1. Startsiden

Kommende frister 2021:

Her finner du alle støtte, søke, registerere- og rapporteringsordninger Medietilsynet forvalter for norske medier. Informasjon om alle ordningene får du ved å klikke på dem. De fleste skjema krever innlogging på Medietilsynets digitale selvbetjeningstjenste Min side. Om du ikke har en bruker kan du opprette det her.

info Opprett Min side-bruker
Min side
Opprett bruker
x
Hvis du ikkje har brukar på "Min side" må du registrere deg. Du vil få tilsendt ei lenke med invitasjon på e-post må du logge deg på. Her les du om korleis du gjer det.
Kven treng Min side-brukar arrow

Om du skal søke på ei av mediestøtteordningane, registrere film for kino eller video for sal, eller registrere årsmelding må du ha ein Min side-brukar. 

Sida har totrinns-verifisering og opplysingane blir ikkje delt med andre.

Registrering og verifisering arrow

Etter å ha fylt ut skjema skjer registeringa manuelt, og du får ein e-post når registreringa er gjennomført.

Når du har motteke ein e-post med invitasjon frå "Min side" må du aktivere brukaren. Det gjer du på følgjande måte:

  1. Åpne e-posten frå Medietilsynet med invitasjon til "Min side"
  2. Klikk på lenka i e-posten for å stadfeste brukaren din

Passordet oppretter du første gong du skal logge inn. Når passord er oppretta, vil du få beskjed om å skrive inn ein sikkerheitskode. Denne vil du få på e-postadressa du har registrert. (OBS: Dersom du ikkje får e-posten med koden, kan det vere lurt å sjekke spam-filteret ditt.)

For framtidige påloggingar til "Min side", gjer du følgande:

  1. Gå til https://medietilsynet.force.com
  2. Skriv inn e-postadressa di (brukarnamn) og passordet du sjølv har laga
  3. Du vil få ein sikkerheitskode på e-post. Skriv inn den sekssifra koden, og vel "neste"

Du er nå innlogga på "Min side". Du vil få ein ny sikkerheitskode kvar gong du skal logge deg inn. 

Opprett bruker

Mediestøtte

info Innovasjons- og utviklingstilskudd
Mediestøtte
Søk her
x
Tilskuddsordningen skal fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling hos nyhets- og aktualitetsmedier.

Utviklingen i bransjen går raskt, og det er lett å bli hengende etter. For at nyhets- og aktualitetsmedier skal kunne bidra til å fremme mediemangfold og en opplyst samtale også i framtiden, er de nødt til å innovere og utvikle seg. Denne støtteordningen skal oppmuntre media til innovasjon og utvikling, både redaksjonelt og i innhold. Innovasjons- og utviklingsarbeid i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedium prioriteres når midlene blir fordelt.

Hvem kan søke? arrow

Følgende kan få tilskudd:

Nyhets- og aktualitetsmedier som har som hovedformål å produsere journalistikk og formidle nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til befolkningen. Medium som hovedsakelig driver med reklame eller markedsføring, eller som er rettet mot medlemmer eller tilsatte i bestemte foreninger/selskap, kan ikke få tilskudd.

Mediet må videre inneholde et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Tilskudd blir ikke gitt til medium som hovedsakelig består av annonser, innhold om ett eller noen få samfunnsområder eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn.

Mediet må ha en ansvarlig redaktør med status som svarer til paragrafene i Redaktørplakaten.

Du kan søke om tilskott til innovasjons- og utviklingsprosjekt for å:

  • utvikle redaksjonelt innhold
  • utvikle eller implementere nye løsninger for produksjon, publisering, spredning eller konsum av redaksjonelt innhold
  • forprosjekt

Digitalisering og omstilling

I samband med endringer i postloven har regjeringen i en overgangsperiode økt innovasjons- og utviklingstilskuddet med ti millioner kroner for å bidra til digitalisering. Ordningen er rettet mot aviser som særlig blir rammet av endringene med færre postomdelingsdager.

I fordelingen av midler vil Medietilsynet prioritere:

  • lokale samarbeidstiltak som gjør at midlene kommer flest mulig til nytte
  • tiltak som gjør at avisene blir mindre avhengige av papir (utvikler metoder for å nå brukerne på digitale måter)
  • prosjekt fra aviser som har en stor del av økonomien knyttet til papirutgivelser og som har en stor del av papiropplaget distribuert utenfor tett befolkete områder

Tjenester rettet mot personer med funksjonsnedsettelser

Visjonen til regjeringen er et samfunn der alle menneska kan delta og ha mulighet til å bidra i samfunnet. Politikken for mennesker med funksjonsnedsettelser skal bygge på likestilling og likeverd, selvstyre, medvirkning, deltakelse og inkludering. Inkludering og likestilling av personer med funksjonsnedsettelser er en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn og for at den enkelte skal kunne leve ett fritt og selvstendig liv. Medietilsynet vil prioritere prosjekt som er retta mot tjenester for personer med funksjonsnedsettelser.

Prosjekt retta mot særlige grupper som innvandrere og språklige minoriteter

For tilskuddsåret 2022 vil innovasjonsordningen i større grad rette seg mot særlige grupper som innvandrere og språklige minoriteter.

Vurderingskriterium for prosjekt:

  • Prosjekt som utviklar redaksjonelt innhald eller utviklar/implementerer nye løysingar for produksjon, publisering, spreiing eller konsum av redaksjonelt innhald, kan motta tilskott.
  • Prosjekt som kan vise til innhaldsretta innovasjon framfor reine redaksjonelle kapasitetsaukar, tekniske oppgraderingar eller kjøp av utstyr, stiller sterkare i utveljingsprosessen.
  • Ofte er verksemda avhengig av eksterne kjelder og ressursar for å kunne innovere. Prosjekt som søker etter stønadsmidlar for å kjøpe tenester og komponentar til å realisere innovasjon eller utvikling, kan derfor kvalifisere til å motta stønad.
  • Prosjekt med mål om å oppnå små, stegvise innovasjonar (eller søknader med eit slikt innovasjonspotensial) kan vere like aktuelle som søknader med eit radikalt innovasjonspotensial. Eit prosjekt med moglegheit til å oppnå små, stegvise innovasjonar må likevel klart kunne skiljast frå prosjekt knytt til rein drift og omlegging av verksemda.
  • Fleire nyheits- og aktualitetsmedium kan gå saman om å søke tilskott til fellesprosjekt, og den som søker kan samarbeide med aktørar utanfor bransjen for å realisere prosjektet.
  • Forprosjekt for utvikling av innovasjons- og utviklingsprosjekt kan også få stønad.
Søknadsfrist og tildeling arrow

Søknadsfristen er 10. januar i 2022 (avvik kan skje)Støtten tildeles en gang i året.  

Alle som søker, kan vente svar på søknaden innen 10. mars 2022 (avvik kan skje) 

Medietilsynet behandler søknaden og fatter vedtak etter innstilling fra et eget fagutvalg for ordningen. 

Søknaden blir vurdert etter faglige og økonomiske kriterier. Støtten blir fastsatt etter en skjønnsmessig vurdering av hva som er et rimelig bidrag fra staten. Offentlig støtte kan ikke overstige 40 prosent av prosjektkostnadene. For prosjekter som retter seg mot små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier kan offentlig støtte utgjøre inntil 50 prosent av prosjektkostnadene. 

Klageadgang:

Det er mulig å klage på vedtaket. Før du sender inn en eventuell klage, kan du be om en utvidet begrunnelse for avgjørelsen. Dersom du vil klage, må klagen sendes inn senest tre uker etter at du mottok den utvidete begrunnelsen fra oss. 

Klagen behandles av Medietilsynet. Opprettholder vi vår avgjørelse, sendes klagen til Medieklagenemnda for endelig avgjørelse.  

Veiledning og regelverk arrow
Søk her
info Støtte til samiske aviser
Mediestøtte
Søk her
x
Tilskottet til samiske aviser og samisk språklege avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meiningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet.

Det gis støtte til nyheits- og aktualitetsmedier som har den samiske befolkninga  som hovudmålgruppe. 

Mange samar kan ikkje lese dei samiske skriftspråka, og er avhengige av å få nyheiter om den samiske befolkninga på norsk.

Derfor kan også norskspråklege aviser med den samiske befolkninga som hovudmålgruppe få støtte. Det gis også støtte til aviser som blir utgitt i eller har stor dekning innanfor dei lule- eller sørsamiske kjerneområda, og som publiserer eigenprodusert nyheits- og aktualitetsstoff på lule- eller sørsamisk. 

Kven kan søke om støtte? arrow

Samiske aviser:

Med samiske aviser meiner ein nyheits- og aktualitetsmedier som har den samiske befolkninga som hovudmålgruppe. Avisa må utkomme regelmessig med minst 48 utgaver per år og ha et gjennomsnittlig opplag på minst 750.

Geografisk dekning:

Aviser som blir utgitt i eller har stor dekning innanfor dei lule- eller sørsamiske kjerneområda, og som publiserer eigenprodusert nyheits- og aktualitetsstoff på lule- eller sørsamisk.

Søknadsfrist og tildeling arrow

Søknadsfrist: 10. juni 2021. Ordninga tildelast ein gong i året, og søknadsfrist er omtrentlig lik kvart år.

Behandlingsperiode: 10. juni 2021 – 15. november 2021 (avvik kan skje).

Tildeling: 15. november 2021 (avvik kan skje)

Klagefrist: 3 veker frå vedtaksdato.

Rettleiing og regelverk arrow

Inntil fire prosent av summen skal støtte innhald som er produsert på lule- eller sørsamisk. Resten av midlane skal fordelast mellom eit grunntilskott og eit variabelt tilskott. Grunntilskottet (82,5 prosent av løyvinga) skal fordelast med like beløp per utgåve på aviser som oppfyller grunnvilkåret om å ha den samiske befolkninga som hovudmålgruppe. Resten – 17,5 prosent – skal fordelast på grunnlag av talet på utgivingar multiplisert med talet på produserte sider samisk tekst.  

Tilskotet til samiske aviser er ikkje plattformnøytralt. Nettutgåver av dei samiske avisene tel derfor ikkje med når ein skal rekne ut tilskotet til samiskspråklege sider.

Tilknytt regelverk

Forskrift om tilskudd til samiske aviser

Søk her
info Støtte til lokalkringkasting
Mediestøtte
Søk her
x
Hovedmålet med ordningen er å bidra til mediemangfold, ytringsfrihet og å stimulere til kvalitetsorienterte og livskraftige lokale kringkastingsmedier. En viktig målsetting med ordningen er å bidra til digitalisering av lokalradio i Norge, og derfor er om lag halvparten av midlene øremerket dette formålet. Programproduksjoner og utviklingstiltak i lokalkringkastingsmedier gis også støtte fra ordningen. Prosjekt som stimulerer til bruk av norsk musikk, prioriteres.
Hvem kan søke? arrow

Lokalkringkastingskonsesjonærer og registrerte kringkastere som hovedsakelig tilbyr innhold for et lokalt publikum, kan søke om støtte. I tillegg er det en søknadskategori for nasjonale bransjeorganisasjoner for lokale lyd- og bildemedier og en for anleggskonsesjonærer i digitale lokalradionett.

Type støtte som kan tildeles:

  • Tilskudd til investering og drift for digitalisering av lokalradio
  • Prosjekttilskudd til lokale programproduksjoner
  • Prosjekttilskudd til kompetansehevende tiltak
  • Prosjekttilskudd til utviklingsprosjekt
  • Driftstilskudd til nasjonale bransjeorganisasjoner for lokale lyd- og bildemedier
  • Driftstilskudd til lokalradioer for etniske og språklige minoritetsgrupper
Søknadsfrist og tildeling arrow

Søknadsfristen er vanligvis 20. november i året før tilskuddsåret. Støtten tildeles en gang i året.

Alle som søker, kan vente svar på søknaden innen 31. mars.

Medietilsynet tar endelig avgjørelse om søknaden etter innstilling fra et eget fagutvalg for ordningen. (LENKE)

Søknaden blir vurdert etter faglige og økonomiske kriterier og støtten blir tildelt som et rundsumstilskudd, fastsatt etter en skjønnsmessig vurdering av hva som er et rimelig bidrag fra staten. Det er krav om minimum 20 prosent egenfinansiering av prosjektet.

Klageadgang:

Det er mulig å klage på tildelingen. Før du sender inn en eventuell klage, kan du be om en utvidet begrunnelse for avgjørelsen. Dersom du vil klage, må klagen sendes inn senest tre uker etter at du mottok den utvidete begrunnelsen fra oss.

Klagen behandles av Medietilsynet. Opprettholder vi vår avgjørelse, sendes klagen til Medieklagenemnda for endelig avgjørelse.

Veiledning og regelverk arrow

Medietilsynet har utarbeidet en egen veiledning om å søke støtte fra ordningen, se  

Veiledning for 2021. 

Veiledningen gir nærmere opplysninger om formålene det kan søkes støtte til og krav som stilles til søknaden 

Vi oppfordrer alle som skal søke om støtte om å lese veiledningen nøye 

Har du spørsmål til tilskuddsordningen, ta kontakt med  

 Regelverk

Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven) 

Forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier 

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven). 

Søk her
info Produksjonstilskudd til aviser
Mediestøtte
Søk her
x
Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier skal bidra til et mangfold og nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet. Tilskuddet er rettet mot økonomisk vanskeligstilte medier, og medier med små opplag. Tilskuddsordningen er plattformnøytral og likestiller papiraviser og nettaviser.
Hvem kan søke? arrow

Tilskudd etter denne forskriften gis bare til nyhets- og aktualitetsmedium som:

  1. Har som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. Tilskudd gis ikke til medium som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring. Tilskudd gis heller ikke til medium som hovedsaklig er rettet mot medlemmer eller ansatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap.
  2. Inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Tilskudd gis ikke til medium som inneholder en overvekt av annonser. Tilskudd gis heller ikke til medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn.
  3. Har en ansvarlig redaktør med status som svarer til bestemmelsene i Redaktørplakaten.
  4. Tar reell betaling for nyhets-, aktualitets- og debattstoff og annonser etter en offentlig tilgjengelig prisliste.
  5. Selger minst halvparten av sitt godkjente netto opplag gjennom abonnement. Produktet solgt i løssalg skal være identisk med produkt solgt i abonnement.

Vilkårene ovenfor må ha vært oppfylt i minst ett kalenderår før tilskudd ytes. 

For å motta produksjonstilskudd må en rekke vilkår være oppfylt. Du finner alle disse i Forskrift om produksjonstilskudd.

Søknadsfrist og tildeling arrow

Søknad om produksjonstilskott for 2021 åpnet 28. januar, og søknadsfrist var 25. mars 2021. Søknad skjer via digitalt skjema på Min side. Søknadsperiode er omtrentlig samme hvert år. 

Behandlingsperiode er 25. mars 2021 – oktober/november 2021. Tildeling offentliggøres når behandlingen er ferdig. 

Klageadgang:

Klagefrist er 3 uker fra vedtakstidspunkt.

Veiledning og regelverk arrow

Søknadsfrist for produksjonstilskott i 2021 var torsdag 25. marsEndeleg vedtak om tildeling eller avslag på søknad om produksjonstilskott for 2021 blir gjort i oktober/november. 

Skal avisa søke om produksjonstilkott for første gang, ber Medietilsynet om å bli orientert om dette via e-post til .    

Om avisa ikkje har tenkt å søke om tilskott for 2022, ber Medietilsynet om å bli orienterte om det så snart som mogleg via e-post til  

Søknad via «Min side»  

Søknadar skal sendast via «Min side» – Medietilsynets digitale sjølvbeteningsportal, sjå: https://medietilsynet.no/om/min-side/.   

Medietilsynet må ha oppdatert kontaktinformasjon for at saksbehandlinga skal gå rett føre seg. Om avisa skal søke om produksjonstilskott og du ikkje allereie har tilgang til «Min side» må du sende følgande informasjon til   

  • Organisasjonsnummer på avisa/publikasjonen  
  • Namn og e-post til person som skal fylle ut søknaden  
  • E-post, namn og revisorføretak til revisor 

Det er ikkje mogleg å logge inn på «Min side» før Medietilsynet har registrert deg som brukar og du har fått invitasjon på e-post. Dette gjeld òg dersom den personen som skal fylle ut søknad om produksjonstilskott er ein annan enn den som søkte om produksjonstilskott i fjor, eller om den som skal fylle ut søknaden, har fått ny e-post-adresse. Les meir her https://medietilsynet.no/om/min-side/   

Berekning av produksjonstilskottet  

Ramma for produksjonstilskottet er 369,5 millionar kroner for 2021, ein auke på over elleve millionar frå 2020.  

Utbetaling og bruk av produksjonstilskottet  

Produksjonstilskottet til nyheits- og aktualitetsmedium blir utbetalt forskottsvis per kvartal. Fastsettinga av storleiken på det kvartalsvise forskottet baserer seg i hovudsak på kva avisa fekk i samla produksjonstilskott året før tilskottsåret.

Medietilsynet overførte første kvartalsvise forskott på produksjonstilskottet for 2021  i januar og andre forskudd i april. Forskotta for tredje kvartal i år blir utbetalte i juli. Fjerde utbetaling og endeleg oppgjer skjer normalt i oktober/november, etter at tilskottssatsane for 2021 er fastsette av Kulturdepartementet. Eventuelt for mykje utbetalt forskott blir kravd tilbakebetalt. Aviser som i 2020 fekk vedtak om avkorting av tilskott etter forskrifta [lenke til forskriften], får justert utbetalt forskott i 2021 i tråd med storleiken på avkortinga.  

Prognose for produksjonstilskott i 2021  

Medietilsynet tar sikte på å gi ei prognose før sommaren for kor stort tilskottet til det enkelte medium kan forventast å bli i 2021. Prognosa blir kunngjort på Medietilsynet sine nettsider. Du kan følge alle pressemeldingar og saker frå Medietilsynet ved å abonnere på våre nyheiter. [sette inn lenke til abonnement] 

Vilkår for utbetaling av utbytte  

Selskap som får produksjonstilskott kan utbetale utbytte etter reglane i forskrifta. Gjennomsnittleg effektiv årsrente i 2019 på statsobligasjonar med ti års løpetid var 1,49 prosent. Utbetalt utbytte i 2020 kan dermed ikkje overstige 3,49 prosent av eigenkapitalen til medieselskapet. Les meir om utbetaling av utbytte i «Rettleiing om utbytte som er tillate for medium som får produksjonstilskott».

Nye retningslinjer for innhaldsvurderingar og kontrollar av publikasjonar  

Medietilsynet har utarbeidd nye retningslinjer for innhaldsvurderingar som beskriv krava til formål og innhald i forskrift om produksjonstilskott til nyheits- og aktualitetsmedium. Retningslinjene gjeld for vurdering av nye aviser som søker om produksjonstilskott. Framover kjem Medietilsynet også med visse mellomrom til å gjere ein tilsvarande vurdering for publikasjonar som allereie er innanfor ordninga for å sikre at dei framleis innfrir krava.  

Les meir om innhaldsvurderingar i «Retningslinjer for innholdsvurdering, Produksjonstilskudd» 

Andre vilkår  

Utdeling av stønad og utbetaling av forskott føreset at avisa kjem ut og at tilskottet blir nytta til å gi ut avis. Riksrevisjonen, Kulturdepartementet og Medietilsynet kan iverksette kontroll med at midlane blir nytta etter vilkåra. Overførte midlar som ikkje blir brukte etter vilkåra eller blir ståande ubrukte, skal betalast tilbake. 

Regelverk/retningslinjer for ordningen: 

Om søknadsprosessen: 

Øvrige nyttige lenker: 

Søk her

Forskning

info Støtte til medieforskning
Medieforskning
Søk her
x
Tilskuddsordningen gir midler til bruksrettet forskning med særlig vekt på forskning på tvers av media, og på tema som gjelder redaksjonelle, økonomiske og tekniske forhold. Det er et klart mål om at forskningen skal være praktisk orientert og anvendbar i mediehverdagen.

Forskere, journalister og andre med tilknytning til media, kan søke om midler til forsknings- og utviklingsarbeid. Du kan også søke om midler til mastergrad, forprosjekt eller til avsluttendedelprosjekt innenfor doktorgradsprosjekt.    

Det er ønskelig at ordningen stimulerer til et samarbeid mellom praktikere og et akademisk miljø. 

Hva kan du forske på? arrow

Ordninga skal særleg prioritere prosjekt som skildrer vesentlege endringar i mediebruken og forklarar årsakane til og/eller konsekvensene av ei slik utvikling.

Prioriterte områder 

Forskning og utviklingsarbeid relatert til mediemangfold og kritisk medieforståelse er prioriterte områder i 2021. For mer informasjon, se veiledningen 

Øyremerkte midler

I 2021 er 250 000 kroner øyremerkt til forskning på dataspill. Ifølge ein rapport frå Universitetet i Bergen; «Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2019», er det større risiko for å utvikle dataspelproblem om du er mann, ung, har låg inntekt og låg utdanning, står utanfor arbeidslivet og er født i eit ikkje-vestlig land. Det er derfor ønskeleg med forsking som ser nærmare på kvardagsleg praksis, motivasjonar og regulering av mediebruk blant unge i alderen 15 til 25 år. Vi oppmodar også til studium som ser på spelevanar og speleproblem blant ikkje-vestlege minoritetar. Formålet med forskingsmidlane er å førebygge spelproblem gjennom auka kunnskap om dataspel. 

Søknadsfrist og tildeling arrow

Neste søknadsfriste er (tentativt) 29. oktober 2021.  Søknad fylles ut via Medietilsynets digitale selvbetjeningstjeneste Min side. All dokumentasjon og rapportering skjer digitalt via Min side. 

Søknaden behandles, og Medietilsynet tar endelig avgjørelse om vedtak etter innstilling fra et eget fagutvalg for ordningen: Fagutvalget for medieforskning.   

Alle som søker, kan vente svar på søknaden innen 31. januar 2022 (tentativt).   Støtten tildeles en gang i året.

Klageadgang

Det er mulig å klage på vedtaket. Før du sender inn en eventuell klage, kan du be om en utvidet begrunnelse for avgjørelsen. Dersom du vil klage, må klagen sendes inn senest tre uker etter at du mottok den utvidete begrunnelsen fra oss.Klagen behandles av Medietilsynet. Opprettholder vi vår avgjørelse, sendes klagen til Medieklagenemnda for endelig avgjørelse.

Veiledning til søknad arrow

Opprett bruker og logg inn på Min side. 

Medietilsynet har utarbeidet en egen veiledning om å søke støtte fra ordningen, se  Veiledning for 2021  

Veiledningen gir nærmere opplysninger om formålene det kan søkes støtte til og krav som stilles til søknaden. Vi oppfordrer alle som skal søke om støtte om å lese veiledningen nøye.  

Søk her

Film, video og bestillingstjenester

info Aldersgrense på kinofilm
Film, video og bestillingstjenester
Registrer film for vurdering
x
All film som blir vist på kino skal ha en aldersgrense. Filmer som ikke blir aldersklassifisert av Medietilsynet, må vises med 18-årsgrense.

I Norge er gjeldende aldersgrenser "Tillat for alle", 6 år, 9 år, 12 år, 15 år og 18 år. 

Slik får du aldersgrense på en kinofilm arrow

Aldersklassifisering

All film som skal vises på kino i Norge må registeres hos Medietilsynet og vurderes og få en aldersgrense. 

Logg deg inn på Min side og finn kategori "Film" og skjema "Aldersklassifisering". Fyll ut EDI-nummer for å få hentet opp relevant informasjon om filmen fra Filmweb. EDI-nummeret er en unik film-ID som er felles for den norske kinobransjen. ID-ene opprettes når filmen registreres i Film og Medieserveren, som eies av Norske Filmdistributørers Forening og driftes av Filmweb. For filmer som lanseres i flere versjoner, vil hver versjon ha unikt EDI-nummer.  

Om du ikke er registrert som kinofilmdistributør hos Medietilsynet må du først registrere deg her: 

Register deg som kinofilmdistributør (BOKMÅL)

Register deg som kinofilmdistributør (NYNORSK)

Register as a distributor of cinematic film (ENGLISH)

Klageadgang:

Distributør av filmen og Barneombudet har rett til å klage på aldersgrensen på en kinofilm. Om du ønsker å klage, må du huske på følgende:

  • Klagefristen er tre uker fra den datoen aldersgrensen er mottatt av distributør 
  • Klagen må være skriftlig og signert
  • Vær tydelig på at det du leverer er en klage. Grunngi gjerne hvorfor du ønsker å klage på aldersgrensen
  • Klagen blir sendt per e-post til  eller per post til Medietilsynet, Nygata 4, 1607 Fredrikstad

Medietilsynet vil da vurdere filmen på nytt. Om vi ikke endrer aldersgrensen etter ny vurdering, vil vi oversende saken til Klagenemnda for mediesaker for endelig vurdering og vedtak.

Registere film med 18-årsgrense arrow

Om filmen ikke skal aldersklassifiseres, kan du registrere filmen i stedet. En registrert kinofilm får automatisk 18-årsgrense, og denne er absolutt. Registreringen er gratis.

Distributør er ansvarlig for at innholdet i en registrert kinofilm ikke strider mot norsk lov.

 

Veiledning og regelverk arrow
Registrer film for vurdering
info Registrere videogram for merking og salg
Film, video og bestillingstjenester
Registrer her
x
Du som distribuerer eller omsetter DVD og Blu-Ray har plikter etter både bildeprogramloven når det gjelder beskyttelse av barn, og etter film- og videogramloven når det gjelder registrering av videogram. Her finner du informasjon og skjema for registrering.
Hva skal registreres? arrow

Registrering av video

Hvis du skal selge eller leie ut videofilm eller DVD i Norge må filmen registreres hos Medietilsynet. Det er gebyr og avgift på (NOK 4,10) per filmkopi. Dette gjelder alle formater (DVD/Blu-ray og lignende). Det er tre måter å registrere video på; klistremerker, fortrykk og tillatelse til publisering av elektroniske kopier av registreringsmerket for Video On Demand.

Registrere med klistremerker

Fysiske klistremerker som er best egnet for relativt små opplag, opp til ca. 2 000 kopier. Klistremerkene får du på en rull. De måler 1,7 x 2,4 cm og kan plasseres hvor som helst utenpå plastinnpakningen til kopiene.

Slik registrerer og bestiller du klistremerker:

Logg inn på Min side for registering av videogram, klistremerker og etterbestilling av klistremerker. 

Normalt vil det ta omtrent én uke fra innsending til du har klistremerkene i posten. Gebyr (NOK 0,60) og avgift (NOK 3,50) faktureres på en samlefaktura.

Slik gjør du:

  1. Logg inn på Min side og gå til "Registrer ny video" under "Film og videogram" 
  2. Huk av for klistremerker og antall kopier som ønskes tilsendt i skjemaet
  3. Send inn kopi av omslag med korrekt merking av alder på forsiden. Aldersgrensen og tittelen på videogrammet må stå tydelig på omslaget
  4. Når saken er behandlet og godkjent vil distributør få tilsendt klistremerker med filmtittel og registreringsnummer i posten
  5. Klistremerkene påføres videogrammet før omsetning og skal merkes på baksiden av omslaget
  6. Faktura for klistremerker sendes ut kvartalsvis

Ved etterbestilling av klistremerker brukes eget skjema "Etterbestilling av klistremerker" på Min side.

Registrere med fortrykk

Denne ordningen er ment for store opplag av video som skal selges over flere år. Fortrykk krever egen søknad og godkjenning. Normalt gjelder dette det vi kan kalle hoveddistributører for det norske markedet. Salgstall skal innrapporteres hvert kvartal via Min side. Deretter blir gebyr og avgift fakturert.

Logg inn på Min side for registering av videogram, fortrykk, klistremerker og etterbestilling av klistremerker. 

Slik gjør du:

  1. Fyll ut Søknad om tillatelse til fortrykk og elektronisk merking om tillatelse til fortrykk av registreringsmerke og elektronisk merking (VOD)på Min side. Dette er skjema for distributører og tjenesteytere som ønsker å merke videogram selv, enten det er ved trykking for fysisk omsetning av VHS/DVD eller elektronisk omsetning (video-on-demand)
  2. Send inn et utkast til merking av omslag. Fargekravet er her absolutt
  3. Hvis utkastet godkjennes får distributører brev med tillatelse til selv å trykke merkeopplysninger på omslag

Når du har fått tillatelse til fysisk trykk av videogram er det dette du skal gjøre:

  1. Fyll ut skjema for Registrering av video på Min side og huk av for fysisk print/merking
  1. Når filmen er registrert hos oss vil distributør få tilsendt et brev med det registreringsnummer som skal trykkes
  2. Distributør må så sende inn det ferdige trykte omslaget for godkjenning, snarest og senest en uke før release-dato som er oppgitt i skjemaet. Dette gjøres ved å laste ned vedlegg på saksnummer/tittel ved å logge på Min side
  3. Hvis omslaget godkjennes, sendes et brev om godkjenning og filmen kan nå distribueres
  4. Distributør faktureres kvartalsvis etter innrapportering av omsetningstall. Innrapportering av salgstall gjøres på Min Side.

Registrere VOD med elektronisk registreringsmerke

 

Video On Demand

VOD-filmer og -programmer må registreres og skal gis en aldersgrense. Det er distributøren selv som setter aldersgrensen. Hvis filmen derimot er gitt en aldersgrense av Medietilsynet etter 1. juli 2015, er det denne aldersgrensen som skal brukes. Det skal gis informasjon om aldersgrensen før endelig bestilling gjennomføres og i presentasjon og omtale av filmen eller programmet. I tillegg må det tilbys adgangskontroll, som for eksempel PIN-kode eller passord. På alvorlig skadelig innhold (18-årsgrense) skal tilgangskontroll alltid være aktivert.

Vær klar over at det er tilbyder av tjenesten (de som viser filmene) som skal søke om tillatelse. Logg inn på Min side for registering av videogram, fortrykk, klistremerker og etterbestilling av klistremerker. 

Slik gjør du:

  1. Tjenestetilbyderen skal søke spesielt om å få merke elektronisk
  2. Alle videogrammer som omsettes (selges) skal være registrert
  3. Merkingen skal skje via nettstedet og Medietilsynet skal godkjenne dette
  4. Innrapportering av salgstall gjøres via MinSide. Beregningen av avgiften og gebyret for VOD tar utgangspunkt i det antall kopier av hver tittel som er gjenstand for utleie via en server i et nettverk

For nærmere informasjon om regelverket se egen forskrift om dette: Forskrift om merking ved elektronisk omsetning av videogram.

Veiledning og regelverk arrow
Registrer her
info Registrere salgstall DVD - enkeltvis
Film, video og bestillingstjenester
Registrer salgstall her
x
Som distributør av videogram må du sende kvartalsvis rapporter til Medietilsynet om antall omsatte kopier av hvert enkelt videogram. Her registrerer du enkelttitler opp til 30.
Slik registrerer du arrow

Logg inn på Min side - gå til Film og kino - og 'Salgstall video enkel'. For å se oversikt over dine registrerte salgstall gå til 'Statistikk videogram'

Velg'Enkel'. Fyll ut skjemaet. 

Har du ingen filmer å rapportere? Du må fortsatt registrere dette. Gå til side som beskrevet over og huk av for dette under «Salgstall video enkel».

Veiledning og regelverk arrow

Gjeldende regelverk som gjelder for registrering av salgstall ligger under:

 

Registrer salgstall her
info Registrere salgstall DVD (30+ titler)
Film, video og bestillingstjenester
Registrer salgstall
x
Som distributør av videogram må du sende kvartalsvis rapporter til Medietilsynet om antall omsatte kopier av hvert enkelt videogram. Her registrerer du enkelttitler opp til 30.
Slik registrerer du mange titler arrow

Logg inn på Min side - gå til Film og kino - og 'Salgstall video enkel'. For å se oversikt over dine registrerte salgstall gå til 'Statistikk videogram'

Om du velger “enkel” eller “30+” kommer an på du har over eller under 30 titler å registrere.

Har du ingen filmer å rapportere salg på? Du må fortsatt registrere dette. Gå til side som beskrevet over og huk av for dette under «Salgstall video enkel».

Veiledning og regelverk arrow

 

Klikk på video salgstall 30+/ sales numbers video 30+

Klikk på «Last ned rapportfil»

Klikk på «Lag ny videogramfil»

Klikk på «Hent fil»

Klikk "OK" på dialogboksen som dukker opp. Du vil nå motta en e-post. Sjekk søppelpost eller spam hvis du ikke finner den i innboksen.

Åpne filen du fikk i e- posten din med tittel «Videogram CSV». Dette vil åpnes i et program for Excel eller liknende.

Først: Markér kolonne A

Klikk på «Data»

Klikk på «Text to columns» (Tekst til kolonner)

Klikk på «Next» (Neste)

Det er bare «Comma» (Komma) som skal være huket av. Fjern de andre.

Klikk «Finish» (Ferdig)

Dobbektklikk mellom kolonnene, så blir det lettere å lese hva som står.

Fyll inn salgstall for aktuelle filmer i kolonne D

Klikk på «File» (Fil), og «Save as» (Lagre som).

Velg hvor du vil lagre filen, for eksempel desktop/skrivebord.

Lag navn på fil (f.eks din Disney Q4). Dokumenttype skal være CSV.

Klikk «Save» (Lagre), og klikk «Yes» (Ja) hvis du får en pop- up boks.

Logg deg inn på «Min side» og klikk på «Videogram», så på «video salgstall 30+/ sales numbers video 30+». Gå til «Last opp rapportfil/ Upload reporting file»

Klikk på «Velg fil»

Finn filen du lagret tidligere og klikk på «Open» (Åpne)

Klikk på «Last opp salgstall/ Upload sales numbers»

Nå skal du få beskjed om at «Vellykket. Fil er korrekt lastet opp».

Når tallene er registrert på «Min side» kan du se dem under «Salgstall video enkel/ Sales numbers single».

Plikten til å registere salgstall ligger under Lov om film og videogram, og du kan lese mer om bestemmelsene i Forskrift om film og videogram.

Registrer salgstall

Kringkasting

info Registrere ny kringkastingstjeneste
Kringkasting
Registrer kringkastingstjeneste
x
For å drive kringkasting etablert i Norge må du registrere deg hos Medietilsynet. Dette gjelder sendinger (tv og radio) via satellitt, internett eller kabel.
Hvem må registrere seg? arrow

Kringkasting er definert slik: utsending av tale, musikk, bilder og liknende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten. 

Hvis din tjeneste faller inn under definisjonen over må du registrere deg hos Medietilsynet. Fyll ut skjema på Min side.

Du må har en registrert Min side-bruker for å kunne registrere deg som kringkaster. Har du ikke Min side-bruker? (lenke)

Veiledning og regelverk arrow

Veiledning til skjema på Min side:

Veiledning til skjemaet nedenfor:

  • I feltet «Operatør/nettside» oppgir kabel- og satellitt-kringkastere kun navn på teknisk operatør for kabel- eller satellitt-kringkastingen. Dersom du er nett-kringkaster skal du kun angi nettsiden hvor sendingene er tilgjengelige.
  • I feltet «Dekningsområde» angis hva som er det hovedsakelige dekningsområdet for sendingene. Feltet fylles kun ut dersom du skal kringkaste via satellitt eller kabel.
  • I feltet «Gyldig fra dato» oppgir du oppstartsdatoen for kringkastingssendingen.
  • Eiere: Det er tilstrekkelig å kun føre opp selskapets fem største eiere.
  • Eventuelle tilleggsopplysninger kan føres opp i merknadsfeltet.

Lover og regelverk:

Kringkastere er omfattet av Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven)

Registrer kringkastingstjeneste
info Årsmelding for lokalkringkastere
Kringkasting
Lever årsmelding
x
Årsmeldingene skal gi mediebransjen og styresmaktene nødvendig informasjon om tilstanden i bransjen. For anleggskonsesjonærer på DAB er det et vilkår i konsesjonsvedtaket med plikt til å levere en rapport til Medietilsynet om virksomheten fra forrige år.
Hvem må levere årsmelding? arrow

Du skal levere årsmelding om du:

  • Har en konsesjon for FM lokalradio eller lokal-tv. 
  • Har anleggskonsesjon på DAB-radio. 

Hvis du har flere konsesjoner må du levere separat årsmelding for hver konsesjon inkludert separate nøkkeltall for økonomien.

Har du spørsmål utover veiledningen under, ta kontakt på 

Leveringsfrister arrow

Årsmelding leveres én gang per år - med informasjon om det foregående året. Leveringsfrist i 2021 er 15. april for FM lokalradio og lokal-tv, og 7. mai for anleggskonsesjonærer på DAB.

Veiledning og regelverk arrow
  1. Klikk på: «Årsmelding»
  1. Øvst på sida blir det vist «Alle» - det vil si årsmeldingar for 2019 og for 2020 som du har sendt inn eller årsmeldingar som du jobbar
  1. Klikk på «Ny» øvst på høgre side - eit nytt skjema opnar seg.
  1. Klikk på «Årsmelding FM» og trykk 'neste'.
  1. Begynn med å Oppgi konsesjonsnummer, her velger du konsesjon som du skal levere årsmelding for. For å søke opp konsesjonar som du er kontaktperson for, gjer følgjande:

Klikk i feltet Søk i Saker (finst til høgre i skjema).

Skriv inn det firesiffra konsesjonsnummeret og trykk enter. Då blir berre den eine konsesjonen vist. Alternativt: skriv 00 (to nullar) og deretter vel «00» i Saker. Då skal det visast ein liste med tittel Saker. På denne lista blir alle konsesjonar du er kontaktperson for viste. For å opprette årsmelding for den einskilde konsesjonen klikkar du på saksnummer som blir vist til venstre for konsesjonsnummer.

Fyll ut konsesjonærnamnet, organisasjonsnummeret til konsesjonæren og alle felta vidare i skjemaet. Det finst hjelpetekstar ved nokre av felta. Desse blir synlege ved å halde musépeikaren over «i»-ein ved feltet. 

Fyll ut konsesjonærnamnet, organisasjonsnummeret til konsesjonæren og alle felta vidare i skjemaet. Det finst hjelpetekstar ved nokre av felta. Desse blir synlege ved å halde musépeikaren over «i»-ein ved feltet. 

Etter at du har fylt ut alle obligatoriske felt i skjema (dvs. felt merka med *) kan du «mellomlagre» ved å velje Nei i feltet for Innsending av årsmelding og trykkje deretter for «Lagre» nedst i årsmeldinga. Då har du høve til å redigere seinare. Informasjonen du har fylt inn blir verande den same til neste gong du loggar på. 

Når du er har fylt ut alle felt og er klar til å sende inn årsmeldinga, vel du Ja i feltet for Innsending av årsmelding og trykkjer deretter for «Lagre» nedst i årsmeldinga. Årsmeldinga blir no sendt inn og du vil få ei kvittering på e-post.

Om du har fleire FM-konsesjonar eller konsesjonar for lokal-tv, må du fylle ut ei årsmelding for kvar konsesjon, inkludert separate nøkkeltal for økonomien i kvar konsesjon i 2020.

Lover og regelverk:

Kringkastere er omfattet av Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven)

Lever årsmelding
info Rapportere på europeisk programandel
Kringkasting
Rapporter
x
Kringkastingsforskriften sier at alle tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester har en plikt til å føre statistikk som viser andelen av europeiske verk i deres programkataloger. Dette skal tilbydere gjøre hvert fjerde år - og neste rapportering er i 2023.
Hva skal rapporteres? arrow

For kringkastere av fjernsyn

Kringkasteren skal sørge for at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn som ikke består av nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn avsettes til sending av europeiske verk.

Audiovisuelle bestillingstjenester

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal, når det er praktisk mulig med egnede midler, fremme produksjonen av og tilgangen til europeiske verk.

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester plikter å føre statistikk som viser andelen av europeiske verk i deres programkataloger. Statistikken skal sammen med en redegjørelse for hvordan tilbyderen har forsøkt å fremme produksjonen av og tilgangen til europeiske verk, sendes Medietilsynet innen 1. april 2015 og deretter 1. april hvert fjerde år.

Definisjon av "europeiske verk"

Med europeiske verk forstås verk som har sin opprinnelse i stater som har tiltrådt EØS-avtalen eller i stater som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene. Verkene må være produsert ved medvirkning av opphavsmenn og medarbeidere bosatt i ett eller flere av de nevnte stater.

Rapporteringsfrist arrow

Statistikken skal sammen med en redegjørelse for hvordan tilbyderen har forsøkt å fremme produksjonen av og tilgangen til europeiske verk, sendes Medietilsynet innen 1. april 2015 og deretter 1. april hvert fjerde år. Neste rapportering er i 2023.

Veiledning og regelverk arrow

Veiledning for neste rapporteringsperiode kommer nærmere fristen.

linktype Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester
Rapporter

Avis

info Økonomiundersøkelse for norske aviser
Avis
Lever regnskapsdata
x
Medietilsynet gjør årlig en undersøkelse av den økonomiske utviklingen i avisene. Over 95 prosent av avisene har deltatt de siste årene - noe som gir pålitelige tall og kunnskap om situasjonen for norsk presse. Ordningen er frivillig.
Hvem kan levere regnskapsdata? arrow

Økonomiundersøkelsen gjelder aviser som gis ut i Norge. Regnskapsopplysningene skal leveres i Medietilsynets digitale selvbetjeningsløsning "Min side".

Du må ha en registrert bruker. Her registrer du ny bruker. Senest dagen etter at det har blitt registrert ny bruker, vil du få en e-post fra Medietilsynet med innloggingsinformasjon. Følg instruksjonene i e-posten for å logge deg inn.

Hvis du allerede har en bruker får du melding om dette. Da kan du logge deg direkte på Min side her

Amedia, Polaris og Schibsted leverer inn regnskapsdata til Medietilsynet fra sentralt hold. Aviser eid av disse konsernene trenger derfor ikke levere inn regnskapsdata.

Leveringsfrist arrow

Skjema for registrering av regnskapsopplysninger for 2020 stengte 9. april 2021. Nytt skjema vil åpne omkring mars 2021.

Veiledning arrow

Gå til skjema for innlevering av "Økonomiundersøkelsen - Regnskapsdata for aviser" på Min side. 

Velg ønsket språk fra menyen.
Trykk på knappen "Ny" og trykk så på knappen "Neste" når dialogboksen kommer opp. Da har du startet skjema som skal fylles ut.
Fyll ut opplysningene. Feltene med rød stjerne er obligatoriske og må fylles ut.
Skjemaet kan lagres underveis ved å trykke på "Lagre"-knappen.
For å få en bekreftelse på at opplysningene er levert inn og få en kopi av de innleverte opplysningene, endrer du "Status"-feltet til "Innlevert".
Fram til du har endret statusen til "Innlevert" kan du endre opplysningene så mange ganger du ønsker.

Dersom du finner ut på et senere tidspunkt at opplysningene er feil, eller du har spørsmål, ta kontakt med oss på 

Lever regnskapsdata

Journalistikk

info Menneskerettsprisen for journalister
Journalistikk
x
Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister tildeles en journalist som i særlig grad har satt søkelys på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge. Prisen deles ut annethvert år, og består av en pengegave på 100 000 kroner. Neste gang deles prisen ut er i 2022.
Statutter for Menneskerettsprisen arrow

Formål

Prisens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk om menneskerettighetsspørsmål og å bidra til å avdekke eventuelle brudd på menneskerettighetene.

Kriterier

Prisen tildeles en journalist som i særlig grad har satt søkelyset på aktuelle menneskerettighetsspørsmål i Norge.
Det journalistiske arbeidet skal ha vært publisert i norske medier. I tvilstilfelle fastsetter juryen kvalifikasjonskriteriene.

Prisen

Prisen består av en pengegave på 100 000 kroner.

Nominasjon og utpeking av prisvinner
Alle kan foreslå kandidater til prisen. Muligheten til å foreslå kandidater, og frist for å sende inn forslag, skal kunngjøres i god tid før prisutdelingen.
Prisvinneren utpekes av en uavhengig jury. Juryen treffer sitt valg av prisvinner på fritt grunnlag og er således ikke bundet av innkomne forslag.
Juryen skal skriftlig begrunne sitt valg av prisvinner.

Jury

Juryen består av tre medlemmer og oppnevnes av Kulturdepartementet.
Oppnevningen gjelder for seks år, slik at ett nytt medlem utpekes etter hver pristermin. Juryen velger selv sin leder. Medietilsynet er sekretariat for juryen.
Juryen består av: Kiran Aziz, Laila Susanne Vars og Jens Barland

Utdeling

Prisen deles ut hvert annet år. Juryen bestemmer tid og sted for utdeling. Et medlem av juryen forestår prisutdelingen.

Nominer en journalist arrow

Neste pris deles ut i 2022. Nominasjoner til Menneskerettsprisen sendes til juryens sekretær  innen 4. februar 2022.

Vinneren offentliggjøres i mai 2022.