1. Startsiden
  2. Nyheter
  3. Nyheitsarkiv
  4. Aktuelt 2021

Nytt fra Medietilsynet

Ny undersøkelse fra Medietilsynet: Én av ti har opplevd sjikane på nett

Hatefulle ytringer er den vanligste formen for sjikane på nett. Foto Medietilsynet
Hatefulle ytringer er den vanligste formen for sjikane på nett. Foto Medietilsynet

Den vanligste formen for nettsjikane er hatefulle ytringer, viser en ny undersøkelse fra Medietilsynet. Én av ti har opplevd sjikane på nett, og flere unge enn eldre er utsatt for slike opplevelser. – Selv om tallet er lavt, er hatefulle ytringer og annen sjikane alvorlig, både for dem som rammes og for demokratiet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I Medietilsynets nye undersøkelse om kritisk medieforståelse er respondentene spurt om de har opplevd sjikane i form av hatefulle ytringer, mobbing eller trakassering, trusler om vold eller hetsing eller latterliggjøring i debatter/diskusjoner på nett. Undersøkelsen viser at relativt få har opplevd en form for sjikane (11 prosent).

Hatefulle ytringer er den vanligste formen for sjikane på nett

Hatefulle ytringer er den formen for sjikane som både er vanligst og øker mest. Hatefulle ytringer er ytringer som sprer trusler og hat mot noen, for eksempel mot utsatte grupper eller minoriteter i samfunnet. Mens to prosent hadde opplevd hatefulle ytringer i 2019, var andelen økt til sju prosent i årets undersøkelse. Blant de yngste er tallet enda høyere:
Undersøkelsen viser at 13 prosent i gruppen 16 - 24 år har opplevd hatefulle ytringer på nett.

Andelen som har vært utsatt for minst én form for nettsjikane, er også høyest blant de yngste. Mens 20 prosent i alderen 16–24 år har vært utsatt for minst én form for sjikane, gjelder det kun seks prosent i alderen 60–79 år og to prosent over 80 år, ifølge Medietilsynets undersøkelse.

– At de unge er mer utsatt enn de eldre, kan henge sammen med at de er mer på nett, sier Velsand.

Fire av ti er blitt mer forsiktige med å si sin mening etter nettsjikane

Negative opplevelser som sjikane kan føre til at noen trekker seg fra debatten og ikke ønsker å dele sine meninger med andre. Ifølge Medietilsynets undersøkelse sier fire av ti som har vært utsatt for nettsjikane at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening, mens to av ti har sluttet helt å delta i debatten.

– Når sjikane fører til at folk lar være å delta i det offentlige ordskiftet, er det en demokratisk utfordring vi må ta på alvor. Vi trenger en bred debatt, der så mange stemmer som mulig kommer til orde. Derfor er det viktig å jobbe både med kunnskap og holdninger, sier Velsand.

Menn har større tiltro til egen håndteringskompetanse enn kvinner

28 prosent av mennene mener selv at de har høy kompetanse til å håndtere nettsjikane, mot 15 prosent av kvinnene, viser Medietilsynets undersøkelse.

Ifølge undersøkelsen blokkerte nesten halvparten av dem som ble utsatt for sjikane, personen som utsatte dem for sjikanen. 23 prosent slettet tjenesten eller appen, 15 prosent kontaktet den som plaget dem og ti prosent advarte andre om slike personer.

Les hele undersøkelsen om sjikane på nett her

Slik håndterer du sjikane på nett

  • Si ifra på en ordentlig måte at sjikane ikke er greit. Spør hva personen mener med utsagnet.
  • Det er ikke alltid mulig å gå i dialog. Om du har sagt fra og blir møtt med sjikane, er det lov å ignorere eller blokkere. 
  • Å møte sjikane kan være en påkjenning. Snakk med noen du er trygg på om det du har opplevd, og vis støtte til andre som blir utsatt for sjikane.
  • Orienter deg om retningslinjene på sosiale medier, og rapporter hatprat. 
  • Sjikane, som trusler, oppfordring til straffbare handlinger og nedverdigende ytringer om minoriteter, er ulovlig, og bør anmeldes til politiet.
  • Vær kritisk til det du leser og deler på nett. Still spørsmålene: Hvor kommer dette fra? Hvem har skrevet dette? Hvorfor har personen delt dette?
  • Gi et positivt bidrag mot sjikane ved å støtte noe du opplever er bra - skriv, post eller del noe positivt.

Kilde: Medietilsynet/Stopp Hatprat

Resultater fra Medietilsynets undersøkelse om nettsjikane

  • 11 prosent har opplevd en eller annen form for sjikane (hatefulle ytringer, hetsing eller latterliggjøring i debatter/diskusjoner, mobbing eller trakassering og trusler om vold) på internett det siste året.
  • Andelen som har opplevd sjikane det siste året, faller med alder. 20 prosent i alderen 16–24 år har opplevd sjikane, mot seks prosent i alderen 60–79 år og to prosent i gruppen over 80 år.
  • Hatefulle ytringer er den vanligste sjikaneformen: Sju prosent har opplevd dette, mot kun to prosent i 2019.
  • Av dem som har blitt utsatt for hetsing i diskusjoner/debatter, sier fire av ti at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening, mens to av ti sier at de har sluttet helt å delta i debatten.
  • 28 prosent av mennene mener at de har høy kompetanse til å håndtere nettsjikane, mot 15 prosent av kvinnene.
  • Den vanligste måten å håndtere nettsjikane på, er å blokkere personer. Nesten halvparten av dem som har opplevd nettsjikane, har gjort dette. Omtrent en firedel har slettet tjenester/apper, og 15 prosent har tatt kontakt med den som fremsatte nettsjikanen. Tolv prosent klaget eller anmeldte personer til myndighetene, og ti prosent har advart andre om personer som bedriver nettsjikane. 23 prosent har ikke foretatt seg noe.