Kritisk medieforståelse

Hva er kritisk medieforståelse?

Kompetanse om hvordan mediene fungerer er viktigere enn noen gang. Tilgangen til informasjon har aldri vært større, men ikke all informasjonen er riktig eller troverdig.

Kritisk medieforståelse styrker befolkningens evne til å delta i den offentlige samtalen og er viktig for et velfungerende demokrati. Kritisk medieforståelse sørger for at du og jeg forstår hvordan media fungerer og at vi evner å kritisk bedømme innhold vi ser. Da kan vi våkent vurdere hva som er sannferdig eller misvisende informasjon, forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold og styrke vår evne til å utfordre ekstreme og falske påstander.

Det kan handle om alt fra faktafeil, ryktespredning, svindel eller politisk motivert desinformasjon. Mye av innholdet på nett er også laget av algoritmer som ikke prioriterer kildekritikk. Og det blir derfor mottakerens ansvar å vurdere kvaliteten, relevansen og sannheten i informasjonen man finner.

Det å forstå, evaluere og være kritisk til innhold og inntrykk i mediene, er en prosess som vil vare livet ut og som endrer seg sammen med mediene. For å klare dette på en god måte er det viktig at vi har de riktige verkøyene for å gjøre denne vurderingen. Det er dette som kalles mediekompetanse.

Kommersialisering og reklame

Medieforståelse og kompetanse handler også om å forstå forskjellen på reklame og et redaksjonelt budskap. Hvem er avsender? Prøver noen å selge deg noe?

Disse skillene har blitt utydelige særlig gjennom bloggere og youtubere som promoterer ulike produkter. Medietilsynet og Forbrukertilsynet jobber sammen for at de som er aktive og populære på sosiale medier (Youtube, Instagram mm.) skal merke tydelig når de reklamerer eller bruker produktplassering.

Undervisningsressurs for ungdomstrinnet - falske nyheter og kritisk medieforståelse

Medietilsynet, Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet lanserer nytt undervisningsopplegg om kritisk medieforståelse for ungdomsskoleelever. Målet er å kunne skille sant fra usant på nett

 «Falske nyheter – kritisk medieforståelse», og består av undervisningsmateriell og veilederguide for læreren. Opplegget er beregnet på ungdomsskoleelever, og kan brukes i klasseundervisningen, eller som en del av konfirmantundervisningen. 

Etter at elevene har gjennomført undervisningen, er målet at de skal vite hva som kjennetegner informasjon og kilder man kan stole på og når det er lurt å være på vakt, kjenne igjen falske nyheter og vite hvorfor noen lager og sprer dem, og kjenne til forskjellen på fakta og meninger presentert i mediene. Undervisningsopplegget består av presentasjoner, filmer og oppgaver.

Spredning av falske nyheter for å endre holdninger og verdier

Falske nyheter er saker som bevisst sprer usannheter. Hensikten kan være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan være vanskelig å oppdage.

Se Medietilsynet, Facebook og Faktisk.no sine ti tips for å avsløre falske nyheter

Falske nyheter har gjerne det samme utseende og ofte lignende url-adresser som en ekte nyhetsside. Derfor kan det være vanskelig å skille de ekte fra de falske sakene. Derfor er det viktig å være kritisk til innhold du ser på sosiale medier, i tradisjonelle nyhetskilder eller andre steder. Spredningen kan i ytterste konsekvens bli en trussel mot demokratiet og samfunnsdebatten. Falske nyheter kan også være med på å bryte ned tillitsforholdet mellom lesere og de tradisjonelle mediene.

Det å være mediekonsument er ikke lenger en passiv rolle. Du må du ta noen valg, og være bevisst på at det ligger både politikk, verdier og økonomi i budskapene som sendes ut. I mars 2017 gjennomførte vi en undersøkelse om falske nyheter. Vi spurte om nordmenn mente om omfanget av falske nyheter, hvor de så disse og om de delte dem videre. Vi ønsket også å vite om nordmenn mener de klarer å avsløre falske nyhter og om dette er et viktig tema for dem.

Ta vår lille Facebook-quiz for å se om du klarer å skille mellom ekte saker, satire og falske nyheter:

Undersøkelse om falske nyheter

Medietilsynets ferske undersøkelse om falske nyheter viser at halvparten av den voksne befolkningen i Norge ser nyheter de opplever som ikke helt sanne ukentlig eller oftere. 45 prosent ser nyheter de tror er funnet på eller er bevisst usanne ukentlig eller oftere.

Falske nyheter kan forklares som nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. Hensikten kan blant annet være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning (clickbait) eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan være vanskelig å oppdage.

Medietilsynet gjennomførte en undersøkelse i slutten av mars 2017 for å avdekke hvordan tilstanden av falske nyheter er i Norge. Undersøkelsen avdekket blant annet at 23 prosent uforvarende har delt en nyhetsartikkel eller innslag som de senere fant ut var falsk. 15 prosent av nordmenn har delt en nyhetsartikkel eller innslag som de visste eller mistenkte var usann. 

For å avdekke falske nyheter og vite hva man skal gjøre med det, er det viktig å ha god og variert mediekompetanse og kunnskaper om kildekritikk. Undersøkelsen viser at halvparten av befolkningen mener at tradisjonelle medier som aviser, radio og tv har et veldig stort ansvar for å øke befolkningens mediekompetanse og kildekritikk, tett etterfulgt av skole/utdanningsinstitusjoner og offentlige myndigheter. Medietilsynet er blant de som jobber aktivt med å øke mediekompetansen i den norske befolkingen, og har dette integrert i det helhetlige arbeidet som gjøres i tilsynet.

Digital dømmekraft

Å sjekke og kunne skille på ulike typer medieinnhold kalles ofte digital dømmekraft.

Evnen til å gjenkjenne og forstå ulike typer medieinnhold er en viktig del av kildekritikk. Det kan være nyheter, blogger, reklame og så videre. Det gjelder å skille fakta fra det som er avsenderens egne meninger.

For mange barn kan det også være vanskelig å skille reklame fra annet type innhold. Slikt innhold er noe de trenger hjelp til å lære å gjenkjenne og tolke og dekode.

I Norge har skolen et ansvar for å trene barns digitale dømmekraft, men foreldrene må også hjelpe til. Mange foreldre kan mer om digital dømmekraft enn det de tror selv, men ønsker du mer informasjon anbefaler vi Utdanningsdirektoratet.

Lær mer om undervisningsopplegg for å styrke digital dømmekraft på alle nivåer i grunnskolen på IKTplan.no

Mediekompetansenettverket

En av Medietilsynets oppgaver er å bidra til økt mediekompetanse i befolkningen. Vi koordinerer det nasjonale nettverket på mediekompetanse.

Nettverket er bredt sammensatt av nærmere et tjuetalls aktører.

Ta kontakt med Tone Gunhild Haugan-Hepsø hvis du vil delta i nettverket eller ønsker mer informasjon.