1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Blogg

Høy pris for gratis strømming

Telenor og Telia har lansert abonnementer hvor musikk fra noen strømmetjenester ikke regnes med i datapakkene. I samme slengen legger selskapene føringer for hvem som skal lykkes på nett. Det skader både forbrukerne og mediemangfoldet.

Av: Mari Velsand, direktør, Medietilsynet, og Randi Flesland, direktør, Forbrukerrådet


Internettets suksess skyldes i stor grad at det er åpent og tilgjengelig for alle. Alle som ønsker å tilby en tjeneste eller applikasjon, møter i dag en lav terskel for å få tilgang til et enormt marked.

Men det åpne og frie har aldri vært gitt. Internettselskapene har alltid drømt om å få styre trafikken etter egne preferanser og utsikter for økonomisk vinning. I Norge har retningslinjer utarbeidet av bransjen, myndigheter og Forbrukerrådet sikret at all trafikk har vært behandlet likt. Dessverre er dette nå slutt.

Telenor og Telias «Music Freedom»-tilbud gir i praksis noen kommersielle tjenester og en type trafikk forrang. Selskapene inntar dermed en portvokterrolle, der de er med på å bestemme hvem som skal lykkes på nett. En slik rolle bør verken Telenor, Telia eller andre internettilbydere ha.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vurderer nå om Telenor Yng «Music Freedom» er i tråd med de nye nettnøytralitetsreglene fra EU. Såkalt «nulltaksering» er negativt både for forbrukere, innovasjon og mediemangfold, og vil føre til at valgmulighetene blir redusert - både på kort og lang sikt. Årsaken er enkel: Tjenester som ikke inkluderes i gratistrafikken blir mindre attraktive, og kommer fort til kort i konkurransen med «gratistjenestene».

Det finnes i dag tusenvis av radiokanaler og ulike typer strømmetjenester som ikke er inkludert i Telias og Telenors tilbud. De rimeligste datapakkene gir en til to gigabytes per måned. Det tilsvarer cirka tre timers videostrømming med middels kvalitet i måneden. Det sier seg selv at prissensitive grupper ikke vil benytte seg av musikktjenester som spiser av den dyrebare datakvoten.

Nå som all riksradio er blitt digitalisert, har dessuten mange oppdaget at strømming av radio over mobilnettet også kan være et alternativ. Problemet er bare at dersom man skal høre på radio eller musikk i gjennomsnitt 30 minutter per dag med middels til høy kvalitet, blir det i praksis nesten ingen ting igjen av en datakvote på 1,5- 2 gigabytes.

Vi frykter at en negativ konsekvens av «nulltaksering» kan bli at mediemangfoldet svekkes over tid, ved at folks medievaner «dyttes» i en bestemt retning. Spesielt gjelder det ungdom og andre som er mindre ressurssterke økonomisk. For disse gruppene vil lave kostnader fort veie tyngre enn muligheten for større mangfold.

Gjennom «nulltaksering» får kun de tilbyderne som har avtale med mobiloperatøren mulighet til å levere innholdet kostnadsfritt. I neste runde kan mobiloperatørene bruke denne posisjonen i forhandlinger med tilbyderne. Markedsposisjon og økonomi gjør at de globale aktørene fort foretrekkes.

I Portugal ser vi hvor galt det kan gå. Der har operatørene gått så langt som til å velge ut hvilke sosiale medier kundene skal bruke, hvem de skal strømme film og musikk fra, og hvilken e-post de skal benytte. Slik vil vi ikke ha det i Norge. 

Løsningen ser vi kanskje i Finland, hvor forbrukerne har anledning til å kjøpe mobilabonnement som gir ubegrensede datapakker til en pris under 250 kroner. Da kan kundene velge hvilke tjenester de ønsker på helt fritt grunnlag. Vi oppfordrer de norske mobiloperatørene til å få fart på utviklingen av større datapakker, slik at Norge ikke blir hengende etter våre naboland.

Problemstillingene rundt «nulltaksering» må tas på alvor. Forbrukerrådet og Medietilsynet håper Nkom nå setter ned foten og sørger for at mobiloperatørene går tilbake til å behandle all trafikk likt, til beste både for forbrukernes valgmuligheter og det norske mediemangfoldet.

 

Kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv.