1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Aktuelt

Medietilsynet bruker mer tid på veiledning for å unngå brudd

Medietilsynet mener veiledning er riktig vei å gå for å unngå brudd på lover og retningslinjer. Årsrapporten for 2018 viser at dette har hatt positiv effekt. Foto Thomas Ekström/ Medietilsynet
Medietilsynet mener veiledning er riktig vei å gå for å unngå brudd på lover og retningslinjer. Årsrapporten for 2018 viser at dette har hatt positiv effekt. Foto Thomas Ekström/ Medietilsynet

Medietilsynet bruker mer tid og ressurser enn tidligere på informasjon og veiledning for å forebygge brudd på lover og retningslinjer. Det går fram av tilsynets årsrapport.

– Denne prioriteringen har vi sett positive effekter av i 2018, for eksempel når det gjelder merking av kommersielt innhold på YouTube, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

I årsrapporten fra 2018 framgår det hva Medietilsynet brukte tiden sin på i fjor og hvilke utfordringer tilsynet ser i tiden framover.

Vil styrke folks kritiske medieforståelse

– Endringer i medielandskapet medfører blant annet at mer ansvar legges på den enkelte mediebruker. En viktig oppgave for Medietilsynet er derfor å bidra til at vi som mediebrukere utvikler kunnskap og ferdigheter som gjør det enklere å ta informerte valg om det medieinnholdet vi konsumerer, produserer og deler, sier Velsand.

Årsrapporten viser at Medietilsynet brukte mye tid på tiltak for å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen i 2018.

– Blant annet igangsatte vi et arbeid med en stor befolkningsundersøkelse som kartlegger ulike sider ved nordmenns kritiske medieforståelse. Denne innsikten er viktig for å kunne målrette tiltak. Nå er resultatene klare, og for kort tid siden presenterte vi funn som viser at de eldre er dårligst på å gjenkjenne falske nyheter, sier Velsand.

Skal følge mediemangfoldet over tid

Medietilsynets rapport om NRKs bidrag til det norske mediemangfoldet bidro i fjor med innsikt om status for mediemangfoldet i Norge. Medietilsynet ønsker nå å følge utviklingen i mediemangfoldet mer jevnlig og systematisk fremover.
– I 2018 ble det derfor satt i gang et arbeid for å utvikle et såkalt mediemangfoldsregnskap. Planen er å utvikle et rammeverk som er egnet til å følge mediemangfoldet over tid. Målet er å ha klar første del av et slikt mediemangfoldsregnskap i slutten av 2019, sier Velsand.

Betydelig omstilling i Medietilsynet

Medietilsynet gjennomførte i 2018 en omfattende omstilling som resulterte i ny strategi, ny organisasjons- og lederstruktur og færre årsverk.
– Vi har tydeliggjort Medietilsynets viktigste prioriteringer for å bidra inn mot statens overordnede mål for mediepolitikken. Sentrale oppgaver for oss er å fremme mediemangfold og kritisk medieforståelse i befolkningen, sier Velsand.

Medietilsynet vedtok også en ny bemanningsplan i 2018, som reduserte antall årsverk fra 48 til 36.
– Digitalisering og andre effektiviseringstiltak har gjort det mulig for oss å redusere faste kostnader, noe som igjen gir økt handlingsrom til å prioritere økt innsats blant annet innenfor analyse, kommunikasjon og formidling. Dette er en riktig vei å gå for at Medietilsynet skal utvikle seg som en sentral kunnskaps- og premissleverandør i samfunnsdebatten, sier Velsand.

Dette var Medietilsynets viktigste prioriteringer i 2018:

  • Igangsette nye tiltak innenfor de to strategisk viktige områdene mediemangfold og kritisk medieforståelse. Arbeidet med nytt mediemangfoldsregnskap er i gang, og en ny, stor befolkningsundersøkelse om kritisk medieforståelse er gjennomført
  • Bistand til departementet i arbeidet med ny mediestøttemelding
  • Gjøre tilsynet mer synlig gjennom deltakelse på flere eksterne arenaer og ved å øke kommunikasjonsaktiviteten, særlig i digitale kanaler
  • Forbedre kontakten med mediebransjen og andre relevante eksterne aktører, blant annet gjennom å innføre faste kontaktmøter og delta på flere eksterne arenaer.
  • Gjennomføre den planlagte omstillingen ved å implementere ny strategi og organisasjonsstruktur, gjennomføre nedbemanning, arbeide med kompetanseheving og utvikle nye arbeidsformer
  • Effektivisere interne arbeidsprosesser og forbedre samhandlingen med eksterne aktører gjennom digitaliseringsprosjektet «Digital hverdag»

For mer informasjon, ta kontakt med Nina Bjerke

  Abonner på nyheter (RSS)