Stønadsordningar

• Mediet må ha som hovudformål å produsere journalistikk og formidle nyheiter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til befolkninga. Medium som hovudsakleg driv med reklame eller marknadsføring, eller som er hovudsakleg retta mot medlemmer eller tilsette i bestemte foreiningar/selskap kan ikkje motta tilskott
• Mediet må innehalde eit breitt tilbod av nyheits-, aktualitets- og debattstoff frå ulike samfunnsområde. Tilskott blir ikkje gitt til medium som hovudsakleg består av annonsar, innhald om eitt eller nokre få samfunnsområde eller som i hovudsak inneheld stoff vinkla ut frå ein spesiell fagleg, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn
• Mediet må ha ein ansvarleg redaktør med status som svarer til paragrafane i Redaktørplakaten

Søkjar må utarbeide ein prosjektomtale som følger søknaden. Prosjektomtalen må ikkje overstige ti sider og må minimum innehalde følgande opplysingar:

• Ei detaljert skildring av prosjektet
• Kvifor prosjektet bidrar til å fremme mediemangfald og ein offentleg opplyst samtale
• Kva for samfunnsverknader har prosjektet ut over verdien prosjektet har for søkjaren/søkjarane?

I tillegg må søkjar krysse av (ja/nei) på nokre spørsmål og eventuelt konkretisere:

• a) Søkjar er ikkje i økonomiske vanskar og og kan drive verksemda vidare utan økonomisk støtte
• b) Har søkjar som hovudformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheiter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til folket?
• c) Har søkjar eit breitt tilbod av nyheits-, aktualitets-, og debattstoff frå ulike samfunnsområde?
• d) Har søkjar ein ansvarleg redaktør?
• e) Skil tiltaket seg frå bedrifta si normale verksemd og drift?
• f) Stimulerer prosjektet til utvikling av redaksjonelt innhald og/eller utviklar (implementerer) prosjektet nye løysingar for produksjon, publisering, spreiing eller konsum av redaksjonelt innhald?
• g) Kan prosjektet nyttast av andre?
• h) Kan søkjar definerast som små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium?

Dersom ein søkjar svarer «nei» på punkt a. til f, vil søknaden normalt bli avslått. Dersom ein søkjar svarer «ja» på punkt g. og h, vil dette normalt styrke søknaden.

• Prosjekt som utviklar redaksjonelt innhald eller utviklar/implementerer nye løysingar for produksjon, publisering, spreiing eller konsum av redaksjonelt innhald, kan motta tilskott
• Prosjekt som kan vise til innhaldsretta innovasjon framfor reine redaksjonelle kapasitetsaukar, tekniske oppgraderingar eller kjøp av utstyr, stiller sterkare i utveljingsprosessen
• Ofte er verksemda avhengig av eksterne kjelder og ressursar for å kunne innovere. Prosjekt som søker etter stønadsmidlar for å kjøpe tenester og komponentar til å realisere innovasjon eller utvikling, kan derfor kvalifisere til å motta stønad 
• Prosjekt med mål om å oppnå små, stegvise innovasjonar (eller søknader med eit slikt innovasjonspotensial) kan vere like aktuelle som søknader med eit radikalt innovasjonspotensial. Eit prosjekt med moglegheit til å oppnå små, stegvise innovasjonar må likevel klart kunne skiljast frå prosjekt knytt til rein drift og omlegging av verksemda
• Fleire nyheits- og aktualitetsmedium kan gå saman om å søke tilskott til fellesprosjekt, og den som søker kan samarbeide med aktørar utanfor bransjen for å realisere prosjektet
• Forprosjekt for utvikling av innovasjons- og utveklingsprosjekt kan også få stønad

1. Leiar og nestleiar i fagutvalet for innovasjons- og utviklingsstønad til nyheits- og aktualitetsmedium utarbeider ei innstilling til behandling i utvalet
2. Fagutvalet utarbeider eit forslag til fordeling til Medietilsynet
3. Medietilsynet gjer endeleg vedtak

Medietilsynet fordeler årleg midlar til bruksretta medieforsking. Forskarar, journalistar og andre med tilknyting til media, kan søkje om midlar for forskings- og utviklingsarbeid. Du kan også søkje om midlar til mastergrad, forprosjekt og til avlsuttande delprosjekt innanfor doktorgradprosjekt

Rådet ønskjer stimulere til samarbeid mellom praktikarar og eit akademisk miljø gjennom å prioritere gode samarbeidsprosjekt.

Midlar til bruksretta medieforsking blir gitt for eitt kalenderår og kan ikkje bli overført til neste år. I nokre tilfelle vil det bli gitt ei redusert løyving. Rådet føreset då at prosjektet kan justerast i forhold til gitt løyving eller at forskingsdel av stilling for tilsette i undervisningsstillingar, blir trekt inn i prosjektet. Under søknadsbehandlinga kan rådet eller Medietilsynet be søkjaren om å justere prosjektet, for eksempel ved at det vil bli løyvt midlar til visse delar av prosjektet.

Alle søkjarar får skriftleg svar frå Medietilsynet, vanlegvis i løpet av februar året etter søknadsfristen. Forskingsmidlane blir utbetalte når vi har mottatt faktura frå prosjektansvarleg. Mastergradstudentar skal ikkje sende inn faktura.

Frist for å sende inn faktura er 1. april 2019. Etter dette vil eventuelle ubrukte midlar bli brukt til anna forsking.

Når det gjeld lønn følgjer vi Forskningsrådets praksis. Utgifter til trykking, f.eks. til utgiving av bok, vil ikkje bli dekt av tilskottsordninga. Det blir heller ikkje utgifter til utstyr.

Mastergradstipend　

Søkjarar til stipend må leggje ved karakterar frå avlagte universitets- og høgskulestudium og stadfesting frå rettleiar. Stipendet blir særleg gitt til prosjekt som følgjer normal framdrift, det vil seie avslutning primo andre studieår. På det elektroniske søknadsskjemaet legg du inn forventa leveringstidspunkt. Medietilsynet løyver normalt 25 000 kroner til mastergradstipend.　

Doktorgradprosjekt

Medietilsynet kan gi stønad til avsluttande delprosjekt innanfor doktorgradprosjekt. I slike tilfelle skal det også følgje med ei kort utgreiing om heile doktorgradprosjektet.

Forprosjekt

Tilsynet kan gi stønad til å utvikle ein søknad. Ein slik utviklingssøknad bør innehalde mål for prosjektet, budsjett, framdrift og det praktiske nytta til prosjektet. Vi innvilgar normalt 50 000 kroner til eit forprosjekt.

Slik sender du inn søknaden

1. Finn det elektroniske søknadsskjemaet på www.medietilsynet.no
2. Logg deg på via ID-porten
3. Fyll ut skjemaet. Legg ved prosjektframstillinga og andre vedlegg
4. Lagre utkastet, kontroller og send inn

5. Når du har sendt inn skjemaet, vil du motta ein e-post med kvittering om at skjemaet er sendt inn. Prosjektleiar vil motta ein kopi

Kontaktperson for utfylling av skjemaet: Marzena Thoresen

Kontaktperson for andre spørsmål: Jan Erik Andersen

Omgrep nytta i det elektroniske søknadsskjemaet

Prosjektleiar er den fagleg ansvarlege for prosjektet og må ha formell forskarkompetanse. Rådet kan, i særlege tilfelle, gjere unntak frå kravet om forskarkompetanse.

Prosjektansvarleg er ein norsk institusjon/bedrift eller eit enkeltpersonsføretak eller liknande med eige føretaksnummer. Prosjektansvarleg er den formelle søkjar om midlar til bruksretta medieforsking og er eventuell kontraktspart.

Medietilsynet kan, i særlege tilfelle, fråvike kravet til å ha ein prosjektansvarleg eller at prosjektansvarleg er ein norsk institusjon/bedrift.

Rekneskapsansvarleg er den som kan gjere greie for rekneskap og rapport til prosjektet.

Innhald i søknaden

Søknaden må innehalde ein prosjektomtale. Denne skal ikkje overskride 30 000 teikn med mellomrom (18 000 teikn for søkjarar til mastgradstipend). Søknaden vil bli behandla på bakgrunn av dei opplysingane som ligg føre på søknadstidspunktet.

Sjekkpunkt for søknaden:

• Er problemstillingane klart presiserte og gjennomarbeidt?
• Er søknaden fagleg oppdatert, viser søkjaren til relevant litteratur på feltet?
• Er prosjektet realistisk med den tidsramma og den metoden som er foreslått?
• Eventuelt – har søkjaren tilbod om fagleg rettleiing?
• Er det størst mogeleg samsvar mellom teori og empiri i prosjektet?
• Har søkjaren gjord greie for metode og datamateriale som undersøkinga byggjer på?

Utforming av søknaden

Vedlegget til det elektroniske søknadsskjemaet kan naturlegvis utformast på forskjellige måtar. Her er eit eksempel på korleis du kan byggje opp ein søknad.

• Studieobjekt/emne
• Problemstilling / mål for prosjektet / intensjon
• Framstilling av prosjektet – metode/framgangsmåte Prosjektplan/framdriftsplan – teoretisk rammeverk (kva veit verda om dette frå før?)
• Publiseringskanalar / tilgjenge / korleis skal verket formidlast?
• Nytte / praktisk bruksverdi
• Budsjett med postar

Prosjektet skal ha ein klart definert teoretisk og praktisk nytteverdi. Dette inneber at det i søknaden bør vere presisert på kva måtar forskinga vil kunne vere nyttig når det gjeld politiske og andre avgjerdsprosessar, undervising, informasjon, folkeopplysning eller vidareutvikling eller endring av ulike tiltak innanfor mediefeltet.

Rådet ønskjer å vere ein premissleverandør til medieutviklinga og vil derfor prioritere prosjekt som skildrar vesentlege endringar i mediebruken og forklarer årsakene til og/eller konsekvensane av, ei slik utvikling.

Den faglege kvaliteten til søknaden dannar grunnlaget for vurderinga, men originalitet og relevans for faget kan også ha verdi for rådets tilråding.

Rådet ønsker å leggje til rette for bruksretta medieforsking, blant anna gjennom å stimulere til samarbeid mellom praktikarar og eit akademisk miljø gjennom å prioritere gode samarbeidsprosjekt.

Øyremerkte midlar

Medietilsynet gir tilskott til bruksretta medieforsking som kjem folk og bransjen til gode. Kvart år blir eit spesielt tema prioritert, og rådet vurderer kandidatane som søkjer.

I 2019 er 250 000 kroner øyremerkte til forsking på dataspel. Ifølgje Universitetet i Bergens befolkningsundersøking frå 2016 er det større risiko for å utvikle spelproblem om du er mann, ung og født i eit ikkje-vestleg land. Det er derfor ønskeleg med forsking som ser nærmare på kvardagsleg praksis, motivasjonar og regulering av mediebruk blant unge i alderen 15 til 25 år. Vi oppmodar også til studium som ser på spelvanar og spelproblem blant ikkje-vestlege minoritetar.

Forskinga må klargjere problemstillingar som har relevans for framtidig førebyggjande arbeid knytte til spelproblem. På dataspelområdet er følgjande tema aktuelle:

• Kultur og praksis blant storspelarar og problemspelarar
• Påskjøningssystem i spel
• Kva som skil dataspeling frå pengespeling
• Motivasjon for speling
• Dataspel i eit familieperspektiv
• Spelproblem blant unge med ikkje-vestleg bakgrunn

Formålet med forskingsmidlane er å førebyggje spelproblem gjennom auka kunnskap om dataspel. Formidling av forskingsfunn i relevante fagkrinsar er eit viktig ledd i dette arbeidet. Mottakarar av øyremerkte forskingsmidlar forpliktar seg til å stille seg disponible til formidling av forskingsfunn i forum, konferansar og andre faglege samlingar knytte til arbeidet med regjeringa sin handlingsplan mot spelproblem 2019–2021.

 

Den som får tilskott til bruksretta medieforsking er plikta til å levere revidert rekneskap og rapport om prosjektet innan 1. september 2019. Medietilsynet skal ha minst tre eksemplar av den endelege rapporten.

Den som får tilskott må også utarbeide eit samandrag av rapporten innan same frist. Elektronisk skjema finn du her. Samandraget vil bli publisert på Medietilsynets nettsider.

Ny søknad vil ikkje bli innvilga før rekneskap og rapport for tidlegare løyvingar er leverte. Dersom ein tilskottsmottakar søkjer året etter at ei løyving er innvilga, før rekneskaps- og rapportfristen går ut, må denne søknaden innehalde ein førebels rapport om bruk av løyvinga gitt føregåande år. Ved tilskott over 200 000 kroner skal rekneskapen vere revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Større omdisponeringar av midlar innanfor eit prosjekt må det søkjast spesielt om. Dersom tidsplanen for prosjektet blir overskriden, må Medietilsynet ha skriftleg melding om denne, seinast 1. september i tilskottsåret.