Årsrapport for Medietilsynet 2025

1 Leders beretning

1.1 Sentrale prioriteringer, arbeidsområder og leveranser i 2025

Som Norges mediemyndighet skal Medietilsynet bidra til å nå statens mediepolitiske mål. Etter min vurdering har Medietilsynet gjennom 2025 levert resultater som samlet sett bidrar til å oppfylle vårt brede samfunnsoppdrag. Året har vært preget av et medielandskap i rask endring, der globale plattformer, nye teknologier og endrede brukervaner påvirker både redaktørstyrte medier, barn og unges digitale sikkerhet og forutsetningene for en felles offentlighet. Dette forsterker behovet for oppdaterte og effektive rammevilkår og reguleringer og for tiltak som gjør befolkningen bedre rustet til å navigere informert og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap.

Årsrapporten for 2025 redegjør for Medietilsynets prioriteringer, aktiviteter og resultater gjennom året, og leders beretning oppsummerer sentrale punkter.

1.1.1 Forvaltning av mediepolitiske virkemidler

Medietilsynet har i 2025 forvaltet de direkte mediestøtteordningene og tildelt kringkastingskonsesjoner i henhold til lov- og regelverk. Ordningene omfatter ulike drifts- og utviklingstilskudd, og støttemottakere er både aviser og kringkastere i så vel lokale som nasjonale markeder. Tilskuddsordningene er sentrale virkemidler for å legge til rette for et bredt og bærekraftig mediemangfold.

1.1.2 Tilsyn med regelverk

I 2025 er det gjennomført i alt 30 tilsynsaktiviteter for å kontrollere at ulike regelverk på mediefeltet blir overholdt. Dette er på nivå med foregående år. Totalt ble det gitt tre sanksjoner for brudd på regelverket i 2025, en nedgang fra ni i 2024. To av sanksjonene ble gitt i form av advarsel for brudd på regler i bildeprogramloven, og det ble gitt ett gebyr for brudd på regler i kringkastingsforskriften. I 2025 ble det avdekket seks tilfeller der aldersgrensen på kinofilmer ble vurdert å være i strid med retningslinjene. I alle tilfellene endret distributøren aldersgrensen på eget initiativ etter dialog med og/eller forhåndsvarsel fra Medietilsynet.

Allmennkringkastingstilsynet viste at både NRK og TV 2 i det store og hele utførte allmennkringkastingsoppdragene sine godt i programåret 2024. Det eneste bruddet som ble funnet, gjaldt NRKs nynorskandel, der kravet om 25 prosent nynorsk ikke ble oppfylt på nett. I forbindelse med stortings- og sametingsvalget høsten 2025 gjennomførte Medietilsynet tilsyn med valgloven og avdekket ingen brudd på forbudet mot å offentliggjøre valgresultater og prognoser før klokken 21:00 på valgdagen.

Medietilsynet har informasjons- og veiledningsplikt overfor aktørene som er omfattet av de ulike regelverkene. Vi vurderer det slik at aktørene i hovedsak er godt kjent med og i stor grad overholder regelverkene. I 2025 prioriterte Medietilsynet særlig å informere godt om endringene som ble innført i kringkastingsloven fra 1. mai, og å veilede aktører som setter aldersgrenser på bildeprogrammer.

1.1.3 Regelverksutvikling og europeiske reguleringer

Det reviderte AMT-direktivet ble gjennomført i norsk rett i 2025. Endringene i kringkastingsloven innebærer blant annet skjerpede krav til universell utforming, nye krav knyttet til europeisk programinnhold og registreringsplikt for strømmetjenester og videodelingsplattformer. Medietilsynet har utviklet et nytt, digitalt system for registrering og har gjennomført informasjonstiltak for å gi aktørene god forståelse av regelendringene.

I 2025 har Medietilsynet også bistått departementet i arbeidet med forskriftsendringer på mediestøttefeltet. Dette gjaldt forskrift om innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og forskrift om tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier. På oppdrag fra departementet har vi også utredet og foreslått endringer i flere tilskuddsordninger, blant annet tiltak for å støtte opp under unges bruk av redaktørstyrte medier. Utredningen «De direkte mediestøtteordningene» er en del av kunnskapsgrunnlaget Medietilsynet bidrar med i tilknytning til regjeringens forslag til nye fireårige mediepolitiske styringssignaler, som skal behandles av Stortinget i 2026. I den forbindelse startet vi i 2025 arbeidet med en ny utredning om NRKs bidrag til mediemangfoldet og konkurransemessige effekter, som skal ferdigstilles i april 2026. Medietilsynet har i 2025 også bistått med innspill til regjeringens arbeid for å lovfeste aldersgrenser i sosiale medier.

Europeiske reguleringer for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og pressefrihet blir stadig viktigere. I 2025 ble Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom) utpekt som norsk koordinator for EU-forordningen om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), og det ble bestemt at Medietilsynet får tilsynsansvar for forordningen på våre kompetanseområder. Vi har gitt innspill til høringen om ny lov om digitale tjenester og la der vekt på effektiv håndheving nasjonalt og samarbeid med europeiske tilsyn. Når årsrapporten skrives, er det ikke avklart når DSA blir innført i norsk rett. Medietilsynet følger også utviklingen knyttet til EU-forordningen om mediefrihet, European Media Freedom Act (EMFA), og nytt regelverk om politisk markedsføring.

1.1.4  Kunnskapsutvikling og utredningsarbeid

Medietilsynet har i 2025 utviklet og gjort tilgjengelig innsikt som styrker grunnlaget for mediepolitikken og en åpen og opplyst offentlig samtale. To rapporter som inngår i Mediemangfoldsregnskapet, er publisert. Rapporten «Mediemangfaldsrekneskapen 2025 – mediemangfald i eit bruksperspektiv» viser fortsatt høy bruk av, høy tillit til og høy betalingsvilje for redaktørstyrte medier, men også tydelige aldersforskjeller og en økende andel – særlig blant unge – som ikke bruker tradisjonelle nyhetskilder daglig.

Medietilsynet følger også utviklingen i eierskap og avsendermangfold tett og utarbeidet i 2025 en ny rapport om dette, som ble publisert på nyåret 2026. Rapporten «Mediemangfoldsregnskapet 2025 – mediemangfold i et avsenderperspektiv» viser at konsolidering fortsatt er et gjennomgående trekk. De tre største aviskonsernene kontrollerte 74,5 prosent av totalopplaget i 2024. Også i lokalradiomarkedet skjer det en konsentrasjon, og tall fra desember 2025 viser at 41 prosent av lokalradiokonsesjonene er samlet hos de tre største eierne.

Når det gjelder medieøkonomi, ble det i januar 2025 publisert en utredning Oslo Economics utarbeidet året før på oppdrag fra Medietilsynet, «Redaktørstyrte mediers økonomiske forutsetninger – i dag og fremover», med Medietilsynets kommentarer og vurderinger: «Redaktørstyrte mediers økonomiske situasjon og framtidsutsikter». På bakgrunn av utredningen anbefalte Medietilsynet plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetstjenester. Det ble også utarbeidet en ny rapport om den medieøkonomiske utviklingen, «Norsk medieøkonomi 2020–2024», med vekt på utviklingen det siste året.

I 2025 ble den første nordiske undersøkelsen om kritisk medieforståelse ferdigstilt: «Nordic Media Literacy Survey». Dette var et samarbeid mellom alle de nordiske mediemyndighetene, og undersøkelsen var finansiert av Nordisk ministerråd. Videre ble arbeidet med undersøkelsene Barn og medier 2026 og Foreldre og medier 2026 påbegynt. Det ble også utarbeidet en rapport med kvalitativ innsikt om tidlig tilgang til sosiale medier: «Alle andre får lov».

I sum gir Medietilsynets undersøkelser og utredninger viktig og faktabasert innsikt, som er nyttig både med tanke på utvikling av mediepolitikken og som grunnlag for råd og veiledning til ulike målgrupper.

1.1.5 Kritisk medieforståelse og trygg digital oppvekst – strategier og tiltaksarbeid

I 2025 la regjeringen fram to nye, viktige strategier: «Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte» og «Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon». Medietilsynet har bidratt i arbeidet med å utvikle begge disse strategiene og får også viktige oppgaver i gjennomføringen av dem.

Medietilsynet bidro i 2025 til arbeidet med den første stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst: «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn». En ny handlingsplan mot spilleproblemer er også utarbeidet, og der har Medietilsynet deltatt sammen med Lotteri- og stiftelsestilsynet og Helsedirektoratet. Handlingsplanen legges fram i 2026. Et viktig tiltak i den gjeldende handlingsplanen har vært etableringen av Ibelinprisen, som skal bidra til en inkluderende dataspillkultur. Prisen ble delt ut for første gang høsten 2025, og fikk mye oppmerksomhet.

Videre har Medietilsynet deltatt i den tverrfaglige arbeidsgruppen mot uønsket valgpåvirkning. I den forbindelse ble det i 2025 utarbeidet og formidlet informasjon særlig rettet mot førstegangsvelgere for å bidra til å styrke kildebevisstheten i forkant av valget.  Medietilsynet Norges Safer Internet Centre og har i 2025 gjennomført tiltak for å bidra til trygg digital oppvekst for barn og unge. Blant annet har det vært jobbet bredt for å sette søkelyset på barn og unges digitale rettigheter, og det er satt i gang et viktig arbeid med å kartlegge sammenhengen mellom skadelig design og digitale bruksmønstre. Medietilsynet deltar også i flere andre samarbeid knyttet til barn og unge, som DigiUng-samarbeidet og et tverrsektorielt samarbeid rettet mot særlig utsatte barn og unge.

1.1.6 Kommunikasjon og formidling

Medietilsynet har i 2025 formidlet innsikt og veiledning til ulike målgrupper og bidratt til oppmerksomhet om sentrale mediepolitiske spørsmål. Vi har invitert til åpne arrangement i forbindelse med publisering av nye rapporter og utredninger, og Medietilsynet deltok også aktivt under Arendalsuka. Vi har oppdatert og tilgjengeliggjort innsikt om medieaktører gjennom Mediedatabasen på nettsidene våre, og det samme gjelder resultater fra de globale aktørenes tiltak knyttet til bransjenormen mot desinformasjon.

Videre har Medietilsynet gjennomført flere større informasjonskampanjer rettet mot ulike målgrupper. Blant annet var det i forbindelse med Safer Internet Day 2025 en kampanje for å gjøre ungdom oppmerksomme på sine digitale rettigheter. I forkant av stortings- og sametingsvalget ble det gjennomført en kampanje om kildebruk og kildebevissthet rettet særlig mot førstegangsvelgere. Det var også flere informasjonskampanjer i forbindelse med utdelingen av Ibelinprisen, der temaet var trygg og inkluderende gaming. I sum ga kampanjene i sosiale medier rundt 41 millioner visninger og nærmere 250 000 klikk til relevante nettsider, som ung.no og foreldrehverdag.no. Medietilsynet har også bidratt med artikler til disse nettsidene, som er statens prioriterte informasjonskanaler rettet mot henholdsvis ungdom og foreldre.

I 2025 hadde Medietilsynet bred redaksjonell omtale, med cirka 2 900 omtaler i redaktørstyrte medier. Medietilsynets egen nettside, medietilsynet.no, hadde om lag 600 000 sidevisninger, og nyhetsbrevet passerte 3 000 abonnenter, med god åpningsrate. Vi har også deltatt med foredrag og innlegg på en rekke konferanser og arrangement.

1.1.7 Digitalisering, kompetansetiltak og organisasjonsutvikling

I 2025 har vi fortsatt arbeidet med å modernisere digitale løsninger for tilskudd, konsesjoner og registreringer. Det er gjennomført forbedringer i «Min side» og innført ny innlogging med støtte for MinID/BankID. I tråd med digitaliseringsrundskrivet har vi påbegynt vurderinger rundt bruk av Altinn.

Medietilsynet er opptatt av å følge opp regjeringens føringer om kunstig intelligens. I 2025 tok vi i bruk en intern KI-assistent, som bidrar til å effektivisere det daglige arbeidet på flere områder. Vi har også utviklet og testet flere KI-piloter, blant annet til transkripsjon, tilsynsoppgaver og forenkling av arbeid med store dokumenter. Arbeidet med dette fortsetter i 2026. Gjennom 2025 er det iverksatt nye tiltak for å styrke beredskap og IT-sikkerhet ytterligere, og det er lagt stor vekt på sikkerhetsaspekt og kompetansebygging når KI-verktøy blir tatt i bruk.

Mot slutten av 2025 ble det besluttet å opprette en egen avdeling for kritisk medieforståelse fra 2026 for å styrke dette viktige arbeidet. Videre skal det etableres ny seksjonsstruktur i avdeling for juridisk og regulatorisk avdeling som følge av økning i både oppgaver og ansatte.

Gjennom 2025 er det gjennomført ulike kompetanseløft, blant annet på områdene utredning, språk, arkiv, kunstig intelligens og IT-sikkerhet.

Medietilsynet har gode strukturer for samarbeid mellom arbeidsgiversiden og de ansatte gjennom samarbeidsutvalget (SU) og arbeidsmiljøutvalget (AMU). Fra arbeidsgiversiden legger vi vekt på tidlig og hensiktsmessig informasjon og involvering, og vi opplever at de ansattes representanter bidrar med konstruktive innspill.

1.2 Vurdering av måloppnåelse i 2025

Jeg vurderer at Medietilsynet samlet sett har levert resultater i tråd med målene for 2025. Vi har forvaltet sentrale mediepolitiske virkemidler, og vi har gjennomført tilsyn som bidrar til et mangfoldig redaksjonelt tilbud av høy kvalitet og til å beskytte mediebrukerne. Samtidig har vi styrket kunnskapsgrunnlaget gjennom utredninger og formidlingsarbeid, og gjennom informasjon og veiledning har vi bidratt til å øke den kritiske medieforståelsen og til en tryggere digital oppvekst. Gjennom året har vi også vært en synlig og relevant aktør i offentligheten gjennom målrettet kommunikasjon og deltakelse på aktuelle arenaer.

For 2025 er de aller fleste målsatte tiltak gjennomført som planlagt, med gode resultater. Min vurdering er at målene i tildelingsbrevet, og andre oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, er oppnådd og gjennomført. Samtidig peker utviklingen i retning av større kompleksitet og nye behov, noe som gjør det nødvendig å prioritere videre innsiktsutvikling, utvikling av arbeidsmetoder og kompetansebygging.

1.3 Forhold som har hatt innvirkning på resultatoppnåelsen

Utfordringsbildet på mediefeltet blir stadig mer sammensatt. Dette påvirker arbeidet med både mediemangfold og kritisk medieforståelse. Redaktørstyrte medier står i en krevende økonomisk situasjon, med sterk konkurranse fra sosiale medier både om brukernes oppmerksomhet og om annonseinntekter. Dette fordrer treffsikre og framtidsrettede mediepolitiske virkemidler, som Medietilsynet må bidra til å utvikle og forvalte på en god måte.

Et tydelig utviklingstrekk når det gjelder mediemangfold, er konsolidering og samarbeid. Vi ser ikke indikasjoner på at formålet er å legge ned selvstendige redaksjonelle enheter, men økende konsentrasjon kan gi strukturelle sårbarheter. Det trengs derfor mer kunnskap om langsiktige konsekvenser av konsentrasjon i markedet.

Sosiale medier, generativ kunstig intelligens, algoritmestyrt distribusjon og høyt kommersielt trykk gjør det vanskeligere for mange å orientere i et stadig mer komplekst medielandskap. Våre undersøkelser viser at ungdom og unge voksne kan være særlig sårbare. Dette er fordi deres nyhets- og informasjonskonsum i stor grad skjer i sosiale medier, og fordi tempo og plattformmekanismer kan gjøre det vanskelig å praktisere kildekritikk i hverdagen. Dette forsterker behovet for både kunnskap, råd og systemiske tiltak. Samtidig er det utfordrende å nå fram med tiltaksarbeid til den voksne delen av befolkningen, særlig til dem som i liten grad bruker redaktørstyrte medier, eller som har lav tillit til myndighetene.

Det er også behov for å utvikle metoder som bedre kan belyse hvordan digitale tjenester påvirker ytringsfrihet og tilgang til pålitelig informasjon. Her støter vi på en del utfordringar i dagens regelverk. Derfor er det nødvendig å vurdere regelverksendringer som kan gjøre at slike analyser kan gjennomføres mer systematisk, samtidig som vi må ivareta hensynet til personvern og informasjonssikkerhet.

Et annet forhold som påvirker innsiktsarbeidet, er at det over tid er blitt mer krevende å gjennomføre skolebaserte undersøkelser med tilstrekkelig antall respondenter. Dette gjør datainnsamlingen mer ressurskrevende og aktualiserer behovet for å vurdere alternative metoder.

Utfordringar som handler om å beskytte brukerne i det digitale rommet, krever løsninger som går på tvers av landegrensene. Derfor er EU-regelverk viktige, men en utfordring her er at det ser ut til å ta tid å få innført nye regler i norsk rett, som forordningen om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA). Dette kan påvirke Medietilsynets handlingsrom og virkemidler. Endringer i mediebruk gjør det også nødvendig å oppdatere nasjonale regelverk. Definisjonen av skadelighetsbegrepet i bildeprogramloven tar for eksempel ikke høyde for utfordringar knyttet til skadelig design, som barn og unge eksponeres for i sosiale medier.

Samfunnsutviklingen generelt krever at enhver statlig virksomhet prioriterer datahåndtering og digitalisering. I tillegg skjer det raske og store endringer på mediefeltet spesielt, som gir Medietilsynet nye oppgaver og fordrer at nye arbeidsmetoder blir utviklet og tatt i bruk. Vi er en liten virksomhet med et bredt samfunnsoppdrag. Selv med stabil og kompetent bemanning er det vanskelig å forebygge sårbarhet på en del fagfelt. For en liten virksomhet er det også krevende å kombinere høy driftsaktivitet med utviklingsarbeid i det tempoet vi ønsker oss, og det er utfordrende å finansiere utviklingstiltak innenfor et begrenset driftsbudsjett. Med økte budsjettmidler for 2026 kan vi øke kapasitet og kompetanse på noen sentrale områder, noe som kommer til å bidra positivt til resultatoppnåelsen.

Når det gjelder økonomiske rammevilkår, er det nødvendig å peke på en mulig langsiktig sårbarhet som kan påvirke aktiviteter, resultater og sårbarhet knyttet til finansiering av tiltaksarbeid for barn og unge. I dag er mye av dette arbeidet finansiert med EU-midler, men det er varslet at denne ordningen kan bli avviklet i løpet av noen år. Derfor blir det nødvendig å i god tid se på hvordan dette viktige arbeidet kan finansieres dersom EU-midlene faller bort.

Oppsummert må vi framover prioritere innsiktsutvikling, metode- og kompetansebygging, effektiv forvaltning og effektivt tilsyn, samtidig som vi videreutvikler dialog og samarbeid både nasjonalt og i europeiske prosesser. Her vil vi følge utviklingen tett og bidra med kunnskapsbaserte vurderinger og virkemidler som er godt tilpasset et medielandskap i endring, innenfor rammene av Medietilsynets mandat.

Fredrikstad, 13. mars 2026.

Mari Velsand
direktør

Last ned rapporten som PDF

Vedlegg: Riksrevisjonens beretning

2 Introduksjon til verksemda og hovudtal

Medietilsynet er fag-, forvaltnings- og tilsynsorganet til staten på mediefeltet og er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Medietilsynet skal bidra til å oppfylle samfunnsmåla om ytringsfridom, rettstryggleik og eit levande demokrati. Arbeid med å fremme og legge til rette for mediemangfald og kritisk medieforståing er særleg viktig. Medietilsynet forvaltar mediepolitiske verkemiddel, fører tilsyn med regelverk på mediefeltet og utviklar og formidlar innsikt, råd, rettleiingar og læringsressursar. Vidare gjer Medietilsynet vurderingar og utarbeider rapportar til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Ansvaret og fullmaktene til Medietilsynet går fram av verksemdsinstruksen frå Kultur- og likestillingsdepartementet, sist oppdatert 30. januar 2023. Mål, prioriteringar og resultatkrav for Medietilsynet blir fastsette i det årlege tildelingsbrevet frå departementet. Her blir det også gitt enkelte faglege føringar og konkrete oppdrag for gjeldande år.

2.1 Samfunnsoppdraget

2.1.1 Tildelingsbrev for 2025

Tildelingsbrevet for 2025 fastsette følgande mål for Medietilsynet:

• legge til rette for eit mangfaldig redaksjonelt tilbod av høg kvalitet 
• bidra til å auke den digitale motstandskrafta og kritisk medieforståing i befolkninga
• bidra til at barn og unge får ein trygg digital oppvekst 
• vere ein relevant, tydeleg og synleg samfunnsaktør 

Desse måla skal bidra til at dei overordna måla for løyvingane til medieformål blir oppnådde. 
I tildelingsbrevet til Medietilsynet for 2025 er det sett følgande styringsparametrar:

• at mediestøtteordningane og kringkastingskonsesjonane blir forvalta i tråd med formål og regelverk 
• at Medietilsynet aktivt forvaltar regelverket på mediefeltet og bidrar til å utvikle regelverket 
• at Medietilsynet utviklar og gjer relevant innsikt tilgjengeleg, særleg når det gjeld mediemangfald og kritisk medieforståing
• at Medietilsynet bidrar til å beskytte barn og unge mot skadeleg mediepåverknad
• at Medietilsynet bidrar til å styrke den kritiske medieforståinga i befolkninga 
• at Medietilsynet legg til rette for samhandling med brukarar og samarbeidspartnarar 
• at Medietilsynet bruker ressursane sine effektivt og samhandlar godt internt 
• at Medietilsynet er synleg i offentlegheita og deltar aktivt i samfunnsdebatten 
• at Medietilsynet digitaliserer interne arbeidsprosessar og samhandling med eksterne aktørar i så stor utstrekning som mogleg 

Tildelingsbrevet gir også føringar for prioriterte fagsaker. Medietilsynet skulle i 2025 leie direktoratssamarbeidet om trygg digital oppvekst, inkludert arbeidet med ein handlingsplan på feltet. Vidare skulle Medietilsynet bidra i arbeidet med ei stortingsmelding om trygg digital oppvekst, DigiUng, og i kjernegruppa for utsette barn og unge.

Medietilsynet skulle også samarbeide med Forbrukartilsynet og andre relevante aktørar ved tilsyn og rettleiing om marknadsføring i digitale medium, mellom anna av omsyn til effektivt vern av barn og unge.

I tildelingsbrevet står det også at Medietilsynet skal halde fram med å utvikle Mediemangfaldsrekneskapen, som skal vise status og utvikling for dei ulike perspektiva ved mediemangfaldet.

Fordi Noreg skal innlemme forordninga om digitale tenester, Digital Services Act (DSA), skulle Medietilsynet hjelpe departementet i arbeidet med å gjennomføre forordninga i norsk rett. Medietilsynet skulle også arbeide med å følge opp EU-forordninga om mediefridom (EMFA).

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer innsatsen med å styrke motstandskrafta mot desinformasjon i befolkninga, og ifølge tildelingsbrevet skulle Medietilsynet i 2025 bidra i dette arbeidet. Dette inkluderte å hjelpe til med å utarbeide ein strategi for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon. Vidare skulle Medietilsynet i 2025 hjelpe departementet med å utarbeide kunnskapsgrunnlag for fireårige styringssignal for mediepolitikken for perioden 2027–2031.

I tildelingsbrevet går det fram at Medietilsynet i 2025 skulle føre arbeidet på dataspelområdet vidare og bidra til å opprette eit nasjonalt kompetansesenter for dataspelkultur. Medietilsynet skulle også følge opp handlingsplanen mot speleproblem.

Medietilsynet skulle i 2025 bidra i arbeidet til departementet med å gå gjennom film- og videogramlova, der føremålet var å avgrense offentleg vising av film utanfor kinoane som omgår krav om konsesjon og kinoavgift, jf. regjeringsstrategien «Mer film sammen».

2.2 Tiltak for å løyse oppdraget

Medietilsynet har i 2025 sett i verk mange initiativ og tiltak for å realisere måla i tildelingsbrevet. For å løyse samfunnsoppdraget på best mogleg måte samarbeider Medietilsynet med andre offentlege etatar, private verksemder og organisasjonar – både nasjonalt og internasjonalt.

For å legge til rette for og bidra til mangfaldig redaksjonelt tilbod av høg kvalitet forvaltar Medietilsynet dei direkte mediestøtteordningane, tildeler kringkastingskonsesjonar og fører tilsyn med at regelverket på mediefeltet blir følgt. Vidare har Medietilsynet i 2025 utarbeidd nye rapportar, både om avsendarmangfald og bruksmangfald, som inngår i Mediemangfaldsrekneskapen. Det er også utarbeidd nye rapportar om medieøkonomi. I 2025 gav Medietilsynet fråsegn til Konkurransetilsynet om følgene for mediemangfaldet i samband med éi oppkjøpssak. Medietilsynet har i 2025 også bidratt med å utvikle regelverket på fleire område, mellom anna endringar i forskrift til kringkastingslova som følge av det nye AMT-direktivet, og forskriftsendringar på mediestøtteområdet.

For å bidra til å bidra til å auke den digitale motstandskrafta og kritisk medieforståing i befolkninga har Medietilsynet bidratt i ei nordisk undersøking om kritisk medieforståing, som blei publisert i 2026. Vidare har Medietilsynet følgt opp rapportering om bransjenorma mot desinformasjon og vore med i arbeidet med å utvikle fleire strategiar. Kultur- og likestillingsdepartementet la i 2025 fram strategiane «Ytringsberedskap – nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte» og «Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon». Medietilsynet deltok også i den tverdepartementale arbeidsgruppa mot valpåverknad og gjennomførte ein kampanje retta mot førstegongsveljarar i forkant av stortingsvalet i 2025.

For å bidra til at barn og unge får ein trygg digital oppvekst, har Medietilsynet mellom anna gjennomført ulike undersøkingar og informasjonstiltak. Medietilsynet er Safer Internet Centre i Noreg og får EU-midlar til tiltaksarbeid retta mot barn og unge. Gjennom 2025 har Medietilsynet også koordinert direktoratssamarbeidet for trygg digital oppvekst. Medietilsynet har dessutan gitt Barne- og familiedepartementet innspel i arbeidet med ei stortingsmelding, som blei lagt fram i 2025. Vidare har Medietilsynet følgt opp eksisterande handlingsplan mot speleproblem og bidratt til å utarbeide ein ny plan for perioden 2026–2028. Ibelinprisen blei delt ut for første gong i 2025 og er eit viktig tiltak for å fremme ein inkluderande spelekultur. Det blei ført tilsyn med aldersgrensa for ni kinofilmar i 2025, og i seks tilfelle endra distributøren aldersgrensa etter dialog med Medietilsynet.

For å vere ein relevant, tydeleg og synleg samfunnsaktør har Medietilsynet i 2025 drive eit aktivt formidlings- og kommunikasjonsarbeid. I tillegg til haldnings- og informasjonskampanjar er det informert gjennom nettsider, pressemeldingar, nyheitsbrev, podkastar og oppdateringar i sosiale medium. Vidare har Medietilsynet gjennomført arrangement om ulike aktuelle tema, både fysisk og digitalt. Det er gjennomført kontaktmøte med relevante eksterne aktørar, og Medietilsynet har halde foredrag og innlegg på ei rekke eksterne arrangement. 
Arbeidet med å digitalisere arbeidsprosessar og kontaktpunkt med eksterne brukarar heldt fram gjennom 2025. Det er også sett i gang fleire pilotprosjekt som gjeld bruk av kunstig intelligens, og utarbeidd strategi og interne retningslinjer for dette.

I sum vurderer Medietilsynet at vi har levert i tråd med bestillingane i tildelingsbrevet for 2025. Sjå del 3 av årsrapporten for utfyllande informasjon om aktivitet og resultat for året.

2.3 Organisasjon og leiing

Medietilsynet har kontor i Fredrikstad og er leia av direktør Mari Velsand. Ved utgangen av 2025 hadde Medietilsynet 41 medarbeidarar, 30 kvinner og 11 menn. Av desse var éin vikar, mens resten var fast tilsette. Fire medarbeidarar slutta i Medietilsynet i 2025, og av desse var det éin som gjekk av med pensjon. Sju medarbeidarar begynte i verksemda, og av dei var éin vikar.

Medietilsynet hadde ved utgangen av 2025 to fagavdelingar: juridisk og regulatorisk avdeling og avdeling for innsikt og analyse. Frå januar 2026 er det i tillegg oppretta ei avdeling for kritisk medieforståing, fordi arbeidet på dette feltet stadig blir utvida og både krev meir leiarmerksemd og auka ressursar. I tillegg har Medietilsynet stabsfunksjonar innanfor kommunikasjon, teknologi og administrasjon. Nasjonalarkivet (tidlegare Arkivverket) utfører ein del oppgåver for Medietilsynet knytt til rekneskap, løn, personaladministrasjon og arkiv. Dette fungerer godt og gjer det administrative arbeidet mindre sårbart.

2.4 Utvalde nøkkeltal 

Drifta av Medietilsynet blir finansiert over statsbudsjettet. Medietilsynet forvaltar og fordeler også statlege løyvingar til ulike tilskotsordningar på medieområdet, som driftstilskot til allmennkringkasting (NRK og TV 2) og dei direkte mediestøtteordningane. Medietilsynet fører verksemdsrekneskap etter periodiseringsprinsippet i samsvar med dei statlege rekneskapsstandardane, mens løyvings- og artskonto-rapporteringa følger kontantprinsippet.

* Utførte årsverk: Utførte årsverk er talet på årsverk justert for ulike former for meirarbeid eller fråvær (SSB). ** Driftsutgifter totalt post 01-29 gjeld lønnsutgifter og driftsutgifter.*** Samla utgiftsløyving til tilskotsordningar inneheld alle tilskot som Medietilsynet fordeler.

Medietilsynet hadde 41 tilsette ved utgangen av 2025. Lønns- og personalutgiftene utgjorde 39 millionar kroner i 2025, mot 34,4 millionar i 2024. Auken har samanheng med fleire tilsettingar i 2025.

Medietilsynet hadde i 2025 eit mindreforbruk på post 01 Driftsutgifter på cirka 0,5 millionar kroner. Post 01–29 sett under eitt viser at det er brukt 78,8 millionar kroner til andre driftsutgifter i 2025, mot 67 millionar kroner i 2024. Utnyttingsgraden på post 01–29 er på 99,1 prosent av løyvingane.

Medietilsynet disponerer også midlar utanom sitt eige driftsbudsjett til tiltak som blir finansierte gjennom handlingsplanen mot speleproblem og eit EU-prosjekt som gjeld barn og medium. I 2024 fekk Medietilsynet 310 euro (3,4 millionar kroner) til eit nytt EU-prosjekt for perioden 2024–2026. Vi har fått 2,2 millionar kroner i forskot (60 prosent) til prosjektet, og dette er rekneskapsført som forskotsbetalte prosjektinntekter (mellomvære med statskassa). Det er i 2025 også rekneskapsført ei inntekt på 1,5 millionar kroner frå denne avsetninga, som er lik utgiftene for året. Prosjektet varer til 2026, og løyvinga som står att, blir utbetalt i samband med sluttrapporteringa. Gjennom handlingsplanen mot speleproblem fekk Medietilsynet i 2025 ei løyving på 3 millionar kroner frå Kultur- og likestillingsdepartementet på kap. 335 Medieformål, post 21 Spesielle driftsutgifter. Av denne løyvinga har vi fått 2,5 millionar kroner for å dekke utgifter i 2025. Det er søkt om å få overføre resterande midlar til 2026.

Medietilsynet fekk i 2025 ei løyving på 2,3 millionar kroner frå Kultur- og likestillingsdepartementet under kap. 325 Allmenne kulturformål, post 21 Spesielle driftsutgifter. Løyvinga skulle gå til ei utgreiing om dei direkte mediestøtteordningane og ei utgreiing om NRK sitt bidrag til mediemangfaldet. Det er brukt 2 millionar kroner i 2025.

3 Aktivitetar og resultat i 2025

Medietilsynet vurderer samla sett å ha levert resultat i tråd med måla for 2025.

3.1 Legge til rette for eit mangfaldig redaksjonelt tilbod av høg kvalitet

3.1.1 Fremme mediemangfald

3.1.1.1 Forvaltning av direkte mediestøtteordningar

Medietilsynet har ansvar for å forvalte dei direkte mediestøtteordningane som staten har: produksjonstilskot for nyheits- og aktualitetsmedium, tilskot til lokale lyd- og bildemedium, innovasjons- og utviklingstilskot og tilskot til samiske aviser. Medietilsynet forvaltar også ordningane for tilskot til medieforsking og tilskot til etterutdanning.

I 2025 blei forskrifta for tilskot til innovasjons- og utviklingstilskot til nyheits- og aktualitetsmedium endra. Tidlegare måtte media oppfylle ei rekke innhaldvilkår. Dei generelle vilkåra i forskrifta er no knytte opp mot verkeområdet til medieansvarslova, noko som gjer at ein breiare krets av medium enn tidlegare kan få tilskot. Dermed kan for eksempel fleire medium med fag- og djupnejournalistikk få innovasjons- og utviklingstilskot. Mediet må ha ein ansvarleg redaktør som har slutta seg til allment aksepterte presseetiske standardar, for å få tilskot etter ordninga, og kan ikkje ha ei overvekt av underhaldnings-, livsstils- eller forbrukarstoff som er retta mot lesaren som privatperson. Formålet med endringane er å styrke mediemangfaldet og gi fleire redaktørstyrte medium høve til å utvikle seg digitalt.

Frå 1. januar 2026 gjeld ny forskrift om tilskot til samiske nyheits- og aktualitetsmedium. Den største endringa er at ordninga no er plattformnøytral, slik at også digitale medium kan få støtte. Vidare er det innført nye kriterium for å rekne ut tilskot.

Produksjonstilskot til nyheits- og aktualitetsmedium

Denne ordninga skal bidra til eit mangfald av nyheits- og aktualitetsmedium av høg kvalitet og uavhengig journalistikk over heile landet, slik at befolkninga kan halde seg breitt og generelt orientert om ulike samfunnsspørsmål. Ordninga er plattformnøytral og likestiller papirutgåver og digitale utgåver.

I 2025 fekk 163 aviser til saman 440,6 millionar kroner i produksjonstilskot, mens 424,4 millionar kroner blei fordelte på 162 aviser i 2024. Talet på aviser som får støtte, er altså stabilt. 16 nye aviser søkte om produksjonstilskot i 2025. Åtte aviser fekk produksjonstilskot for første gong, mens to aviser er tilbake i ordninga etter nokre års fråvær, ettersom dei igjen oppfylte vilkåra i forskrifta. Av desse ti avisene var sju lokalaviser og tre nasjonale nisjemedium. Tolv publikasjonar fekk avslag på søknad om produksjonstilskot i 2025, i hovudsak fordi Medietilsynet vurderte at dei ikkje oppfylte eitt eller fleire vilkår i forskrifta. Dei ti som fekk mest støtte i 2025, fekk til saman 218 millionar kroner av det totale tilskotet på 440,6 millionar kroner. Klassekampen fekk mest, med 45 millionar kroner, som er den maksimale støtta ei avis kan få etter forskrifta. Morgenbladet, Vårt Land og Bergensavisen er på dei neste plassane på lista over dei som fekk mest støtte.

Tilskot til lokale lyd- og bildemedium

Målgruppa for tilskot til lokale lyd- og bildemedium er lokalradioverksemder, lokal-tv-verksemder og registrerte kringkastarar som hovudsakleg tilbyr innhald for eit lokalt publikum. Ordninga omfattar også strøymetenester og podkastar som hovudsakleg er retta mot eit lokalt publikum. Lokalradioverksemder og selskap med anleggskonsesjon kan søke om tilskot til å digitalisere lokalradio og bygge ut digitale lokalradionett i Lokalradioblokka.

I 2025 blei 23,8 millionar kroner fordelte på 110 mottakarar etter denne støtteordninga. Om lag halvparten av midlane blei brukte til å digitalisere lokalradioar. 10,1 millionar kroner gjekk til vedlikehald og drift av lokale DAB-sendarar og til å dekke delar av utgiftene som 59 lokalradioverksemder har knytt til å sende på DAB. I tillegg fekk seks prosjekt 1,7 millionar kroner for å bygge ut lokale digitale nett til bruk for lokalradio.

Vidare blei det gitt støtte til utviklings- og kompetansetiltak og programproduksjon for lokalradio og lokal-tv. Lokalradioverksemder for språklege minoritetsgrupper og nasjonale bransjeorganisasjonar fekk eit særskilt driftstilskot. Elleve lokalradioar for språklege minoritetsgrupper fekk driftstilskot i 2025, mens det blei gitt driftsstøtte på totalt 2,1 millionar kroner til fire nasjonale bransjeorganisasjonar. Ingen podkasttenester fekk tilskot i 2025, medan éi strøymeteneste fekk 150 000 kroner i støtte. Overgangen til sendingar på DAB er framleis kostnadskrevjande for lokalradioverksemdene. Norsk Lokalradioforbund (NLR) fekk derfor også i 2025 midlar til å gi mellom anna teknisk bistand og rådgiving til lokalradioverksemdene.

Tilskot til medieforsking 

Støtte til medieforsking skal gå til forskingsprosjekt som kan ha praktisk nytteverdi. I tillegg til den ordinære støtta på 4,6 millionar kroner blei 750 000 kroner fordelte til forsking på dataspel i 2025, gjennom handlingsplanen mot speleproblem. Prosjekt frå tre mastergradstudentar og ni forskingsprosjekt fekk støtte. Prosjekt som handla om kritisk medieforståing og mediemangfald, blei særleg prioriterte i ordninga. Dei som får midlar, leverer rapport og rekneskap for tildelte midlar året etter tilskotsåret, og Medietilsynet følger opp at alle rapporterer i tråd med krava.

Innovasjons- og utviklingstilskot til nyheits- og aktualitetsmedium

Målet med ordninga er å fremme mediemangfald og ein opplyst offentleg samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innhaldsretta innovasjon og utvikling i nyheits- og aktualitetsmedium. I 2025 fordelte Medietilsynet 23,7 millionar kroner til 49 prosjekt i ordninga. Forskrifta blei endra i 2025, slik at fleire typar medium kan søke. Blant søknadene i 2025 var det derfor større breidde enn tidlegare. Om lag tre av fire støttekroner, rundt 17 millionar kroner, gjekk til små, lokale medium. Dei som fekk støtte i 2025, skal levere rapport og rekneskap for tildelte midlar i 2027. Medietilsynet følger opp at alle rapporterer i tråd med krava.

Tilskot til samiske aviser

Ordninga skal legge til rette for demokratisk debatt, meiningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet.

Dagsavisene Ávvir og Ságat fekk høvesvis 24 578 271 kroner og 18 031 329 kroner i tilskot i 2025. Ávvir kjem ut på nordsamisk, mens Ságat blir gitt ut på norsk. Avisene har den samiske befolkninga som hovudmålgruppe. I tillegg fekk tre norske lokalaviser tilskot til avissider på samisk: NordSalten Avis fekk 705 457 kroner for avissider på lulesamisk, mens Snåsningen fekk 576 123 kroner for innstikk på sørsamisk. Meråkerposten var ny i ordninga i 2025 og fekk 493 820 kroner til avissider på sørsamisk.

2025 var det siste året der støtta til samiske medium blei tildelt etter forskrifta frå 1997. Frå 1. januar 2026 gjeld ny forskrift, som opnar for at også digitale medium kan få støtte.

Andre støtteordningar 

Det blir også gitt tilskot til andre medietiltak. Midlane går til Institutt for Journalistikk (IJ), Landslaget for lokalaviser (LLA), Nordiske Mediedager, Kristelig Pressekontor, WEXFO og Senter for undersøkande journalistikk (SUJO). I 2025 utbetalte Medietilsynet også tilskot til NRK og kompensasjon for kommersiell allmennkringkasting til TV 2.

3.1.1.2 Lokalradiokonsesjonar på FM og DAB 

Talet på lokalradiostasjonar som framleis sender på FM, har vore stabilt det siste året, 178 i 2025, mot 179 i 2024. Talet på innhaldskonsesjonar på DAB i Lokalradioblokka auka frå 328 i 2024 til 411 i 2025, men dette betyr ikkje nødvendigvis at det er blitt fleire unike lokalradiotilbod. Hovudårsaka til auken i 2025 er at fleire lokalradioar utvida dekningsområdet sitt. I Riksblokk II har det vore ein mindre nedgang, frå 22 til 18 konsesjonar.

* Innhaldskonsesjonar i Lokalradioblokka og Riksblokk II

Når det gjeld lokalradiokonsesjonar på FM, finst det både reine innhaldskonsesjonar og innhalds- og sendaranleggskonsesjonar. Innhaldskonsesjon er løyve til å sende radio, og sendaranleggskonsesjon er løyve til å drive eit sendaranlegg.

* Éin konsesjon er berre sendaranleggskonsesjon.

Tabell 12

I 2025 tildelte Medietilsynet 114 DAB-innhaldskonsesjonar. Av desse var 110 i Lokalradioblokka og fire i Riksblokk II. Av 110 konsesjonar i Lokalradioblokka fekk Radio Metro AS 47. 

På FM har det vore få endringar når det gjeld tildelingar og overdragingar i 2025. Det blei tildelt tre FM-konsesjonar, to av dei til aktørar som ikkje driv lokalradio frå før. Etter kringkastingsforskrifta skal Medietilsynet godkjenne søknader om å overføre konsesjonar frå éin aktør til ein annan. I 2025 blei det godkjent overføring av fire FM-konsesjonar – to innhaldskonsesjonar og to innhalds- og sendaranleggskonsesjonar.

I 2025 har Medietilsynet gitt rett til å overdra to konsesjonar til drift av anlegg for digital kringkasting. DAB-anleggskonsesjon i region 17 Haugaland og region 18 Sunnhordland blei overdratt frå Haugaland Kraft Fiber AS til Hutchinson AS.

3.1.1.3 Utsegner til Konkurransetilsynet

Ved føretakssamanslutningar på medieområdet uttaler Medietilsynet seg til Konkurransetilsynet om eventuelle konsekvensar for mediemangfaldet. Medietilsynet uttalte seg i éi sak i 2025, mot fire i 2024. Medietilsynet fann ikkje at negative konsekvensar gav tilstrekkeleg grunnlag for å gå imot føretakssamanslutninga, som gjaldt at Amedia ønskte å kjøpe Drangedalsposten.

3.1.1.4 Europeiske reguleringar

EU har dei siste åra innført ei rekke nye regelverk på det digitale området, som er relevante for samfunnsoppdraget til Medietilsynet.

European Board for Media Services – EBMS (Medierådet) erstatta i 2025 European Regulators Group of Audiovisual Media Services (ERGA). ERGA og Medierådet har vore svært involverte i arbeidet med å utvikle dei nye regelverka, og Medietilsynet har gitt innspel i dette arbeidet (meir om Medierådet i kapittel 3.4.2.2). Fleire av reguleringane som har vore behandla, er forordningar som Noreg er forplikta til å innføre utan endringar i ordlyden. Regelverksendringane får stor innverknad for ytringsfridommen, informasjonsfridommen og pressefridommen i Noreg.

Det reviderte direktivet for audiovisuelle medietenester (AMT-direktivet) blei gjennomført i norsk rett i 2025. Endringane inneber mellom anna auka krav til universell utforming på fjernsyn og i strøymetenester, auka krav til europeisk programinnhald og ny registreringsplikt for strøymetenester og videodelingsplattformer.

Forordninga for digitale tenester (Digital Services Act – DSA) skal styrke rettane til brukarane på globale innhaldsplattformer og andre internettenester der brukarane sjølve lastar opp innhald. Regelverket har vore handheva av Europakommisjonen sidan juni 2023 og av medlemslanda frå februar 2024. I kvart land i den indre marknaden skal det vere ein nasjonal koordinator som får ansvar for å handheve DSA nasjonalt, i samarbeid med andre tilsynsmyndigheiter. Dersom globale eller utanlandske tenester, som sosiale medium eller søkemotorar, bryt regelverket i Noreg, har koordinatoren ansvar for å sikre at brotet blir etterforska og handheva, enten av Europakommisjonen eller av koordinatoren i landet der tenesta er etablert.

I 2025 blei Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) utpeikt til norsk DSA-koordinator, mens Medietilsynet, Forbrukartilsynet og Datatilsynet får tilsynsansvar på eigne kompetansefelt. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sende også på høyring utkast til ny lov om digitale tenester, som skal gjennomføre DSA i norsk rett. I høyringsnotatet blei det foreslått at Medietilsynet får tilsynsansvar i saker som gjeld «ulovleg innhald, trygg bruk av digitale tenester for barn og unge, desinformasjon, valmanipulasjon og ytringsfridom på sosiale medium». Medietilsynet la i høyringssvaret sitt vekt på tiltak for å sikre effektiv handheving nasjonalt og i samarbeid med andre europeiske tilsynsmyndigheiter med ansvar for DSA. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet informerte i 2026 om at arbeidet med å gjennomføre DSA i norsk rett er forseinka. Det same gjeld EU-regelverket om digitale marknader (DMA) og kunstig intelligens (KI-forordninga). Årsaka til forseinkinga er at forhandlingane med EU om nødvendige EØS-tilpassingar tar lengre tid enn venta. Medietilsynet er ein del av eit norsk DSA-nettverk, der alle dei fire nasjonale tilsynsorgana med ansvar for DSA er med. Nettverket blir leia av Nkom, som norsk DSA-koordinator.

Mediefridomsforordninga (European Media Freedom Act – EMFA) skal verne om mediemangfaldet og sjølvstendet til redaksjonelle medium, både når det gjeld statleg og privat påverknad. Medietilsynet forventar fleire nye tilsynsoppgåver i samband med dette regelverket. EMFA blei sett i kraft i medlemslanda i mai 2024 og blir handheva frå august 2025 i EU-landa. Det er forventa at eit norsk lovforslag blir sendt på høyring i 2026.

Forordninga om openheit og målretting av politisk marknadsføring (Regulation on the transparency and targeting of political advertising – TTPA) skal sikre meir openheit og innsyn i politisk marknadsføring. Regelverket er ein del av handlingsplanen til EU for å styrke demokratiet og motverke risikoen for manipulering av demokratiske val og den offentlege samtalen. TTPA blei sett i kraft våren 2024 og er handheva i EU-landa frå hausten 2025. Det er venta at eit norsk lovforslag kjem på høyring i 2026.

Også andre europeiske regelverk får stor innverknad på medieområdet. Forordninga om kunstig intelligens (AI Act) stiller krav til ansvarleg utforming av KI-baserte tenester. Forordninga om digitale marknader (Digital Markets Act) skal redusere teknologigigantane sin misbruk av konkurransemakt i digitale marknader og gi auka openheit om den digitale annonsemarknaden. Dette kan komme norske redaktørstyrte medium til gode.

3.1.1.5 Innspel til høyringar

Medietilsynet har i 2025 gitt høyringssvar til forslag til ny lov om digitale tenester. I høyringssvaret blei det lagt vekt på tiltak for å sikre effektiv handheving nasjonalt og i samarbeid med andre europeiske tilsynsmyndigheiter med ansvar for DSA. Medietilsynet har vidare gitt høyringssvar til forslag om ny forskift om tilskot til samiske medium og til forslag om endringar i forskift om innovasjons- og utviklingstilskot.

3.1.2 Utvikle og gjere ny innsikt tilgjengeleg

3.1.2.1 Mediemangfaldsrekneskapen

Medietilsynet har ansvar for å utvikle kunnskap om status og utvikling for dei ulike aspekta ved det norske mediemangfaldet: avsendar-, innhalds- og bruksmangfald. Denne kunnskapen gir mellom anna eit faktabasert grunnlag for å kunne vurdere om dei mediepolitiske verkemidla fungerer tilfredsstillande. Mediemangfaldsrekneskapen er derfor ein viktig del av grunnlaget når dei fireårige styringssignala for NRK og den direkte mediestøtta skal utformast. Kunnskapen skal også bidra til større merksemd om kor viktig mediemangfald er for samfunnet, og til å synleggjere rolla redaktørstyrte journalistiske medium har i den demokratiske infrastrukturen for den offentlege samtalen. Desse media er også ein viktig del av beredskapen i møte med eit meir fragmentert medielandskap, der det stadig blir enklare å både produsere og spreie feil- og desinformasjon.

I 2025 publiserte Medietilsynet ein ny rapport om bruksmangfaldet i Noreg. Sentralt for eit godt bruksmangfald er at det finst redaktørstyrte medium som blir brukte av mange, at folk nyttar eit breitt spekter av slike medium for å halde seg oppdaterte på nyheiter, og at det finst medium som fungerer som fellesarenaer på tvers av ulike skiljelinjer i samfunnet. Rapporten viste at Noreg framleis har eit godt bruksmangfald, og at det er høg bruk, høg tillit til og god betalingsvilje for redaktørstyrte medium.

Rapporten viser at det er tydelege aldersforskjellar, både i mediebruken generelt og i nyheitskonsumet. Dei siste åra har den delen av befolkninga som ikkje får med seg nyheiter på tradisjonelle plattformer, auka, særleg blant dei unge. Når ein reknar med sosiale medium, får dei fleste med seg nyheiter kvar dag, men likevel er det ein aukande del som ikkje bruker nokon nyheitskjelder dagleg. Figur 3 viser at prosentdelen som ikkje får med seg nyheiter frå tradisjonelle kjelder, har auka frå 2020 til 2024.

Flest får med seg nyheiter frå nettaviser og sosiale medium, og gratis nettavis og tv er dei viktigaste nyheitskjeldene for mange. Betalingsviljen for nyheiter er høg i Noreg, og 71 prosent hadde tilgang til minst eitt betalt avisabonnement i husstanden i 2024. Tilliten til redaktørstyrte medium held seg høg, og to av tre svarte at dei har høg tillit til norske nyheitsmedium.

3.1.2.2 Informasjon om eigarskap i norske medium

Media er ein viktig del av den demokratiske infrastrukturen, og eit mangfald av redaktørstyrte medium er ein føresetnad for ytringsfridom og demokrati. Infrastrukturkravet i Grunnlova (§ 100 sjette ledd) gjer at det er eit statleg ansvar å legge til rette for at folk har tilgang til kanalar og institusjonar som gjer det mogleg å utveksle informasjon og meiningar på offentlege og felles arenaer. Derfor har staten som oppgåve å fremme eit mangfald av frie og uavhengige medium av høg kvalitet, som produserer og formidlar nyheiter, kritisk og undersøkande journalistikk og debatt frå ulike samfunnsområde. Eit mangfald av aktørar på eigarsida blir rekna som positivt for å kunne ha eit mangfald av informasjonskjelder og ytringskanalar, og for produksjon og distribusjon av nyheitsinnhald. Dei redaktørstyrte media bygger den journalistiske verksemda på eit solid og felles presseetisk regelverk, og norske medieeigarar har tradisjonelt hatt stor respekt for sjølvstendet til redaktøren. Openheit og merksemd om eigarskap i media er likevel viktig for å motverke at skjulte eigarinteresser kan påverke samfunnsdebatten.

Medietilsynet skal bidra til å skape større openheit, merksemd og kunnskap om eigarforholda i norske medium ved å hente inn og systematisere informasjon om eigarforholda og gjere informasjonen tilgjengeleg for befolkninga. Oppgåva følger av lov om åpenhet om eierskap i medier, som gjeld for føretak som driv dagspresse, fjernsyn, radio eller elektroniske medium, og føretak som gjennom eigarskap eller samarbeidsavtalar har innverknad på slike føretak. Gjennom å utarbeide årlege statusoppdateringar om avsendarmangfald som ein del av Mediemangfaldsrekneskapen følger Medietilsynet utviklinga i eigarforholda og marknadsdelane i mediemarknaden over tid. Rapport om mediemangfald i eit avsendarperspektiv, med oppdatert oversikt over dei norske medieaktørane, eigarforholda for avis-, radio- og tv-verksemder og fagpresse basert på data frå 2024, blei utarbeidd i 2025 og publisert i januar 2026.

Rapporten viser at Noreg framleis har eit omfattande avsendarmangfald med mange redaktørstyrte journalistiske medium nasjonalt, regionalt og lokalt, men også at konsolidering og samarbeid er eit gjennomgåande utviklingstrekk. Dei tre største aviskonserna, Amedia, Schibsted og Polaris Media, kontrollerte 74,5 prosent av totalopplaget i 2024, mot 73,1 prosent i 2023.

Den prosentdelen dei tre konserna har av det totale avisopplaget, har auka nesten kvart år sidan 2020. Medietilsynet har ingen indikasjonar på at oppkjøp eller samarbeid har som mål å legge ned sjølvstendige redaksjonelle einingar. For små, uavhengige aktørar kan konserntilknyting eller teknologipartnarskap vere avgjerande for å lykkast med den digitale omstillinga og bidra til eit meir berekraftig driftsgrunnlag. Dette styrker på kort og mellomlang sikt grunnlaget for avsendarmangfaldet, samtidig som den aukande konsentrasjonen kan føre til strukturelle sårbarheiter. I den nasjonale radiomarknaden er eigarforholda stabile, med tre store eigarar: NRK, P4-gruppen og Bauer Media. Lokalradiomarknaden blir stadig meir konsentrert, og fleire konsesjonar blir samla hos dei største lokalradioeigarane. Tal frå desember 2025 viser at dei tre største eigarane no har 41 prosent av lokalradiokonsesjonane. Tv-marknaden er prega av få, store aktørar og relativt stabile marknadsdelar. Dei store eigarane er NRK (offentleg finansiert allmennkringkastar), TV 2 (kommersielt eigd, men med allmennkringkastingsoppdrag), Viaplay Group og Warner Bros. Discovery (WBD). Talet på lokal-tv-konsesjonar i bakkenettet er framleis lågt, og mykje av det lokale videoinnhaldet er flytta til nettplattformene til lokalavisene.

3.1.2.3 Mediedatabasen

Mediedatabasen inneheld ei rekke ulike data om aviser og radio, mellom anna om eigarforhold, geografisk dekning og tildeling av statlege tilskot. Databasen blei oppdatert i 2025. Målet med Mediedatabasen er å samle relevante data om norske medieaktørar på same stad og å gjere informasjonen enkelt tilgjengeleg for publikum. Mediedatabasen er tilgjengeleg på nettsidene til Medietilsynet.

3.1.2.4 Innsikt om den økonomiske utviklinga i norske medieverksemder 

Ein sunn driftsøkonomi er ein føresetnad for mediemangfald, og derfor er det viktig å følge med på den økonomiske utviklinga i mediebransjen. Medietilsynet utarbeider årleg ein rapport om den økonomiske utviklinga for norske aviser og kringkastarar. Rapporten tar for seg utviklinga det siste året og viser i tillegg utviklingstrekk for dei siste fem åra. Den siste rapporten viser utviklinga frå 2020 til 2024. Bransjen hadde 28,8 milliardar kroner i driftsinntekter i 2024. Avisene hadde 43,6 prosent av driftsinntektene, kommersielle tv-verksemder 30,2 prosent, NRK 23,1 prosent og kommersielle radioverksemder 3,1 prosent. Driftsinntektene auka med 245 millionar kroner frå 2023 til 2024, eller 0,9 prosent. Norske medium har samla aldri hatt høgare inntekter enn i 2024.

Samla blei lønsemda i mediebransjen styrkt i 2024. Dei kommersielle medieverksemdene hadde stabile driftsinntekter og lågare driftskostnader i 2024. For bransjen sett under eitt var driftsmarginen 6,3 prosent i 2024, opp frå 5,1 prosent i 2023.

Figur 5 viser driftsmarginane for avis-, radio- og tv-verksemdene dei siste fem åra. Radioverksemdene var samla sett dei mest lønsame alle åra frå 2020, målt etter driftsmargin.

I supplerande tildelingsbrev nr. 2 i 2024 fekk Medietilsynet i oppdrag frå Kultur- og likestillingsdepartementet å greie ut om status og framtidige scenario for dei økonomiske føresetnadene for redaktørstyrte medium i Noreg. Noverande og moglege framtidige konsekvensar av at momsfritaket for elektroniske nyheitstenester blei fjerna i 2023, skulle inkluderast i utgreiinga. Utgreiinga skulle også vurdere langtidseffektane for mediemangfaldet og utviklinga av nyheitstilbodet, spesielt for yngre målgrupper. Etter dialog med departementet blei oppdraget avgrensa til abonnements- og laussalsaviser og TV 2. NRK, gratispublikasjonar, fagpresse og magasin, lokalkringkasting og nasjonale radiostasjonar blei ikkje inkludert. Oslo Economics utarbeidde på oppdrag frå Medietilsynet ein rapport, som saman med vurderingar frå Medietilsynet, blei levert til kultur- og likestillingsministeren i januar 2025.

Oslo Economics peika i rapporten på kor viktig det er at norske redaktørstyrte medium har eit berekraftig driftsgrunnlag og tilstrekkeleg utviklingskraft i møte med store og ressurssterke globale konkurrentar. Rapporten streka under at det er sentralt  å sikre ei utvikling som tar omsyn til preferansane til dei unge, noko som inneber at ein må satse på lyd og levande bilde. Ein hovudkonklusjon i rapporten og vurderinga frå Medietilsynet er at gjeldande meirverdiavgiftsregulering bør endrast. Utgreiinga peika på at ei teknologinøytral regulering gir betre lønnsemd for format det er forventa at publikum ønsker meir av, legg til rette for at preferansane til forbrukarane (ikkje reguleringar) blir avgjerande for korleis innhald blir formidla, og eliminerer risikoen for konkurranse- og reguleringsvridingar.

3.1.2.5 Utgreiing om dei direkte mediestøtteordningane

Regjeringa skal foreslå langsiktige økonomiske rammer for NRK og dei direkte tilskotsordningane for mediestøtte gjennom fireårige styringssignal. Forslag til styringssignal skal leggast fram for Stortinget i ein budsjettproposisjon året etter stortingsval og skal bygge på ein heilskapleg gjennomgang av mediepolitikken og dei mediepolitiske verkemidla. Til grunn for framlegget om fireårige styringssignal skal det ligge ein brei omtale av dei økonomiske føresetnadene for medieverksemd i Noreg. Departementet skal også vurdere dei mediepolitiske måla og verkemidla i lys av utviklinga i mediesektoren. Forslag til nye fireårige styringssignal blir lagde fram hausten 2026.

Hausten 2024 fekk Medietilsynet i oppdrag frå departementet å gå gjennom dei direkte mediestøtteordningane. Oppdraget omfatta ei utgreiing av visse sider ved produksjonstilskotsordninga, tilskotsordninga for lokale lyd- og bildemedium og tiltak for å stimulere nyheitsbruken til unge. Medietilsynet skulle også vurdere korleis dei direkte mediestøtteordningane er tilpassa teiknspråklege medium.

Medietilsynet overleverte rapporten til Kultur- og likestillingsdepartementet i november 2025. Rapporten inneheld mange vurderingar og tilrådingar for ordninga med produksjonstilskot. Blant forslaga var å opprette ein ny tilskotskategori for mindre, nasjonale breiddemedium, endringar i minstekravet for redaksjonell eigenproduksjon og endringar i forvaltningsprosessen slik at produksjonstilskotet kan fordelast tidlegare på året. For tilskotsordninga til lokale lyd- og bildemedium foreslo Medietilsynet ei styrt avvikling av digitaliseringsstøtta, og at midlane bør bli fordelte om til lokal programproduksjon og tiltak for å fremme lokal innhaldproduksjon. Vidare blei det tilrådd å auke løyvinga for ordninga for innovasjons- og utviklingstilskot, for å kunne gi tilskot til tiltak for å stimulere nyheitsbruken til unge. Ei anna tilråding var at prosjekt for å gjere teiknspråklege medium tilgjengelege, blir prioriterte i ordninga for innovasjons- og utviklingstilskot. Medietilsynet foreslo også å auke løyvinga til ordninga.

3.1.3 Forvaltning av og tilsyn med regelverket på medieområdet 

3.1.3.1 Tilsyn med reglane i kringkastingslova

I 2025 blei det gjennomført 16 tilsynsaktivitetar etter kringkastingsregelverket, mot 20 i 2024 og 25 i 2023. Det blei avdekt brot på regelverket i fire av tilsynsaktivitetane. I éi sak blei det gitt gebyr, mens dei andre sakene blei løyste med dialog og rettleiing. Meir informasjon om kontrollar med reglar for reklame, sponsing og produktplassering er teke med i kapittel 3.2.2.1.

I 2025 blei det gjennomført tilsyn i form av stikkprøvekontrollar med reglane for teksting, både av ferdigproduserte og direktesende program, teiknspråktolking og program på norsk teiknspråk, og dessutan synstolking. Det blei ikkje avdekt brot i kontrollane. Medietilsynet førte i 2025 tilsyn med at tilbydarar av fjernsyn har minst 50 prosent av sendetida sett av til europeiske programproduksjonar. Det blei ikkje avdekt brot på regelverket i denne kontrollen. Ein kringkastar som har kjøpt senderettar til hendingar av vesentleg samfunnsmessig verdi, som OL, VM og EM i fotball eller VM og EM i handball, må rapportere om ervervet til Medietilsynet. Medietilsynet fekk i 2025 slik rapportering frå norske kringkastarar. I 2025 erverva NRK eksklusive rettar frå Skiforbundet til vising av Holmenkollen Skifestival (Holmenkollen FIS World Cup Nordic) for perioden 2027–2030. TV 2 har inngått eit samarbeid med Viaplay. Samarbeidet omfattar handball-VM for kvinner og menn i 2027, 2029 og 2030, handball-EM for kvinner i 2026 og for både kvinner og menn i 2028 og 2030. Fordelinga av rettane er førebels ikkje avklart.

3.1.3.2 Allmennkringkastingstilsyn

NRK

Tilsynsresultata for programåret 2024 viser at NRK i det store og heile oppfylte samfunnsoppdraget sitt i samsvar med krava. Utgreiinga frå NRK viser at allmennkringkastaren jobbar godt for å vareta dei utvida musikk- og språkkrava som inngår i oppdraget frå 2023. Medietilsynet kom fram til at NRK har brote eitt av dei om lag 50 krava til programverksemda – kravet om 25 prosent nynorsk på nettet. NRK hadde i 2024 på 23,2 prosent nynorsk på nrk.no og var dermed nærmare minstekravet for bruk av nynorsk på nettet enn nokon gong tidlegare. NRK innfridde i 2024 nynorskkravet på radio for første gong sidan 2019.

TV 2

Allmennkringkastingstilsynet for programåret 2024 viste at TV 2 leverte godt på allmennkringkastingsoppdraget. Gjennom å oppfylle samfunnsoppdraget som følger av avtalen, bidrar TV 2 til å nå dei mediepolitiske måla for kommersiell allmennkringkasting og til å styrke dei norske mediemangfaldet. Medietilsynet vurderte at TV 2 etterlevde retningslinjene for det rekneskapsmessige skiljet mellom allmennkringkastingsverksemda og den andre delen av verksemda i 2024. Allmennkringkastingsverksemda medførte ein netto meirkostnad på 133 millionar kroner inkludert ti prosent driftsmargin i 2024. Dermed blei TV 2s kompensasjon for allmennkringkastaroppdraget noko lågare enn maksimalt beløp på 150 millionar kroner. Fordi TV 2 fekk utbetalt full kompensasjon på 150 millionar kroner for 2024, blei den overskytande kompensasjonen på 17 millionar kroner avkorta ved fjerde utbetaling til TV 2 i 2025.

Medietilsynet publiserte i 2025 rapportar om tilsynsresultata både for NRK og TV 2 for programåret 2024. Det blei også publisert ein rapport om den samla tilsynsverksemda som blei gjennomført i 2024.

3.1.3.3 Tilsyn med mediestøtte

Medietilsynet kontrollerte i 2025 rutinane og systema som medieselskap har for registrering og rapportering av opplysningar til Medietilsynet. Kontrollen omfatta aviser som fekk produksjonstilskot i 2024 i konserna Polaris og Amedia. Kontrollen blei gjennomført etter ei vurdering av risiko og vesentlegheit. I tillegg er nye medium i ordninga kontrollerte. Det blei ikkje avdekt brot i kontrollane.

3.1.3.4 Vallovtilsyn

Medietilsynet har mandat etter vallova § 21-8 til å føre tilsyn med at valresultat og prognosar ikkje blir offentleggjorde før kl. 21.00 på valdagen. I 2025 blei det gjennomført tilsyn i samband med stortings- og sametingsvalet i september. Tilsynet var det første etter reglane i den nye vallova, som blei vedtatt i 2023. Ei vesentleg endring frå tidlegare er at ingen medium får tilgang til reelle valresultat før kl. 21.00 valdagen. Vallovtilsynet i 2025 avdekte ingen brot på vallova.

3.1.3.5 Klager til Medieklagenemnda

Medietilsynet fatta om lag 740 vedtak om mediestøtte i 2025. Medieklagenemnda avgjorde 22 klagesaker, der vedtaka frå Medietilsynet blei haldne ved lag i ti saker, medan tolv vedtak blei oppheva og sakene sende tilbake til Medietilsynet for ny behandling. I fire saker om innovasjonstilskot var nemnda ueinig i korleis Medietilsynet hadde tolka reglar i forskrifta. I ettertid er forskrifta endra, og det er opna for at fleire medium fell innanfor ordninga. Medietilsynet reknar med at dette gjer at det blir færre klagesaker om tolking av innhaldsvilkår. Vidare oppheva klagenemnda vedtaka i seks saker som gjaldt tilskot til lokale lyd- og bildemedium, der fem saker gjaldt same aktør. Desse vedtaka blei oppheva fordi nemnda meinte at Medietilsynet ikkje hadde grunngitt vedtaka tilstrekkeleg. Medietilsynet har gjort endringar i rettleiinga og sakshandsaminga knytt til denne tilskotsordninga. Dei to siste sakene der vedtaka blei oppheva, gjaldt produksjonstilskot til nyheits- og aktualitetsmedium, der Medieklagenemnda vurderte at Medietilsynet hadde tolka forskrifta feil. Medietilsynet legg tolkinga til nemnda til grunn i vidare sakshandsaming.

3.1.4 Utvikle regelverket på medieområdet 

Frå 1. mai 2025 kom det ei rekke endringar i kringkastingslova. Dei mest sentrale gjeld universell utforming, reklametid på tv, sponsing, krav om å fremme europeisk programinnhald og registreringsplikt. Spesielt audiovisuelle bestillingstenester (strøymetenester) som er etablerte i Noreg får fleire nye krav, mellom anna plikt til å registrere seg hos Medietilsynet. Medietilsynet har i 2025 utvikla eit nytt digitalt system for registrering av både tilbydarar av fjernsyn, radio, strøymetenester og videodelingsplattformtenester. I tillegg er det laga ei rettleiing til aktørane. Medietilsynet gjennomførte våren 2025 fleire informasjonstiltak i samband med at revidert kringkastingslov blei sett i kraft. Hovudformålet var å gi klar og god informasjon om regelendringane, for å gi aktørane god forståing av kva reglane inneber, og korleis dei må innrette seg.

Stortinget har bestemt at det blir ei plikt for tilbydarar av strøymetenester til å bidra finansielt til produksjon av norske audiovisuelle verk. Medietilsynet har hjelpt Kultur- og likestillingsdepartementet med å lage forskriftsføresegner til desse reglane. Frå 1. mai 2025 fekk norske tilbydarar av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstenester skjerpa krav til universell utforming av program. Tilbydarane skal også utarbeide ein handlingsplan for auka universell utforming av programma. Medietilsynet har utarbeidd rettleiing om universell utforming og korleis handlingsplanane skal vere, som er tilgjengeleg på medietilsynet.no.

I 2025 har Medietilsynet utvikla ein metode for å måle sjåardelane til norske og utanlandske audiovisuelle bestillingstenester i den norske marknaden. Dette trengst for å kunne ta stilling til om tenesta er omfatta av plikter til universell utforming, europeisk programdel og investeringsplikt i norske audiovisuelle produksjonar. Norske audiovisuelle bestillingstenester fekk frå 1. mai 2025 plikt til å ha minst 30 prosent europeiske verk i programkatalogane sine. I tillegg skal slike verk framhevast. Medietilsynet har laga ei rettleiing til tilbydarane om korleis dei skal berekne og rapportere kor stor del europeiske verk dei har.

Ei undersøking som Kantar Media gjennomførte på oppdrag frå Medietilsynet i 2024, viste at berre fire av ti sjåarar legg merke til at enkelte program på tv er merkte med produktplassering. Medietilsynet har i 2025 utarbeidd framlegg til endringar i retningslinjene for merking, og skal i 2026 har dialog med bransjen om framlegga.

3.1.5 Tilgjengeleggjere innsikt 

I 2025 publiserte Medietilsynet i alt åtte rapportar med relevans for mediemangfaldet: to rapportar som ein del av Mediemangfaldsrekneskapen, tre relaterte til tilsynsverksemd, to om medieøkonomi og éin rapport om dei direkte mediestøtteordningane. Alle rapportane er publiserte på medietilsynet.no, og innsikt blei også formidla gjennom pressemeldingar, nyheitsbrev og postar i sosiale medium. Det blei arrangert opne møte i samband med publisering av både rapporten om status og utvikling for bruksmangfaldet i Noreg og utgreiinga om økonomiske føresetnader og framtidsutsikter for redaktørstyrte medium. Arrangementa blei strøymde og fekk også god dekning i media. Under Arendalsuka arrangerte Medietilsynet eit møte om Digital Services Act (DSA) saman med dei andre tilsyna som får ansvar for dette regelverket i Noreg.

I samband med stortingsvalet gjennomførte Medietilsynet ein kampanje saman med Valdirektoratet og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, særleg retta mot førstegongsveljarar. Målet med kampanjen var auka merksemd om val av informasjons- og nyheitskjelder, og å framheve redaktørstyrte medium som truverdige og pålitelege kjelder. Dette var også tema for eit arrangement under Arendalsuka.
Meir informasjon om kommunikasjonstiltaka til Medietilsynet er å finne i punkt 3.2.1.4.

3.1.6 Måloppnåing, ressursbruk, effektar og utfordringar

3.1.6.1 Måloppnåing og effektar

Medietilsynet legg til rette for eit breitt utval av ulike nyheits- og aktualitetsmedium over heile landet gjennom å forvalte dei direkte mediestøtteordningane. Produksjonstilskotsordninga og tilskotsordninga for samiske aviser gir driftsstøtte til eit stort utval aviser og er eit viktig bidrag for å sikre mediemangfaldet. Rapportar frå tilskotsmottakarar viser at tilskot til lokale lyd- og bildemedium fører til auka redaksjonell lokal programproduksjon. Tilskot til digitalisering har i stor grad bidratt til auka digitalisering av radio og utbygging i Lokalradioblokka. Innovasjonstilskotet har gjort at nyheits- og aktualitetsmedium har fått sett i gang innovasjonsprosjekt og utviklingstiltak dei elles ikkje hadde hatt høve til.

Medietilsynet registrerer og gir konsesjonar til radio- og tv-kanalar. Dette fører til at befolkninga får tilgang til eit breitt spekter av både lokalt og riksdekkande medieinnhald frå ulike kjelder.

Medietilsynet fører tilsyn med at NRK og TV 2 oppfyller allmennkringkastingspliktene sine, og med at medieaktørane elles følger regelverket. Medietilsynet har i 2025 gitt Konkurransetilsynet vurdering av konsekvensane for mediemangfaldet i éi sak som gjeld føretakssamanslutning på medieområdet. Desse tilsyna og vurderingane er tiltak som bidrar til å sikre at publikum har tilgang på eit mangfaldig redaksjonelt tilbod av høg kvalitet.

Medietilsynet har i 2025 bidratt til eit oppdatert og framtidsretta regelverk gjennom å gi hjelp til Kultur- og likestillingsdepartementet i arbeidet med å revidere kringkastingsregelverket og forskrifter på mediestøttefeltet. Medietilsynet har også tatt del i arbeid på europeisk nivå for at norske mediepolitiske mål skal kunne takast vare på i utforminga av nye EU-reguleringar.

Medietilsynet har i 2025 utarbeidd og publisert i alt åtte rapportar med relevans for mediemangfaldet. Desse rapportane gir eit viktig kunnskapsgrunnlag for vidare utforming av mediepolitikken. Denne innsikta og informasjonstiltak knytte til rapportane gir også auka merksemd om kor viktig mediemangfald og redaktørstyrte medium er for samfunnet.

Medietilsynet vurderer samla sett å ha levert i tråd med målet om å legge til rette for eit mangfaldig redaksjonelt tilbod av høg kvalitet i 2025.

3.1.6.2 Ressursbruk 

Totalt brukte Medietilsynet omlag 12 årsverk på aktivitetar i samband med hovudmålet «å legge til rette for eit mangfaldig redaksjonelt tilbod av høg kvalitet» i 2025, omtrent det same som året før. Ressursbruk knytt opp til dette hovudmålet inkluderer arbeid med tilskotsforvaltning, konsesjonar, tilsyn og regelverksarbeid, medieeigarskap, medieøkonomi og mediemangfald. Tid brukt på leiing og verksemdstyring, administrasjon og «anna» (summen av ei rekke mindre aktivitetar) er fordelt likt på alle hovudmåla. I tillegg til ordinære oppgåver hadde Medietilsynet i 2025 to særskilde utgreiingsoppdrag som gjaldt dei direkte mediestøtteordningane og NRK, i samband med fireårige mediepolitiske styringssignal.

3.1.6.3 Utfordringar

Noreg har eit sterkt mediemangfald, men medievanane er i stadig endring, og sosiale medium utgjer ein større del av mediekonsumet til nordmenn enn før. Særleg gjeld dette for unge brukarar. Den globale konkurransen om både merksemd frå brukarane og annonseinntekter, utfordrar også driftsgrunnlaget til norske redaktørstyrte medium. Derfor er det viktig å sjå korleis støtteordningar og rammevilkår best kan legge til rette for innovasjon, utvikling og berekraftig drift. I 2025 har Medietilsynet kome med konkrete forslag i fleire ulike rapportar, som er overleverte til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Den nordiske undersøkinga om kritisk medieforståing, som blei gjennomført i 2025, viser at ein tredel opplever at det er vanskeleg å ta nyheiter innover seg. Dette kan svekke stillinga til redaktørstyrte medium og dei demokratiske funksjonane i samfunnet. Derfor blir det viktig å skaffe meir innsikt om kvifor såpass mange synest det er vanskeleg å ta inn nyheitsinnhald, vurdere eventuelle effektar og kva tiltak som kan bidra til å bremse denne utviklinga. Medietilsynet jobbar vidare med dette i 2026.

I den norske avismarknaden er konsolidering og samarbeid framleis eit gjennomgåande utviklingstrekk. Medietilsynet har ingen indikasjonar på at oppkjøp eller samarbeid har som mål å legge ned sjølvstendige redaksjonelle einingar, men samtidig er det ei utfordring at det ikkje finst nok kunnskap om i kva grad konsentrert eigarskap over tid har konsekvensar for mediemangfaldet. Det same gjeld for lokalradiomarknaden, der stadig fleire konsesjonar blir samla hos dei største lokalradioeigarane. Dette er tema som det bør sjåast vidare på framover.

3.2 Bidra til å auke den digitale motstandskrafta og kritisk medieforståing i befolkninga

3.2.1 Utvikle ny innsikt

3.2.1.1 Strategiar for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon og for å sikre ytringsfridomen

Regjeringa la i 2025 fram to strategiar med relevans for ytringsfridom og kritisk medieforståing: I juni 2025 blei det lagt fram ein ny strategi for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon, og i september ein strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte. Medietilsynet deltok i arbeidet med å utforme begge desse strategiane.

Strategien for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon peikar på fem innsatsområde for det vidare arbeidet: å styrke kritisk medieforståing, redaktørstyrte medium, å ansvarleggjere sosiale medium og andre internettplattformer, auka kunnskap og forsking, samt betre samordning av arbeidet til myndigheitene. I strategien går det også fram at Medietilsynet skal få eit utvida ansvar i arbeidet mot desinformasjon. Mandatet skal utviklast i samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Medietilsynet i 2026.

3.2.1.2 Bransjenorma mot desinformasjon

Bransjenorma mot desinformasjon (Code of Conduct on Disinformation) er eit etisk rammeverk utarbeidd av Europakommisjonen, i samspel med sosiale medieplattformer og andre bransjeaktørar, for å avgrense risikoane ved desinformasjon. Fleire av dei største tilbydarane av sosiale medium og annonsenettverk, som Meta, Microsoft, Alphabet (Google) og TikTok, har forplikta seg til å etterleve bransjenorma. Bransjenorma heng tett saman med EU-forordninga Digital Services Act (DSA), fordi sosiale medium etter forordninga har ei plikt til å motverke samfunnrisikoar for den offentlege samtalen og valprosessar. Etter bransjenorma skal dei rapportere om effekten av tiltaka, til dømes kor mange innlegg og annonsar som bryt med eigne brukarvilkår for desinformasjon. Tilbydarane skal også innføre tiltak for å styrke faktasjekking og kritisk medieforståing.

Sidan 2023 har Medietilsynet på oppdrag frå Kultur- og likestillingsdepartementet vurdert rapportane for eit utval av sosiale og utvalde indikatorar. Det er peikt på vesentlege manglar i både dei kvalitative og kvantitative rapportane, også i 2025, mellom anna manglar det norske tal i rapportane frå Meta. Det er verdt å merke seg at sosiale medium, i hovudsak amerikanske tenester, har trekt seg frå ei rekke forpliktingarar i bransjenorma i 2025. 
Vurderingane og visualisering av tal frå rapportering etter bransjenorma mot desinformasjon finst på medietilsynet.no.

3.2.1.3 Metodikk for å analysere kva effektar sosiale medium kan ha på den offentlege samtalen

Sosiale medium er ein viktig infrastruktur for informasjon og ytringar i Noreg, der tilbydarane brukar algoritmar og designgrep for å forsterke og avgrense innlegg. Tilbydarane har dermed stor makt til på påverke det offentlege ordskiftet, og dette kan utgjere ein samfunnsrisiko. Digital Services Act (DSA) har plikter for sosiale medium til å identifisere og motverke såkalla «negative effektar for den offentlege samtalen».

I 2024 starta Medietilsynet i samarbeid med ein ekstern leverandør eit arbeid for å kartlegge metodar for å analysere korleis algoritmar, inautententisk åtferd og innhaldsmoderering påverkar det offentlege ordskiftet i Noreg. I 2025 er det utvikla konkrete metodar for å måle algoritmisk påverknad på spreiing av redaksjonelt innhald, og for å kunne kartlegge falske politiske profilar av parti og politikarar i Noreg. Metodane kan nyttast for å få auka innsikt i korleis sosiale medium aktivt påverkar det offentlege ordskiftet, og til å kunne vurdere om tilbydarane etterlever regelverk som DSA og mediefridomsforordninga (EMFA) når dei er innførte i norsk lov.

3.2.1.4 Nordisk undersøking om kritisk medieforståing

Dei nordiske mediemyndigheitene har for første gong samarbeidd om ei undersøking om kritisk medieforståing, som blei gjennomført i 2025. Undersøkinga er gjord både blant barn og vaksne og tok føre seg mange spørsmål om mediebruk og kritisk medieforståing. Nordisk ministerråd finansierte undersøkinga, og resultata blei lagde fram i januar 2026. Det er høg bruk av redaktørstyrte medium i heile Norden, men undersøkinga viste at Noreg skil seg ut med den største delen av befolkninga som les digitale aviser. Dette samsvarar med andre undersøkingar og rapportar. Undersøkinga viste også at meir enn halvparten av respondentane på nordisk nivå bruker sosiale medium for å halde seg oppdaterte på nyheiter dagleg.

3.2.2 Kontrollere at regelverket blir følgt

3.2.2.1 Tilsyn med reglar i kringkastingslova om reklame, sponsing og produktplassering

Medietilsynet gjennomførte ti tilsyn med ulike reglar for reklame, sponsing og produktplassering i 2025. Desse reglane skal mellom anna verne publikum mot for stort kommersielt trykk og gjere folk merksame på når dei blir utsette for kommersielle bodskap. Tilsyna omfatta både lokale og riksdekkande kringkastarar på radio og tv, og strøymetenester. I 2025 blei det prioritert å kontrollere større eller nye produksjonar som kan nå ut til eit stort publikum. Medietilsynet legg vekt på å reagere tidleg dersom det blir avdekt brot på regelverket. Då kan aktørane gjere endringar raskt, noko som er positivt for publikum. I seks av dei ti tilsyna blei det ikkje avdekt brot på reglane, mens det blei funne brot i fire tilsyn. Fleire brot blei følgde opp med rettleiing, mens det i éi av sakene blei reagert med gebyr.

Medietilsynet hadde tilsyn med ulike idrettshendingar i 2024, for å kontrollere reglar for universell utforming, reklame, sponsing og produktplassering. Kontrollane avdekte manglande og utilstrekkeleg merking av program med produktplassering under VM i skiskyting. Brotet blei følgt opp med rettleiing. Under sendingar frå Tour de France avdekte kontrollen brot på reglar om sponsing, og kringkastaren fekk eit gebyr på 300 000 kroner.

Medietilsynet hadde i 2025 tilsyn med etterleving av reglane for reklame, sponsing og produktplassering i seks riksdekkande radiokanalar. Det blei avdekt eitt brot, der sponsoridentifiseringa inneheldt ulovleg tilleggsinformasjon. Brotet vart følgt opp med rettleiing.

Det er forbode å sende reklameinnslag langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag på norske tv-kanalar og strøymetenester. Medietilsynet førte tilsyn med etterlevinga av forbodet gjennom fleire kontrollar i 2025. Det blei ikkje avdekt brot på regelen om reklamefrie dagar.

Medietilsynet sette i 2025 i gang tilsyn med sju lokale tv-kanalar. Tilsynet er planlagt sluttført i starten av 2026. Kontrollen omfattar reglane for reklame, sponsing og produktplassering. Dette er ei oppfølging av tidlegare tilsyn med lokal-tv i 2023 og 2024, der det blei oppdaga brot og gitt omfattande rettleiing i etterkant.

3.2.3 Stortings- og sametingsvalet 2025 

Medietilsynet har også i 2025 vore med i ei tverrdepartemental arbeidsgruppe mot valpåverknad. Gruppa arbeidde med tiltak for å trygge stortings- og sametingsvalet. Medietilsynet hadde ansvar for å utarbeide informasjonsmateriell om uønskt informasjonspåverknad retta mot befolkninga generelt og mot førstegongsveljarar spesielt, for å styrke motstandskrafta deira mot feil- og desinformasjon. Tiltaka blei gjennomførte i samarbeid med Valdirektoratet, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap og Utdanningsdirektoratet.

Som grunnlag for informasjonstiltak blei det gjort både kvantitative og kvalitative undersøkingar blant ungdom om korleis dei orienterer seg i møte med politikk, medium og digital påverknad. Innsikta blei samla i rapporten «Feed, fornuft og følelser», og kampanjen «Sjekk at det stemmer før du stemmer» blei gjennomført både retta mot førstegongsveljarar og veljarar generelt. Innsikt frå undersøkingane blei også presentert på eit arrangement som Medietilsynet stod for under Arendalsuka.

3.2.4 Nasjonalt nettverk for kritisk medieforståing 

Medietilsynet leiar nasjonalt nettverk for kritisk medieforståing. Nettverket skal bidra til deling av kunnskap og kompetanse, og til å styrke samarbeidet på tvers av fagområde og yrkesgrupper. Blant deltakarane er representantar frå akademia, medieorganisasjonar og andre myndigheitsorgan. I 2025 blei dei gjennomført eitt møte i nettverket, der temaet var borgarar som står utanfor nyheitsstraumen.

3.2.5  Tilgjengeleggjere innsikt 

Medietilsynet har gjennom 2025 formidla innsikt frå eigne undersøkingar og rapportar om kritisk medieforståing, både gjennom pressemeldingar, nyheitsbrev og innlegg i sosiale medium. Også gjennom eigne arrangement og ved å halde foredrag og delta i debattar om temaet er Medietilsynet med på å gjere innsikt tilgjengeleg og å skape merksemd om kritisk medieforståing.

I 2025 har Medietilsynet sett søkelys på korleis dei globale plattformene etterlever bransjenorma mot desinformasjon, gjennom å samanfatte og visualisere resultata på nettsidene. Gjennom ein informasjonskampanje i forkant av stortings- og sametingsvalet i 2025 informerte Medietilsynet om korleis folk kunne orientere seg i forkant av valet og styrke motstandskrafta mot feil- og desinformasjon. Innsikt frå undersøkingar og rapportar frå Medietilsynet blir nytta og vist til i mange ulike samanhengar. 
Innsikt om informasjonsarbeid retta særleg mot barn og unge er beskrive i punkt 3.3.2.

3.2.6 Måloppnåing, effektar, ressursbruk og utfordringar  

3.2.6.1 Måloppnåing og effektar

Medietilsynet har i 2025 bidratt til å utvikle to nye, viktige strategiar som regjeringa har lagt fram, ein strategi for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon og ein strategi for å sikre ytringsfridomen. Vidare er det utvikla ny innsikt gjennom den første fellesnordiske undersøkinga om kritisk medieforståing. Kunnskapen om korleis globale aktørar arbeider med tiltak mot desinformasjon, er styrkt og gjort tilgjengeleg gjennom oppsummering av rapporteringa frå plattformene om tiltak etter bransjenorma mot desinformasjon. Gjennom tildeling av forskingsmidlar til prosjekt om kritisk medieforståing har Medietilsynet lagt til rette for ny kunnskap på sentrale område.

Medietilsynet har tatt del i arbeidet for å hindre uønskt påverknad knytt til stortings- og sametingsvalet 2025, gjennom å utvikle ny innsikt om korleis ungdommar reflekterer rundt politikk, medium og påverknad, og med råd om korleis folk kunne orientere seg trygt om samfunnsspørsmål i forkant av valet.

Gjennom tilsyn har Medietilsynet sett til at aktørane følger regelverket mellom anna når det gjeld kommersielt innhald, og har dermed bidratt til at mediebrukarane kan gjere informerte val og blir verna mot kommersielt press på dei plattformene reglane gjeld for.

Medietilsynet vurderer å samla sett ha levert i tråd med målet om å bidra til å auke den digitale motstandskrafta og den kritiske medieforståinga i befolkninga i 2025.

3.2.6.2 Ressursbruk

I 2025 brukte Medietilsynet om lag fire årsverk på aktivitetar som gjaldt hovudmålet om å «bidra til å auke den digitale motstandskrafta og kritisk medieforståing i befolkninga». Årsverka inkluderer arbeid med strategi-, innsikts- og tiltaksarbeid. Ressursar som er brukte på arbeid relatert til målgruppa barn og unge, er gjorde greie for under hovudmål 3. Tid brukt på leiing/verksemdstyring, administrasjon og «anna» (summen av ei rekke mindre aktivitetar) er fordelt likt på alle hovudmåla.

3.2.6.3 Utfordringar

Desinformasjon, skadeleg innhald, generativ kunstig intelligens, anbefalingsalgoritmar og høgt kommersielt trykk gjer det stadig vanskelegare å navigere trygt i medielandskapet. Dette skaper eit stort behov for oppdatert innsikt, både som grunnlag for politikk- og regelverksutvikling og for å kunne utvikle treffsikre råd og opplæringstiltak. Det er ikkje lenger nok å analysere mediebruk og haldningar. Det må også utviklast metodar som kan kartlegge korleis leverandørar av digitale tenester påverkar ytringsfridommen og tilgangen folk har til trygg og påliteleg informasjon, som er føresetnader for reell demokratisk deltaking. Ei utfordring i dette arbeidet er at det kan vere behov for regelverksendringar for å kunne gjennomføre slike analyser på ein systematisk måte. Samtidig må risikoar som gjeld personvern og informasjonstryggleik, vurderast grundig.

Undersøkinga «Barn og medium 2024» og rapporten «Feed, fornuft og følelser» frå 2025 viser at enkelte grupper kan vere særleg sårbare i møte med uønskt informasjonspåverknad. Ungdom og unge vaksne ser ut til å vere ei risikogruppe, fordi dei i større grad enn eldre får nyheiter og informasjon gjennom sosiale medium. Sjølv om målgruppa ser ut til å ha grunnleggande kunnskap om kritisk medieforståing og kjeldekritikk, tyder undersøkingane på at denne kompetansen ikkje i tilstrekkeleg grad blir brukt i møte med nyheiter og samfunnsinformasjon i sosiale medium. Ei mogleg forklaring er at tempoet i sosiale medium er så høgt at tradisjonelle former for kjeldekritikk blir vanskelege å gjennomføre i praksis. Dette gir ei ny utfordring i arbeidet med å styrke og spreie kritisk medieforståing.

Framover blir det nødvendig å inkludere teknologiforståing i råda og bidra til å spreie kunnskap om korleis systemdesign og plattformmekanismar påverkar kva informasjon brukarane blir eksponerte for. Arbeid med kritisk medieforståing må sjåast i tett samanheng med systemiske tiltak, mellom anna gjennom innføring av nye regelverk som gir betre vern av ytringsfridommen i digitale tenester.

Film- og videogramlova er innretta med tanke på fysiske videogram, og det er ikkje i tilstrekkeleg grad tatt høgde for at dei fleste videogramma som blir omsette i dag, er digitale. Ulik praksis for å berekne avgifta mellom elektronisk og fysisk sal gir elektroniske videogram ein fordel i konkurransen med fysiske videogram. I tillegg er handheving og innkrevjing av videogramavgifta utfordrande fordi systemet er basert på sjølvrapportering. Medietilsynet har derfor støtta forslaget frå Kultur- og likestillingsdepartementet om å oppheve avgifta på omsetning av videogram i næring i samband med innføringa av ei ny medfinansieringsplikt. Framlegget blei vedtatt av Stortinget i februar 2025.

3.3 Bidra til at barn og unge får ein trygg digital oppvekst

Medietilsynet skal bidra til kritisk medieforståing blant barn og unge og til å beskytte dei mot skadeleg mediepåverknad. Dette arbeidet må bygge på ei heilskapleg forståing av rettane til barn og unge, der retten til vern må balanserast opp mot retten til informasjon, ytringsfridom og deltaking. Verkemiddel som aldersgrenser, alderskontroll og oppfølging av ansvaret til plattformene som tilbyr digitale tenester, skal redusere risiko ved å vere på nett, men utan å stenge barn ute frå viktige fellesskap, læringsarenaer og moglegheiter for deltaking. 
Medietilsynet har ansvar for å koordinere arbeidet for trygg digital oppvekst på direktoratsnivå. Medietilsynet kartlegg medievanane til barn og unge gjennom ulike typar undersøkingar og utviklar informasjon, råd og rettleiing retta mot barn og unge, foreldre og profesjonar som arbeider med målgruppa.

3.3.1  Utvikle ny innsikt 

3.3.1.1 Stortingsmelding for trygg digital oppvekst

I juni 2025 la regjeringa fram den første stortingsmeldinga om trygg digital oppvekst, Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Medietilsynet tok del i arbeidet med meldinga, både med innspel og kvalitetssikring. Meldinga tar føre seg korleis den digitale oppveksten er, og definerer måla til regjeringa for å gi barn ein trygg oppvekst i eit digitalt samfunn.

3.3.1.2 Ny handlingsplan mot speleproblem 

I 2025 er det arbeidd med ein ny handlingsplan mot speleproblem som varer i perioden 2026–2029. Planen blir lagt fram i 2026. Medietilsynet har tatt del i arbeidet saman med Lotteritilsynet og Helsedirektoratet, på oppdrag frå Kultur- og likestillingsdepartementet. Handlingsplanen har tre hovudmål: Færrast mogleg skal ha problem med spel, problematisk speleåtferd skal identifiserast tidleg og få god behandling, og kunnskap om spel og speleproblem skal aukast og delast. I tillegg til å nå barn og unge generelt skal planen også nå grupper med særlege utfordringar. Dette kan vere personar med nevroutviklingsforstyrringar (til dømes ADHD), eller unge med migrasjonsbakgrunn.

3.3.1.3 Undersøkingane Barn og medium og Foreldre og medium

Medietilsynet undersøker jamleg dei digitale medievanane til barn og unge. Undersøkingane Barn og medium og Foreldre og medium er dei største i sitt slag i Noreg og gir viktig innsikt i mange aspekt ved mediekvardagen til barn og unge. Resultata er eit viktig kunnskapsgrunnlag både for Medietilsynet og andre aktørar som jobbar med desse målgruppene.

Dei siste resultata som er publiserte, er frå undersøkingar som blei gjennomførte i 2024, Barn og medium 2024 og Foreldre og medium 2024. I 2025 har Medietilsynet starta arbeidet med undersøkingar for 2026. Det blir lagt særleg vekt på å fange nye forhold som er sentrale i mediekvardagen til barn og unge, og kartlegging rundt skadeleg påverknad er forsterka. For å sikre at målgruppa forstår kva dei skal svare på, er nye spørsmål testa ut i forkant.

3.3.1.4 Forsking på dataspel

Gjennom handlingsplanen mot speleproblem blir det tildelt midlar til forsking på dataspel. I 2025 gjekk 600 000 kroner til eit forskingsprosjekt på Høyskolen Kristiania, som skal undersøke korleis samanblanding av gaming, gambling og økonomisk spekulasjon manifesterer seg i norsk kontekst. Målgruppa for undersøkinga er gutar og unge menn i alderen 16–24 år.

3.3.1.5 Kvalitative undersøkingar

Om pengebruken til unge i dataspel

For å få innsikt i korleis unge handterer bruk av pengar i spel, og erfaringane deira med kjøp av såkalla digitale forundringspakkar, har Medietilsynet gjennomført kvalitative intervju med 14–16-åringar. Blant temaa som er undersøkte, er sosial verdi av kjøp, påverknad frå andre, reglar og haldningar heime, og vern mot marknadsføringsstrategiar og gambling-liknande mekanismar. Føremålet med undersøkinga er å styrke kunnskapsgrunnlaget som blir lagt til grunn for råd til foreldre og yrkesgrupper som arbeider med barn, om korleis dei kan verne barna mot pengespelmekanismar i dataspel. Rapporten frå undersøkinga blir publisert i samband med Dataspelkonferansen som Medietilsynet arrangerer hausten 2026, og er eitt av tiltaka under handlingsplanen mot speleproblem.

Om korleis ungdom orienterer seg om politikk

I forkant av stortings- og sametingsvalet i 2025 gjorde Medietilsynet både kvantitative og kvalitative undersøkingar blant ungdommar om korleis dei orienterer seg i møte med politikk, medium og digital påverknad, samla i rapporten «Feed, fornuft og følelser». Innsikta la grunnlag for ein informasjonskampanje om kjeldekritikk retta særleg mot førstegongsveljarar.

3.3.2 Tilgjengeleggjere kunnskap, råd og rettleiing

3.3.2.1 Samarbeidsorganet for trygg digital oppvekst og arbeid med tverrsektorielle skjermråd

Medietilsynet er koordinerande etat på direktoratsnivå på området trygg digital oppvekst. Arbeidet tar utgangspunkt i strategien «Rett på nett» frå 2021, konkretisert i ein handlingsplan, som blei utarbeidd i 2024. Handlingsplanen blei laga av Samarbeidsorganet for trygg digital oppvekst, leia av Medietilsynet, der også Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Datatilsynet og Forbrukartilsynet er med. Hausten 2025 fekk Medietilsynet i oppdrag frå Barne- og familiedepartementet å utvide dei nasjonale skjermråda til å inkludere råd om trygg bruk og å bidra til spreiing av skjermråda. Dette arbeidet blir gjort i 2026, og Samarbeidsorganet blir involvert i arbeidet. Målet er å sikre at råd og verktøy bygger på kunnskap om konkrete utfordringar knytte til barn og unge sin skjermbruk på tvers av sektorar og fagfelt. Råda skal treffe tre målgrupper: Barn og unge, foreldre og yrkesgrupper som arbeider med barn og unge.

3.3.2.2 Det norske Safer Internet Centre

Medietilsynet er Safer Internet Centre (NSIC) i Noreg, i samarbeid med Kors på halsen, hjelpelinja til Røde Kors. Senteret er delvis EU-finansiert. Noverande prosjekt er finansiert under Digital Europe Programme, og varer frå oktober 2024 til og med mars 2026.

Første del av 2025 blei prosjektarbeidet særleg konsentrert om å gjere barn og unge merksame på dei digitale rettane sine og korleis dei kan rapportere ulovleg og skadeleg innhald i sosiale medium. Det blei utarbeidd informasjonsmateriell om korleis barn og unge kan rapportere dersom dei blir eksponerte for skadeleg innhald digitalt, og kvifor det er viktig å gjere dette. Informasjonen blei spreidd gjennom fagartiklar på ung.no, foreldrehverdag.no og nettsidene til Medietilsynet, og dessutan kampanjar i sosiale medium. Bodskapen nådde breitt ut, og artikkelen på ung.no var ein av dei mest lesne i 2025, med 24 000 visingar.

Andre halvår blei det arbeidd med tiltak retta mot førstegongsveljarar, i forkant av stortings- og sametingsvalet. Det blei gjennomført ei kvalitativ undersøking med ei gruppe førstegongsveljarar, som viste at fleire sider ved mediebruken deira kan gjere dei unge sårbare for påverknad frå desinformasjon. Innsikta frå undersøkinga blei brukt som grunnlag for informasjon og råd både til førstegongsveljarar og andre, med vekt på korleis ungdom orienterer seg i forkant av val, og korleis ein kan styrke motstandskrafta deira mot desinformasjon. Informasjonen blei spreidd via artiklar på ung.no, foreldrehverdag.no og Medietilsynet sine nettsider, i tillegg til kampanjar i sosiale medium.

I 2025 starta Medietilsynet eit arbeid som skal undersøke korleis systemdesign i sosiale medium og andre digitale tenester påverkar mediebruken til dei unge. Analysen ser særleg på samanhengen mellom bruksmønster, design og innhald på Snapchat, TikTok og YouTube. Prosjektet held fram i 2026.
Samla utgifter til EU-prosjektet i 2025 var om lag 1,5 millionar kroner, finansiert med tilskot frå EU-programmet. Bidrag frå Medietilsynet kjem i tillegg, og er i hovudsak intern arbeidsinnsats.

Medietilsynet har søkt om midlar til nytt EU-prosjekt for perioden frå 1. april 2026 til 30. mars 2029. I tillegg til Medietilsynet og Røde Kors, er det lagt opp til å styrke arbeidet med ein «hotline-funksjon» gjennom Norsk senter for informasjonssikring (NorsIS), som er ein del av Nasjonalt tryggingsorgan (NSM).

3.3.2.3 Dataspel

Arbeidet Medietilsynet gjer når det gjeld dataspel, er i hovudsak forankra i regjeringa sin handlingsplan mot speleproblem. 2025 var siste år i planperioden for perioden 2022–2025. Dataspel er ein viktig hobby for mange barn og unge, men er også ein aktivitet som skaper bekymringar. Til dømes gjeld det faktorar som manipulerande design, pengebruk i spel og ekskluderande åtferd. Medietilsynet utviklar kunnskap på feltet, som igjen dannar grunnlag for faktabasert informasjon og råd både til barn og unge, foreldre og profesjonar som jobbar med barn.

Snakk om spel

Snakkomspill.no er ei kunnskapsplattform om barn, unge og dataspel, som formidlar informasjon til vaksne om ulike aspekt ved dataspel som fritidsaktivitet for barn og unge. I 2025 blei det sett i gang eit arbeid for å vidareutvikle plattforma med oppdatert informasjon og nye verktøy, både om moglegheiter og risikoar ved dataspel. Aktuelle tema er mellom anna tidsbruk, kontaktrisiko og pengebruk. Arbeidet blir fullført i 2026.

Ibelinprisen

Ibelinprisen blir delt ut av Medietilsynet i samarbeid med sentrale aktørar på dataspelfeltet og skal synleggjere unge rollemodellar som bidrar til eit trygt og inkluderande spelemiljø. Prisen blei delt ut for første gong i 2025. Nominasjonsprosessen og prisutdelinga fekk stor og positiv merksemd. I samband med prisen blei det også spreidd kunnskap til fritidsklubbar om pengespelmekanismar i dataspel og om korleis ein kan forebygge negative effektar av spel.

NFI Spel

Norsk filminstitutt (NFI) gir tilskot til formidling av spel som kulturuttrykk. Gjennom støtteordningar kan utviklarar og spelstudio søke tilskot til mellom anna utvikling og produksjon av spel. NFI har også eit ansvar i den nye dataspelstrategien, «Tid for spill», for å styrke kompetansen rundt dataspelkultur i heile landet. Medietilsynet er med i faggruppa til NFI Spel, saman med Kulturtanken. I 2025 blei det oppretta ei referansegruppe og gjennomført ein fagdag, der Medietilsynet deltok med innlegg. Medietilsynet har i tillegg delt relevante forskingsrapportar. Meir om satsinga er beskrive på https://www.nfi.no/spill

3.3.2.4 Rettleiing om aldersklassifisering

Medietilsynet har i 2025 gjennomført kurs i aldersklassifisering for kinofilmdistributørar og kringkastarar. Det er også gitt rettleiing om aldersgrenser overfor bransjeaktørane på dei ulike plattformene som blir omfatta av regelverket. Mellom anna blei det i 2025 gitt rettleiing til filmdistributørar om aldersgrenser for 39 filmar. I alle tilfella blei vurderinga frå Medietilsynet om aldersgrense følgd.

3.3.2.5 Innspel til høyringar

Medietilsynet har i 2025 uttalt seg til Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medium. I høyringssvaret støtta Medietilsynet ei 15-årsgrense på sosiale medium, som eit risikoreduserande tiltak. Samtidig vurderte Medietilsynet at lova i større grad bør leggje vekt på funksjonalitetane til tenestene som kan utgjere ein risiko for barn, framfor å innføre ei generell aldersgrense for alle tenester som er definerte som sosiale medium. Medietilsynet vurderer at ei slik tilnærming sikre ei meir fleksibel og rimeleg regulering, som på ein betre måte varetar retten barn har til informasjon, ytringsfridom, privatliv og organisasjonsfridom. Medietilsynet peikte også på at lovforslaget reiser fleire rettslege utfordringar.

Medietilsynet har vidare gitt høyringssvar til forslag frå Justis- og beredskapsdepartementet om endringar i personopplysningslova om aldersgrensa for samtykke frå barn ved bruk av informasjonssamfunntenester. Medietilsynet støtta forslaget om å heve aldersgrensa i personopplysningslova frå 13 til 15 år, men påpeikte at tiltaket får ei avgrensa praktisk betydning så lenge tenestene ikkje har noka form for reell aldersverifisering.

3.3.3 Aktivt involvere barn og ungdom 

Medietilsynet har gjennom 2025 involvert barn og unge frå ulike demografiske og geografiske grupper i arbeidet for trygg digital oppvekst, gjennom ulike metodar og målretta medverknadsprosessar. Mellom anna har det vore samarbeidd med ungdomsklubbar og skular. Det er også gjennomført kvantitative og kvalitative undersøkingar med barn og ungdom om aktuelle tema. Vidare er ungdomsmedverknad ein avtalefesta aktivitet i det EU-finansierte prosjektet, der ein ungdomsrepresentant har vore medlem av det rådgivande organet i prosjektet. Medietilsynet brukar også barne- og ungdomspanel for å få innspel og tilbakemeldingar i arbeidet med retningslinjer for aldersklassifisering av filmar og program. I 2025 blei det gjennomført to barnepanel: eitt med ni- og tiåringar og eitt med elleve- og tolvåringar. Gjennom desse panela tilfører barn og unge viktige erfaringar og perspektiv i arbeidet med aldersgrenser og skadeleg innhald.

3.3.4 Kontrollere at regelverk blir følgde 

3.3.4.1 Tilsyn med reglane i kringkastingslova

Alle tilbydarar av fjernsyn og strøymetenester, og føretak som produserer program som er bestilte av ein kringkastar eller tilbydar av audiovisuelle bestillingstenester, skal krevje at personell som har regelmessig kontakt med mindreårige, legg fram politiattest. I 2025 blei dette kontrollert for 22 ulike produksjonsføretak. I kontrollen blei det undersøkt om føretaka hadde rutinar for å ta hand om kravet om innhenting av politiattest ved tilbod om stilling eller kontrakt, om rutinane blei følgde i praksis, og om dei informerte om plikta til å hente inn politiattest i samband med rekruttering. Kontrollen avdekte ingen brot på regelverket.

3.3.4.2 Tilsyn med reglane i bildeprogramlova

For å verne mindreårige mot skadeleg påverknad frå levande bilde har Medietilsynet ansvar for å kontrollere at reglane i bildeprogramlova om aldersgrenser, vernetiltak og informasjonstiltak blir følgde. Sentrale verkemiddel er dialog og rettleiing overfor bransjeaktørane på dei ulike plattformene som blir omfatta av regelverket. Medietilsynet følger også opp spørsmål og tips frå publikum og gjennomfører planlagde kontrollar.

Tilsyn med aldersgrenser på kinofilm

Aldersgrenser på filmar og program blir sette av bildeprogramdistributøren, med utgangspunkt i retningslinjer som Medietilsynet har fastsett. Medietilsynet fører tilsyn med at aldersgrensene blir sette i tråd med retningslinjene, og kan overprøve aldersgrensa som er sett av bildeprogramdistributør. Ved brot på regelverket kan Medietilsynet gi åtvaring, gebyr eller tvangsmulkt.

I 2025 blei det ført tilsyn med ni kinofilmar. I seks tilfelle blei aldersgrensa vurdert å vere i strid med retningslinjene for aldersklassifisering. I alle tilfella endra distributøren aldersgrensa på eige initiativ etter dialog og/eller etter å ha fått førehandsvarsel om endring av aldersgrensa frå Medietilsynet.

Medietilsynet har også gitt rettleiing om aldersgrenser på filmar til filmdistributørar. I 2025 blei det gitt rettleiing i 39 saker. I alle tilfella blei vurderinga frå Medietilsynet følgd.

Tilsyn med kinoreklame

I 2025 gjennomførte Medietilsynet for første gong tilsyn med korleis kinoane etterlever regelverket for reklame, trailerar og eigenreklame som blir sendt før kinofilm. På bakgrunn av tips blei det ført tilsyn med ein reklamefilm som var vist på kino før ein barnefilm. Tilsynet avdekte brot på regelen i bildeprogramlova om at kinoreklame skal tilpassast aldersgrensa på hovudfilmen. Kinoen fekk åtvaring, og dette var første gong ein kino fekk sanksjon etter bildeprogramlova. Det blei også gjennomført eit breiare tilsyn med fem kinoar for å undersøke om dei etterlevde plikta til å tilpasse reklame og trailerar til aldersgrensa på filmen. Tilsynet avdekte brot hos éin av dei kontrollerte kinoane. Saka blei følgd opp med dialog og rettleiing ettersom filmen hadde ei vaksen målgruppe og risikoen for skade blei rekna som låg.

Tilsyn med strøymetenestar

Medietilsynet gjennomførte i 2025 tilsyn med korleis norske audiovisuelle bestillingstenester etterlever pliktene i bildeprogramlova om aldersgrenser og vernetiltak (foreldrekontroll). Tenestene som blei kontrollerte, var TV 2 Play, NRK TV, NRK Super, Dagbladet TV og VGTV. Tilbydarar av audiovisuelle bestillingstenester pliktar å informere om aldersgrensa før programmet blir sett i gang. Tilsynet avdekte brot på informasjonsplikta hos alle aktørar, og hos nokre av aktørane blei det avdekt brot på reglane om vernetiltak (foreldrekontroll). Funna blei følgde opp med dialogmøte og rettleiing om regelverket overfor alle aktørane. Tilsynet avdekte også fleire tilfelle av feil aldersgrenser, og i éi av sakene blei det gitt ei åtvaring fordi det var sett for låg grense på seks program.

Tilsyn etter bildeprogramlova på bakgrunn av publikumsførespurnader

Medietilsynet undersøker og svarer på alle førespurnader og tips frå publikum om regelverket om aldersgrenser og vernetiltak i bildeprogramlova. I 2025 ga seks publikumsførespurnader grunnlag for vidare oppfølging i form av tilsyn.

3.3.5 Måloppnåing, effektar, ressursbruk og utfordringar

3.3.5.1 Måloppnåing og effektar

I 2025 har Medietilsynet styrkt arbeidet med å bygge opp under ein tryggare digital oppvekst for barn og unge gjennom å utvikle nye metodar og innsikt, meir systematisk medverknad og målretta formidling av kunnskap, råd og rettleiing til målgruppene barn, unge, foreldre og vaksne som jobbar med barn. Gjennom innspel til stortingsmeldinga om trygg digital oppvekst har Medietilsynet bidratt til at det er lagt eit godt kunnskapsgrunnlag for vidare arbeid på feltet. Medietilsynet har også bidratt til politikkutforming gjennom høyringssvar til nye lovforslag om aldersgrenser i sosiale medium og aldersgrense for samtykke frå barn. Innspela har støtta risikoreduserande tiltak, men samtidig peika på behovet for meir treffsikker regulering retta mot risikofylt funksjonalitet i tenestene.

I 2025 har Medietilsynet revidert innhaldet i undersøkingane Barn og medium og Foreldre og medium, før nye undersøkingar blir fullførte i 2026. I arbeidet er det lagt særskilt vekt på å fange nye forhold som er sentrale i den digitale mediekvardagen til barn og unge, og på å forsterke kartlegging rundt skadeleg innhald på nett. Eit analyseprosjekt om korleis plattformdesign påverkar brukarvanene til barn og unge blei starta opp i 2025, og held fram i 2026. Gjennom å kontinuerleg vidareutvikle metodar og innsiktsarbeid, bidrar Medietilsynet til styrkt kunnskap om den digitale oppveksten, som kjem til nytte både i utvikling av regulering og som grunnlag for informasjon og råd til ulike målgrupper.

Barn og unge frå ulike grupper er aktivt involverte i innsiktsarbeid gjennom samarbeid med skular og ungdomsklubbar, kvalitative undersøkingar, ungdomsrepresentasjon i EU-prosjekt og barnepanel i arbeidet med aldersklassifisering. Dette har gitt konkrete innspel som styrker kvaliteten i innsikts- og utviklingsarbeidet, og som sikrar retten barn har til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei.

På dataspelfeltet er kunnskap og tiltak vidareutvikla i tråd med handlingsplanen mot speleproblem. Ibelinprisen bleidelt ut for første gong i 2025, og skapte stor, positiv merksemd om trygge og inkluderande spelmiljø. Det er også spreidd kunnskap til fritidsklubbar om pengespelmekanismar i dataspel. 

Gjennom det EU-støtta arbeidet som Noregs Safer Internet Centre er informasjon om rapportering av skadeleg innhald spreidd breitt, mellom anna fekk ein artikkel på ung.no 24 000 visingar, og var blant dei mest lesne i 2025. Innsikt om førstegongsveljarar blei brukt til kampanjar og råd i samband med stortings- og sametingsvalet i 202, og informasjonen fekk brei spreiing.

Medietilsynet har i 2025 ført tilsyn med at aktørane følger regelverket i bildeprogramlova mellom anna når det gjeld aldersgrenser på levande bilde og har dermed bidratt til å verne barn mot skadeleg innhald.

Samla sett har arbeidet i 2025 gitt betre kunnskapsgrunnlag, høgare rekkevidde i målgruppene og meir treffsikre verkemiddel for å redusere digital risiko, samtidig som rettane til barna er vektlagde.

Medietilsynet vurderer å samla sett i 2025 ha levert i tråd med målet om å bidra til at barn og unge får ein trygg digital oppvekst.

3.3.5.2 Ressursbruk

I 2025 brukte Medietilsynet om lag sju årsverk på aktivitetar relaterte til hovudmålet om å «bidra til at barn og unge får en trygg digital oppvekst». Årsverka inkluderer arbeid med undersøkingar og tiltak relaterte til den digitale mediekvardagen til barn og unge, og tilsyns- og regelverksarbeid knytt til bildeprogramlova. Tid brukt på leiing/verksemdstyring, administrasjon og «anna» (summen av ei rekke mindre aktivitetar) er fordelt likt på alle hovudmåla.

3.3.5.3 Utfordringar

Med eit medielandskap i rask endring er det ei utfordring å halde regelverket tilstrekkeleg oppdatert. EU-forordninga Digital Services Act (DSA) får positiv innverknad på den digitale tryggleiken til barn og unge på fleire område. Derfor er det uheldig at arbeidet med å innføre forordninga i Noreg er forseinka. Vidare er det ei utfordring at bildeprogramlova omfattar berre dei tradisjonelle plattformene for formidling av levande bilde, som kino, tv og strøymetenester, og ikkje sosiale medium, der barn og unge bruker mykje tid og blir eksponerte for skadeleg påverknad. Derfor bør det bli gjort ei ny vurdering av kva type design, innhald og mediebruk som kan vere skadeleg, og korleis dette kan handterast i norsk lovgiving. Dette er også nemnt i stortingsmeldinga for trygg digital oppvekst, som blei lagt fram i 2025.

Ei anna utfordring er knytt til behovet for å utvikle nye metodar som kan kaste lys over korleis dei som leverer digitale tenester, påverkar ytringsfridommen og tilgangen til trygg og påliteleg informasjon, som er viktig også for barn og unge. Som nemnt i punkt 3.2.6.3 er ei utfordring at det kan vere behov for regelverksendringar for å kunne gjennomføre slike analysar på ein systematisk måte. Samtidig må risikoar knytte til personvern og informasjonstryggleik vurderast grundig. Den nye innretninga krev også oppbygging av ny kompetanse. Ei anna metodisk utfordring gjeld kartleggingane av den digitale mediebruken blant barn og unge. Desse kartleggingane har til no vore gjennomført som skuleundersøkingar. Dei siste åra har det vore krevjande å få nok respondentar, då det ser ut til at ei større mengd undersøkingar blir sende til skulane. Dette gjer datainnsamlinga meir tid- og ressurskrevjande, og derfor må det sjåast nærare på framtidige metodar.

Medietilsynet har i mange år vore Safer Internet Centre i Noreg, i samarbeid med Kors på halsen, hjelpelinja til Røde Kors. Senteret er delvis EU-finansiert. Ordninga finansierer per i dag store delar av tiltaksarbeid retta mot barn og unge, og hovuddelen av kvalitative undersøkingar som Medietilsynet gjennomfører på område digital oppvekst. Det er gitt signal frå EU-kommisjonen om at finansieringsordninga kan bli avvikla etter 2028, og det blir derfor viktig å raskt få diskutert korleis dette viktige arbeidet kan finansierast utan EU-midlar. Medietilsynet har tatt dette opp med Kultur- og likestillingsdepartementet i styringsdialogen.

3.4 Vere ein relevant, tydeleg og synleg samfunnsaktør

3.4.1 Ein tydeleg og synleg posisjon

Medietilsynet skal vere ein tydeleg, synleg og relevant samfunnsaktør i møte med eit medielandskap prega av rask teknologisk utvikling, endra brukarvanar og nye former for påverknad. Målretta og effektiv kommunikasjon er eit viktig verkemiddel for å spreie fakta og innsikt og for å kunne formidle kunnskapsbaserte råd til ulike målgrupper. At Medietilsynet deltar i og er synleg i den offentlege debatten og i media, bidrar også til å skape merksemd om viktige samfunnsområde.

Av aktuelle tema Medietilsynet har vore engasjert i gjennom 2025, er mellom anna problemstillingar rundt demokrati, desinformasjon, kunstig intelligens, plattformmakt og den digitale kvardagen til barn og unge. Eit breitt spekter av kanalar blir nytta i kommunikasjonsarbeidet, som pressemeldingar, innlegg og kronikkar, nyheitsbrev, nettsider, sosiale medium, arrangement og foredrag. Vidare har Medietilsynet jamleg møte og dialog med eksterne aktørar, både innanfor ulike delar av bransjen, frivillige organisasjonar og andre myndigheitsorgan. Medietilsynet får også ein god del spørsmål frå media om aktuelle saker innanfor sine fagfelt.

3.4.1.1 Redaksjonell omtale

Medietilsynet hadde i 2025 brei redaksjonell omtale både i lokale og nasjonale medium, mellom anna knytt til publisering av rapportar og analysar, tildeling av mediestøtte, tilsynsresultat, faglege vurderingar i aktuelle saker og debatt om sentrale mediepolitiske tema. Den redaksjonelle omtalen synleggjer samfunnsoppdraget til Medietilsynet og styrker rolla som ein kunnskapsbasert og uavhengig faginstans på mediefeltet. Totalt blei Medietilsynet omtalt om lag 2900 gonger i redaktørstyrte medium i 2025, omtrent på nivå med året før (2800). 74 pressemeldingar blei publiserte i 2025, og desse resulterte totalt i 923 medieoppslag.

*I 2023 og 2024 brukte Medietilsynet medieovervakingstenesta Retriever, men gjekk i 2025 over til leverandøren Infomedia. Leverandørane måler eit noko ulikt tal på kjelder, og dette kan gjere at tala for 2025 og dei tidlegare åra ikkje er heilt samanliknbare.

3.4.1.2 Betalte informasjons- og haldningskampanjar

Informasjons- og haldningskampanjar er eit sentralt verkemiddel for Medietilsynet, særleg relatert til kritisk medieforståing, trygg digital oppvekst og demokratiske verdiar. I 2025 blei det gjennomført fire nasjonale, betalte kampanjar i sosiale medium. Desse kampanjane kjem i tillegg til kjøpt spreiing for enkelte postar («always on»). I sum blei det gjennomført færre kampanjar enn året før, fordi det har vore prioritert å sette inn større innsats mot færre tiltak. Kampanjar retta mot vaksne er i hovudsak spreidde på Facebook og Instagram (Meta), med lenker vidare til medietilsynet.no og/eller foreldrehverdag.no. Kampanjar retta mot ungdom og unge vaksne er også spreidde på Snapchat og TikTok, med lenker vidare til ung.no.

I samband med Safer Internet Day blei det gjennomført ein kampanje kalla «Tole eller ikkje tole», retta mot barn og unge om deira digitale rettar, med bodskap om å seie ifrå om ulovleg og skadeleg innhald på nettet. I forkant av stortings- og sametingssvalet i 2025 blei det gjennomført ein kampanje som var særleg retta mot førstegongsveljarar. Kampanjen hadde bodskapen «Sjekk at det stemmer før du stemmer», og målet var å styrke evna til kritisk vurdering av valrelatert innhald og påverknad, særleg i sosiale medium. I samband med utdelinga av Ibelinprisen blei det gjennomført to kampanjar retta mot relevante organisasjonar, fagmiljø og allmenta. Føremålet var å få merksemd rundt positive og inkluderande fellesskap som gjaldt dataspel, å få inn nominasjonar og å synleggjere vinnaren og prisen.

Kampanjane er spissa mot spesifikke målgrupper, med mål om gode visingstal og trafikk vidare til ung.no og foreldrehverdag.no, framfor stor rekkevidde. Strategien har vore å i størst mogleg grad treffe målgruppene som kvar einskild kampanje er meint for.

Samla genererte det betalte innhaldet om lag 41 millionar visingar og over 246 000 klikk vidare til relevante nettsider (medietilsynet.no, foreldrehverdag.no, ung.no) i 2025. Kampanjearbeidet for Ibelinprisen genererte aleine om lag 20 millionar visingar på Snapchat, noko som viser at prisen allereie er ei sterk merkevare, og at Snapchat er ein effektiv arena å nå unge brukarar på.

*Enkeltståande postar med betalt distribusjon.

Medietilsynet har som mål både å nå breitt ut til kvar målgruppe og samtidig å nå igjennom med bodskapet for kvar kampanje. Rekkevidde seier noko om kor mange som er nådde innanfor kvar målgruppe, mens talet på visingar gir eit bilde på kor godt innhaldet er tatt imot. At ein og same brukar ser same video fleire gonger, eller fleire videoar og innlegg frå same kampanje, er eit kvalitetsteikn for ein kampanje, på same måte som at kampanjen har nådd ut til mange. Likevel gir ikkje totale tal for rekkevidde, slik dei går fram av tabellen ovanfor, eit presist bildet av kor mange som er nådde. Rekkevidde er eit presist mål berre for kvar enkelt kampanje på kvar enkelt plattform, fordi ein og same brukar kan møte det same innhaldet i fleire kanalar. I 2025 hadde dei fem kampanjane til Medietilsynet ei total rekkevidde på om lag 2 millionar, mot 4 millionar fordelt på 12 kampanjar i 2024. Dette betyr likevel ikkje nødvendigvis at fleire personar blei nådde i 2024 enn i 2025. Eit anslag er at eit snitt på cirka 400 000 personar blei nådde per kampanje i 2025, mot i underkant av 350 000 i 2024. Dette kan indikere at kampanjane i 2025 nådde noko breiare ut enn kampanjane i 2024, men som nemnt kan ein nå dei same personane fleire gonger på fleire plattformer i løpet av ein og same kampanje.

Dei fem kampanjane i 2025 hadde totalt cirka 41,3 millionar visingar og genererte knappe 250 000 klikk vidare til nettsider med ytterlegare informasjon. Total kostnad til distribusjon var knappe 500 000 kroner. Dei 12 kampanjane i 2024 hadde vel 18 millionar visingar og genererte vel 120 000 klikk vidare til nettsider med ytterleg informasjon. Total kostnad til distribusjon i 2024 var på vel 600 000 kroner. Strategien om å bruke meir ressursar på færre kampanjar, saman med eit «always on»-løp med kontinuerleg kommunikasjon til følgjarane i sosiale medium, ser dermed ut å ha ønskt effekt: Rekkevidda er auka, visingstalet og talet på klikk vidare til relevante nettsider er meir enn dobla, medan kostnaden er over 20 prosent lågare i 2025 enn i 2024.

3.4.1.3 Andre kommunikasjonstiltak

Medietilsynet.no fungerer både som nyheitskanal, kunnskapsbase og inngang til tenester og databasar. I 2025 hadde nettsidene totalt om lag 600 000 sidevisingar, mot om lag 560 000 året før. Medietilsynet vurderer dette som tilfredsstillande i ein periode der mange verksemder opplever nedgang i trafikk til eigne nettsider, mellom anna som følge av auka bruk av KI-baserte søk og svarløysingar. Trafikken til nettsidene speglar ulike brukarbehov og former for engasjement, og kan delast inn i tre kategoriar: nyheitsrelatert innhald, forklarande og rettleiande innhald, og tenester/databasar/søk. Nyheitsrelatert innhald har mange brukarar og høge visingstal, noko som indikerer at innhaldet i hovudsak blir konsumert raskt og berre éin gong. For sider med forklarande og rettleiande innhald, som temasider om dataspel og aldersgrenser, tyder bruksmønsteret på at dei som går inn, ønsker å få svar på konkrete spørsmål. Tenester, databasar og søk har relativt få brukarar, men lang engasjementstid. Dette indikerer at tilbodet blir nytta av brukarar med tydelege behov og målretta bruk, og at tenestene har høg nytteverdi for spesifikke grupper. Samla viser statistikken at nettsidene når breitt ut med nyheits- og kampanjeinnhald, samtidig som dei støttar fordjuping, rettleiing og målretta bruk gjennom forklarande innhald og tenester.

I 2025 starta arbeidet med å revitalisere nettressursen «Snakk om Spill». Ressursen er primært retta mot foreldre til barn som speler dataspel, og dessutan yrkesgrupper som jobbar med barn. I 2026 kommer Medietilsynet også til å jobbe med å forbetre hovudsida medietilsynet.no.

Ung.no er eit tilbod som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for, og dette er hovudkanalen når det offentlege skal formidle informasjon til ungdom. Medietilsynet samarbeider derfor med ung.no om kommunikasjonstiltak retta mot denne målgruppa. Medietilsynet utformar artiklar, gjerne med tilhøyrande videoar, som ung.no tilpassar til seg. I 2025 var det to slike store satsingar – den eine i samband med Safer Internet Day og kampanjen om dei digitale rettane til barn og ungdom, og den andre var knytt til kampanjen retta mot førstegongsveljarar om kjeldekritikk og trygge informasjonskjelder. Medietilsynet leverer også innhald til foreldrehverdag.no, som er eit anna tilbod frå Bufdir, med bidrag frå fleire offentlege etatar. Bufdir opplyser at ung.no registrerte om lag 33 000 unike visingar basert på trafikk frå kampanjane til Medietilsynet i 2025, og tilsvarande tal for foreldrehverdag.no var knappe 13 000. Bufdir vurderer dette som gode tal.

Medietilsynet sender ut nyheitsbrev kvar veke. Ved utgangen av 2025 hadde nyheitsbrevet vel 3000 abonnentar, hundre fleire enn på same tid året før. I løpet av 2025 blei det publisert 42 nyheitsbrev, og opningsraten var på 51,8 prosent.

Medietilsynet nyttar også sosiale medium for å nå ut til aktuelle målgrupper. LinkedIn, Facebook og Instagram er dei brukte kanalane, og gjennom året har Medietilsynet auka både talet på følgarar og rekkevidde i alle kanalar. Det blir lagt ut både organiske innlegg, innlegg med kjøpt spreiing («always on») og større informasjonskampanjar (sjå punkt 3.4.1.2).

3.4.2 Samhandling med bransjeaktørar og andre eksterne

3.4.2.1 Ekstern aktivitet og kontakt

Arrangement og deltaking på eksterne møteplassar er eit viktig verkemiddel for Medietilsynet i arbeidet med å vere ein synleg og relevant samfunnsaktør. I 2025 blei det gjennomført seks eigne arrangement og Medietilsynet deltok på ei rekke eksterne arenaer for å formidle innsikt, legge til rette for dialog og setje sentrale medierelaterte problemstillingar på dagsordenen.

Mellom anna blei det gjennomført eit arrangement om økonomien til redaktørstyrte medium, basert på ein ny rapport frå Medietilsynet, og eit møte om mediebruk og nyheitsvanar i samband med publisering av ein ny del av Mediemangfaldsrekneskapen. Medietilsynet deltok aktivt under Arendalsuka, med eige arrangement om førstegongsveljarar, eit arrangement om Digital Services Act (DSA) saman med dei andre tilsynsorgana, og heldt innlegg om mellom anna alkoholreklame retta mot barn, pengebruk i dataspel, unge og sosiale medium og kunstig intelligens.

I november 2025 blei Ibelinprisen delt ut for første gong, i samband med landskonferansen til Ungdom og Fritid. Arrangementet samla om lag 450 deltakarar og fekk svært god medieomtale, både nasjonalt og lokalt. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery delte ut prisen (via video).

Nesten alle arrangementa som blei gjennomførte i 2025 blei strøymde, noko som legg til rette for breiare deltaking.

Medietilsynet er opptatt av å ha jamleg og god dialog med eit bredt spekter av eksterne aktørar for gjensidig oppdatering og felles diskusjonar. Det blir derfor gjennomført kontakt- og dialogmøte med mange ulike miljø både på leiar- og saksbehandlarnivå, i tillegg til møte om konkrete saker etter behov. Medietilsynet held også jamleg forelesingar på ulike utdanningsinstitusjonar om medieregulering og tilhøyrande tematikk.

3.4.2.2 Internasjonalt arbeid

Internett, sosiale medium og internettplattformer er ein viktig infrastruktur for den offentlege samtalen i Noreg og har senka terskelen for å delta i det offentlege ordskiftet. Samtidig har «plattformiseringa» av internett ført til at tilbydarane av dei største tenestene har stor makt over ytringsrommet, kva slags innhald som blir spreidd raskt, og kva slags innhald som får avgrensa spreiing. Med stor makt følger eit stort ansvar, men også ein risiko for maktmisbruk. Dette et er ein viktig grunn til at EU har innført nye regelverk. Dei fleste tilbydarane av sosiale medium og innhaldsplattformer er etablerte i utlandet. Derfor er det europeiske samarbeidet eit stadig viktigare verkemiddel for å sikre rettar og samfunnsinteresser for norske brukarar, og for å oppfylle nasjonale mediepolitiske mål. Ei viktig oppgåve for Medietilsynet er å bidra til å utvikle og revidere EU-regelverk, og å førebu forvaltninga av regelverka i Noreg. Effektiv handheving av regelverka føreset god forståing av felles problemstillingar og eit tett samarbeid med andre europeiske tilsynsmyndigheiter. Medietilsynet bidrar med dette ved å ta del i ulike europeiske organ.

Det europeiske medierådet (European Board for Media Services – EBMS) omfattar tilsynsmyndigheiter på mediefeltet frå dei 30 EU- og EØS/EFTA-landa. Medierådet blei etablert i 2025 og erstatta det tidlegare tilsynssamarbeidet i ERGA (European Regulators Group of Audiovisual Media Services). ERGA var ei ekspertgruppe som hjelpte Europakommisjonen i utforminga av regelverk på mediefeltet. Medierådet har fått eit breiare mandat og fleire oppgåver, knytt til AMT-direktivet og forordninga om mediefridom (European Media Freedom Act – EMFA). Medierådet har fullt sjølvstende i behandlinga av saker.

European Platform of Regulatory Authorities (EPRA) er eit samarbeidsforum for europeiske mediemyndigheiter. EPRA arrangerer to plenumsmøte årleg og har i tillegg tematiske arbeidsgrupper om kunstig intelligens og kritisk medieforståing. I 2025 blei plenumsmøta gjennomførte på Kypros og i Armenia, med vekt på vern av barn og unge på internett, faktabasert tilsyn og gransking, strategiutvikling og mediemangfald. Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, var styreleiar for EPRA frå 2023 til 2025.

Nordisk samarbeid på mediefeltet er viktig, sidan dei nordiske landa har mykje til felles, mellom anna i synet på mediefridom og ytringsfridom. Mediemyndigheitene i Finland, Danmark, Sverige, Finland og Island har felles møte kvart år for å utveksle erfaringar og diskutere ulike regulatoriske spørsmål. I 2025 blei møtet arrangert i Helsingfors, der tema som medieregelverk, kritisk medieforståing og mediestøtte var på dagsordenen.

Norwegian Safer Internet Centre (NSIC) er omtalt fleire stader tidlegare i årsrapporten. Dette prosjektet gir Medietilsynet kontakt med eit nettverk av andre tilsvarande senter i heile Europa, og tilgang til internasjonal forsking og erfaringar frå andre land. Dette er også ein fin arena for å utveksle idear og diskutere konkrete tiltak. 

Europakommisjonen og Europarådet har fleire ekspertgrupper på mediefeltet. Medietilsynet deltar i EU-kommisjonens ekspertgruppe for trygg digital oppvekst (Safer Internet for Children) og er frå 2025 med i Europarådets komité for å greie ut rolla til mediemyndigheiter i internettplattformene si tid.
Internasjonal arbeidsgruppe for aldersverifisering er viktig i arbeidet for å verne barn og unge mot skadeleg innhald og design på sosiale medium og andre innhaldsplattformer, og Medietilsynet deltar i denne arbeidsgruppa.

PEGI-rådet består av land som bruker PEGI-standarden for aldersklassifisering av dataspel. Seniorrådgivar Seniorrådgivar Beate Våje i Medietilsynet er leiar for rådet.

Det europeiske audiovisuelle observatoriet arbeider med innsikt om audiovisuelle medietenester. Frå januar 2026 og i eitt år framover har Noreg presidentskapet, representert ved direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.

3.4.2.3 Språkarbeid

Medietilsynet er opptatt av å arbeide godt med språk og å oppfylle krava i språklova. Automatiserte språkverktøy, mellom anna nynorskroboten til NTB, blir nytta som støtte i språkarbeidet. Arbeid med klarspråk og universell utforming bidrar til at informasjonen frå Medietilsynet er forståeleg og tilgjengeleg for flest mogleg. I 2025 blei det gjennomført kurs i klarspråk for alle tilsette.

I 2025 blei Medietilsynet merksam på at Språkrådet hadde målt nynorskdelen til verksemda vesentleg lågare enn Medietilsynet sjølv hadde registrert i sine system. Årsaka viste seg å vere at Medietilsynet i hovudsak har publisert rapportar i PDF-format på eigne nettsider, mens Språkrådet berre måler ord som er publiserte som HTML. Medietilsynet er i dialog med Språkrådet om moglegheitene for at målingane blir så reelle som mogleg, basert på dei faktiske publiseringane og den faktiske målbruken til Medietilsynet. Frå 2026 publiserer Medietilsynet alle rapportane sine i HTML-format.

Konkrete tal og meir informasjon om språkarbeidet er å finne i punkt 4.5.

3.4.3 Ein effektiv organisasjon

3.4.3.1 Organisering

Medietilsynet har ein liten og effektiv organisasjon, og strukturen blir tilpassa endringar i portefølje og andre behov når det trengst. Frå 2025 blei det oppretta ei ny rolle som teknologileiar, for å styrke arbeidet med mellom anna digitalisering, bruk av kunstig intelligens og it-tryggleik. Dei siste åra er kritisk medieforståing og ein trygg digital kvardag for barn og unge blitt stadig viktigare arbeidsfelt for Medietilsynet, sett i lys av mellom anna endringar og utvikling i mediebruk og teknologi. For å synleggjere dette som eit strategisk og prioritert område blei det mot slutten av 2025 bestemt at det skal opprettast ei eiga avdeling for kritisk medieforståing frå 2026. Nye oppgåver, mellom anna i samband med regelverksendringar, har gjort at talet på tilsette i juridisk og regulatorisk avdeling har auka dei siste åra. For å sikre tilstrekkeleg kapasitet til oppfølging av prosjekt og personale blir det oppretta to seksjonar i denne avdelinga frå 2026.

Medietilsynet får framleis levert administrative tenester på områda rekneskap, løn, personaladministrasjon og arkiv frå Nasjonalarkivet (tidlegare Arkivverket), sjølv om ansvaret for styringsinformasjon og resultat ligg hos Medietilsynet. Ordninga har redusert sårbarheit og risiko og styrkt fagleg kvalitet og kompetanse.

3.4.3.2 Kompetansetiltak

Prioriterte område for felles kompetanseheving har i 2025 vore kunstig intelligens, språk, arkiv og it-tryggleik. I tillegg har det vore gjennomført kompetansetiltak på ulike fagområde – mellom anna har alle som arbeider med analyse og utgreiing, hatt opplæring i den statlege utgreiingsinstruksen. Medietilsynet har eige opplæringsopplegg for nytilsette, som blir gjennomført av alle som begynner å jobbe i verksemda.

3.4.4 Digitalisering

2025 har vore det første året der Medietilsynet har hatt ei stilling som teknologileiar. Til stillinga ligg ansvar for teknologisk utvikling, digitalisering, IT-drift, informasjonstryggleik og beredskap. Tiltaket har styrkt kompetansen, kapasiteten og kvaliteten på desse områda.

På IT-driftssida har det vore prioritert å sikre oppdatert oversikt over system, lisensar, leverandørar, roller, ansvar og driftsdokumentasjon. Dette arbeidet held fram i 2026.

I 2025 er det også jobba vidare med å utvikle og modernisere dei digitale løysingane som Medietilsynet bruker for å forvalte ulike fagprosessar og for å handtere data. Dette gjeld mellom anna ordningar for tilskot, konsesjonar og registreringar. I tillegg er det lagt til rette for digitale løysingar for nye oppgåver, som registrering av audiovisuelle bestillingstenester og videodelingsplattformer. Alle søknadsskjema på «Min side» er dessutan vidareutvikla til ein meir brukarvennleg versjon, og integrasjonar mot andre system er forbetra for å gi betre datakvalitet og redusere manuelt vedlikehald.

Når det gjeld nasjonale fellesløysingar, har Medietilsynet innført ei ny innloggingsordning med støtte for MinID/BankID. Arbeidet for å flytte brukarhandtering over til Altinn for enklare og tryggare drift er også påbegynt. I 2026 blir det vurdert om og eventuelt korleis Altinn 3.0 kan brukast, og det er starta eit arbeid for å sjå nærare på korleis dei ulike systema Medietilsynet bruker, skal spele saman på lengre sikt.

I løpet av 2025 har Medietilsynet tatt i bruk ein intern KI-assistent basert på ChatGPT. Intility, som er IT-driftsleverandør for Medietilsynet, har installert og driftar løysinga. I arbeidet har datasikkerheit og kompetanseheving hatt høg prioritet, for å sikre trygg og korrekt bruk av teknologien. Verktøyet bidrar til å effektivisere ulike typar arbeidsoppgåver i det daglege. Medietilsynet har også sett i verk fleire pilotprosjekt for å prøve ut bruk av KI til spesifikke oppgåver, mellom anna er eit verktøy for automatisk innhaldsanalyse vidareutvikla og testa. Dette arbeidet held fram i 2026. Vidare er det fullført ein metode for KI-basert transkripsjon av lydopptak til tekst og referat, det er gjennomført pilotar for å forenkle arbeidet med store rapportar, tilsyn med valdagsmålingar og analyse av videoar i tilknyting til tilsynsarbeid. Slike verktøy har potensial til å spare ressursar og/eller heve kvaliteten på arbeid og leveransar, og det blir arbeidd vidare med testing og utvikling i 2026.

I 2025 er det også arbeidd systematisk med å forbetre arbeidet knytt til lagring og behandling av interne data. Mellom anna er det laga nye retningslinjer. Arbeidet held fram i 2026.

3.4.5 IT-tryggleik

Medietilsynet har gode interne retningslinjer og rutinar for informasjonstryggleik og har i 2025 gått gjennom og ved behov oppdatert både styrande dokument, beredskapsrutinar og kompetansetiltak. Det same gjeld databehandlaravtalar og behandlingsprotokoll.

I løpet av året er det gjennomført ulike øvingar for å gjere dei tilsette meir medvitne om digitale truslar og redusere risikoen for uønskte hendingar, og det er gjennomført to rundar med e-læring i it-tryggleik for alle tilsette.

Beredskapsarbeidet er styrkt gjennom at rutinar er oppdaterte på grunnlag av erfaringar frå tidlegare øvingar, nye medlemmer i beredskapsorganisasjonen har fått opplæring, og det er gjennomført ei øving for heile beredskapsorganisasjonen der det blei trena på å handtere ein situasjon med bortfall av alle IT-tenester. Medietilsynet har også kartlagt scenario som kan påverke det tekniske utstyret, og skaffa beredskapsutstyr, som PC-ar, SIM-kort og satellittelefon. Det er òg sett på behovet for å kunne avslutte bruk av amerikanske skytenester, for å hindre sårbarheiter og følge gjeldande regelverk og føringar frå digitaliserings- og forvaltningsministeren.

På slutten av 2025 blei det sett i gang eit arbeid med ekstern bistand for å sikre oppfølging av det kommande NIS2-regelverket, som handlar om sikkerheit i nettverk og informasjonssystem.

3.4.6 Måloppnåing, effektar, ressursbruk og utfordringar

3.4.6.1 Måloppnåing og effektar

Digitalisering av saksbehandlingsprosessane i Medietilsynet heldt fram i 2025. Nye løysingar er utarbeidde, og funksjonaliteten er forbetra på fleire område. Brukarundersøkingar viser at brukarane jamt over er tilfredse med løysingane, samtidig som det kjem innspel til ytterlegare forbetringar. Innspela blir vurderte og tatt med i det vidare utviklingsarbeidet.

Medietilsynet har tatt i bruk ein intern KI-assistent, som blir vurdert som positiv blant dei tilsette. Verktøyet gir primært små gevinstar i kvardagen, på tvers av fagområde og arbeidsoppgåver, og det er derfor vanskeleg å måle effektane i form av spesifikke tids- eller kostnadsinnsparingar. Fleire lovande KI-pilotar som kan gi større effektar er under utvikling, og arbeidet held fram i 2026.

I 2025 er retningslinjer for lagring og behandling av data utvikla, og dette bidrar til betre struktur, tydelegare roller og betre oversikt over Medietilsynet sine data. Dermed blir det enklare å kvalitetssikre og dele data med eksterne aktørar, og dette reduserer tidsbruken når det er behov for å finne tilbake til tidlegare datasett og analysar.

Også i 2025 har Medietilsynet arbeidd med å førebu forvaltninga av nye europeiske regelverk og har tatt del i ulike europeiske forum. Gjennom dette arbeidet har Medietilsynet bidratt til å gjere viktige endringar i regelverk kjende for norske brukarar.

Gjennom kunnskapsbasert kommunikasjon, målretta kampanjar, deltaking i den offentlege debatten og ved å vere synleg i media, har Medietilsynet gjennom 2025 bidratt til å setje sentrale mediepolitiske spørsmål på dagsordenen, mellom anna om demokrati, desinformasjon, plattformregulering og den digitale kvardagen til barn og unge. Totalt blei Medietilsynet omtalt om lag 2900 gonger i redaktørstyrte medium i 2025, ein liten auke frå 2024. Medietilsynet.no hadde om lag 600 000 sidevisingar i 2025, ein auke på sju prosent frå året før. Nyheitsbrevet er ein kanal for direkte dialog med interesserte målgrupper, og ein opningsrate på over 50 prosent indikerer høg relevans og lojalitet blant mottakarane.

I sosiale medium blei rekkevidda styrkt i 2025, både gjennom betalte, nasjonale kampanjar knytte til særlege satsingar, og eit kontinuerleg «always on»-løp. Samla genererte kampanjane om lag 41,3 millionar visingar og over 246 000 klikk til relevante nettsider. Resultata illustrerer potensialet i målretta digital distribusjon, og desse plattformene er særleg viktige for å nå unge målgrupper. Arrangement og deltaking på eksterne møteplassar har òg vore eit viktig verkemiddel gjennom 2025. Gjennom eigne fagmøte, deltaking under Arendalsuka og utdeling av Ibelinprisen har Medietilsynet lagt til rette for kunnskapsdeling, dialog og offentleg debatt.

Samla vurderer Medietilsynet å i 2025 ha levert i tråd med målet om å vere ein relevant, tydeleg og synleg samfunnsaktør.

3.4.6.2 Ressursbruk

I 2025 blei det brukt 5,3 årsverk på aktivitetar og tiltak som gjaldt målet om at Medietilsynet skal vere ein tydeleg og relevant samfunnsaktør, om lag eitt årsverk mindre enn i 2024. Ressursbruken gjeld i hovudsak arbeid med ekstern kommunikasjon, mellom anna pressearbeid, kampanjar og arrangement, samt digitaliseringstiltak. Tida som har gått med til leiing/verksemdstyring, administrasjon og «anna» (summen av ei rekke mindre aktivitetar), er fordelt likt på alle hovudmåla. Reduksjonen i ressursbruk frå 2025 skriv seg mellom anna frå at arbeid med språkvask og design er effektivisert, mellom anna gjennom bruk av nye verktøy og malar.

3.4.6.3 Utfordringar

Arbeidet med data og digitalisering krev utviklingskraft og ressursar på teknologisida, men også i dei ulike fagmiljøa. Dette er viktig for å forankre prosjekta og sjå til at løysingane svarer til behova. Det er utfordrande å få sett av nok tid i fagmiljøa til dette arbeidet ved sida av ordinær drift. Dette gjer det igjen krevjande å få gjennomført tiltaka i ønskt tempo. Medietilsynet følger kontinuerleg opp arbeidet og ser på løysingar for å frigjere ressursar til dette viktige arbeidet. Det er også utfordrande å finansiere utviklingstiltak innanfor rammene av eit lite driftsbudsjett. Dei statlege finansieringsordningane er i liten grad tilpassa behova i små verksemder. I sum gjer dette at arbeid med data og digitalisering tar lengre tid enn ønskeleg.

Sjølv om Medietilsynet i 2025 har nådd breitt ut gjennom ulike kommunikasjonstiltak, er konkurransen om merksemd i medielandskapet sterk. Endra medievanar og aukande bruk av KI-baserte søkeløysingar påverkar korleis informasjon blir funnen og konsumert. Dette stiller krav til kontinuerleg tilpassing av både bodskap, kanalval og publiseringsformer.

Vidare krev målretta kampanjearbeid og digital utvikling spesialisert kompetanse innanfor analyse, teknologi og kommunikasjon. For ei lita verksemd er det utfordrande å sikre tilstrekkeleg kapasitet og spisskompetanse på alle område, samtidig som den daglege drifta skal varetakast. Medietilsynet er derfor avhengig av å bruke konsulenttenester i eit visst omfang.

4 Styring og kontroll i verksemda

Gode styringssystem og god internkontroll er viktig, og Medietilsynet vier stor merksemd til dette. Verksemda fekk ingen merknader i revisjonsmeldinga for budsjettåret 2024.

4.1 Verksemdsstyring og ressursbruk

4.1.1 Verksemdsstyring

Medietilsynet hadde ved utgangen av 2025 to fagavdelingar: juridisk og regulatorisk avdeling og avdeling for innsikt og analyse. I januar 2026 blei ei ny avdeling for kritisk medieforståing oppretta. Bakgrunnen er at dette blir eit stadig viktigare fagfelt med fleire arbeidsoppgåver og ressursar. Oppgåver knytte til rekneskap, økonomi, lønn, personaladministrasjon og arkiv blei frå 2023 overførte til Nasjonalarkivet (tidlegare Arkivverket). Dette tiltaket har redusert risiko og sårbarheit på det administrative området for Medietilsynet. Medietilsynet har éin medarbeidar med oppgåver som gjeld økonomi- og verksemdsstyring, og som er bindeleddet mellom Medietilsynet og Nasjonalarkivet.

Med utgangspunkt i tildelingsbrevet frå departementet og ein eigen fleirårige strategiplan utarbeider Medietilsynet ein verksemdsplan kvart år. I planen blir alle mål operasjonaliserte i delmål og tiltak med tidsfristar og ansvarsfordeling. Planen blir følgd opp med regelmessig gjennomgang og rapportering i relevante forum.

Gjennom bemanningsplan og rolleavklaringar blir alle funksjonane i organisasjonen tydeleggjorde. Ansvar, roller, oppgåver, leveransar, KPI-ar og kompetansekrav er dokumenterte, og i samband med årlege medarbeidarsamtalar blir dei gjennomgåtte og om nødvendig justerte.

Medietilsynet har faste rutinar for regelmessige møte mellom arbeidsgivarsida og tillitsvalde og for møte i arbeidsmiljøutvalet. Medietilsynet vurderer at det er eit godt og tillitsfullt samarbeid mellom arbeidsgivarsida og arbeidstakarrepresentantar i ulike forum.

Medietilsynet utarbeider risikovurderingar med utgangspunkt i mål i tildelingsbrevet, generelle driftssituasjonar og organisatoriske forhold. Risikovurderingane blir oppdaterte to gonger i året og er fast tema i styringsdialogen med Kultur- og likestillingsdepartementet. Medietilsynet vurderer dialogen med departementet som open og konstruktiv.

4.1.2 Ressursbruk

Medietilsynet registrerer all arbeidstid som blir brukt på ulike aktivitetar. Dette gjer det mogleg å halde oversikt over kor store ressursar som går til ulike oppgåver og tiltak, og informasjonen er nyttig med tanke på både planlegging, evaluering og rapportering. Informasjon om ressursbruken blir mellom anna brukt i budsjettering og bemanningsplanlegging.

I sum hadde Medietilsynet ein liten auke i ressursbruken i 2025 (28,1 årsverk) frå 2024 (24,6 årsverk). Dette heng saman med at Medietilsynet fekk ein auke i midlane på driftsbudsjettet og har tilsett fleire medarbeidarar i 2025.

Ressursbruken på dei ulike områda varierer noko frå år til år ut frå oppgåver og prioriteringar.

Som nemnt over var den totale ressursbruken litt større i 2025 enn året før på grunn av nye tilsettingar. Det blei brukt meir ressursar på mediemangfald og kritisk medieforståing i 2025 enn i 2024, noko som heng saman med nye og fleire oppgåver. I 2025 blei det til dømes brukt mykje ressursar på ein ny rapport om dei direkte mediestøtteordningane, og ressursbruken knytt til kritisk medieforståing auka. I tillegg til innsats retta mot barn og unge, mellom anna knytt til EU-prosjektet og handlingsplanen mot speleproblem, blei det i 2025 brukt ein del ressursar på å jobbe med den nye strategien mot desinformasjon saman med departementet. Auken innan administrasjon heng saman med at ei stilling blei endra i 2025 for å få følgt opp diverse administrative oppgåver. Medietilsynet har ein liten administrasjon med berre to årsverk. Andre endringar i ressursbruken er påverka av til dømes midlertidige vakansar, fråvær og nye tilsettingar.

4.1.3 Internkontroll

Gjennom året er det gjennomført opplæring for tilsette med attestasjons- og budsjettdisponeringsfullmakt om økonomiregelverket i staten. Dette tiltaket skal sikre at alle har nødvendig kunnskap om sentrale retningslinjer, rutinar og internkontroll i verksemda. Ein gjennomgang av sentrale dokument og rutinar er også lagt inn som ein del av introduksjonsprogrammet for nytilsette.

Medietilsynet har i 2025 arbeidd med å forbetre rutinar, retningslinjer og prosessar knytte til forvaltninga av mediestøtteordningane. Dette er viktig som nødvendig kvalitetssikring og for å kunne avdekke og handtere feil og manglar dersom det skulle oppstå.

Medietilsynet har dei siste åra også jobba mykje med IT-tryggleik og fokuserer framleis på dette i det daglege arbeidet med digitale opplærings- og tryggingstiltak. Sjå punkt 3.4.5 for meir informasjon om dette.

Protokollen over behandlingsaktivitetar når det gjeld personvernopplysningar er oppdatert i 2025, og det er også utarbeidd ei ny personvernerklæring, som ligg på medietilsynet.no.

4.2 IA og HMS

Hovudmålet for HMS-arbeidet i Medietilsynet er å sikre eit godt og forsvarleg arbeidsmiljø slik at vi kan vere ein trygg og attraktiv arbeidsplass både for noverande og for framtidige arbeidstakarar.

HMS-arbeidet i Medietilsynet skal bidra til:

• trivsel på arbeidsplassen
• ein open og inkluderande kultur med takhøgde for tydelege tilbakemeldingar
• god fysisk tilrettelegging (arbeidsplassar, fellesområde, møterom osv.)
• førebygging av yrkesrelatert sjukdom/skade og god oppfølging dersom sjukdom/skade oppstår
• at avtalen om eit inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen) blir etterlevd
• å førebygge trakassering og mobbing på arbeidsplassen
• å fremme likestilling og hindre alle former for diskriminering
• at det blir arbeidd systematisk for inkludering

Medietilsynet er ei IA-verksemd og skal arbeide systematisk med helse, miljø og tryggleik for å sikre likebehandling og gode arbeidsforhold. Dette krev godt samarbeid mellom arbeidsgivaren, tillitsvalde, verneombodet og bedriftshelsetenesta. Medietilsynet legg vekt på at arbeidsmiljøet skal fremme god helse og vere prega av tryggleik, openheit og respekt.

Medietilsynet har eit eige arbeidsmiljøutval (AMU) med representantar frå arbeidsgivaren og arbeidstakarane, der også bedriftshelsetenesta deltar. Arbeidsmiljøutvalet hadde tre møte i 2025. Medietilsynet gjennomfører jamleg arbeidsmiljøkartleggingar, som blir følgde opp i avdelingane og gjennom AMU.
Medietilsynet gir tilsette høve til å trene i arbeidstida 1,5 timar kvar veke, har tilbod om gratis digital trening og tilbyr å dekke kostnaden til organisert trening med inntil 1800 kroner per år.

4.2.1 IT-drift

Medietilsynet har avtale med ein ekstern IT-driftsleverandør. Rutinane for leverandøroppfølging er følgde, og det blir halde jamlege møte for å sikre kvalitet og tryggleik i leveransane. Den eksterne driftsleverandøren leverer gode tenester når det gjeld både brukarstøtte til dei tilsette, drift og bistand ved behov. Medietilsynet opplever at driftsløysinga gir eit stabilt og sikkert IT-miljø.

4.3 Arbeid for likestilling og mot diskriminering

Likestillingsarbeidet i Medietilsynet er forankra i personalpolitikken og styringsdokumenta, mellom anna gjennom fellesføringar i det årlege tildelingsbrevet frå Kultur- og likestillingsdepartementet. Som arbeidsgivar ønsker Medietilsynet å jobbe saman med dei tillitsvalde og AMU for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunnlag av mellom anna kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering. Dette inneber å vere i forkant med å identifisere likestillingsutfordringar i organisasjonen og å sette inn korrigerande tiltak der det er nødvendig.

Som ein del av fellesføringane til statlege verksemder framgår det i tildelingsbrevet for 2025 at Medietilsynet skal jobbe aktivt, målretta og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Verksemdene er blitt bedne om å rapportere i årsrapporten for 2025 om lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid.

* Lønn oppgitt i tusen kroner

Gjennomsnittslønna i 2025 var 816 363 kroner for kvinner og 840 459 kroner for menn, alle stillingar sett under eit. Det er overvekt av kvinner i leiarstillingar og i lågare stillingskodar, og fleire menn har lang ansiennitet.

Dei tilsette deltar aktivt gjennom sine tillitsvalde i lønnsfastsettinga gjennom dei årlege lokale lønnsforhandlingane. Her er eit førande prinsipp at det ikkje skal vere lønnsforskjellar med basis i kjønn. Før kvart lønnsoppgjer blir det utarbeidd statistikk som viser lønn per tilsett, og i forhandlingane er kjønn eit element ved eventuelle behov for lønnsutjamning mellom dei tilsette.

Den lokale lønnspolitikken er utarbeidd i samarbeid mellom arbeidsgivaren og arbeidstakarorganisasjonane.

For Medietilsynet som arbeidsgivar er likestillingsarbeidet ein del av verksemdsstyringa, operasjonalisert frå konkrete mål til konkrete føringar i etablerte prosedyrar og rutinar. Dette gjeld på områda rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, høve til å utvikle seg, tilrettelegging og arbeid mot trakassering.

I 2025 var 73 prosent av dei tilsette i Medietilsynet kvinner, mot 74 prosent året før. Det er ønskeleg med jamnare kjønnsfordeling blant dei tilsette. Medietilsynet legg vekt på å ha med kvalifiserte kandidatar av begge kjønn i finalerundane ved rekruttering til ledige stillingar, men likevel må det vere den best kvalifiserte kandidaten som blir tilsett. Ved rekrutteringar legg Medietilsynet vekt på tiltak som fremmar likestilling og motverkar diskriminering. Det har vore få eller ingen søkarar som kan kategoriserast innanfor særlege tiltak mot diskriminering.

* Tala i kolonnen viser gjennomsnittslønna til kvinner i prosent av gjennomsnittslønna til menn.

Gjennomsnittslønna for kvinner er lågare enn for menn når ein ser bort frå leiarstillingar. Det er få menn i verksemda, men dei har lang ansiennitet. I enkelte stillingsgrupper er det berre eitt kjønn og derfor inga prosentfordeling.

Arbeid med likestilling og ikkje-diskriminering er ein integrert del av arbeidet med fleire av tilskotsordningane ved at innvandrarar og språklege minoritetsgrupper er prioriterte. Gjennom tilskotsordninga for lokale lyd- og bildemedium kan driftstilskot bli tildelt lokalradioverksemder for etniske og språklege minoritetsgrupper. I 2025 tildelte Medietilsynet 1,2 millionar kroner i driftstilskot til ulike kringkastarar som representerer etniske og språklege minoritetar.

I 2020 gav Kultur- og likestillingsdepartementet Medietilsynet i oppdrag å prioritere tenester retta mot personar med funksjonsnedsettingar og prosjekt retta mot særlege grupper som innvandrarar og språklege minoritetar ved tildeling av innovasjons- og utviklingstilskot. Prioriteringane er vidareførte, og fleire søkarar har oppgitt at deira prosjekt er innanfor dei prioriterte områda.

I tilsynsarbeidet følger Medietilsynet opp i kva grad kringkastarane som skal gjere tilbodet tilgjengeleg for personar med funksjonsnedsettingar, oppfyller pliktene sine og eventuelt styrker arbeidet med å legge til rette for menneske med nedsett funksjonsevne. I 2025 har Medietilsynet følgt opp kringkastarane med kontroll, skriftlege rapporteringar og dialog.

4.4 Fellesføringar for 2025

4.4.1 Konsulentbruk

I fellesføringane for 2025 blei verksemdene bedne om å arbeide for å redusere konsulentbruken på område der det ligg til rette for å bruke interne ressursar og intern kompetanse. Ei viktig føring er at verksemdene som hovudregel ikkje kan nytte tenester frå kommunikasjonsbransjen til andre føremål enn informasjons- og haldningskampanjar.

Medietilsynet er ei lita verksemd og har ikkje ressursar til å ha intern spisskompetanse på alle fagområda. På ein del område er det også vanskeleg å rekruttere spisskompetanse fordi Medietilsynet som verksemd blir for lita til å kunne ha eit attraktivt fagmiljø på alle relevante felt. Ei anna årsak til at det blir nytta konsulentar, er at det ofte ikkje er behov for like stor kapasitet heile året, men berre i periodar. For ei lita verksemd som Medietilsynet, som også har eit breitt ansvarsområde og treng spisskompetanse på mange felt, er det i ein del tilfelle derfor formålstenleg med innleigde ressursar. Dette blir nøye vurdert i kvart enkelt tilfelle.

I 2025 brukte Medietilsynet til saman 9,4 millionar kroner på konsulenttenester, ein auke frå 7,5 millionar kroner i 2024. Hovudårsaka er at det er sett i verk fleire digitaliseringsprosjekt, og at det i ein periode då Medietilsynet var utan kommunikasjonssjef, blei nytta konsulentbistand. I 2025 blei det brukt 6,1 millionar kroner til digitaliseringstiltak, 2,2 millionar til kommunikasjonsrådgiving, 0,3 millionar til tenester innan økonomi, revisjon og juss, 0,3 millionar til tenester innan organisasjonsutvikling og 0,4 millionar kroner til andre konsulenttenester. Midlane som er brukte på kommunikasjon, er i hovudsak knytt til informasjonskampanjar.

4.4.2 Systematisk og heilskapleg arbeid for å redusere klimautslepp, naturfotavtrykk og energibruk

Verksemda til Medietilsynet påverkar i liten grad det ytre miljøet, men klima- og miljøtiltak blir vurderte i alle aktivitetar der det er relevant. Medietilsynet har ein langsiktig leigeavtale for kontorlokale nær Fredrikstad sentrum, og plasseringa er godt knytt til offentleg kommunikasjon. Det er god dialog med huseigaren om tiltak for å halde straumforbruket nede, og dette har vore særleg viktig i ei tid med høgare straumprisar.

Medietilsynet har redusert papirforbruket ved å distribuere informasjon digitalt. Talet på skrivarar og mengda papir som blir brukt til utskrifter, er redusert dei siste åra, og papir blir kjeldesortert. I 2025 er det komme på plass ei betre løysing for resirkulering av søppel.

Medietilsynet ønsker at eksterne leverandørar tar omsyn til klima og miljø, og dette blir lagt inn når nye oppdrag blir lyste ut. Medietilsynet nyttar dei statlege fellesavtalane der miljøomsyn er særleg vektlagt, mellom anna gjennom ein avtale om gjenbruk og resirkulering av PC-materiell.

Medietilsynet vurderer alltid digital deltaking på møte for å halde reiseaktiviteten og klimaavtrykket nede.

4.4.3 Positiv utvikling i talet på tilsettingar av personar med funksjonsnedsettingar

Medietilsynet har ingen tilsette med funksjonsnedsettingar eller «hol i CV-en». Når ledige stillingar blir lyste ut, blir personar med funksjonsnedsettingar eller manglar i arbeidserfaring eller utdanning oppmoda til å søke. Når rekrutteringsbyrå blir nytta, ber Medietilsynet om at slike søkarar alltid skal bli tatt inn til vurdering. Ingen personar som har søkt stillingar i Medietilsynet i 2025, har oppgitt at dei har funksjonsnedsettingar eller «hol i CV-en».

4.5 Språkarbeid

Språkrådet konkluderte med at Medietilsynet for 2024 hadde oppfylt krava i § 20 i språklova om opplysningsplikt overfor Språkrådet og § 14 om parallell bruk av bokmål og nynorsk i sjølvbeteningstenester. Men Språkrådet meinte at krava i § 13 om veksling mellom skriftspråk i allment tilgjengelege dokument ikkje var oppfylte.

Språkrådet måler målformbruk basert på talet på innlegg i sosiale medium og talet på ord som er publiserte på nettsidene til verksemdene. Målinga av innlegg i sosiale medium skjer på grunnlag av eigenrapportering, mens innhald på nettsider blir registrert ved hjelp av Språkrådets hausterobot «Målfrid».

Målingane til Språkrådet viste ein nynorskdel på 22 prosent for Medietilsynet i sosiale medium i 2024, men at berre 7 prosent av nytt innhald på nettsidene var på nynorsk. Dei interne målingane til Medietilsynet viser at nynorskdelen i nytt innhald på nettsidene var 32 prosent. Det er avdekt at årsaka til avviket mellom målinga til Språkrådet og tala til Medietilsynet er at Medietilsynet i hovudsak har publisert rapportar som PDF-filer, mens hausteroboten til Språkrådet berre registrerer tekst publisert i HTML-format. Det same vil gjelde for publiseringar på nettsidene til Medietilsynet i 2025. Medietilsynet meiner at krava i språklova reelt sett er oppfylte, og er i dialog med Språkrådet om moglegheita for å få registrert alle faktiske publiseringar på nynorsk for 2025. Ifølge Medietilsynets eigne registreringar var det i 2025 ein nynorskdel på 30 prosent på nettsidene og 32,5 prosent på sosiale medium. Frå 2026 publiserer Medietilsynet alle nye rapportar i HTML-format, slik at dei blir registrerte i måleverktøyet til Språkrådet.

4.6 Arkiv

Ansvaret for at krava i lov- og regelverk for arkivering, journalføring og dokumentoffentlegheit blir følgde, ligg hos Medietilsynet, sjølv om oppgåver på arkivområdet blir utførte av Nasjonalarkivet. Internt i Medietilsynet er ansvaret plassert i juridisk og regulatorisk avdeling, og det blir jamleg halde møte mellom Medietilsynet og Nasjonalarkivet.

Gjennomgang av lover og retningslinjer knytte til dokumentasjon, arkiv og innsyn inngår i introduksjonsprogrammet for nytilsettesette, og i 2025 er det også gjennomført kurs for alle andre tilsette.

Medietilsynet har i 2025 gjennomført ein anbodsprosess for saks- og arkivsystem. Resultatet blei at systemet Acos Websak+ blir vidareført, men blir drifta som skyteneste i ny versjon og med nye funksjonar. Det nye systemet blir innført i 2026, inkludert ny arkivnøkkel og oppdaterte retningslinjer for arkivering. I samband med dette blir det også gjennomført opplæring for alle tilsette.

4.7 Kulturelt mangfald

Ein viktig del av Medietilsynets samfunnsoppdrag er å bidra til mediemangfald. Ein føresetnad for å oppfylle dette samfunnsoppdraget er kunnskap om status og utvikling på feltet. Mediemangfaldsrekneskapen skal dokumentere status og utvikling for det norske mediemangfaldet, både i avsendar-, innhalds- og bruksperspektiv. Vidare er Medietilsynet opptatt av å fremme mangfald innanfor rammene som gjeld for dei ulike mediestøtteordningane.

For innovasjons- og utviklingstilskot til nyheits- og aktualitetsmedium blei det i 2025 prioritert prosjekt som er retta mot innvandrarar og språklege minoritetar, i tillegg til prosjekt som er retta mot tenester for personar med funksjonsnedsettingar. Kriteria for tildelingane blei kommuniserte på Medietilsynets nettsider og i pressemeldingar.

Medietilsynet forvaltar tilskotsordninga til lokale lyd- og bildemedium. Ein av tildelingskategoriane i ordninga er driftstilskot til lokalradioverksemder for etniske og språklege minoritetsgrupper. Dette er tiltak som bidrar til å sikre mangfaldet i lokalradiomarknaden. Kriteria for tildelingane blei kommuniserte på Medietilsynets nettsider og i pressemeldingar. I 2025 blei det tildelt 1 million kroner til lokalradioverksemder til desse formåla.

Medietilsynet forvaltar også tilskot til samiske aviser. I 2025 blei det tildelt om lag 42,8 millionar kroner gjennom denne ordninga. Ordninga skal legge til rette for demokratisk debatt, meiningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet.

Medietilsynet er vidare opptatt av mangfaldsperspektivet i samansetninga av brukarpanel, referansegrupper og liknande.

4.8 Revisjon og rekneskap

Medietilsynet fører verksemdsrekneskap etter periodiseringsprinsippet i tråd med dei statlege rekneskapsstandarane, mens løyvings- og artskonto-rapporteringa følger kontantprinsippet. Medietilsynet er fullservicekunde hos Direktoratet for økonomistyring (DFØ), og opplever at resultats- og rekneskapsinformasjonen er relevant og  påliteleg.

Nasjonalarkivet har frå 2023 utført oppgåver knytte til rekneskap, lønn og personaladministrasjon for Medietilsynet. Det er lagt opp til gode rutinar og jamlege statusmøte mellom Medietilsynet og Nasjonalarkivet.

Riksrevisjonen kontrollerer rekneskapen og disposisjonane gjennom året. Medietilsynet opplever samarbeidet med Riksrevisjonen som positivt og lærerikt.

5 Vurdering av framtidsutsikter

Ved inngangen til 2026 står vi i ein krevjande sikkerheitspolitisk situasjon. Krig i Europa, utviklinga i USA og hybride truslar som desinformasjon og påverknadsoperasjonar utfordrar demokrati og stabilitet, også i Noreg. Samtidig endrar informasjonslandskapet seg raskt som følge av dei globale teknologiplattformenes dominans og framveksten av kunstig intelligens. I sum gjer dette at behovet for sterke, uavhengige redaktørstyrte medium, og for kritisk medieforståing i befolkninga, er større enn nokon gong. Dette skjerpar betydninga av samfunnsoppdraget til Medietilsynet og evna vår til å løyse oppgåvene treffsikkert og framtidsretta.

5.1 Redaktørstyrte medium og kritisk medieforståing som beredskapsressurs

Det siste året er betydninga av redaktørstyrte medium og kritisk medieforståing blitt løfta fram i fleire sentrale offentlege dokument. Totalberedskapsmeldinga, strategien for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon og nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte peikar på redaktørstyrte medium og kritisk medieforståing som viktige verkemiddel for å motverke spreiing av feil- og desinformasjon og verknadene av det når det skjer. Dette treffer kjernen i Medietilsynets samfunnsoppdrag.

Medietilsynet skal bidra til å oppfylle statens mediepolitiske mål, der det står sentralt å fremme ytringsfridom og demokrati ved å legge til rette for ein open og opplyst offentleg samtale. Mediemangfald, kritisk medieforståing og ein trygg digital oppvekst for barn og unge er derfor prioriterte innsatsområde i åra framover.

5.2 Kunnskapsgrunnlag, verkemiddel og rettleiing i eit meir komplekst medielandskap

Som fag-, forvaltnings- og tilsynsorgan på mediefeltet skal Medietilsynet skaffe nødvendige fakta om status og utvikling, mellom anna som grunnlag for utforminga av mediepolitikken. Vi forvaltar også mediepolitiske verkemiddel, som ulike mediestøtteordningar. I tillegg skal vi bidra til at folk kan navigere aktivt og trygt i eit stadig meir komplekst medielandskap. Kunnskap, råd og rettleiing er sentrale verkemiddel, særleg retta mot barn og unge, som er ei sårbar gruppe.

Endringar i teknologi, samfunnsutvikling, medievanar og rammevilkår påverkar korleis vi kan løyse oppdraget. For å vere treffsikre må vi ha oppdatert innsikt og god situasjonsforståing. Dette krev at vi har tett dialog med bransjen, forskingsmiljø og andre relevante aktørar, og at lovverk og verkemiddel held tritt med utviklinga. Medietilsynet speler ei viktig rolle både i å handheve regelverk og gi innspel til endringar.

5.3 Plattformdominans og nye reguleringar: DSA som vendepunkt

Globale aktørar får stadig større påverknad i Noreg – både på mediebransjen og på brukarane. Mediebruken blir meir digitalisert og går på tvers av landegrenser, og i mange tilfelle strekker ikkje det nasjonale regelverket til. Internasjonale reguleringar blir derfor avgjerande for evna vår til å løyse samfunnsoppdraget.

Forordninga for digitale tenester, Digital Services Act (DSA), er den første heilskaplege reguleringa av dei globale teknologiaktørane, og forordninga legg større ansvar på plattformene. Det er avklart at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) blir norsk DSA-koordinator, og at fleire andre myndigheitsorgan, blant andre Medietilsynet, får tilsynsansvar på sine område. I 2026 blir det viktig å avklare og avgrense ansvar og oppgåver mellom involverte myndigheiter og å etablere effektive samarbeidsstrukturar som gjer oppfølginga heilskapleg og føreseieleg.

Samtidig inneber utviklinga ein risiko for at teknologisk endring og plattformpraksisar bevegar seg raskare enn regulering og verkemiddel. Dette forsterkar behovet for kunnskaps- og metodeutvikling og tydeleg rolleforståing.

5.4 Trygg digital oppvekst: ikkje berre innhald, men også design og bruk

Medietilsynet har eit koordinerande ansvar på direktoratsnivå for arbeidet med trygg digital oppvekst. Å samordne innsikt og tiltak er avgjerande for at ressursane skal bli brukte best mogleg, og for å sikre at barn og unge får både høve til deltaking og nødvendig vern i det digitale landskapet.

I 2025 blei det lagt fram ei stortingsmelding om trygg digital oppvekst, som stadfestar utfordringar og tiltaksbehov. Medietilsynet er mellom anna opptatt av at skadelegomgrepet bør reviderast slik at det i større grad konkretiserer kva som kan reknast som skadeleg design, innhald og bruk på dei plattformene barn og unge bruker mest. Dette kan gjere reguleringa meir treffsikker og gi betre grunnlag for å avvege behovet for vern mot omsynet til rettane til barn og unge.

Regjeringa har også lagt fram forslag til ny lov om ei absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medium. Høyringsfristen er ute, og det er venta at Stortinget behandlar lovforslaget i 2026.

5.5 Data, digitalisering og ansvarleg bruk av KI i oppgåveløysinga

Medietilsynet har dei siste åra digitalisert både interne arbeidsprosessar og prosessar som involverer eksterne aktørar. Samtidig er vi i aukande grad avhengige av store datamengder i undersøkingar, analysar og rapportar. Då er det avgjerande at innhentinga, lagringa og bruken av data er effektiv, trygg og kvalitetssikra. Tilgang til relevante data, og kapasitet til å forvalte dei, er ein sentral føresetnad for at vi skal kunne oppfylle oppdraget framover.

Dette er tid- og kostnadskrevjande arbeid som det er utfordrande å løyse innanfor eit stramt driftsbudsjett. Vi ser at dette er ei problemstilling mange små statlege verksemder står i, og etterlyser ein diskusjon om framtidige løysingar som gjer at også mindre verksemder kan gjennomføre nødvendig digitaliserings- og moderniseringsarbeid.

Vi ser samtidig at kunstig intelligens kan støtte effektiviseringsarbeidet, og Medietilsynet er i gang med fleire pilotprosjekt. Bruk av KI må skje innanfor tydelege krav til kvalitet, etterprøvbarheit og informasjonssikkerheit.

5.6 Kapasitet, sårbarheit og nye oppgåver

Medietilsynet er ei lita verksemd med eit stort og breitt samfunnsoppdrag. Dette gir sårbarheit på fleire fagfelt – både når det gjeld kompetanse, og når det gjeld kapasitet. Vi arbeider systematisk for å redusere risiko gjennom kompetanseutvikling, teamarbeid og samarbeid med eksterne aktørar.

Driftsbudsjettet er auka i 2026 for at vi skal kunne vareta nye oppgåver og styrke område med særleg behov for innsats, mellom anna arbeidet med kritisk medieforståing. I regjeringas strategi for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon i befolkninga (2025) går det fram at Medietilsynet skal få eit utvida mandat på dette feltet. Eit sentralt arbeid i 2026 blir å få mandatet tydeleggjort og konkretisert i styringsdialogen.

5.7 Mediepolitiske styringssignal og rammevilkår

2026 er også eit år for nye fireårige mediepolitiske styringssignal. Medietilsynet har levert eit kunnskapsgrunnlag på mediestøttefeltet på oppdrag frå Kultur- og likestillingsdepartementet og er i gang med ei utgreiing om NRKs bidrag til mediemangfaldet og dei konkurransemessige verknadene av NRKs tilbod.

Noreg har eit sterkt mediemangfald, toppar framleis pressefridomsindeksen og har aktive, kompetente mediebrukarar. Samtidig viser utviklinga i fleire europeiske land at dette ikkje kan takast for gitt. Undersøkingar frå Medietilsynet viser også at færre enn før bruker tradisjonelle nyheitskjelder, særleg blant dei unge.

Framtidsretta rammevilkår er viktige, ikkje minst for å støtte opp under bruk av redaktørstyrte medium blant unge. Dagens meirverdiavgiftsordning gir media insentiv til å prioritere utvikling av tekstbaserte nyheitsprodukt, sjølv om publikum i aukande grad føretrekker format med lyd og levande bilde. Dette kan svekke nyheitstilbodet og på sikt utfordre driftsøkonomien i redaktørstyrte medium. Eit viktig grep vil derfor vere å gjere meirverdiavgiftsfritaket plattformnøytralt, slik at regelverket ikkje svekker insentiva eller moglegheitene til å levere journalistikk i dei formata publikum etterspør og er villige til å betale for.

5.8 Prioriteringar i 2026

For å møte utviklinga vil Medietilsynet i 2026 særleg prioritere

• å bidra med kunnskapsgrunnlag til mediepolitiske prosessar og vidareutvikling av treffsikre rammevilkår og verkemiddel
• å styrke innsikt, formidling, råd og rettleiing som bygger kritisk medieforståing i befolkninga, med særskild vekt på tiltak mot desinformasjon
• å vidareutvikle og samordne kunnskaps- og tiltaksarbeid knytt til trygg digital oppvekst, inkludert arbeid med forståing av og tiltak mot skadeleg design, innhald og bruk
• å førebu oppfølging av nye plattformkrav og innføring av europeiske forordningar i norsk rett, inkludert samarbeid, rolleavklaringar og kompetansebygging
• å styrke grunnlaget for datadriven innsikt og å sikre effektiv, trygg og ansvarleg bruk av data, digitale løysingar og kunstig intelligens i oppgåveløysinga

Samfunnsutviklinga og verdssituasjonen synleggjer kor viktig det er at innbyggarane har tilgang til informasjon og nyheiter frå truverdige kjelder, og at dei har kritisk medieforståing og er kritiske til kjelder for å kunne vurdere avsendarar og innhald. I dette bildet er Medietilsynets samfunnsoppdrag både viktig og krevjande. For å kunne lykkast er vi avhengige av å ha oppdaterte verkemiddel, tydelege rolleavklaringar på tvers av myndigheiter og berekraftige løysingar for data- og digitaliseringskapasitet.

6 Årsrekneskap

Årsrekneskapen for Medietilsynet omfattar driftsutgifter og driftsinntekter, tilskot og kino- og videogramavgift. Årsrekneskapen gir eit bilde av korleis midlane blei disponerte i 2025.

6.1 Kommentarar til årsrekneskapen frå leiinga

6.1.1 Formål

Medietilsynet er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet og er fag-, forvaltnings- og tilsynsorgan på mediefeltet. Medietilsynet skal bidra til å oppfylle måla om å sikre ytringsfridom, rettsvern og eit levande demokrati. Dette gjer Medietilsynet mellom anna ved å forvalte mediepolitiske verkemiddel, kontrollere at dei ulike lovene på feltet blir følgde, utarbeide analysar og utgreiingar og gi råd og informasjon til ulike målgrupper. Medietilsynet fører verksemdsrekneskap etter periodiseringsprinsippet i samsvar med dei statlege rekneskapsstandardane, mens løyvings- og artskonto-rapporteringa følger kontantprinsippet.

6.1.2 Stadfesting

Årsrekneskapen for 2025 er lagt fram etter «Bestemmelser om økonomistyring i staten» med tilhøyrande rundskriv frå Finansdepartementet og krav frå overordna departement. Årsrekneskapen gir eit dekkande bilde av dei disponible løyvingane til verksemda og av rekneskapsførte utgifter, inntekter, eigedelar og gjeld.

6.1.3 Vurderingar av vesentlege forhold

Løyvinga til ordinær drift i 2025 var på 68,3 mill. kroner. Det er overført 2,883 mill. kroner i samband med mindreforbruk frå 2024. Løyvinga er styrkt med 1,135 mill. kroner for lønnsoppgjeret og 0,5 mill. kroner til arbeid med ein rapport om dei direkte mediestøtteordningane. Den totale ramma for 2025 blei dermed 72,876 mill. kroner. Resultatet for 2025 for ordinær drift på kap. 335, post 01 blei eit mindreforbruk på 516 516 kroner.

Lønn og sosiale kostnader er den største kostnaden for Medietilsynet, og i 2025 utgjorde dette 39 mill. kroner av løyvinga. Lønnsdelen av driftsutgiftene var 49,8 prosent i 2025, noko lågare enn i 2024 (51 prosent).

Det blei nytta konsulenttenester for 9,4 mill. kroner i 2025. Størstedelen av dette er kostnader til digitalisering, utgreiingsarbeid og bistand til kommunikasjonsarbeid som følge av at Medietilsynet var utan kommunikasjonssjef i store delar av 2025.

Samla tildeling til kap. 335 post 21 var i 2025 4,774 mill. kroner og omfattar eksternt finansierte prosjekt. Prosjekt som inngår i denne posten, er handlingsplanen mot speleproblem og EU-prosjektet knytt til trygg digital oppvekst. Utgiftene er på 4 mill. kroner, og meirutgifta blir dekt av tilsvarande meirinntekt på post 02. Prosjekta held fram i 2026.

Medietilsynet fekk i 2025 tildelt 2,3 mill. kroner frå Kultur- og likestillingsdepartementet på kap. 325, post 21 til utgreiingsprosjekt. Samla utgifter blei på 2 mill. kroner. Mindreforbruket er søkt overført til 2025.

I 2025 blei det utbetalt tilskot på til saman 8,2 mrd. kroner, medrekna  7,5 mrd. kroner til NRK og 133 mill. kroner i kompensasjon til TV 2 for levering av allmennkringkastingsplikter. Andre ordningar er produksjonstilskot til nyheits- og aktualitetsmedium, innovasjons- og utviklingstilskot, tilskot til samiske aviser, tilskot til medieforsking, tilskot til lokale lyd- og bildemedium og andre medietiltak med øyremerkte tilskot.

Det er vidare kravd inn sektoravgift for til saman 0,6 mill. kroner (kino- og videogramavgift).

6.1.4 Tilleggsopplysningar

Riksrevisjonen er ekstern revisor og stadfestar årsrekneskapen til Medietilsynet.

Revisjonsmeldinga blir publisert på Medietilsynets nettsider innan 1. mai 2026 saman med årsrapporten. Dersom revisjonsmeldinga ikkje er motteken innan denne fristen, blir meldinga publisert snarast mogleg.

Fredrikstad, 13. mars 2026

Mari Velsand
direktør i Medietilsynet

6.2 Prinsippnote til årsrekneskapen

Årsrekneskapen for statlege verksemder er utarbeidd og lagt fram etter nærmare retningslinjer i «Bestemmelser om økonomistyring i staten» (føresegnene). Årsrekneskapen er i samsvar med krav i punkt 3.4.1 i føresegnene, nærmare føresegner i Finansdepartementets rundskriv R-115 av november 2025 og eventuelle tilleggskrav fastsette av overordna departement.

Oppstillinga av løyvingsrapportering og artskonto-rapportering er utarbeidd med utgangspunkt i punkt 3.4.2 i føresegnene – dei grunnleggande prinsippa for årsrekneskapen:

• a)    Rekneskapen følger kalenderåret
• b)    Rekneskapen inneheld alle rapporterte utgifter og inntekter for rekneskapsåret.
• c)    Rekneskapen er utarbeidd i tråd med kontantprinsippet.
• d)    Utgifter og inntekter er førte i rekneskapen med brutto beløp.

Oppstillinga av løyvings- og artskonto-rapportering er utarbeidd etter dei same prinsippa, men gruppert etter ulike kontoplanar. Prinsippa samsvarer med krav i punkt 3.5 i føresegnene til korleis verksemdene skal rapportere til statsrekneskapen. Sumlinja «netto rapportert til løyvingsrekneskapen» er lik i begge oppstillingane.

Medietilsynet er knytt til statens konsernkontoordning i Noregs Bank i samsvar med krav i punkt 3.7.1 i føresegnene. Bruttobudsjetterte verksemder får ikkje tilført likviditet gjennom året, men har rett til trekk på konsernkontoen. Saldoen på den enkelte oppgjerskontoen blir nullstilt ved overgangen til nytt år.

6.2.1 Løyvingsrapportering

Oppstillinga av løyvingsrapporteringa omfattar ein øvre del med løyvingsrapporteringa og ein nedre del som viser behaldningar verksemda står oppført med i kapitalrekneskapen. Løyvingsrapporteringa viser rekneskapstal som verksemda har rapportert til statsrekneskapen. Oppstillinga er etter dei kapitla og postane i løyvingsrekneskapen verksemda har fullmakt til å disponere. Kolonnen «samla tildeling» viser kva verksemda har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrevet for kvar statskonto (kapittel/post). Oppstillinga viser i tillegg alle finansielle eigedelar og plikter verksemda står oppført med i statens kapitalrekneskap.

Mottatte fullmakter til å belaste kapittel/post hos ei anna verksemd (belastningsfullmakter) blir ikkje viste i kolonnen for samla tildeling, men er omtalte i note B til løyvingsoppstillinga. Utgiftene knytte til mottatte belastningsfullmakter er bokførte og rapporterte til statsrekneskapen og går fram av kolonnen for rekneskap.

Mottatte belastningsfullmakter er inkluderte i kolonnen for samla tildeling, men blir ikkje bokførte og rapporterte til statsrekneskapen frå verksemda sjølv. Mottatte belastningsfullmakter blir bokførte og rapporterte av verksemda som har fått belastningsfullmakta, og dei blir derfor ikkje viste i kolonnen for rekneskap. Dei mottatte fullmaktene går fram av note B til løyvingsoppstillinga.

6.2.2 Artskonto-rapportering

Oppstillinga av artskonto-rapporteringa har ein øvre del som viser kva som er rapportert til statsrekneskapen etter standard kontoplan for statlege verksemder, og ein nedre del som viser eigedelar og gjeld som inngår i mellomværet med statskassa. Artskonto-rapporteringa viser rekneskapstal som Medietilsynet har rapportert til statsrekneskapen etter standard kontoplan for statlege verksemder. Verksemda har trekkrett på konsernkontoen i Noregs Bank. Tildelingane er ikkje rapporterte som inntekt til statsrekneskapen og er derfor ikkje viste som inntekt i artskonto-rapporteringa.

Rekneskapstal i løyvings- og artskonto-rapporteringa med notar viser rekneskapstal rapportert til statsrekneskapen. I tillegg viser note 7 «Sammenheng mellom avrekning med statskassen og mellomværet med statskassen» bokførte tal frå kontospesifikasjonen for verksemda i kolonnen «Spesifisering av bokført avrekning med statskassen». Noten viser forskjellen mellom beløp verksemda har bokført på eigedels- og gjeldskontoar i kontospesifikasjonen for verksemda (inkludert saldo på kunde- og leverandørreskontro), og beløp verksemda har rapportert som fordringar og gjeld til statsrekneskapen, og som inngår i mellomværet med statskassa.

Verksemda har innretta bokføringa slik at ho følger krava i føresegnene. Dette inneber at alle opplysningar om transaksjonar og andre rekneskapsmessige disposisjonar som er nødvendige for å utarbeide pliktig rekneskapsrapportering, jf. punkt 3.3.2 i føresegnene, og spesifikasjon av pliktig rekneskapsrapportering, jf. punkt 4.4.3 i føresegnene, er bokførte. Føresegnene krev mellom anna utarbeiding av kundespesifikasjon og leverandørspesifikasjon. Dette medfører at sals- og kjøpstransaksjonar blir bokførte i kontospesifikasjonen på eit tidlegare tidspunkt enn dei blir rapporterte til statsrekneskapen, og inneber kundefordringar og leverandørgjeld i kontospesifikasjonen.

6.2.3 Prinsippnote til verksemdsrekneskap

Medietilsynet avlegg i 2025 verksemdsrekneskap i samsvar med dei statlege rekneskapsstandardane (SRS) for første gong. Som følge av dette ligg det ikkje føre samanlikningstal frå 2024.

Opningsbalanse

Ved utarbeiding av opningsbalanse er immaterielle eigedelar og varige driftsmiddel verdsette til gjenanskaffingsverdi. Finansielle anleggsmidlar er verdsette til verkeleg verdi.

Gjenanskaffingsverdi for ein eigedel er det beløp det vil koste dersom eigedelen skulle skaffast i dag, vurdert til same kvalitet, standard og funksjonalitet som eksisterande eigedel.

Omløpsmidlar er verdsette til verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld er verdsett til pålydande.

Transaksjonsbaserte inntekter
Transaksjonar blir resultatførte til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt blir resultatført når ho er opptent. Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet, der risiko og kontroll er overført til kjøparen. Sal av tenester blir inntektsført i takt med utføringa.

Inntekter frå løyvingar og inntekt frå tilskot og overføringar 
Inntekt frå løyvingar og inntekt frå tilskot og overføringar blir resultatførte etter prinsippet om motsett samanstilling. Det inneber at desse inntektene blir resultatførte i takt med at aktivitetane som blir finansierte av desse inntektene, blir utførte, det vil seie i same periode som kostnadene kjem (motsett samanstilling).

Bruttobudsjetterte verksemder har forenkla praktisering av prinsippet om motsett samanstilling ved at inntekt frå løyvingar blir berekna som differansen mellom kostnadene i perioden og opptente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter frå tilskot og overføringar til verksemda. Ein konsekvens av dette er at resultatet av aktivitetane i perioden blir null.

Kostnader
Utgifter som gjeld transaksjonsbaserte inntekter, blir kostnadsførte i same periode som dei tilhøyrande inntektene.

Utgifter som blir finansierte med inntekt frå løyving og inntekt frå tilskot og overføringar, blir kostnadsførte i same periode som aktivitetane er gjennomførte og ressursane er nytta.

Pensjonar
SRS 25 «Ytelser til tilsette» legg til grunn ei forenkla rekneskapsmessig tilnærming til pensjonar. Statlege verksemder skal ikkje balanseføre netto pensjonsforpliktingarar for ordningar til Statens pensjonskasse (SPK).

Medietilsynet resultatfører arbeidsgivardelen av pensjonspremien som pensjonskostnad. Pensjon blir kostnadsført som om pensjonsordninga i SPK var basert på ein innskotsplan.

Frå 2022 har SPK lagt om pensjonspremiemodellen for statlege verksemder. Frå 1. januar 2022 betaler Medietilsynet ein verksemdsspesifikk hendingsbasert arbeidsgivardel som del av pensjonspremien. At premien er verksemdsspesifikk, betyr at ho blir berekna ut frå forholda i kvar enkelt verksemd, ikkje for grupper av verksemder samla. At ho er hendingsbasert, betyr at ho tar omsyn til dei faktiske hendingane i medlemsbestanden i verksemda, slik at premiereserven er i samsvar med oppteninga til medlemmen. Medlemsandelen på 2 prosent av lønnsgrunnlaget er uendra.

Leigeavtalar
Medietilsynet har valt å nytte forenkla metode i SRS 13 om leigeavtalar og klassifiserer alle leigeavtalar som operasjonelle leigeavtalar.

Klassifisering og vurdering av anleggsmiddel
Anleggsmiddel er varige og betydelege eigedelar som blir disponerte av Medietilsynet. Med varige eigedelar siktar ein til eigedelar med utnyttbar levetid på tre år eller meir. Med betydelege eigedelar skal forståast som eigedelar med anskaffingskost på 50 000 kroner eller meir. Anleggsmiddel er balanseførte til anskaffingskost med avskrivingar trekte frå.

Kontorinventar og PC-ar med tilhøyrande skjermar med utnyttbar levetid på tre år eller meir er balanseførte som eigne grupper. Varige driftsmiddel blir nedskrivne til verkeleg verdi ved endra bruk eller utnytting dersom verkeleg verdi er lågare enn balanseført verdi.

Eigenutvikling av programvare
Medietilsynet har valt å ikkje kostnadsføre utgifter ved bruk av eigne tilsette til utvikling av programvare. Kjøp av bistand til utvikling av programvare som blir disponert av Medietilsynet, er balanseført.

Klassifisering og vurdering av omløpsmidlar og kortsiktig gjeld
Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar postar som forfell til betaling innan eitt år etter anskaffingstidspunktet. Andre postar er klassifiserte som anleggsmidlar / langsiktig gjeld.

Omløpsmidlar blir vurderte til det lågaste av anskaffingskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på opptakstidspunktet.

Fordringar
Kundefordringar og andre fordringar er oppførte i balansen til pålydande etter frådrag for avsetning til forventa tap. Avsetning til tap blir gjord på grunnlag av individuelle vurderingar av kvar enkelt fordring.

Valuta
Pengepostar i utanlandsk valuta er vurderte til kursen ved slutten av rekneskapsåret. Her er spotkursen til Noregs Bank per 31. desember 202 lagt til grunn.

Statens kapital
Statens kapital utgjer nettobeløpet av eigedelane og gjelda for verksemda og går fram av rekneskapslinja for avrekningar i balanseoppstillinga. Bruttobudsjetterte verksemder presenterer ikkje konsernkontoane i Noregs Bank som bankinnskot. Konsernkontoane inngår i rekneskapslinja avrekna med statskassa.

Tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten
Medietilsynet har valt å presentere tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten etter kontantprinsippet (jf. SRS 10 punkt 31 bokstav a).

Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten
Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten blir presenterte etter kontantprinsippet (jf. SRS 10 punkt 27 bokstav a).

Sjølvassurandørprinsippet
Staten opererer som sjølvassurandør. Det blir følgeleg ikkje tatt med postar i balanse eller resultatrekneskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktingarar.

Statens konsernkontoordning
Statlege verksemder er omfatta av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordninga inneber at alle innbetalingar og utbetalingar dagleg blir gjorde opp mot oppgjerskontoane verksemda har i Noregs Bank.

Verksemda blir ikkje tilført likvidar gjennom året, men har trekkrett på konsernkontoen sin. For bruttobudsjetterte verksemder blir saldoen på kvar enkelt oppgjerskonto i Noregs Bank nullstilt ved overgang til nytt rekneskapsår.

6.2.4 Diverse rapportar frå verksemdsrekneskapen

I det følgande blir verksemdsrekneskap 2025 med tilhøyrande notar presentert.