1. Startsiden
  2. Det store mediebildet

Økonomien i norske medier

Norsk medieøkonomi i kraftig endring.

På få år har økonomien i den norske mediebransjen vært gjennom fundamentale endringer – både når vi ser på omsetning, lønnsomhet og forholdet mellom de ulike inntektskildene. Det siste årets utvikling i nyhets- og aktualitetsmediene (aviser på alle plattformer, radio- og tv-stasjoner) er dokumentert i Medietilsynets årlige rapport om økonomien i norsk mediebransje.

  1. Økonomien i mediekonsernene (2012 – 2016)
  2. Økonomien i avisene (2012 – 2016)
  3. Økonomien i gratisavisene (2012 til 2016)
  4. Økonomien hos nasjonale kringkastere (2012 – 2016)
  5. Lokalkringkasternes økonomi (2012 – 2016)
  6. Mediestønad – kven får kva i statleg stønad
Bjørn Tore Østeraas

Har du spørsmål om Medieøkonomi - økonomien i norske medier? Send en epost til Bjørn Tore Østeraas eller ring 69301226

1

Økonomien i mediekonsernene (2012 – 2016)

Mediekonsernene er organisatoriske overbygning for nesten alle nasjonale kringkastere og de fleste av avisene i Norge. Den redaksjonelle produksjonen foregår i de enkelte medievirksomhetene, men virksomheten styres av konsernene. Mediekonsernene legger de økonomiske premissene for produksjonen av redaksjonelt innhold i norske aviser, kringkastere og digitale medier.

I våre rapporter har vi valgt å konsentrere oss om de største konsernene med majoritetseierskap i norsk dagspresse og kringkasting. Dette er er Schibsted, NRK, Amedia, Modern Times Group (MTG), Polaris Media, Aller (kun Dagbladet og DB Medialab), Egmont (kun TV 2), NHST Media Group, SBS Discovery (kun Discovery Networks Norway), Bauer Media (Radio Norge og flere lokalkringkastere) og Mentor Medier. I tillegg til aviser, nettpublikasjoner, radiostasjoner og tv-kanaler, eier konsernene trykkerier, distribusjonsselskap, forlag, produksjonsselskap for tv-programmer og filmer, nettsteder for digitale annonser, eiendommer med mere.

2

Økonomien i avisene (2012 – 2016)

Avisene er de største økonomiske aktørene i mediebransjen i Norge. De er ofte organisert i avishus som produserer en portefølje av papirbaserte og digitale nyhets- og aktualitetsprodukter.

Avishusenes lønnsomhet ble svekket fra 2015 til 2016. Selv om driftskostnadene sank med 765 millioner, gikk driftsinntektene enda mer ned med 958 millioner kroner fra 2015 til 2016.

3

Økonomien i gratisavisene (2012 til 2016)

I 2016 rapporterer Medietilsynet for første gang om gratisavisenes driftsøkonomi. 21 selskaper som ga ut 31 gratis nyhetspublikasjoner hadde 312 millioner kroner i driftsinntekter i 2016, ned med 27 millioner fra 2015.

Gratispublikasjons-landskapet i Norge er sammensatt. Den største aktøren er Nettavisen, som hadde solid lønnsomhet i 2016 etter kostnadskutt. Nettavisen alene står for nær 45 prosent av omsetningen på gratisavis-markedet. Lønnsomheten i de lokale gratispublikasjonene er svak, spesielt i de papirbaserte gratisavisene.

4

Økonomien hos nasjonale kringkastere (2012 – 2016)

De nasjonale kringkasterne står for 52 prosent av medievirksomhetenes samlede omsetning, og deres andel av omsetningen øker stadig. De seneste årene har de kommersielle kringkasternes omsetning økt vesentlig mye mer enn NRKs inntekter.

I 2010 hadde NRK og de kommersielle kringkasterne om lag like stor omsetning, mens de kommersielle kringkasterne hadde nær 1,6 milliard kroner mer omsetning enn NRK i 2016.

Kommersiell kringkasting har vokst kraftig de siste årene, og det er flere årsaker til det. For det første har utbredelsen av bredbånd og digitalisering av tv-distribusjonen åpnet for at flere kommersielle tv-kanaler når ut til større deler av befolkningen. For det andre spres tv-seingen på flere kanaler.

Norske kommersielle kringkasteres bidrag til denne fragmenteringen av mediebildet, eller framveksten av flere "smale" kanaler som retter programinnholdet mot spesielle målgrupper, startet allerede for mange år siden. Eksempler på slike kanaler er Viasat Fotball m.fl., FEM, TV 2 Nyhetskanalen, og TV 2s utvidede utvalg av sportskanaler. De kommersielle kringkasterne når flere med et bredere tilbud, og mange betaler betydelige summer for premium-kanalpakker.

For kringkasterne betyr flere seere og lyttere også økte reklameinntekter. Markedet for reklame i kringkasting var i vekst fram til 2014, men stagnerte i 2015. I 2016 var det igjen vekst i markedet for reklame på tv, mens de riksdekkende radioenes reklameinntekter lå på om lag samme nivå som året før. Tv-seerne synes å være villige til å betale stadig mer for å se sport og film på tv, men strømmetjenester som Netflix og HBO utfordrer kringkasterne når det gjelder film og tv-serier.

Distribusjonsinntekter som er inntekter tv-virksomhetene får fra andre som distribuerer deres innhold, synes å være økende.

5

Lokalkringkasternes økonomi (2012 – 2016)

6

Mediestønad – kven får kva i statleg stønad

Her kan du søke etter aviser som får ulike former for mediestønad, tidlegare omtalt som pressestønaden. Du kan også sjå kor mykje dei mottek.

Du kan søkje på avisenamn og år, kommunar og fylke eller tilskotstype – eller ein kombinasjon av desse.

Du finn tal frå 1985, tilskot frå Kulturrådet er berre tilgjengelege frå 2010. Fylka og kommunane i lista er berre dei som har hatt aviser som har motteke stønad. Du kan laste ned treffa dine i rekneark eller PDF. Basen blir oppdatert årleg.

Mediestøttebasen