål om Sivilforsvarets varslingssystem kan du kontakte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).