Medieforsking
Medietilsynet gir stønad til bruksretta medieforsking som kjem folk og bransjen til gode. Kvart år blir eit særskilt tema prioritert, og Rådet for anvendt medieforskning (RAM) vurderer kandidatane som søker.
Har du spørsmål om Medieforskning? Send en epost til Jan-Erik Andersen eller ring 69301218
1
Dette skal dei forske på i 2017
Ved utdeling av midlar legg Medietilsynet spesiell vekt på bruksretta forsking på tvers av medium og på tema som er knytt til redaksjonelle, økonomiske og tekniske forhold. I tillegg er det eitt tema som blir prioritert spesielt kvart år – i år er det forsking på dataspel. Til saman blei det delt ut 3 890 000 kroner, fordelte på 16 forskingsprosjekt og 5 masteroppgåver.
Barn og unge sine dataspel-vanar
Korleis forhandlar ikkje-vestlege minoritetsungdom busett i Noreg med identitet og tilhøyrsel i og gjennom dataspel? Carol Azungi Dralega skal forske på korleis identitetskategoriar, som kjønn, etnisitet og kulturell tilhøyrsel, påverkar forholdet til denne ungdomsgruppa til dataspel.
Foreldre opplever ofte eit dilemma mellom å se dataspeling som utviklande og frykt for negativ og asosial oppførsle hos barna sine. Yvonne Fritz ønskjer blant anna å finne ut kva foreldre opplever som grensa mellom akseptabel og ikkje akseptabel tidsbruk på dataspeling, kva foreldre opplever som spillavhengigheit og kva tema som blir diskuterte i samband med for eksempel søvn, feilernæring og fysisk aktivitet.
Mediebyrå, humor og religion
Det er blitt forska lite på mediebyråa, noko Paul Bjerke har tenkt å gjere noko med. Han ønskjer å svare på spørsmåla: Kven eig dei? Kven jobbar der? Og korleis tenkjer dei? Byråa speler ei heilt sentral rolle i å skaffe inntekter til media, og har samtidig ein sterk påverknad på korleis og kor annonsørane vel å bruke pengane sine.
Pål Ketil Botvar skal undersøkje ulike sider ved relasjonen mellom religion og humor i media. Han vil også studere produksjon av humor om religion, ulike medium sine humoristiske framstellingar av religion og publikum sin respons og haldningar til religionshumor.
Innvandring og kvinner i filmen
Mens den offentlege debatten tidlegare har vore i redigerte medium som nettavisar, papiravisar, radio og tv, utspeler innvandringsdebatten seg no i større grad på sosiale medium, spesielt Facebook, og ofte i kommentarfeltet til folkevalte politikarar. Karoline Ihlebæk skal forske på modereringa til dei politiske aktørane av innvandringsdebatten på Facebook.
Johanne Servoll skal belyse Vibeke Løkkebergs tyding som filmskapar i Noreg, og samtidig synleggjere norske, kvinnelege filmregissørar ved å skrive ein biografi om Løkkeberg. Anette Svane er interessert i korleis kvinner blir framstilte i film, og skal gjennomføre ei undersøking av kjønnsframstellingar og representasjon av kvinner i ny norsk film.
Økonomiske og tekniske utfordringar
Ikkje-lineær distribusjon av program via internett (strøymetenester og Video on Demand veks kraftig og skaper nye kontaktflater mellom tilbydarar og publikum. Yngvar Kjus skal forske på korleis gamle og nye aktørar på det norske tv-marknaden forhold seg til den nye konkurransesituasjonen, spesielt med omsyn til nye former for finansiering og det redaksjonelle arbeidet.
Lars Nyre skal dokumentere og finne ut av kva journalistar og redaktørar tenkjer om det å ta i bruk ny, algoritmebasert teknologi for å nå lesarane. Dette prosjektet går parallelt med eit EU-prosjekt om innovasjon i journalistikk ved Universitetet i Bergen (UIB), der det skal utviklast teknologiske løysingar og tenester som kan styrkje journalistikken.