Tone Gunhild Haugan-Hepsø

Har du spørsmål om Mediekompetanse? Send en epost til Tone Gunhild Haugan-Hepsø eller ring 69301243

1

Spredning av falske nyheter for å endre holdninger og verdier

Falske nyheter er saker som bevisst sprer usannheter. Hensikten kan være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan være vanskelig å oppdage.

Se Medietilsynet, Facebook og Faktisk.no sine ti tips for å avsløre falske nyheter

Falske nyheter har gjerne det samme utseende og ofte lignende url-adresser som en ekte nyhetsside. Derfor kan det være vanskelig å skille de ekte fra de falske sakene. Derfor er det viktig å være kritisk til innhold du ser på sosiale medier, i tradisjonelle nyhetskilder eller andre steder. Spredningen kan i ytterste konsekvens bli en trussel mot demokratiet og samfunnsdebatten. Falske nyheter kan også være med på å bryte ned tillitsforholdet mellom lesere og de tradisjonelle mediene.

Det å være mediekonsument er ikke lenger en passiv rolle. Du må du ta noen valg, og være bevisst på at det ligger både politikk, verdier og økonomi i budskapene som sendes ut. I mars 2017 gjennomførte vi en undersøkelse om falske nyheter. Vi spurte om nordmenn mente om omfanget av falske nyheter, hvor de så disse og om de delte dem videre. Vi ønsket også å vite om nordmenn mener de klarer å avsløre falske nyhter og om dette er et viktig tema for dem.

Ta vår lille Facebook-quiz for å se om du klarer å skille mellom ekte saker, satire og falske nyheter:

Fake news-quiz på Facebook

2

Undersøkelse om falske nyheter

Medietilsynets ferske undersøkelse om falske nyheter viser at halvparten av den voksne befolkningen i Norge ser nyheter de opplever som ikke helt sanne ukentlig eller oftere. 45 prosent ser nyheter de tror er funnet på eller er bevisst usanne ukentlig eller oftere.

Falske nyheter kan forklares som nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. Hensikten kan blant annet være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning (clickbait) eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan være vanskelig å oppdage.


Medietilsynet gjennomførte en undersøkelse i slutten av mars 2017 for å avdekke hvordan tilstanden av falske nyheter er i Norge. Undersøkelsen avdekket blant annet at 23 prosent uforvarende har delt en nyhetsartikkel eller innslag som de senere fant ut var falsk. 15 prosent av nordmenn har delt en nyhetsartikkel eller innslag som de visste eller mistenkte var usann. 


For å avdekke falske nyheter og vite hva man skal gjøre med det, er det viktig å ha god og variert mediekompetanse og kunnskaper om kildekritikk. Undersøkelsen viser at halvparten av befolkningen mener at tradisjonelle medier som aviser, radio og tv har et veldig stort ansvar for å øke befolkningens mediekompetanse og kildekritikk, tett etterfulgt av skole/utdanningsinstitusjoner og offentlige myndigheter. Medietilsynet er blant de som jobber aktivt med å øke mediekompetansen i den norske befolkingen, og har dette integrert i det helhetlige arbeidet som gjøres i tilsynet.

3

Mediekompetanse

Kompetanse om hvordan mediene fungerer er viktigere enn noen gang. Tilgangen til informasjon har aldri vært større, men ikke all informasjonen er riktig eller troverdig.

Det kan handle om alt fra faktafeil, ryktespredning, svindel eller politisk motivert desinformasjon. Mye av innholdet på nett er også laget av algoritmer som ikke prioriterer kildekritikk. Og det blir derfor mottakerens ansvar å vurdere kvaliteten, relevansen og sannheten i informasjonen man finner.

Det å forstå, evaluere og være kritisk til innhold og inntrykk i mediene, er en prosess som vil vare livet ut og som endrer seg sammen med mediene. For å klare dette på en god måte er det viktig at vi har de riktige verkøyene for å gjøre denne vuderingen. Det er dette som kalles mediekompetanse.

Mediekompetanse har som hovedmål å skape en forståelse for medienes rolle i samfunnet, og gir mulighet for å kunne analysere, evaluere, skape og dele innhold.

Kommersialisering og reklame

Mediekompetanse handler også om å forstå forskjellen på reklame og et redaksjonelt budskap. Hvem er avsender? Prøver noen å selge deg noe?

Disse skillene har blitt utydelige særlig gjennom bloggere og youtubere som promoterer ulike produkter. Medietilsynet og Forbrukerombudet jobber sammen for at de som er aktive og populære på sosiale medier (Youtube, Instagram mm.) skal merke tydelig når de reklamerer eller bruker produktplassering.

Mediekompetanse og samfunnet

Mediekompetanse og digital kompetanse er to begreper som har mye til felles. Hovedforskjellen er at mediekompetanse handler om ferdigheten til å bruke alle medier, og digital kompetanse dreier seg kun om de digitale mediene.

Vårt verdensbilde formes i stor grad via mediene og mange bidrar selv til informasjonen som spres. Derfor er mediekompetanse nødvendig kunnskap for alle. I dag skal kommunikasjon med myndighetene skje digitalt.

Underholdning, nyheter, kunnskap og informasjonsinnhenting foregår også hovedsakelig på nett. For å kunne bruke mediene på en trygg og god måte må du derfor kunne forstå og kritisk evaluere innhold. Det er også viktig at du kan kommunisere og delta i den offentlige samtalen.

Det vil si å kunne bruke offentlige tjenester og medier i den formen de har, og forstå sin egen rolle og identitet i denne.

I tillegg til digitale medier er også tv, film, musikk, bøker og aviser en del av mediekompetanse. Det kan også sees på som kunnskap og evne til å delta i den moderne medieverden. 

Digital dømmekraft

Å sjekke og kunne skille på ulike typer medieinnhold kalles ofte digital dømmekraft.

Evnen til å gjenkjenne og forstå ulike typer medieinnhold er en viktig del av kildekritikk. Det kan være nyheter, blogger, reklame og så videre. Det gjelder å skille fakta fra det som er avsenderens egne meninger.

For mange barn kan det også være vanskelig å skille reklame fra annet type innhold. Slikt innhold er noe de trenger hjelp til å lære å gjenkjenne og tolke og dekode.

Foreldre har ansvaret for å oppdra gode digitale borgere, men skolen også et ansvar for å trene barns digitale dømmekraft. Les mer om jobben som gjøres i skolen på Senter for IKT i utdanningen sine hjemmesider.

Lær mer om undervisningsopplegg for å styrke digital dømmekraft på alle nivåer i grunnskolen på IKTplan.no

4

Mediekritikk, kildekritikk, medieforståelse

Kjært barn har mange navn - og det å både forstå, evaluere og være kritisk til innhold og inntrykk i alle medier er en livslang prosess. Her har generasjonene mye å lære fra hverandre.

De kjappe og ivrige barna

Barn lærer fort, er nysgjerrige og tilpasser seg raskt. Det er en av hovedgrunnene til at barn og unge er de første til å ta i bruk ny teknologi og nye medier. De finner ut av hvordan de bruker dem med en letthet som ofte overrasker og skremmer oss voksne. Det betyr ikke at de er kritiske til eller forstår alle opplevelsene de har.

Evnen til å være kritisk, mot medier så vel som andre ting i livet, må læres. Der må de voksne inn i barnas liv og hjelpe til å bygge kritisk sans og forståelse.

De kritiske og målrettede voksne

Voksne har et mer kritisk blikk på sin bruk. De vet at ikke alle klikk er like smarte. De er mer målrettet med hva de bruker av medier. Hva får jeg ut av dette?, og hva kan jeg bruke det til? er spørsmål som ubevisst er med på å styre valgene.

Ikke alle voksne er kritiske, eller forstår konsekvensene av hva de deler og kommenterer på sosiale medier. Men de har allikevel et annet erfaringsgrunnalg enn de barn og unge.

De lærevillige og godtroende eldre

For mange eldre er utfordringen med bruk av digitale medier stor. Det har skjedd en enorm utvikling siden de vokste opp. Både bruksområder og tilgang er radikalt annerledes.

Evnen til å se forskjell på redaksjonelt og kommersielt innhold, eller å vurdere om blinkende "Du er kunde nummer 1 million"-bannere er en svindel eller ei kan være utfordrende. Men de eldre har en stor fordel; erfaring. Med veiledning tar de eldre i bruk og har stor glede av alle mediene de har tilgjengelig.

Sammen er befolkningen godt rustet

En kombinasjon av de positive egenskapene fra ulike livsfaser skaper et mediekompetent og mediekritisk menneske - nysgjerrig, lærevillig, kritisk og med livserfaring. Disse egenskapene og evnene trenger bidrag fra storsamfunnet og forskningen for å komme fram til de beste måtene vi kan veilede alle deler av befolkningen på, da behovene er forskjellige.

 

5

Digital dømmekraft

Å sjekke og kunne skille på ulike typer medieinnhold kalles ofte digital dømmekraft.

Evnen til å gjenkjenne og forstå ulike typer medieinnhold er en viktig del av kildekritikk. Det kan være nyheter, blogger, reklame og så videre. Det gjelder å skille fakta fra det som er avsenderens egne meninger.

For mange barn kan det også være vanskelig å skille reklame fra annet type innhold. Slikt innhold er noe de trenger hjelp til å lære å gjenkjenne og tolke og dekode.

I Norge har skolen et ansvar for å trene barns digitale dømmekraft, men foreldrene må også hjelpe til. Mange foreldre kan mer om digital dømmekraft enn det de tror selv, men ønsker du mer informasjon anbefaler vi Senter for IKT i utdanningen.

Lær mer om undervisningsopplegg for å styrke digital dømmekraft på alle nivåer i grunnskolen på IKTplan.no

 

6

Mediekompetansenettverket

En av Medietilsynets oppgaver er å bidra til økt mediekompetanse i befolkningen. Vi koordinerer det nasjonale nettverket på mediekompetanse..

Nettverket er bredt sammensatt av nærmere et tjuetalls aktører.

Ta kontakt med Tone Gunhild Haugan-Hepsø hvis du vil delta i nettverket eller ønsker mer informasjon.