Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister tildeles en journalist som i særlig grad har satt søkelys på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge.
Prisen deles ut annethvert år, og består av en pengegave på 100 000 kroner samt et litografi, utført av kunstneren Håkon Bleken. Neste pris deles ut 2. mai 2018.
Nominasjonsfristen gikk ut 1. februar 2018.
Send spørsmål angående Menneskerettsprisen til juryens sekretær Jan-Erik Andersen
Statutter for Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister:
1. Formål
Prisens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettighetsspørsmål og å bidra til å avdekke eventuelle brudd på menneskerettighetene.
2. Kriterier
Prisen tildeles en journalist som i særlig grad har satt søkelyset på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge.
Det journalistiske arbeidet skal ha vært publisert i norske medier.
I tvilstilfelle fastsetter juryen kvalifikasjonskriteriene.
3. Prisen
Prisen består av en pengegave på 100 000 kroner, samt en plakett utført av en norsk kunstner.
4. Nominasjon og utpeking av prisvinner
Alle kan foreslå kandidater til prisen. Muligheten til å foreslå kandidater, og frist for å sende inn forslag, skal kunngjøres i god tid før prisutdelingen.
Prisvinneren utpekes av en uavhengig jury. Juryen treffer sitt valg av prisvinner på fritt grunnlag og er således ikke bundet av innkomne forslag.
Juryen skal skriftlig begrunne sitt valg av prisvinner.
5. Jury
Juryen består av tre medlemmer og oppnevnes av Kulturdepartementet.
Oppnevningen gjelder for seks år, slik at ett nytt medlem utpekes etter hver pristermin. Juryen velger selv sin leder. Medietilsynet er sekretariat for juryen.
Juryen består av: Njål Høstmælingen (leder), Laila Susanne Vars og Jens Barland
6. Utdeling
Prisen deles ut hvert annet år. Juryen bestemmer tid og sted for utdeling. Et medlem av juryen forestår prisutdelingen
Tidligere vinnere:
Kulturdepartementets menneskerettspris 2016 går til journalistene bak Brennpunkt-dokumentaren "Fortell og forsvinn".
Det er journalistene Mari Allgot Lie, Geir Pettersen og Inger Marie Norstrøm som mottar prisen. Dokumentaren viser hvordan ofre for menneskehandel i prostitusjon ender opp i en enda vanskeligere situasjon dersom de anmelder bakmenn og politiet henlegger saken.
Juryen mener årets vinnere har avdekket hvordan myndighetene svikter sitt ansvar for grovt utnyttede og svært sårbare mennesker i Norge.
Prisvinnerne mottar til sammen 100 000 kroner og en litografi av kunstneren Håkon Bleken. Prisen ble delt ut av statsråd Linda Hofstad Helleland under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen i mai 2016.
Les mer på NRK.no
Menneskerettsprisen 2014 går til Stavanger Aftenblads journalister Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik for arbeidet sitt med saka om Jonny André Risvik.
Kulturdepartementets menneskerettspris blir delt ut kvart anna år til journalistar som i særleg grad har sett søkjelyset på aktuelle menneskerettsspørsmål i Noreg.
Sommaren 2010 blei ein hjelpetrengjande ung mann slått, sparka, pint og mishandla av overgriparar han budde saman med.
Sommaren 2010 blei ein ein hjelpetrengjande ung mann slått, sparka, pint og mishandla av overgriparar han budde saman med. Stavanger Aftenblads journalistar Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik får no prisen for arbeidet sitt med saka om Jonny André Risvik (28).
Journalistane skaffa innsyn i etterforskingsmaterialet til politiet og i offentlege saksmapper. I papiravisa, i nettutgåva, i ein webtv-dokumentar og som del av eit bokprosjekt, blei dei 20 sjansane til offeret presenterte. 20 observasjonar, møter, varslingar og kunnskap som kunne fått ansvarlege saksbehandlarar i kommunen, naboar, vener og andre til å gripe inn og avverja valdsbruk og dødsfall.
Les meir i Aftenbladet.
Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister for 2012 tildeles NRK-journalistene Janne Kjellberg og Caroline Rugeldal for dokumentarboken "Illegal. Papirløs i Norge".
Prisen deles ut hvert annet år til journalister som i særlig grad har satt søkelyset på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge.
Kjellberg og Rugeldal dokumenterer i «Illegal» hvordan papirløse lever i Norge. Juryen mener at forfatterne gir stemme til en marginalisert gruppe som risikerer mye ved å stå frem og fortelle sine egne historier.
Ifølge juryen fyller boken en viktig journalistisk oppgave ved å holde det offentlige rom åpent for enkeltmenneskers historier, slik at det blir mulig å se og ta stilling til konsekvensene av den politikken som føres. I særlig grad er dette viktig etter lovendringene som gir utvidet adgang til å fengsle utlendinger uten gyldig opphold.
– "Illegal. Papirløs i Norge" er et viktig bidrag til økt åpenhet og debatt om konsekvensene av dagens politikk og praksis overfor asylsøkere med avslag, sier juryleder Ann-Magrit Austenå.
– Vi er utrolig stolte og glade, sier Kjellberg og Rugeldal som ser prisen som en viktig anerkjennelse av arbeidet med å synliggjøre de mange tusen papirløse som lever i Norge. – I en tid der myndighetene trapper opp tvangsreturer og fengsling av papirløse er det et viktig journalistisk samfunnsoppdrag å følge med på hvorvidt de grunnleggende menneskerettigheter blir overholdt overfor mennesker uten gyldig oppholdstillatelse, sier prisvinnerne.
Kulturdepartementets menneskerettighetspris har et todelt formål:
Prisen skal inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettighetsspørsmål. Og prisen skal bidra til å avdekke brudd på menneskerettigheter. Prisen for 2010 tildeles Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden.
Juryens begrunnelse:
Kulturdepartementets menneskerettighetspris har et todelt formål: Prisen skal inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettighetsspørsmål. Og prisen skal bidra til å avdekke brudd på menneskerettigheter.
Prisen tildeles journalister som i særlig grad har satt søkelys på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge. Eneste krav er at det journalistiske arbeidet er publisert i norske medier. Juryen har vurdert en rekke gode kandidater. I behandlingen av kandidatene har vi vektlagt det todelte formålet med prisen: Både å inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettigheter og å bidra til å avdekke brudd på menneskerettigheter.
Og vi har i tillegg lagt til grunn Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 om det journalistiske oppdraget: ”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter, institusjoner, private foretak eller andre”.
Juryen mener at årets prisvinnere; Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden i TV2 svarer på alle disse kriteriene.
Når det gjelder inspirasjon, har juryen vektlagt at Bentzrud og Øyhovden arbeider ved hvert sitt distriktskontor i TV2; henholdsvis Kristiansand og Hamar. Sammen er de et godt eksempel på hvordan vesentlig journalistikk om viktige samfunnsområder drives fram utenfor de sentrale nyhetsredaksjonene. Bentzrud og Øyhovdens arbeider kan videre inspirere kollegaer til å holde fast i et saksområde over lang tid, selv om de enkelte sakene hver for seg ikke nødvendigvis gir verken stor nasjonal oppmerksomhet eller intern prestisje. Når det gjelder å avdekke brudd på menneskerettigheter, har Bentzrud og Øyhovden gjennom sine reportasjer og nyhetsinnslag over flere år avdekket grov systemsvikt overfor barn. Deres reportasjer avslører gjennomgående forskjellsbehandling i ivaretakelse av barns og voksnes rettigheter innenfor rettspleien. Bentzrud og Øyhovden har vist oss at:
- Rutinemessige dødsundersøkelser ikke gjennomføres når det er barn som dør brått og uforklarlig.
- Et stort antall saker som omhandler vold og overgrep mot barn henlegges.
- Vold eller overgrep mot barn dømmes langt mildere enn strafferammen skulle tilsi.
Og ikke minst viktig: De to TV2-journalistenes arbeid har så langt bidratt til at henlagte saker er blitt gjenopptatt og at ny lovgivning og rettspraksis har blitt initiert.
Når det gjelder Vær Varsom-plakatens krav om å beskytte mot overgrep eller forsømmelser, legger juryen vekt på det gjennomgående brudd på rapporteringsplikt om mistanke om vol eller overgrep mot barn som Bentzrud og Øyhovden har dokumentert fra ansatte innen førskole, skole og helsevesen. Juryen mener de to prisvinnerne har tatt kjernen i det journalistiske oppdraget på alvor. Og de gjør det menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune mener vi er for lite bevisste på i Norge: Å kritisk vurdere hvordan vårt samfunn ivaretar rettighetene til de svakeste. De som er prisgitt andre i lukkede systemer. Enten disse systemene er institusjoner eller familien.
Gjennom sitt arbeid gir Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden stemme til de stemmeløse. Juryens håp er at tildelingen av Kulturdepartementets menneskerettighetspris 2010 til Bentzrud og Øyhovden vil bidra til viktige debatter om journalistikk og samfunnsoppdrag både i de enkelte redaksjonene og i det løpende journalistfaglige arbeidet i medieorganisasjonene.
Menneskerettsprisen 2008 tildeles Reidun Samuelsen, Per Kristian Aale og Olga Stokke.
Juryleders tale ved overrekkelsen av Menneskerettsprisen 2008 til journalistene Reidun Samuelsen, Per Kristian Aale og Olga Stokke:
"Kjære publikum, statsråd og prisvinnere. Om forrige tildeling: Dette er andre gang menneskerettsprisen for journalistikk deles ut. I 2006 ble Tore Sandberg den første som fikk prisen - for arbeidet med å avdekke justismord. Om bakgrunnen for prisen: Det er en stats øverste politiske myndighet som står ansvarlig når menneskerettighetsbrudd avdekkes. Slik også i Norge, og derfor er det egentlig et paradoks knyttet til denne prisen – den er nemlig opprettet av regjeringen og kulturdepartementet dekker kostnadene. Av denne grunn deles prisen ut av en uavhengig jury. Den består av Fakhra Salimi, Therese Jebsen og undertegnede.
Dette er altså vaktbikkjenes pris, og juryen ønsker å inspirere til flere reportasjer med utgangspunkt i forvaltningen av menneskerettighetene i Norge. Overfor innstifter av prisen, regjeringen, vil vi peke på at kvaliteten av et demokrati kan måles opp mot dets evne til å rette opp de misforhold som journalistikken avdekker. Da juryen valgte å dele ut prisen på Mediefestivalen, var det for å være på en arena sammen med mediefolk som ved hjemkomst til redaksjonene kan gi ytterligere rom for menneskerettsperspektiver i en redaksjonell hverdag. Om juryens vurdering: Denne gangen er det et stykke klassisk, undersøkende journalistikk som har fanget juryens oppmerksomhet. Vi har vurdert flere kandidater og samlet oss om et redaksjonelt prosjekt, som med fortellerkraft, kildearbeid og innsikt har imponert oss. Juryen er også imponert over hvordan arbeidsforholdene er lagt til rette for prisvinnerne og over hvordan den redaksjonelle ledelsen har prioritert stoffet under publiseringen.
Stoffet er gitt sentral nyhetsplass gjennom flere uker. Dette gjorde reportasjene og problemstillingene som tas opp godt synlige, og det ga en nødvendig oppfølging. Om prosjektets relevans: Hva har så prisvinnernes prosjektet lært oss? FNs Barnekonvensjon slår fast at alle barn som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder har rett til skoleplass. Også barn som er her ulovlig. Prisvinnerne har avdekket og dokumentert at disse rettighetene brytes i Norge. Barn og voksne som vi treffer gjennom reportasjene får ikke dekket grunnleggende behov som mat, helse, medisiner og et sted å bo. Det er grunnleggende menneskerettigheter som brytes.
PST-sjefen omtalte disse personene som ”tusener av tikkende bomber” da han tiltrådte. De fleste ser en annen vei, men ikke Aftenposten. Makthavere kjenner avmakt i forhold til denne gruppen. Ingen har noen løsning på situasjonen. Disse såkalt ”papirløse” menneskene eksisterer og marginaliseres innenfor et blindfelt i rettstatens synsfelt. Etter en nyhetsoppfølging i avisen skrev Aftenposten på kommentarplass: De viktige spørsmålene begynner der kommunalminister Bjarne Håkon Hanssens uttalelser slutter.
Juryen vil minne om at kvaliteten av et demokrati må måles mot dets evne til å rette opp dokumenterte misforhold. Aftenposten har avdekket flere slike.
Prisen er et grafisk trykk av Håkon Bleken og en pengesum på 100.000 kroner.
Vinnerne av Kultur- og kirkedepartementets menneskerettspris for journalister er: Olga Stokke, Per Kristian Aale og Reidun Samuelsen fra Aftenposten for reportasjeserien ”De Papirløse”.
Det er kulturminister Trond Giske som overrekker prisen."
Juryleder Olav Njaastad
Sandberg tildeles prisen for et omfattende journalistisk dokumentasjonsarbeid, der han har avdekket flere justismord. Sandberg har medvirket til at rettssystemet har gjenopptatt en rekke kompliserte straffesaker.
Pressemelding 16.08.2008: Rettssikkerheten er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Sandberg er en uavhengig vokter av rettssikkerheten. Tore Sandberg har gjort en uvurderlig innsats ved å utfordre systemets evne til å vurdere om rettssikkerheten i en rekke konkrete saker virkelig er ivaretatt.
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble etablert i 2004 i en erkjennelse av at domstolene ikke er ufeilbarlige. Opprettelsen har blant annet bakgrunn i Tore Sandbergs utrettelige arbeid for rettferdighet. Sandbergs innsats var sentral i prosessen som fikk drapsdømte Per Liland frikjent i 1994. Et utvalg skal nå granske straffeprosessen mot Fritz Moen. Moen sonet to drapsdommer, og ble frikjent i gjenopptakelsesprosesser i 2004 og 2006.
Begrunnelse Ved bruk av journalistisk metode har Sandberg avdekket grove brudd på menneskerettighetene og overgrep mot enkeltpersoner i Norge. Prisen gis på bakgrunn av Sandbergs innsats gjennom flere tiår som journalist og etterforsker. Prisen er et litografi av billedkunstner Håkon Bleken samt hundre tusen kroner. Juryen har bedt Kultur- og kirkeminister Trond Giske om å overrekke prisen. Det skjer søndag 10. desember kl. 16:30 i Nobels Fredssenter i Oslo.
Juryen
