Stønadsordningar

1

Produksjonstilskot

Produksjonstilskot til nyheits- og aktualitetsmedium skal føre til eit mangfald av nyheits- og aktualitetsmedium over heile landet.

Tilskotet er retta mot økonomisk vanskelegstilte medium og medium med små opplag. Tilskotsordninga er plattformnøytral og likestiller papiropplag og digitalt opplag.

Informasjon om korleis du søker om tilskot for 2017

Oversikt over ID-nummer

Oversikt over tilskot gitt i 2016

Kontaktperson: Bjørn Tore Østeraas

Det er en pågående høring om endring i forskrift for fastsettelse av opplag i nyhets- og aktualitetsmedier med frist 1. november. Her finner du høringsnotatet og mer informasjon.

2

Samiske aviser

Tilskotet til samiske aviser og samisk språklege avissider skal leggje til rette for demokratisk debatt, meiningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet.

Med samisk avis meiner vi ei avis som har den samiske befolkninga som hovudmålgruppe.

Det meste av tilskotet blir fordelt mellom avisene Ságat og Avvir. I tillegg gir vi midlar til lulesamiske og sørsamiske innstikk.

3

Distribusjonstilskot til aviser i Finnmark

Topografi, spreidd busetnad og klima gjer avisdistribusjon kostnadskrevjande i Finnmark. For å lette på dei økonomiske ekstrabyrdane desse avisa har, innvilgar Medietilsynet eit eige distribusjonstilskot til aviser i dette fylket.

Aviser i Finnmark kan søkje distribusjonstilskot i tillegg til produksjonsstønaden.Stønaden blir fastsett ut i frå mengda dokumenterte distribuerte eksemplar.

Oversikt over distribusjonstilskot til aviser i Finnmark for 2017

4

Bruksretta medieforsking (RAM)

Stønadsordninga har eit klart mål om at forskinga skal vere praktisk orientert og kunne nyttast i mediekvardagen.

Fristen for å søkje midlar for 2018 er 1. oktober 2017.

Medietilsynet skal fordele midlar til bruksretta medieforsking med særleg vekt på forsking på tvers av media, og på tema som gjeld redaksjonelle, økonomiske og tekniske tilhøve.

Det er Rådet for anvendt medieforskning som behandlar dei innkomne søknadene og utarbeider ei innstilling til Medietilsynet. Det er tilsynet som tar den endelege avgjerda om avslag og løyvingar.

Les meir om bruksretta medieforsking.

Tildelinga for 2017

Tildelinga for 2016

Kontaktperson: Jan Erik Andersen

Medietilsynet fordeler årleg midlar til bruksretta medieforsking. Forskarar, journalistar og andre med tilknyting til media, kan søkje om midlar for forskings- og utviklingsarbeid. Du kan også søkje om midlar til mastergrad, forprosjekt og til avlsuttande delprosjekt innanfor doktorgradprosjekt

Rådet ønskjer stimulere til samarbeid mellom praktikarar og eit akademisk miljø gjennom å prioritere gode samarbeidsprosjekt.

Midlar til bruksretta medieforsking blir gitt for eitt kalenderår og kan ikkje bli overført til neste år. I nokre tilfelle vil det bli gitt ei redusert løyving. Rådet føreset då at prosjektet kan justerast i forhold til gitt løyving eller at forskingsdel av stilling for tilsette i undervisningsstillingar, blir trekt inn i prosjektet. Under søknadsbehandlinga kan rådet eller Medietilsynet be søkjaren om å justere prosjektet, for eksempel ved at det vil bli løyvt midlar til visse delar av prosjektet.

Alle søkjarar får skriftleg svar frå Medietilsynet, vanlegvis i løpet av februar året etter søknadsfristen. Forskingsmidlane blir utbetalte når vi har mottatt faktura frå prosjektansvarleg. Mastergradstudentar skal ikkje sende inn faktura.

Frist for å sende inn faktura er 1. april 2018. Etter dette vil eventuelle ubrukte midlar bli brukt til anna forsking.

Når det gjeld lønn følgjer vi Forskningsrådets praksis. Utgifter til trykking, f.eks. til utgiving av bok, vil ikkje bli dekt av tilskottsordninga. Det blir heller ikkje utgifter til utstyr.

Mastergradstipend　

Søkjarar til stipend må leggje ved karakterar frå avlagte universitets- og høgskulestudium og stadfesting frå rettleiar. Stipendet blir særleg gitt til prosjekt som følgjer normal framdrift, det vil seie avslutning primo andre studieår. På det elektroniske søknadsskjemaet legg du inn forventa leveringstidspunkt. Medietilsynet løyver normalt 30 000 kroner til mastergradstipend.　

Doktorgradprosjekt

Medietilsynet kan gi stønad til avsluttande delprosjekt innanfor doktorgradprosjekt. I slike tilfelle skal det også følgje med ei kort utgreiing om heile doktorgradprosjektet.

Forprosjekt

Tilsynet kan gi stønad til å utvikle ein søknad. Ein slik utviklingssøknad bør innehalde mål for prosjektet, budsjett, framdrift og det praktiske nytta til prosjektet. Vi innvilgar normalt 50 000 kroner til eit forprosjekt.

Slik sender du inn søknaden

Finn det elektroniske søknadsskjemaet på www.medietilsynet.no
Logg deg på via ID-porten
Fyll ut skjemaet. Legg ved prosjektframstillinga og andre vedlegg
Lagre utkastet, kontroller og send inn
Når du har sendt inn skjemaet, vil du motta ein e-post med kvittering om at skjemaet er sendt inn. Prosjektleiar vil motta ein kopi

Kontaktperson for utfylling av skjemaet: Marzena Thoresen

Kontaktperson for andre spørsmål: Jan Erik Andersen

Omgrep nytta i det elektroniske søknadsskjemaet

Prosjektleiar er den fagleg ansvarlege for prosjektet og må ha formell forskarkompetanse. Rådet kan, i særlege tilfelle, gjere unntak frå kravet om forskarkompetanse.

Prosjektansvarleg er ein norsk institusjon/bedrift eller eit enkeltpersonsføretak eller liknande med eige føretaksnummer. Prosjektansvarleg er den formelle søkjar om midlar til bruksretta medieforsking og er eventuell kontraktspart.

Medietilsynet kan, i særlege tilfelle, fråvike kravet til å ha ein prosjektansvarleg eller at prosjektansvarleg er ein norsk institusjon/bedrift.

Rekneskapsansvarleg er den som kan gjere greie for rekneskap og rapport til prosjektet.

Innhald i søknaden

Søknaden må innehalde ein prosjektomtale. Denne skal ikkje overskride 30 000 teikn med mellomrom (18 000 teikn for søkjarar til mastgradstipend). Søknaden vil bli behandla på bakgrunn av dei opplysingane som ligg føre på søknadstidspunktet.

Sjekkpunkt for søknaden:

Er problemstillingane klart presiserte og gjennomarbeidt?
Er søknaden fagleg oppdatert, viser søkjaren til relevant litteratur på feltet?
Er prosjektet realistisk med den tidsramma og den metoden som er foreslått?
Eventuelt – har søkjaren tilbod om fagleg rettleiing?
Er det størst mogeleg samsvar mellom teori og empiri i prosjektet?
Har søkjaren gjord greie for metode og datamateriale som undersøkinga byggjer på?

Utforming av søknaden

Vedlegget til det elektroniske søknadsskjemaet kan naturlegvis utformast på forskjellige måtar. Her er eit eksempel på korleis du kan byggje opp ein søknad.

Studieobjekt/emne
Problemstilling / mål for prosjektet / intensjon
Framstilling av prosjektet – metode/framgangsmåte Prosjektplan/framdriftsplan – teoretisk rammeverk (kva veit verda om dette frå før?)
Publiseringskanalar / tilgjenge / korleis skal verket formidlast?
Nytte / praktisk bruksverdi
Budsjett med postar

Prosjektet skal ha ein klart definert teoretisk og praktisk nytteverdi. Dette inneber at det i søknaden bør vere presisert på kva måtar forskinga vil kunne vere nyttig når det gjeld politiske og andre avgjerdsprosessar, undervising, informasjon, folkeopplysning eller vidareutvikling eller endring av ulike tiltak innanfor mediefeltet.

Rådet ønskjer å vere ein premissleverandør til medieutviklinga og vil derfor prioritere prosjekt som skildrar vesentlege endringar i mediebruken og forklarer årsakene til og/eller konsekvensane av, ei slik utvikling.

Den faglege kvaliteten til søknaden dannar grunnlaget for vurderinga, men originalitet og relevans for faget kan også ha verdi for rådets tilråding.

Rådet ønsker å leggje til rette for bruksretta medieforsking, blant anna gjennom å stimulere til samarbeid mellom praktikarar og eit akademisk miljø gjennom å prioritere gode samarbeidsprosjekt.

Øyremerkte midlar

Medietilsynet gir tilskott til bruksretta medieforsking som kjem folk og bransjen til gode. Kvart år blir eit spesielt tema prioritert, og rådet vurderer kandidatane som søkjer.

I 2018 er 250 000 kroner øyremerkte til forsking på dataspel. Ifølgje Universitetet i Bergens befolkningsundersøking frå 2016 er det større risiko for å utvikle spelproblem om du er mann, ung og født i eit ikkje-vestleg land. Det er derfor ønskeleg med forsking som ser nærmare på kvardagsleg praksis, motivasjonar og regulering av mediebruk blant unge i alderen 15 til 25 år. Vi oppmodar også til studium som ser på spelvanar og spelproblem blant ikkje-vestlege minoritetar.

Forskinga må klargjere problemstillingar som har relevans for framtidig førebyggjande arbeid knytte til spelproblem. På dataspelområdet er følgjande tema aktuelle:

Kultur og praksis blant storspelarar og problemspelarar
Påskjøningssystem i spel
Kva som skil dataspeling frå pengespeling
Motivasjon for speling
Dataspel i eit familieperspektiv
Spelproblem blant unge med ikkje-vestleg bakgrunn

Formålet med forskingsmidlane er å førebyggje spelproblem gjennom auka kunnskap om dataspel. Formidling av forskingsfunn i relevante fagkrinsar er eit viktig ledd i dette arbeidet. Mottakarar av øyremerkte forskingsmidlar forpliktar seg til å stille seg disponible til formidling av forskingsfunn i forum, konferansar og andre faglege samlingar knytte til arbeidet med regjeringa sin handlingsplan mot spelproblem 2016–2018.

Den som får tilskott til bruksretta medieforsking er plikta til å levere revidert rekneskap og rapport om prosjektet innan 1. september 2019. Medietilsynet skal ha minst tre eksemplar av den endelege rapporten.

Den som får tilskott må også utarbeide eit samandrag av rapporten innan same frist. Elektronisk skjema finn du her. Samandraget vil bli publisert på Medietilsynets nettsider.

Ny søknad vil ikkje bli innvilga før rekneskap og rapport for tidlegare løyvingar er leverte. Dersom ein tilskottsmottakar søkjer året etter at ei løyving er innvilga, før rekneskaps- og rapportfristen går ut, må denne søknaden innehalde ein førebels rapport om bruk av løyvinga gitt føregåande år. Ved tilskott over 200 000 kroner skal rekneskapen vere revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Større omdisponeringar av midlar innanfor eit prosjekt må det søkjast spesielt om. Dersom tidsplanen for prosjektet blir overskriden, må Medietilsynet ha skriftleg melding om denne, seinast 1. september i tilskottsåret.

5

Stønad til etterutdanning

Gjennom mediestønaden blir det gitt tilskot til etterutdanning i mediebransjen. Tilskotet blir gitt til tiltak omtalte i statsbudsjettet.

Tilskot blir blant anna gitt til Institutt for journalistikk og kurs- og seminarverksemd i Landslaget for lokalaviser.

I tillegg administrerer Medietilsynet tilskot til Norsk Mediebarometer som er en undersøkelse om folks medievaner. Undersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå.

6

Stønad til lokale lyd- og bildemedium

Tilskottsordninga har som hovudmål å bidra til mediemangfald, ytringsfridom og å styrke den demokratiske funksjonen dei lokala lyd- og bildemedia har i samfunnet.

Regjeringa har ei målsetting for denne tilskottsordninga at den skal bidra til digitaliseringa av lokalradio i Noreg, og derfor blir halvparten av midlane øyremerkte til dette formålet.

Nytt i år er at regjeringa ønsker at søknader som stimulerer til bruk av norsk musikk blir prioriterte ved tildeling av tilskottsmidlar til programproduksjonar og utviklingsprosjekt.

Målgruppa for tilskottsordninga er lokalkringkastingskonsesjonærar og registrerte kringkastarar som hovudsakleg tilbyr innhald retta mot eit lokalt publikum. I tillegg er det ein søknadskategori for nasjonale samanslutningar for lokale lyd- og bildemedium og ein for anleggskonsesjonærar i digitale lokalradionett.

Du kan søkje om:

investeringstilskott til digitalisering av lokalradio
programproduksjoner og utviklingsprosjekter som stimulerer til bruk av norsk
driftstilskott til nasjonale samanslutningar for lokale lyd- og bildemedium
driftstilskott til lokalradioar for etniske og språklege minoritetsgrupper
prosjekttilskott til lokale programproduksjonar
prosjekttilskott til kompetansehevande tiltak
prosjekttilskott til utviklingsprosjekt

Frist for å søkje om midlar for 2018 er 1. desember 2017.

Ta kontakt med Jørgen Abelsen eller Tor Erik Engebretsen ved spørsmål.

Forskrift om stønad til lokale lyd- og bildemedium

Tildelte midlar for 2017

Tildelte midlar for 2016

Tildelte midlar for 2015

7

Menneskerettsprisen

Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister tildeles en journalist som i særlig grad har satt søkelys på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge.

Prisen deles ut annethvert år, og består av en pengegave på 100 000 kroner samt et litografi, utført av kunstneren Håkon Bleken. Neste gang prisen vil bli delt ut er i 2018.

Send spørsmål angående Menneskerettsprisen til juryens sekretær Jan-Erik Andersen

Statutter for Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister:

1. Formål

Prisens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettighetsspørsmål og å bidra til å avdekke eventuelle brudd på menneskerettighetene.

2. Kriterier

Prisen tildeles en journalist som i særlig grad har satt søkelyset på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge.

Det journalistiske arbeidet skal ha vært publisert i norske medier.

I tvilstilfelle fastsetter juryen kvalifikasjonskriteriene.

3. Prisen

Prisen består av en pengegave på 100 000 kroner, samt en plakett utført av en norsk kunstner.

4. Nominasjon og utpeking av prisvinner

Alle kan foreslå kandidater til prisen. Muligheten til å foreslå kandidater, og frist for å sende inn forslag, skal kunngjøres i god tid før prisutdelingen.

Prisvinneren utpekes av en uavhengig jury. Juryen treffer sitt valg av prisvinner på fritt grunnlag og er således ikke bundet av innkomne forslag.

Juryen skal skriftlig begrunne sitt valg av prisvinner.

5. Jury

Juryen består av tre medlemmer og oppnevnes av Kulturdepartementet.

Oppnevningen gjelder for seks år, slik at ett nytt medlem utpekes etter hver pristermin. Juryen velger selv sin leder. Medietilsynet er sekretariat for juryen.

Juryen består av: Ann-Magrit Austenå, Laila Susanne Vars og Anne-Magrit Austenå

6. Utdeling

Prisen deles ut hvert annet år. Juryen bestemmer tid og sted for utdeling. Et medlem av juryen forestår prisutdelingen.

Kulturdepartementets menneskerettspris 2016 går til journalistene bak Brennpunkt-dokumentaren "Fortell og forsvinn".

Det er journalistene Mari Allgot Lie, Geir Pettersen og Inger Marie Norstrøm som mottar prisen. Dokumentaren viser hvordan ofre for menneskehandel i prostitusjon ender opp i en enda vanskeligere situasjon dersom de anmelder bakmenn og politiet henlegger saken.

Juryen mener årets vinnere har avdekket hvordan myndighetene svikter sitt ansvar for grovt utnyttede og svært sårbare mennesker i Norge.

Prisvinnerne mottar til sammen 100 000 kroner og en litografi av kunstneren Håkon Bleken. Prisen ble delt ut av statsråd Linda Hofstad Helleland under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen i mai 2016.

Les mer på NRK.no

Menneskerettsprisen 2014 går til Aftenbladets journalister Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik for arbeidet sitt med saka om Jonny André Risvik.

Kulturdepartementets menneskerettspris blir delt ut kvart anna år til journalistar som i særleg grad har sett søkjelyset på aktuelle menneskerettsspørsmål i Noreg.

Sommaren 2010 blei ein hjelpetrengjande ung mann slått, sparka, pint og mishandla av overgriparar han budde saman med.

Sommaren 2010 blei ein ein hjelpetrengjande ung mann slått, sparka, pint og mishandla av overgriparar han budde saman med. Aftenpostens journalistar Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik får no prisen for arbeidet sitt med saka om Jonny André Risvik (28).

Journalistane skaffa innsyn i etterforskingsmaterialet til politiet og i offentlege saksmapper. I papiravisa, i nettutgåva, i ein webtv-dokumentar og som del av eit bokprosjekt, blei dei 20 sjansane til offeret presenterte. 20 observasjonar, møter, varslingar og kunnskap som kunne fått ansvarlege saksbehandlarar i kommunen, naboar, vener og andre til å gripe inn og avverja valdsbruk og dødsfall.

Les meir i Aftenbladet.

Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister for 2012 tildeles NRK-journalistene Janne Kjellberg og Caroline Rugeldal for dokumentarboken "Illegal. Papirløs i Norge".

Prisen deles ut hvert annet år til journalister som i særlig grad har satt søkelyset på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge.

Kjellberg og Rugeldal dokumenterer i «Illegal» hvordan papirløse lever i Norge. Juryen mener at forfatterne gir stemme til en marginalisert gruppe som risikerer mye ved å stå frem og fortelle sine egne historier.

Ifølge juryen fyller boken en viktig journalistisk oppgave ved å holde det offentlige rom åpent for enkeltmenneskers historier, slik at det blir mulig å se og ta stilling til konsekvensene av den politikken som føres. I særlig grad er dette viktig etter lovendringene som gir utvidet adgang til å fengsle utlendinger uten gyldig opphold.

– "Illegal. Papirløs i Norge" er et viktig bidrag til økt åpenhet og debatt om konsekvensene av dagens politikk og praksis overfor asylsøkere med avslag, sier juryleder Ann-Magrit Austenå.

– Vi er utrolig stolte og glade, sier Kjellberg og Rugeldal som ser prisen som en viktig anerkjennelse av arbeidet med å synliggjøre de mange tusen papirløse som lever i Norge. – I en tid der myndighetene trapper opp tvangsreturer og fengsling av papirløse er det et viktig journalistisk samfunnsoppdrag å følge med på hvorvidt de grunnleggende menneskerettigheter blir overholdt overfor mennesker uten gyldig oppholdstillatelse, sier prisvinnerne.

Kulturdepartementets menneskerettighetspris har et todelt formål: Prisen skal inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettighetsspørsmål. Og prisen skal bidra til å avdekke brudd på menneskerettigheter. Prisen for 2010 tildeles Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden.

Juryens begrunnelse:

Kulturdepartementets menneskerettighetspris har et todelt formål: Prisen skal inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettighetsspørsmål. Og prisen skal bidra til å avdekke brudd på menneskerettigheter.

Prisen tildeles journalister som i særlig grad har satt søkelys på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge. Eneste krav er at det journalistiske arbeidet er publisert i norske medier. Juryen har vurdert en rekke gode kandidater. I behandlingen av kandidatene har vi vektlagt det todelte formålet med prisen: Både å inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettigheter og å bidra til å avdekke brudd på menneskerettigheter.
Og vi har i tillegg lagt til grunn Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 om det journalistiske oppdraget: ”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter, institusjoner, private foretak eller andre”.
Juryen mener at årets prisvinnere; Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden i TV2 svarer på alle disse kriteriene.
Når det gjelder inspirasjon, har juryen vektlagt at Bentzrud og Øyhovden arbeider ved hvert sitt distriktskontor i TV2; henholdsvis Kristiansand og Hamar. Sammen er de et godt eksempel på hvordan vesentlig journalistikk om viktige samfunnsområder drives fram utenfor de sentrale nyhetsredaksjonene. Bentzrud og Øyhovdens arbeider kan videre inspirere kollegaer til å holde fast i et saksområde over lang tid, selv om de enkelte sakene hver for seg ikke nødvendigvis gir verken stor nasjonal oppmerksomhet eller intern prestisje. Når det gjelder å avdekke brudd på menneskerettigheter, har Bentzrud og Øyhovden gjennom sine reportasjer og nyhetsinnslag over flere år avdekket grov systemsvikt overfor barn. Deres reportasjer avslører gjennomgående forskjellsbehandling i ivaretakelse av barns og voksnes rettigheter innenfor rettspleien. Bentzrud og Øyhovden har vist oss at:
- Rutinemessige dødsundersøkelser ikke gjennomføres når det er barn som dør brått og uforklarlig.
- Et stort antall saker som omhandler vold og overgrep mot barn henlegges.
- Vold eller overgrep mot barn dømmes langt mildere enn strafferammen skulle tilsi.
Og ikke minst viktig: De to TV2-journalistenes arbeid har så langt bidratt til at henlagte saker er blitt gjenopptatt og at ny lovgivning og rettspraksis har blitt initiert.
Når det gjelder Vær Varsom-plakatens krav om å beskytte mot overgrep eller forsømmelser, legger juryen vekt på det gjennomgående brudd på rapporteringsplikt om mistanke om vol eller overgrep mot barn som Bentzrud og Øyhovden har dokumentert fra ansatte innen førskole, skole og helsevesen. Juryen mener de to prisvinnerne har tatt kjernen i det journalistiske oppdraget på alvor. Og de gjør det menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune mener vi er for lite bevisste på i Norge: Å kritisk vurdere hvordan vårt samfunn ivaretar rettighetene til de svakeste. De som er prisgitt andre i lukkede systemer. Enten disse systemene er institusjoner eller familien.
Gjennom sitt arbeid gir Connie Bentzrud og Asbjørn Øyhovden stemme til de stemmeløse. Juryens håp er at tildelingen av Kulturdepartementets menneskerettighetspris 2010 til Bentzrud og Øyhovden vil bidra til viktige debatter om journalistikk og samfunnsoppdrag både i de enkelte redaksjonene og i det løpende journalistfaglige arbeidet i medieorganisasjonene.

Menneskerettsprisen 2008 tildeles Reidun Samuelsen, Per Kristian Aale og Olga Stokke.

Juryleders tale ved overrekkelsen av Menneskerettsprisen 2008 til journalistene Reidun Samuelsen, Per Kristian Aale og Olga Stokke:

"Kjære publikum, statsråd og prisvinnere. Om forrige tildeling: Dette er andre gang menneskerettsprisen for journalistikk deles ut. I 2006 ble Tore Sandberg den første som fikk prisen - for arbeidet med å avdekke justismord. Om bakgrunnen for prisen: Det er en stats øverste politiske myndighet som står ansvarlig når menneskerettighetsbrudd avdekkes. Slik også i Norge, og derfor er det egentlig et paradoks knyttet til denne prisen – den er nemlig opprettet av regjeringen og kulturdepartementet dekker kostnadene. Av denne grunn deles prisen ut av en uavhengig jury. Den består av Fakhra Salimi, Therese Jebsen og undertegnede.
Dette er altså vaktbikkjenes pris, og juryen ønsker å inspirere til flere reportasjer med utgangspunkt i forvaltningen av menneskerettighetene i Norge. Overfor innstifter av prisen, regjeringen, vil vi peke på at kvaliteten av et demokrati kan måles opp mot dets evne til å rette opp de misforhold som journalistikken avdekker. Da juryen valgte å dele ut prisen på Mediefestivalen, var det for å være på en arena sammen med mediefolk som ved hjemkomst til redaksjonene kan gi ytterligere rom for menneskerettsperspektiver i en redaksjonell hverdag. Om juryens vurdering: Denne gangen er det et stykke klassisk, undersøkende journalistikk som har fanget juryens oppmerksomhet. Vi har vurdert flere kandidater og samlet oss om et redaksjonelt prosjekt, som med fortellerkraft, kildearbeid og innsikt har imponert oss. Juryen er også imponert over hvordan arbeidsforholdene er lagt til rette for prisvinnerne og over hvordan den redaksjonelle ledelsen har prioritert stoffet under publiseringen.
Stoffet er gitt sentral nyhetsplass gjennom flere uker. Dette gjorde reportasjene og problemstillingene som tas opp godt synlige, og det ga en nødvendig oppfølging. Om prosjektets relevans: Hva har så prisvinnernes prosjektet lært oss? FNs Barnekonvensjon slår fast at alle barn som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder har rett til skoleplass. Også barn som er her ulovlig. Prisvinnerne har avdekket og dokumentert at disse rettighetene brytes i Norge. Barn og voksne som vi treffer gjennom reportasjene får ikke dekket grunnleggende behov som mat, helse, medisiner og et sted å bo. Det er grunnleggende menneskerettigheter som brytes.
PST-sjefen omtalte disse personene som ”tusener av tikkende bomber” da han tiltrådte. De fleste ser en annen vei, men ikke Aftenposten. Makthavere kjenner avmakt i forhold til denne gruppen. Ingen har noen løsning på situasjonen. Disse såkalt ”papirløse” menneskene eksisterer og marginaliseres innenfor et blindfelt i rettstatens synsfelt. Etter en nyhetsoppfølging i avisen skrev Aftenposten på kommentarplass: De viktige spørsmålene begynner der kommunalminister Bjarne Håkon Hanssens uttalelser slutter.

Juryen vil minne om at kvaliteten av et demokrati må måles mot dets evne til å rette opp dokumenterte misforhold. Aftenposten har avdekket flere slike.
Prisen er et grafisk trykk av Håkon Bleken og en pengesum på 100.000 kroner.
Vinnerne av Kultur- og kirkedepartementets menneskerettspris for journalister er: Olga Stokke, Per Kristian Aale og Reidun Samuelsen fra Aftenposten for reportasjeserien ”De Papirløse”.
Det er kulturminister Trond Giske som overrekker prisen."

Juryleder Olav Njaastad

Sandberg tildeles prisen for et omfattende journalistisk dokumentasjonsarbeid, der han har avdekket flere justismord. Sandberg har medvirket til at rettssystemet har gjenopptatt en rekke kompliserte straffesaker.

Pressemelding 16.08.2008: Rettssikkerheten er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Sandberg er en uavhengig vokter av rettssikkerheten. Tore Sandberg har gjort en uvurderlig innsats ved å utfordre systemets evne til å vurdere om rettssikkerheten i en rekke konkrete saker virkelig er ivaretatt.
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble etablert i 2004 i en erkjennelse av at domstolene ikke er ufeilbarlige. Opprettelsen har blant annet bakgrunn i Tore Sandbergs utrettelige arbeid for rettferdighet. Sandbergs innsats var sentral i prosessen som fikk drapsdømte Per Liland frikjent i 1994. Et utvalg skal nå granske straffeprosessen mot Fritz Moen. Moen sonet to drapsdommer, og ble frikjent i gjenopptakelsesprosesser i 2004 og 2006.

Begrunnelse Ved bruk av journalistisk metode har Sandberg avdekket grove brudd på menneskerettighetene og overgrep mot enkeltpersoner i Norge. Prisen gis på bakgrunn av Sandbergs innsats gjennom flere tiår som journalist og etterforsker. Prisen er et litografi av billedkunstner Håkon Bleken samt hundre tusen kroner. Juryen har bedt Kultur- og kirkeminister Trond Giske om å overrekke prisen. Det skjer søndag 10. desember kl. 16:30 i Nobels Fredssenter i Oslo.

Juryen

Hovedmeny