1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Aktuelt

Nye tall fra Medietilsynet: Mediene har mistet to av ti annonsekroner under koronapandemien

Norske aviser, radio- og tv-virksomheter hadde et inntektstap på sju prosent fra april til august i år mot samme periode i fjor. Det viser tall Medietilsynet har hentet inn. I samme periode falt annonseinntektene med 19 prosent. – Tallene dokumenterer at pandemien har forsterket annonsefallet i redaktørstyrte medier, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Siden toppen i 2012 har mediene mistet totalt 3,7 milliarder kroner, eller 30,1 prosent, i annonseinntekter, viser Medietilsynets rapport om medienes økonomiske utvikling i 2019. Avisene har tapt mest, men også tv- og radiobransjen har mistet betydelige reklameinntekter de siste par årene. Totalt mistet mediene reklameinntekter på cirka 450 millioner kroner, eller 5,1 prosent, fra 2018 til 2019.

Bedre driftsresultat totalt for bransjen, men mange opplever svak lønnsomhet

Til sammen fikk den norske mediebransjen et driftsresultat på 1,7 milliarder kroner i 2019, som er en økning på over 550 millioner kroner, eller nesten 50 prosent, fra 2018. Det gjorde at lønnsomheten ble vesentlig styrket.

Men det er viktig å være klar over at forbedringen i hovedsak skyldes økte inntekter i TV 2 og reduserte kostnader i Discovery. Den underliggende tendensen er dermed fortsatt at mange medievirksomheter opplever svekket lønnsomhet, sier Velsand.

Nordmenn bruker mer penger på abonnementer på nettaviser, tv-pakker og strømmetjenester enn tidligere. For tredje år på rad øker brukerinntektene, som dermed blir stadig viktigere for norsk medieøkonomi

Nedgang for avisene, mens tv-aktørene økte inntektene

De siste fem årene har avisene mistet 1,4 milliarder kroner i inntekter, noe som tilsvarer et fall på ti prosent. Selv om de digitale inntektene fortsatte å øke i fjor, var ikke økningen stor nok til å veie opp for fallet i annonseinntekter knyttet til papirutgavene. Resultatet inkludert statlige tilskudd endte på nesten én milliard kroner i 2019, en nedgang på 15 prosent fra året før. Årsaken er at kostnadene øker noe, mens inntektene står stille.

Mens de kommersielle tv-virksomhetenes totale inntekter økte i 2019 som følge av vekst i brukerinntektene, falt de kommersielle nasjonale radiokanalenes inntekter kraftig. Med en nedgang på over 12 prosent, eller 66 millioner kroner, ble de nasjonale radioselskapenes lønnsomhet betydelig svekket i fjor.

Mens godt over halvparten av avisenes og de nasjonale kommersielle tv‑kanalenes inntekter kommer fra andre kilder enn annonser, er reklame så godt som eneste inntektskilde i de kommersielle radiokonalene. Dette gjør radiokanalene særlig sårbare for markedsendringer, sier Velsand.

Koronapandemien påvirker medieøkonomien

I tillegg til tall for medienes økonomiske utvikling i 2019, har Medietilsynet hentet inn informasjon om utviklingen de første månedene under koronapandemien. For alle typer medier er både totale inntekter og annonseinntekter betydelig redusert mot fjoråret. Hvor stort fallet er, varierer mellom ulike typer medier. I perioden april til august i år ble driftsinntektene til de lokale radiovirksomhetene redusert med 16 prosent, mens de nasjonale kringkasterne mistet 7 prosent i driftsinntekter og 18 prosent i annonseinntekter. Lokalavisene mistet 8 prosent i driftsinntekter og 25 prosent i annonseinntekter, og de riksdekkende avisene mistet 5 prosent i driftsinntekter og 11 prosent i annonseinntekter i samme periode.

– Vi ser at pandemien har hatt negativ effekt både på annonseutviklingen og dermed også på medienes driftsinntekter, særlig rett etter utbruddet. Nå blir det interessant å se hvor store de langsiktige konsekvensene blir, sier Velsand.

Les hele rapporten om medienes økonomi her

Medienes økonomi under koronapandemien

  • Norske aviser, radio- og tv-virksomheter hadde et inntektstap på sju prosent fra april til august i år mot samme periode i fjor.
  • April og mai var de svakeste månadene i 2020 sammenlignet med 2019, mens i juli var inntektene på omtrent samme nivå som i fjor. Det var en svakere vekst fra juli til august i 2020 (8 prosent) enn i 2019 (20 prosent).
  • Annonseinntektene falt med 19 prosent i samme periode. Det var størst fall i annonseinntektene de første månedene etter koronautbruddet og svak vekst igjen etter sommeren. I juli var annonseinntektene høyere i 2020 enn i 2019.

Medienes økonomi i 2019

  • Avis- og kringkastingsvirksomheter omsatte for totalt 27 milliarder kroner, og står for ca. en prosent av BNP for Fastlands-Norge i 2019.
  • De samlede inntektene økte med 262 millioner kroner i 2019, eller 1 prosent fra 2018.
  • Driftsresultatet var totalt 1,7 milliarder kroner i 2019 (inkl. statlig støtte på 475 millioner kroner), en økning på 558 millioner kroner, eller 48 prosent, fra 2018. Økningen skyldes i hovedsak økte inntekter i TV 2 og reduserte kostnader hos Discovery.
  • Samlet driftsmargin økte med 2,8 prosentpoeng til 8,7 prosent fra 2018 til 2019.
  • Brukerinntektene økte for tredje år på rad, og har siden 2017 vært høyere enn annonseinntektene. I 2019 hadde mediene 11,6 milliarder i brukerinntekter, opp 700 millioner kroner, eller 6,4 prosent, fra 2018.
  • Siden toppen i 2012 har mediene mistet totalt 3,7 milliarder kroner (30,1 prosent) i annonseinntekter. Totalt mistet mediene reklameinntekter på cirka 450 millioner kroner, eller 5,1 prosent, fra 2018 til 2019.
  • I løpet av de siste fem årene har avishusene mistet 1,4 milliarder kroner i driftsinntekter, i hovedsak på grunn av fall i annonseinntektene. I 2019 falt avisenes driftsinntekter med vel 59 millioner kroner fra året før, tilsvarende 0,5 prosent.
  • De kommersielle nasjonale tv-virksomhetene bedret lønnsomheten kraftig i 2019. Driftsresultatet økte fra et underskudd på 68 millioner kroner i 2018 til et overskudd på 686 millioner kroner i 2019.
  • De kommersielle nasjonale radioselskapenes lønnsomhet svekket seg kraftig i fjor, med en nedgang i inntektene på over 12 prosent, eller 66 millioner kroner. Driftsresultatet for kommersiell riksdekkende radio ble redusert med 34 millioner kroner til 14 millioner kroner i 2019. Det er første gang siden 2013 at radiovirksomhetene har lavere driftsmargin enn tv-virksomhetene.

  Abonner på nyheter (RSS)