Nyhetssaker
Medietilsynet får utvidet ansvar i kampen mot desinformasjon
Et mer omfattende mandat, nye oppgaver og økte ressurser til Medietilsynet foreslås i regjeringens nye strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.
Strategien skal gjelde for perioden 2025-2030, og trekker opp fem sentrale tiltaksområder for å møte de økende utfordringene knyttet til desinformasjon.
– Norge er godt rustet, med et mangfold av redaktørstyrte medier, høyt kunnskapsnivå i befolkningen og høy tillit både til myndigheter og hverandre. Men økt risiko gir behov for økt innsats og nye virkemidler. Derfor er det bra at det nå kommer en samlet strategi på dette viktige området, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Desinformasjon truer tillit
Strategien fremhever blant annet at geopolitiske spenninger, økt polarisering og krig i Europa gir større interesse for spredning av feil- og desinformasjon. Videre gjør den teknologiske utviklingen det enklere å både produsere og spre desinformasjon raskt og rimelig.
– Vi må kjempe for et offentlig ordskifte som er fritt og åpent, uten villedende og skadelig påvirkning. Spredning av desinformasjon truer ikke bare samfunnsdebatten, men også tilliten vi har til hverandre og til demokratiet vårt, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding.
Fem innsatsområder
Å styrke kritisk medieforståelse, redaktørstyrte medier, kunnskap og forskning, å ansvarliggjøre sosiale medier og andre internettplattformer, og å styrke myndighetenes arbeid og samordning, er de prioriterte innsatsfaktorene i strategien.
– Det er positivt at disse viktige områdene har fått en tydelig plass i den nye strategien. Redaktørstyrte medier spiller en sentral rolle som pålitelige og troverdige nyhetskilder, kritisk medieforståelse er avgjørende for å kunne navigere aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap, og for å ha motstandskraft mot desinformasjon. Og de globale aktørene må ta større ansvar for å bidra til en informert offentlig samtale, i tråd med nye europeiske regelverk, sier Velsand.
Medietilsynets arbeid styrkes
Strategien innebærer også at Medietilsynets arbeid med innsikt og tiltak for å øke befolkningens kritiske medieforståelse blir styrket. Regjeringen vektlegger blant annet Medietilsynets ansvar som sentral kunnskapsleverandør for både befolkningen og offentlige myndigheter, med informasjon og veiledning til ulike målgrupper, blant annet om digital kildekritikk, kunstig intelligens og digitale rettigheter. Medietilsynet skal også produsere og formidle kunnskap om spredning av desinformasjon og de samfunnsmessige konsekvensene, med vekt på sosiale medier.
– Vi har de siste årene bygget opp et sterkt fagmiljø og nye strukturer for å utvikle både innsikt og tiltak relatert til kritisk medieforståelse. At den nye strategien legger opp til at vi får et utvidet mandat og økte ressurser, gjør at vi kan bidra ytterligere på dette viktige feltet. Medietilsynet er godt rustet til å vurdere konsekvenser av desinformasjon opp mot konsekvensene av eventuelle mottiltak, fordi vi både har kompetanse på ytringsfrihet og ansvar for å ivareta mediemangfoldet, sier Velsand.
Ressurser til å håndheve nye regelverk
Velsand fremhever også betydningen av at EØS-relevante regelverk som regulerer sosiale medier, raskt blir gjennomført i norsk rett.
– Både i strategien for å styrke motstandskraften mot desinformasjon og i stortingsmeldingen for trygg digital oppvekst som nylig ble lagt fram, har regjeringen uttrykt at dette skal prioriteres. Jeg er også glad for at strategien slår fast at relevante tilsynsorgan skal få de ressursene som trengs for å kunne håndheve de nye regelverkene effektivt, sier Velsand.
Lenke til strategien finner du her.
