Vil andre land påvirke stortingsvalget i Norge?

I Norge jobber PST med å beskytte Norge mot trusler som spionasje, terror og ulovlig påvirkning fra andre land. Ulovlig påvirkning er ifølge norsk lov for eksempel når fremmed etterretning prøver å manipulere folks avgjørelser i forbindelse med valg. Dette kan skje gjennom ulike typer påvirkningsaksjoner, som for eksempel kampanjer i sosiale medier som prøver å få oss til å stemme på en bestemt måte. Gangås mener at det er vanskelig å nå frem i med slike kampanjer i Norge fordi befolkningen er godt orientert og flinke til å være kildekritiske. 

Hun forteller at de likevel følger ekstra nøye med nå i tiden før valget, for å fange opp eventuelle påvirkningskampanjer fra fremmede makter.  

Det er forskjell på lovlig og ulovlig påvirkning

I et stortingsvalg er det helt vanlig at partier prøver å overbevise deg om at deres politikk har de beste løsningene, enten det skjer i TV-debatter eller i innlegg du ser i feeden din. Slike innlegg og diskusjoner en viktig del av demokratiet.

Problemet oppstår når noen bruker skjulte eller ulovlige metoder for å få deg til å tro på falsk eller villedende informasjon, slik vi snakker om her.

Hvordan foregår ulovlig påvirkning?

– Påvirkningsoperasjoner er en del av verktøykassen til fremmede stater, sammen med tradisjonell spionasje, sier Gangås.

Det kan bety at noen sprer falsk eller villedende informasjon gjennom skjulte metoder – for eksempel rett i feeden din på TikTok, Instagram eller Snapchat. Falske nettsider som sprer usanne nyheter og påvirkning av politiker er eksempler på andre metoder som brukes.

Sosiale medier brukes i slike påvirkningskampanjer fordi de gjør det lett å nå frem til mange på en gang.

En utfordring er at både innholdet og avsenderen ofte ser ekte ut. Med kunstig intelligens og såkalt deepfake-teknologi kan man lage bilder, videoer og lydopptak som ser og høres ekte ut, men som er falske. Det gjør det ekstra vanskelig å skille mellom sant og usant.

En annen metode som brukes, er botnettverk. Det er nettverk av falske brukere som sprer informasjon raskt til mange. Botene kan automatisk dele innlegg, kommentere, like og sende videre. Slik kan det se ut som et budskap er mer populært enn det egentlig er.

Hvorfor vil andre land påvirke oss?

Målet for landene som står bak slike påvirkningsaksjoner er å få oss til å mene eller bestemme noe som er til fordel for dem. Det kan bety å påvirke hva vi stemmer, hvilke saker vi støtter, eller å svekke tilliten vår til politikere og myndigheter. Noen ganger handler det også om å skape mer uro og konflikt i samfunnet.

Eksempel: Russland og Ukraina

Gangås bruker Russland og Ukraina som eksempel. Hvis Russland ønsker å svekke Norges støtte til Ukraina, kan de lage kampanjer i sosiale medier for å få nordmenn til å bli mer kritiske til ukrainernes kamp. Det kan være alt fra falske nyheter, manipulert innhold eller falske kontoer som deler det samme budskapet om og om igjen.

Lite sannsynlig at Norge blir rammet av påvirkningsaksjoner under valget i høst

PST-sjefen sier at det er lite sannsynlig at Norge rammes av store påvirkningsaksjoner i i forbindelse med stortingsvalget i høst. Hun legger vekt på at PST følger godt med. Likevel er det viktig at vi er ekstra kritiske til innholdet vi får i sosiale medier.  

Vær ekstra kritisk til det du ser på sosiale medier

Gangås mener at vi i Norge er ganske gode på kildekritikk, men vi kan alltid bli bedre.

Hun har tre enkle tips du kan bruke for å unngå å bli lurt:

• Hør på myndighetene
• Få nyheter fra redaktørstyrte medier som feks NRK, VG ellerTV 2
• Vær kildekritisk 

– Jo bedre vi er til å oppdage og motstå manipulerende innhold, desto vanskeligere blir det for noen å påvirke oss, sier Gangås.

Relaterte sider:

• Valgkamp i feeden din: Sjekk at det stemmer, før du stemmer
• Vil du unngå å bli lurt? Slik trener du hjernen til å være kritisk
• Journalistikkens rolle før valget
• Ny rapport fra Medietilsynet: Førstegangsvelgere er sårbare for desinformasjon