Slik fikk Fredriksstad Blad folkeskikk inn i debatten

Redaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad husker hvordan en næringslivsleder beskrev lokalavisens kommentarfelt som «en hale av kloakk» som fulgte med hver gang avisen omtalte et nytt prosjekt i byen. Fredriksstad Blad kunne valgt som flere andre: Å stenge kommentarfeltene på sine artikler, ettersom de uansett ikke var særlig berikende for debatten. Isteden valgte avisen å ta tak i kommentarfeltene.  

- Egentlig er dette så langt fra rakettforskning som man kan komme. Dette handlet rett og slett om at vi ikke ga opp kommentarfeltene rundt 2018 – 2019, et tidspunkt da mange andre kuttet dem ut eller reduserte kraftig. Det vurderte også vi, sier René Svendsen.  

En leserundersøkelse fortalte dem imidlertid at mange ønsket å beholde kommentarfelt under artiklene.  

- Men debattene der var i altfor stor grad preget av en liten gjeng som snakket ned det aller meste som skjedde i lokalsamfunnet, beskriver Svendsen.

Nye regler

Lokalavisen startet snuoperasjonen for å få en høflig og saklig debatt i egne kommentarfelt. De lagde nye regler, strengere enn de gamle. Og ikke minst: De bestemte seg for å håndheve reglene. Alle som deltar i debatten, gjør det nå under eget, verifisert navn. 

- Vi fryktet at folk skulle rømme fra kommentarfeltene, men konsekvensen ble det motsatte. Vi nærmer oss en tredobling av antall personer som deltar i debatten. Dessuten så vi raskt at vi måtte slette færre kommentarer. Folk forholder seg til reglene.   

Avisen er i løpende dialog med de som debatterer, og forklarer hva som skal til for at en kommentar kan bli stående. Debattanter har for eksempel ikke lov til å kalle alle lokalpolitikere idioter.  

- Underveis har vi strammet til og justert regelverket. Det er nok blant de strengeste regelverkene noen norske medier har. Du får for eksempel ikke lov å skrive i kommentarfeltet at det store flertallet av klimaforskerne tar feil hos oss.  Du kan ikke henvise til kilder kjent for å spre konspirasjonsteorier. Vi har et redaktøransvar for å ikke spre feilinformasjon eller å skrive om grupper av mennesker på nedsettende måte, påpeker Svendsen.  

Flere har fulgt etter

Kommentarfeltene er fortsatt ikke noen bred debattarena, understreker redaktøren. Men rundt 4000 av 20 000 abonnenter deltok i fjor. Og debattene er blitt vesentlig bedre.

- Vi definerer kommentarfeltene våre som en del av debattinnholdet vårt, som ligger under debattredaktøren.  

Etterpå har andre mediehus gått i samme retning. I 2019 måtte Nettavisen stenge sine kommentarfelt. I 2022 ble de åpnet igjen, men nå med strengere debattregler og tett oppfølging og håndheving av hva mediehuset anser som god folkeskikk i eget kommentarfelt, beskriver avisen overfor Norsk Journalistlags nettsted nj.no.