1. Startsiden
  2. Nyheter
  3. Nyhetssaker

Nyhetssaker

Ny undersøkelse fra Medietilsynet om kildekritikk på nett: Unge og eldre sliter mest med å skille mellom offentlig informasjon, reklame og mediesaker

De yngste og eldste sliter mest med å skille offentlig informasjon, reklame og redaksjonelle saker på nett. Det viser en ny undersøkelse fra Medietilsynet. – Resultatene viser at tydelig merking og tiltak for å styrke kildekritisk kompetanse er viktig, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I Medietilsynets undersøkelse om kildekritikk på nett fikk respondentene flere praktiske oppgaver, blant annet skulle de svare på om konkrete saker fra en nettavis var redaksjonelle eller kommersielle. Rundt åtte av ti klarte de fleste testene, men fire av ti forvekslet en redaksjonell test av håndsprit i nettavisen VG.no med kommersielt innhold. Nesten halvparten svarte feil på at en sak om Netflix-serien The Queen’s Gambit var redaksjonell.

– Generelt klarte mange å identifisere saker som var åpenbart redaksjonelle og kommersielle saker som var tydelig merket. Flere har problemer med saker som for eksempel forbrukertester, sier Velsand.

Unge og eldre sliter mest med å skille ulike typer informasjon

Respondentene måtte ta stilling til kilden for i alt seks saker på en forside fra VG.no, og vel fire av ti hadde alt riktig. De yngste og de eldste scoret dårligst: Blant 16–24-åringene svarte 35 prosent riktig på alle sakene. I aldersgruppen 60–79 år hadde 34 prosent alt rett, mens blant dem over 80 år svarte kun 18 prosent riktig på alle spørsmål.

– Resultatene viser at det kan være krevende å orientere seg i den digitale informasjonsflommen, og at det er viktig å jobbe med tydelig merking og identifisering av ulike typer innhold. Alle er tjent med at den som leser vet hvem som er kilden til informasjonen, sier Velsand.

De som er i alderen 25-59 år er overrepresentert blant dem som har alt riktig. Respondenter med høy utdanning og høy tillit til mediene svarer også i større grad riktig i testen.

Fire av ti i undersøkelsen svarte at de har trykket på det de trodde var en nyhetssak, men som viste seg å være reklame.

Fire av ti oppfattet ikke informasjon fra Legemiddelverket som offentlig informasjon

Respondentene skulle også definere hvilken type informasjon et søk på Google ledet til, og om det var kommersiell, redaksjonell eller offentlig informasjon. Ett av søkeresultatene viste informasjon om godkjenning av vaksiner fra Legemiddelverket. Fire av ti svarte «vet ikke» eller feil på denne oppgaven. Særlig de unge (16-24 år) og de eldste (over 80 år) slet med å identifisere riktig avsender.

– Å ikke forstå forskjellen på kommersiell, redaksjonell og offentlig informasjon, kan føre til at folk tar beslutninger på feil premisser. En kommersiell virksomhet har jo for eksempel en annen agenda enn det offentlige, sier Velsand.

Medietilsynet lager undervisningsopplegg for eldre sammen med Seniornett

Medietilsynet jobber blant annet med å styrke befolkningens kritiske medieforståelse.

– Det å vite hvem som står bak informasjon vi eksponeres for, er viktig for å kunne utøve god kildekritikk. Medietilsynet utvikler derfor råd og veiledningsmateriell for ulike grupper, og kommer snart med et nytt opplegg for eldre i samarbeid med Seniornett, sier Velsand.

Medietilsynet har også utviklet undervisningsopplegg om kildekritikk for ungdomsskoleelever.

Les hele undersøkelsen om kildekritikk og markedsføring på nett her

Resultater fra undersøkelsen

  • Sju av ti i aldersgruppen 25–59 år svarte riktig på at informasjonen fra Legemiddelverket kom fra det offentlige, mens kun halvparten av de unge (16–24 år) og de eldre (over 80 år) klarte det samme. 19 prosent av respondentene svarte «vet ikke», mens tolv prosent oppfattet informasjonen fra Legemiddelverket som redaksjonelt innhold.
  • 42 prosent klarte å skille mellom redaksjonelle og kommersielle saker i alle de seks sakene de fikk se fra en frontside på VG.no. 52 prosent av 35 – 44-åringene definerte alt riktig, mens 35 prosent av 16 – 24-åringene og 34 prosent av 60 – 79-åringene gjorde det samme. Blant dem over 80 år definerte 18 prosent alt riktig.
  • Redaksjonelle saker som forbrukertester og serieomtaler feiltolkes av flest som kommersielt innhold. For eksempel oppfattet 40 prosent en redaksjonell VG-test av håndsprit som kommersielt innhold.
  • 32 prosent forstår hva «innholdsmarkedsføring» er.
  • 41 prosent svarte at de har «trykket på det de trodde var en nyhetssak, men som viste seg å være reklame».
  • De over 60 år vurderer seg som mindre kompetente til å håndtere markedsføring/reklame på nettet og er dårligere til å skille kommersielle fra redaksjonelle tekster, enn de under 60 år.

Om undersøkelsen

  • Medietilsynet undersøker annethvert år befolkningens kritiske medieforståelse. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 2019. Målet med undersøkelsen er å få innsikt i hvordan befolkningens kritiske medieforståelse utvikler seg over tid.
  • 2021-undersøkelsen er gjennomført av Kantar i samarbeid med professor Tore Slaatta i medievitenskap i TSL Analytics og professor Ola Erstad i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Medietilsynet.
  • Vel 2.000 personer i alderen 16–102 år har deltatt i årets undersøkelse. Utvalget er landsrepresentativt, og respondentene er trukket tilfeldig fra Kantars webpanel.

  Abonner på nyheter (RSS)