1. Startsiden
  2. Digitale medier
  3. Demokratidugnaden

Demokratidugnaden

Om folk ikke vil si sin mening, har vi et stort problem

En kvinne står foran en forsamling som demonstrerer foran det norske Stortinget.
Ytringsfriheten vår er en sentral del av demokratiet, den er det viktig å verne om ved å sørge for at vi har et godt ytringsklima. Foto: Stortinget

Hets, sjikane og hatefulle ytringer rammer ikke bare politikere. Det rammer også demokratiet.

Av Medietilsynet

43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette, mens 15 prosent har sluttet. Det viste kartleggingen av hat og trusler mot folkevalgte laget for Kommunesektorens organisasjon (KS) i 2019.  

linktype Hat og trusler mot folkevalgte - ks.no

Nå står et nytt lokalvalg for døren. Da trenger vi alle gode stemmer inn i de politiske debattene på nett. Konstruktive, saklige diskusjoner gjør noe med ytringsklimaet. Politikerne blir ikke stående alene i en malstrøm av søppel og sjikanerende meldinger dersom brorparten av meningsutvekslingen handler om saker, om politikk, og vi klarer å diskutere uenigheter på en saklig måte.  

Dersom den tause majoriteten i større grad deltar i debattene, kan det påvirke normene for hvordan vi oppfører oss mot hverandre digitalt. Respekt for andre debattanter, også meningsmotstandere, er viktig. Det fortjener politikerne som bruker sitt engasjement til å ta på seg verv og gjøre en innsats for fellesskapet. Og dette trenger vi for å ivareta et levende demokrati, og ikke minst for å sikre rekrutteringen til demokratiet.

 Fører til selvsensur

Se for deg hvordan det oppleves om du – eller noen du er glad i – mottar meldinger som dette: 

«Fyll lommene m stein, og ta deg en svømmetur di dumme megge». 

«Slutt med pisspratet ditt. Du er en skam for hele landet. Gjør oss en tjeneste og lukk kjeften og forlat landet» 

«Spreng deg selv i luften» 

KS sin kartlegging av hat og trusler viste at sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer er høyere jo yngre man er. 

Slike ytringer får konsekvenser for menneskene som blir rammet. Det kan føre til tilbaketrekning, selvsensur, redsel og i verste fall at folk slutter som politikere, ifølge KS sin kartlegging fra 2019.  

  • Nesten 4 av 10 (37 prosent) som har opplevd hatefulle ytringer eller konkrete trusler, forteller at de har endret adferd eller gjennomført tiltak. Særlig blant de som forteller at de er blitt redde.

  • Litt over halvparten (52 prosent) har vurdert å slutte som politiker, mens 15 prosent har bestemt seg for å slutte.

  • Omtrent én av tre har fått dårlig selvtillit som følge av hendelsene, og er blitt bekymret for å være ute i offentligheten og for sikkerheten til de nærmeste.

  • Noen slutter å ytre seg om visse politiske temaer eller spesielle saker: Blant de som har endret adferd, sier nesten seks av ti at hendelsene har ført til begrenset talefrihet rundt politiske temaer (58 prosent) og at de har unnlatt å engasjere seg eller uttale seg i en spesifikk sak eller saksfelt (57 prosent). 

«Vanlige folk» slutter også å si sin mening

Selvsensur rammer ikke bare politikere, men påvirker også vanlige folks deltakelse i debatten.  I Medietilsynets undersøkelse av kritisk medieforståelse i den norske befolkningen fra 2021, svarte fem prosent at de er blitt hetset i diskusjoner/debatter. En høy andel av disse uttrykker at hetsing påvirker deres frihet til å ytre seg på nett. 

linktype Medietilsynets undersøkelse av kritisk medieforståelse

Fire av ti som har blitt hetset, er blitt mer forsiktige med å si sin mening på internett.  

To av ti har sluttet helt å delta i debatter.  

Skjevt og polarisert i debatten 

Ytringsfrihetskommisjonen påpekte i sin utredning i 2022 at over halvparten av oss aldri uttrykker meninger om samfunn og politikk på nettet.  

Befolkningsundersøkelsen fra Fritt Ord og ISF i 2022 viste at dobbelt så mange menn som kvinner sier de gir uttrykk for meninger om samfunn og politikk på internett eller i sosiale medier ukentlig.  

Velgere på ytterkantene er mest aktive, og de mest aktive fremstår mer polariserte enn hele befolkningsutvalget i verdispørsmål. Altså er Norge trolig langt mer preget av konsensus, av meninger «på midten», enn det debattene i sosiale medier kan gi inntrykk av.  

Da Analyse & Tall analyserte tonen i den norske offentlige debatten på Facebook for Nordic Safe Cities og Gjensidigestiftelsen i 2023, ble det tydelig at hatprat rammer ulikt. Nesten 30 prosent av hatprat-kommentarene var rettet mot muslimer. 17 prosent av hatpratet de identifiserte, var rettet mot kvinner.   

Dette øker risikoen for at visse grupper blir presset ut av debattene. 

 Hva skjer med rekrutteringen til politikk?

Ved forrige kommunevalg ble 130 unge under 20 år valgt inn i kommune- og bystyrene. Kun 62 er igjen og stiller til gjenvalg i kommende periode. Det viser en kartlegging NRK har gjort. Debattklimaet, ikke bare på nett, men også i lokalpolitikken og kommunestyremøtene, ble pekt på som en årsak.  

Dette understreker at alle har en jobb å gjøre: Delta i debatten, men gjør det på en konstruktiv måte.  

linktype Kartlegging: Unge politikere gir seg i politikken - nrk.no

Hvorfor er dette din jobb (også)? 

Ytringsfrihetskommisjonen påpeker at det må være et overordnet mål å utvikle sivilt engasjement og forsvarslinjer for å bedre debattklimaet: 

«Straffeloven gir et visst vern mot de groveste ytringene, men det vil aldri erstatte et sivilt engasjement. Det er nødvendig å ta den utstrakte sosiale bevisstheten og frivilligheten som ellers preger Norge, inn i ytringsrommet»