Valgkamp i feeden din: Sjekk at det stemmer, før du stemmer

Henrik Schatvet sitter ute i en park iført solbriller og beige skjorte, og holder en mikrofon mens han snakker. Bildet viser tre ulike versjoner av ham i samme ramme. Til venstre står teksten i rødt: «Sjekk at det stemmer før du stemmer».

I september er det stortingsvalg. Mange prøver å påvirke deg i forkant av valget, ikke minst i sosiale medier. Men noen kan prøve å påvirke deg med falskt eller villedende innhold. Her får du tips til hvordan du kan sjekke at informasjonen stemmer, før du stemmer.

Har du opplevd å plutselig få noe i feeden din som gjør deg skikkelig sint eller frustrert? Kanskje handlet det om en politiker, et parti eller en sak du bryr deg om. Da er det fort gjort å dele informasjonen videre, før du har tenkt deg om. Men det kan være smart å stoppe opp og sjekke nærmere først, for å unngå å bli lurt. I sosiale medier, som TikTok, Snapchat og Instagram, er det nemlig ingen redaktør som har ansvar for å sjekke om informasjonen som formidles, er til å stole på. I tillegg blandes ofte nyheter, meninger og underholdning. Derfor kan det være vanskelig å skille fakta fra noens personlige meninger.

Hva er legitim påvirkning og hva er problematisk?

I et stortingsvalg bruker du stemmen din til å påvirke hvilke politikere som skal få bestemme hvordan det norske samfunnet skal utvikle seg: Hvilke problemer det er viktigst å løse, hvordan vi skal forsøke å løse dem, og på hvilken måte statens penger bør brukes. Ulike partier har forskjellig svar på disse spørsmålene, og derfor er det naturlig at politikere forsøker å påvirke deg gjennom valgkampen. Det er helt legitimt at politikerne vil ha deg til å tro at deres parti har de beste løsningene, enten det er i debatter på TV eller gjennom innlegg i feeden din på sosiale medier.

Det som er problematisk, er når noen bruker skjulte eller ulovlige metoder for å påvirke meningene dine. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tror at noen land vil prøve å påvirke hva folk i Norge skal mene og bestemme seg for i forbindelse med stortingsvalget nå i september. Dette kan skje på forskjellige måter, for eksempel gjennom desinformasjonskampanjer på nettet, der det ofte er uklart hvem som står bak.

Derfor bør du være obs

Slike kampanjer går ut på at noen sprer falsk eller misvisende informasjon for å påvirke folks meninger og skape usikkerhet. Målet for landene som står bak slike kampanjer, kan være å prøve å endre hva folk vil stemme, eller hvilke saker de støtter. I noen tilfeller kan hensikten være å få oss til å stole mindre på politikere og staten, eller bare å øke konfliktnivået i Norge. Én av metodene som benyttes av fremmede stater, som Kina og Russland, er såkalte botnettverk. Dette er nettverk av falske brukere, som brukes for å spre informasjon raskt og til et bredt publikum. Botnettverk kan automatisere prosessen med å dele innhold i sosiale medier, kommentere innlegg, og like eller videresende meldinger. Dette kan gi inntrykk av at et budskap har bred støtte eller er mer populært enn det faktisk er. Derfor er det ekstra viktig at du er kritisk, og sjekker at informasjon som prøver å påvirke hvordan du skal stemme i valget, faktisk kommer fra ekte aktører og kilder du kan stole på.

For å vite om noe er sant: Stopp, tenk og sjekk!

Desinformasjon kan ofte ligne ekte innhold. Derfor er det viktig å stoppe opp og sjekke nærmere før du tror på informasjonen og deler den videre. Når du skal gjøre deg opp en mening om ulike samfunnsspørsmål, for eksempel før du stemmer ved valg, bør du være ekstra kritisk. Vær spesielt oppmerksom hvis innholdet virker sjokkerende eller gjør deg sint, opprørt eller veldig sikker. At innhold skaper stort engasjement, betyr bare at det vekker følelser – ikke at det nødvendigvis er sant.
At noen har mange følgere, betyr ikke automatisk at de er til å stole på. Følgere kan kjøpes. Selv om mange kommenterer en sak eller har den samme oppfatningen, betyr ikke dette nødvendigvis at mangefaktisk er enige. Kommentarfelt kan være fulle av botter – altså falske brukere.

Her er noen tips:

Stopp.

Når du får opp innhold som bare bekrefter det du allerede mener.
Når noe virker for bra, eller for ille, til å være sant.
Når innholdet får deg til å kjenne på sterke følelser som sinne, frustrasjon eller tristhet.

Tenk.

Er det fakta, eller bare noens mening?
Hvem har laget innholdet, og hvorfor deler de det?
Har noen noe å tjene på at du tror på dette?

Sjekk.

Finnes den samme informasjonen flere steder, ikke bare i sosiale medier?
Kan du stole på kilden? Last ned én eller flere nyhetsapper på telefonen din, for eksempel NRK, VG eller TV2. Dette er redaktørstyrte medier, som arbeider grundig med å sjekke kilder og informasjon før de publiserer.
Følg politikere eller partier med ulike meninger i sosiale medier. På den måten kan du unngå å havne i en «filterboble» der du bare ser én side av saken. Når du får med deg ulike oppfatninger om en sak, er det lettere å gjøre seg opp en egen mening.
Snakk med noen du stoler på, som vanligvis ikke er helt enig med deg. Kanskje en venn, en lærer eller noen på jobben din?

I Medietilsynets kampanje “Sjekk at det stemmer, før du stemmer” kan du se TikTok-er Henrik Schatvet utforske hvordan digital påvirkning fungerer i praksis. Se alle filmene her.

Hva sier førstegangsvelgerne selv om politikk, medier og påvirkning?

Medietilsynet har snakket med ungdom om politikk, medier og påvirkning. Rapporten Feed, fornuft og følelser handler om hvem førstegangsvelgere lytter til, får informasjon fra og hva unge selv tenker om forsøk på digital påvirkning. Rapporten bygger på både intervjuer og en spørreundersøkelse med ungdom mellom 17 og 21 år.

Hva er desinformasjon?

Desinformasjon er innhold som er feil eller misvisende, og som lages og deles med vilje for å påvirke i en bestemt retning. Målet kan være å skape uro, sette folk opp mot hverandre, eller å tjene penger.

Eksempler på desinformasjon

Var det veggedyrinvasjon i Paris?

Var det ekstra mange veggedyr som kravlet og krøp i hoteller, t-baner og togseter under OL i Paris sommeren 2024? Nei, dette var desinformasjon.

Historier om veggedyr-invasjon ble spredt både i sosiale medier og i redaktørstyrte nyhetsmedier, men frykten var sterkt overdrevet. De samme påstandene er også spredt tidligere, og mye på at Russland sto bak informasjonspåvirkningen – antagelig for å skade Paris og OL fordi Frankrike støtter Ukraina.

I alle storbyer, som Paris, finnes det veggedyr. Desinformasjonskampanjen tok utgangspunkt i noe som er sant, men trusselen ble blåst opp slik at den som så postene og nyhetsmeldingene, fikk et feilaktig inntrykk av trusselen. Dette er en vanlig taktikk når man sprer desinformasjon, noe som gjør det ekstra vanskelig for leseren eller seeren å oppdage at informasjonen er falsk eller sterk misvisende.

VG sin sak om veggedyr i Paris

NRK sin sak om veggedyr før OL

Var den kvinnelige bokseren egentlig en mann?

Under OL i Paris i fjor sommer vant den algeriske bokseren Imame Khelif olympisk gull. Samtidig oppsto en heftig debatt i sosiale medier om kjønnsidentiteten hennes. Anklager om at hun hadde XY-kromosomer, slik menn har, ble også omtalt av seriøse nyhetsmedier.

Som «bevis» ble det vist til tidligere tester fra Det internasjonale bokseforbundet, tester som senere ble avvist som feilaktige av Den internasjonale olympiske komité. Mye tyder på at Russland sto bak desinformasjonskampanjen som ble spredt ved hjelp av falske boter, og ekte innlegg fra sosiale mediebrukere som forfatter J.K. Rowling og president Trump.

Russland spilte på et tema som allerede vekker sterke følelser, nemlig debatten om kjønn og identitet. Dette er en typisk strategi for å spre misvisende og usann informasjon. Nyhetssaker om Khelif som slo knock out på sine motstandere, ble brukt til å nå bredt ut med desinformasjon. Man antar at Russlands misnøye med å være utestengt fra OL (på grunn av krigen mot Ukraina), og en krangel mellom idrettsforbundene, er blant årsakene.