Innledning

Da forrige strategiplan ble utarbeidet i 2017, gjorde vi noen tydelige grep for å posisjonere
Medietilsynet som en fremtidsrettet og synlig mediemyndighet. Mediemangfold og kritisk
medieforståelse ble utpekt som prioriterte områder for å bidra til de mediepolitiske målene om
ytringsfrihet og demokrati.

Tre år etter har vi kommet et godt stykke på vei. For første gang er den norske befolkningens
kritiske medieforståelse kartlagt. Barn, ungdom og foreldre har fått tilgang på nye verktøy for å
styrke digital dømmekraft og kildekritikk. Flere kampanjer for å motvirke desinformasjon og falske
nyheter er gjennomført. Vi har levert første del av et helt nytt mediemangfoldsregnskap.
Medietilsynets synlighet har økt betydelig, og dialogen med bransjen og andre samarbeidspartnere
er styrket. Vi er kommet godt i gang med å digitalisere for eksempel søknadsprosesser om
mediestøtte. Administrative oppgaver er effektivisert, slik at mer ressurser kan brukes på
kjernevirksomheten.

Siden Medietilsynets forrige strategiprosess har det også vært en utvikling i lov- og regelverk
på mediefeltet. Medieansvarsloven, som trådte i kraft 1. juli 2020, er viktig for å sikre
grunnleggende samfunnsverdier som ytringsfrihet og demokrati. Fra nyttår 2021 gjelder den nye
mediestøtteloven, og en ny bestemmelse i kringkastingsloven, som gjør at Medietilsynet kan
pålegge distributører å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til ulovlig pengespillreklame i fjernsyn
og audiovisuelle bestillingstjenester.

Rammebetingelsene både for mediene og mediebrukerne påvirkes i stadig større grad
også av det som skjer utenfor Norges grenser. Dette får konsekvenser også for
Medietilsynet. Derfor har de globale utfordringene fått større plass i den reviderte
strategiplanen.

På mange måter har digitaliseringen påvirket ytringsfrihetens kår positivt. Det er både
enklere og billigere å produsere og distribuere innhold digitalt. Gjennom sosiale medier og
debattfelt kan «hvem som helst» komme til orde med sine meninger. Men med nye
muligheter følger også nye utfordringer, både for medievirksomheter, mediebrukere og
myndigheter. Det stiller nye krav både til regulering og kompetanse, og i dette bildet må
Medietilsynet ta en sentral rolle.

I løpet av kommende strategiperiode skal det legges føringer for den norske
mediepolitikken videre framover. Det skjer særlig gjennom fireårige styringssignaler, som
Stortinget skal vedta i 2022, både for NRK og den direkte mediestøtten. Fram mot disse
beslutningene blir det viktig for Medietilsynet å bidra med et godt faktagrunnlag og
fremtidsrettede vurderinger.

Samtidig skal Medietilsynet, som andre offentlige virksomheter, fortsette å forbedre og
digitalisere virksomheten, både for å utvikle bedre tjenester for brukerne og for å løse
oppgavene våre mer effektivt.
Medietilsynet har et viktig og spennende samfunnsoppdrag som ligger fast. Men
hvordan vi løser det må være i kontinuerlig utvikling, i tråd med endringene i landskapet
rundt oss.

Strategiplanen for 2021-2023 skal bidra til at Medietilsynet på en best mulig måte kan
fortsette arbeidet for et sterkt demokrati og ytringsfrihet i Norge.

Fredrikstad, januar 2021

Mari Velsand
direktør i Medietilsynet

Verdigrunnlag

§100 Ytringsfrihet bør finne sted.

Samfunnsoppdrag

Medietilsynet er Norges mediemyndighet. Medietilsynet skal fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom å arbeide for mediemangfold og kritisk medieforståelse i befolkningen.

Medietilsynet skal bidra til å utvikle og gjennomføre
statens mediepolitikk.

Medietilsynet skal legge til rette for et mangfold av
redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet, og
synliggjøre betydningen disse mediene har for
ytringsfrihet og et levende demokrati.

Medietilsynet skal bidra til at befolkningen har kritisk
medieforståelse. Det er en forutsetning for å kunne
orientere seg i medielandskapet, ta informerte valg og
delta aktivt i den offentlige samtalen. 

Befolkningen

De aller fleste nordmenn er mediebrukere, og etter hvert er mange
også selv medieprodusenter. Alle trenger å forstå betydningen av
mediemangfold, og å ha kritisk medieforståelse for å kunne navigere
både aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap.

I denne strategiperioden prioriteres målgruppene barn/ungdom
og mediebrukere med lav digital kritisk medieforståelse.

Mediebransjen

«Et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele
landet» er et sentralt mediepolitisk mål, og disse
medievirksomhetene er derfor en viktig målgruppe for Medietilsynet.
Global konkurranse, den teknologiske utviklingen og endrede
brukervaner gjør at medienes driftsgrunnlag er under press, og det
er derfor avgjørende at Medietilsynet har god dialog med bransjen
om rammebetingelser og regulatoriske virkemidler.

Myndighetene

Medietilsynet må være tett på alle myndigheter som fastsetter
rammebetingelser og vedtar lov- og regelverk på områder som
berører mediemangfold og kritisk medieforståelse.

I denne strategiperioden prioriteres samarbeid på tvers av
sektorer, særlig med tanke på tiltak som kan bidra til å sikre
mediemangfold og digital trygghet/kritisk medieforståelse blant
barn og unge.