1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Blogg

Medienes kvinneproblem løser seg ikke selv

Knappe tre av ti ledere i Norges største mediekonsern er kvinner, viser tall referert i Dagens Næringsliv. Det er kanskje ikke så rart når mannlige konsernsjefer tror at kvinneproblemet vil løse seg selv.

Av Mari Velsand, tidligere kvinnelig medieleder, nå direktør i Medietilsynet

Først en innrømmelse: Det er menn som har rekruttert meg til alle lederjobber jeg har hatt gjennom over 20 år som leder i mediebransjen. Dessverre har for få vært like heldige som meg. Det er skuffende at mediebransjen ikke har kommet lenger med likestilling, og mennene må ta en stor del av ansvaret. Så lenge flest menn sitter i ledende stillinger, er det flest menn som ansetter, og menn som velger flest av sitt eget kjønn.


I 2017 burde det ikke være nødvendig å argumentere for hvorfor det er bra med likestilling, men for sikkerhets skyld repeterer jeg hovedpoengene: Muligheten for å finne godt kvalifiserte ledere øker om man leter blant begge kjønn. Mangfold er bra – også i ledelse og i mediebransjen. Blir det for ensartet, går man glipp av perspektiver og innfallsvinkler.


Tallenes tale er tydelig og skuffende: NHST Media Group, som blant annet eier Dagens Næringsliv, har null kvinner i toppledelsen, I Amedia og TV 2 er det seks menn og én kvinne, mens Schibsted har to kvinner og elleve menn. Det finnes kun én kvinnelig toppsjef i norsk mediebransje: Tine Austvoll Jensen i Discovery.


Aller Media og NRK skiller seg positivt ut, med halvparten kvinner i toppledelsen. NRK har lange tradisjoner for å få fram kvinnelige ledere, det har jeg selv erfart. I år 2000 ble jeg som 32-årig kvinne spurt av daværende kringkastingssjef Einar Førde om å gå inn i NRKs toppledelse. På kort tid var vi tre kvinner som fylte de tre tyngste direktørjobbene i NRK. Jeg tror ikke det var fordi vi var kvinner, men fordi Einar Førde plukket de han mente var de beste til å gjøre jobben. Han gjorde aldri noe stort nummer ut av det – men klarte, på en helt naturlig måte, å bygge en toppledelse med god kjønnsbalanse. Det smittet nedover. Med flere kvinner i toppen, ble det flere kvinnelige mellomledere. Som igjen gjorde at det var flere kvinner med erfaring og kompetanse å ta av når nye toppledere skulle rekrutteres.


Jeg har også sittet i en konsernledelse der jeg var eneste kvinne. Uavhengig av de mannlige ledernes kompetanse; det er ikke bra for kulturen når det nesten bare blir menn i toppledelsen. Det blir for likt, for liten bredde.


Hvordan få flere kvinner inn i lederstillinger i mediebransjen?


For det første må topplederne erkjenne og ta på alvor at det er et problem når det knapt finnes kvinner i ledelsen. Da nytter det ikke å fjase det vekk med kommentarer som å utfordre kvinnelige ledere til iq-test eller padletur.


Det er heller ikke nok å legge seg flat og komme med floskler som at det blir «løpende tilpasninger», «dette var personene som passet best» og «vi har mål om kjønnsbalanse», for å sitere noen av mediesjefenes forklaringer på svak kvinneandel. Konkrete tiltaksplaner må til for å skape endring. Det kan bety å sette mål for antall kvinner i en ledergruppe, eller å bestemme seg for å alltid ha minst én kvinne med i finalerunden når lederstillinger skal besettes.


Så bør lederstillinger lyses ut. Når ledere ansettes uten formelle, åpne prosesser, er det mindre sannsynlig at alle aktuelle kandidater identifiseres. Lyses ikke stillingen ut, er det naturlig at den som ansetter, først og fremst leter i kjente sirkler. Og det er ikke uvanlig at mannlige toppsjefer omgås flere menn enn kvinner. Med en utlysning signaliserer man i alle fall at en stilling er ledig – og mulige kandidater gis anledning til å melde seg.


Jeg har ledet ledergrupper i ulike medieforetak. I de fleste av dem har minst halvparten vært kvinner. Det har ikke vært noen bragd – jeg har bare bevisst lett etter gode kandidater blant begge kjønn, og ansatt den jeg mente var best kvalifisert. Av og til har det krevd en ekstra runde: Ut fra egen erfaring må jeg nok si at kvinner oftere enn menn må overtales til å gå inn i en prosess – og har mindre selvtillit, til tross for at de som regel er minst like godt kvalifisert som mennene de konkurrerer mot.


Men ansvaret for den svake kvinneandelen ligger først og fremst hos dem som ansetter ledere. Nå er det nok godt snakk og fagre ord: La oss få konkret handling og resultater. For problemet vil nok dessverre ikke «løse seg selv», slik konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group så optimistisk utalte seg til Medier24 nylig.