1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet

Markedet for pengespillreklame på tv fortsetter å øke

Det totale markedet for pengespillreklame på tv fortsetter å øke sammenlignet med tilsvarende måling Medietilsynet gjorde i fjor. Dette er reklame som ville vært ulovlig om den hadde blitt sendt på norske tv-kanaler.

De utenlandske spillselskapene tar en stadig større andel av markedet. Nesten alle reklamekronene blir brukt på tv-kanaler som sender fra Storbritannia.

Tallene er hentet fra reklamestatistikk som Medietilsynet har innhentet fra Nielsen Media Research for perioden 1. august 2016 til 31. juli 2017. I denne statistikken er det registrert pengespillreklame sendt av de største tv-kanalene som er tilgjengelige for norske seere.

– Dette er det fjerde året på rad at Medietilsynet registrerer fortsatt vekst i markedet for pengespillreklame på tv som ville vært ulovlig etter norsk rett, opplyser seniorrådgiver Linda M. Andersen. Etter norsk regelverk kreves det en tillatelse for å markedsføre pengespill. En rekke tv-kanaler som sender til Norge, har reklame fra spillselskaper som ikke har slik tillatelse.

Fortsatt økning i de utenlandske spillselskapenes samlede annonseringstrykk

Utenlandske spillselskap brukte i alt 866 millioner såkalte bruttokroner på reklame som ville vært ulovlig etter norsk rett dersom den hadde blitt sendt av en norsk tv-kanal. Dette tilsvarer en total vekst på 17 prosent på ett år. Veksten i fjor var på 22 prosent. Markedet har derfor økt mindre i årets undersøkelse enn i fjor. Deler av siste års vekst kan trolig forklares med at det har kommet flere spillannonsører til på markedet.

Markedet for pengespillreklame på tv som ville vært ulovlig etter norsk rett, har økt kraftig fra 609 millioner i 2014/2015 til 866 millioner i 2016/2017. Se figuren nedenfor (tall i millioner).

 Figur som viser hvordan markedet for pengespillreklame på tv som ville vært ulovlig etter norsk rett har endret seg fra 2015 til 2017

I en lignende undersøkelse fra 2013/2014 ble markedet for slik pengespillreklame målt til 423 millioner kroner. Det vil si at markedet målt i bruttokroner er mer enn fordoblet fra 2013 til 2017.

Nedgang i annonseringstrykket fra norske spillselskap

Norske spillselskap brukte i alt 54 millioner bruttokroner på utenlandske tv-kanaler og 124 millioner på norske tv-kanaler. Samlet sett brukte norske spillselskap 178 millioner bruttokroner på tv-reklame i perioden, sammenlignet med 195 millioner i 2015/2016 og 182 millioner i 2014/2015. Dette tilsvarer en nedgang på 8,8 prosent det siste året.

 Figuren viser hvor mye penger norske spillselskap på utenlandske tv-kanaler sammenlignet med norske tv-kanaler

Fortsatt britiske tv-kanaler som mottar flest reklamekroner fra pengespill

Utenlandske pengespillselskap bruker 99 prosent av sine tv-reklamekroner (854 millioner kroner) på tv-kanaler som sender fra Storbritannia. Dette er en liten økning fra i fjor, da andelen lå på 97 prosent.

Reklamekroner fra utenlandske spillselskap fordelt etter senderland (tall i millioner):

 Figur som viser reklamekroner fra utenlandske spillselskap fordelt etter senderland

Nærmere om metoden

Tallene er hentet fra norske tv-kanaler og utenlandske tv-kanaler som er rettet mot Norge. Kanalene som er med i utvalget sender fra Norge, Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia.

Datagrunnlaget er for perioden 1. august 2016 til 31. juli 2017. Det omfatter både reklameinnslag og sponsorplakater. Datagrunnlaget er tilsvarende det som ble benyttet for rapportene gjort for periodene 1. august 2014 til 31. juli 2015, og 1. august 2015 til 31. juli 2016. For målingen fra 2013/2014 er datagrunnlaget hentet for perioden 1. oktober 2013 til 30. september 2014.

Alle verditallene er basert på gjeldende prislister til den enkelte kanal. Alle beløp er derfor gjengitt som bruttokroner. Rabattene for annonsering kan være svært høye. Bruttotallene som blir benyttet vil derfor kunne være svært forskjellige fra nettobeløpet. Denne prislistemetoden er det som i praksis blir benyttet for denne type data, da det er det eneste som er allment tilgjengelig.

Mer om undersøkelsen fra 2015/2016

Mer om undersøkelsen fra 2014/2015

Kontaktpersoner: Gudbrand Guthus og Linda M. Andersen