Slik avslører du desinformasjon og falske nyheter

Informasjonskampanje for å avsløre falske nyheter under koronautbruddet

I en krise oppstår et enormt informasjonsbehov. Mens myndighetene jobber for å begrense krisen og gi befolkningen tilgang på troverdig informasjon, ser vi at falske nyhetsliknende saker sprer seg, særlig i sosiale medier. Vi gir deg råd om hvor du kan finne trygg informasjon, og hvordan du unngår å spre falske nyheter.

Stopp, tenk og sjekk. Ikke del artikler eller saker ukritisk

Vi kan alle bli lurt av svindelforsøk eller falske nyheter. Informasjonskampanjen Stopp. Tenk. Sjekk. skal bidra til at flere klarer å avsløre slike. Det er dessverre enkelt å lage troverdige saker som minner om de ekte, og det er mulig å misbruke kjente personer for å bygge troverdighet rundt svindelforsøk. Derfor er Medietilsynets klare budskap: Stopp opp, tenk deg om og sjekk flere kilder i din søken etter informasjon.

Medietilsynet har i samarbeid med Faktisk og Landslaget for lokalaviser (LLA), og med støtte fra Facebook, laget denne kampanjen for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse og løfte frem de redaktørstyrte medienes viktige rolle.

Kampanjen tar utgangspunkt i falske saker og påstander Faktisk.no har faktasjekket:

– Det finnes ikke bevis for at C-vitamin hjelper mot koronaviruset

– Nei, indisk studie tyder ikke på at koronaviruset er skapt i et laboratorium

– Flere korona-råd fra «italiensk lege» i populært kjedebrev er helt feil

Stopp. Tenk. Sjekk. ble lansert første gang i august 2019, i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget, og regjeringens tiltaksplan for å styrke motstandsdyktighet mot påvirkning og hybride trusler. Se videoene fra første del av kampanjen her. 

Oppdatert informasjon om spredning og smitte av covid-19

I Norge er det Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet som har ansvar for å komme med oppdatert informasjon til befolkningen. Her er nettsteder du trygt kan oppsøke for sannferdig informasjon:

Slik avslører du falske nyheter

1. Virker det for utrolig?

   Vær skeptisk til fengende eller utrolige overskrifter. Falske nyheter har fengende overskrifter og bruker ofte STORE BOKSTAVER og utropstegn! Hvis artikkelen har en sjokkerende overskrift som virker for utrolig til å være sann, kan det også godt være at den er det.

2. Hvem står bak?
   

   Er du i tvil - undersøk kilden. Er nyheten skrevet av en troverdig kilde du stoler på? Er du usikker, sjekk adresselinjen til nettstedet for å se hvem som er avsender av saken. Falske nyheter har ofte en nettadresse (URL) som ligner på en kjent nyhetskilde, men som ikke er identisk. Du kan også se om du finner informasjon om avsenderen i «Om oss»-delen på nettsiden. 

3. Hvem har skrevet saken?
   

   Sjekk om saken har en forfatter. Har ikke nyheten du leser en navngitt forfatter? Da bør du sjekke saken grundigere før du tror på den. Redaktørstyrte medier bruker som regel en forfatterlinje, også kalt byline, tidlig i saken. Da kan du enkelt se hvilken journalist som har skrevet saken og søke på navnet for å se om hun eller han har skrevet andre saker.

4. Finner du saken andre steder?
   

   En ekte nyhet spres fort – sjekk flere kilder for å se om saken er sann. Søk etter saken på nettet dersom du er usikker på om den er sann. Skriv inn overskriften eller annen nøkkelinformasjon i søkefeltet og se om du finner andre medier som rapporterer om det samme. Hvis nyheten er oppsiktsvekkende, og den ikke er mulig å finne igjen andre steder, har du grunn til å være skeptisk.

5. Blir du sint?
   

   Vær ekstra oppmerksom på saker som vekker sterke følelser. De som lager falske nyheter prøver ofte å lage saker om temaer som engasjerer mange og vekker sterke følelser. Jo sterkere vi føler, jo raskere klikker vi på, kommenterer eller deler en sak. Vær ekstra oppmerksom dersom saken støtter opp om dine holdninger eller meninger og virker skreddersydd etter ditt verdigrunnlag.  

6. Tror du på bildet?
   

   Et bilde kan også lyve - gjør et bildesøk. Falske nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er hentet fra andre saker eller nettsider. De kan også bruke manipulerte bilder. Ved å søke opp bildet i et bildesøk på Google eller en annen søkemotor, så kan du finne ut hvor bildet stammer fra og vurdere om saken er manipulert eller ekte. Les hvordan du kan gjøre bildesøk på faktisk.no

Quiz: Klarer du å avsløre de falske nyhetene?

4 av 10 klarer ikke å avsløre falske nyheter. Vet du hvordan du kan oppdage og stoppe spredningen av falske nyheter? Ta vår quiz her, og få noen nyttige tips på veien. Del den gjerne med dine venner. Lykke til!

Quiz: Klarer du å skille mellom falske og ekte nyheter?

Kritisk medieforståelse er viktig i kampen mot falske nyheter

Kompetanse om hvordan mediene fungerer er viktigere enn noen gang. Tilgangen til informasjon har aldri vært større, men ikke all informasjonen er riktig eller troverdig. Kritisk medieforståelse styrker befolkningens evne til å delta i den offentlige samtalen og er viktig for et velfungerende demokrati.

Kritisk medieforståelse er nøkkelen til å kunne forstå og bruke mediene på en aktiv og bevisst måte. I 2019 undersøkte Medietilsynet for første gang den norske befolknings evne til å skille fakta fra fiksjon og deres evne til å forstå og bedømme mediene de bruker. Undersøkelsen viste blant annet at 4 av 10 ikke klarer å avsløre en falsk nyhet, og at det særlig er de over 60 som sliter med å avdekke falske nyheter. De over 60 er også mer usikre på hvordan de skal gå frem for å avdekke om en sak er falsk. 

Les mer om kritisk medieforståelse og befolkningsundersøkelsen om kritisk medieforståelse her.

Nær halvparten av befolkningen har sett falske nyheter om koronautbruddet

Nesten fem av ti nordmenn støtte på falske nyheter om koronaviruset i løpet av den første uken med nasjonale tiltak knyttet til sykdommen i mars. Det viser undersøkelse fra Medietilsynet. Fire av ti har kommet over de falske nyhetene i sosiale medier.

• 45 prosent oppgir å ha kommet over en falsk eller usann nyhetslignende sak om koronaviruset i løpet av de siste sju dagene
• 38 prosent oppgir å ha sett en slik sak i sosiale medier, 9 prosent på norske nettsteder og 6 prosent på utenlandske nettsteder
• 27 prosent har ikke kommet over falske nyheter og 28 prosent vet ikke om de har gjort det
• Flest under 45 år med høyere utdanning har sett en falsk eller usann nyhetslignende sak om koronaviruset
• Oslo og omegn er området med størst andel som har sett en slik sak (48 prosent), etterfulgt av Østlandet (45 prosent), Sør- og Vestlandet (44 prosent), Trøndelag og Nord-Norge (41 prosent)