Barn og medier

Hvor har de det fra? Slik får barn med seg nyheter

Illustrasjon: Infografikk som viser at 8 av 10 barn og unge får nyheter fra sosiale medier. Den inkluderer ulike diagrammer om nyhetskilder, falske nyheter, og hvordan nyheter oppdages. TikTok, Snapchat og andre sosiale medier er sentrale, mens NRK og VG er viktige blant tradisjonelle nyhetskilder. 66 % av 13–18-åringer har sett falske nyheter i sosiale medier.

Lær hvordan du hjelper barna med å finne pålitelige nyhetskilder.

Har du barn som bruker sosiale medier, har du nok også hørt dem servere historier om nyheter som virker litt for utrolige til å være sanne.

Barn og unge får ofte nyhetene sine fra plattformer som TikTok, YouTube og Snapchat. sosiale mediekanaler som gir enkel tilgang til informasjon, men som kan misbrukes til å spre feil- og desinformasjon. Å hele tiden forholde seg kritisk til informasjonsstrømmen på sosiale medier krever mye av den enkelte, og kan være spesielt vanskelig for barn og unge som i mindrE grad bruker andre informasjonskilder.

Som forelder spiller du en viktig rolle i å styrke barnas kritiske tenkning. Still spørsmål som: «Hvor har du det fra?» eller «Hvordan vet du at det stemmer?» Snakk om forskjellen mellom redaktørstyrte medier og sosiale medier – og hvorfor detter viktig at barna lærer å gjenkjenne hvilke kilder og avsendere de kan stole på.

De mest brukte nyhetskildene blant 9–18-åringer

95 prosent av barn og unge får med seg nyheter.
Sosiale medier og tv er de mest brukte nyhetskildene, men flest får nyheter ofte fra sosiale medier (51 %) enn fra tv (32 %).
TikTok, Snapchat og YouTube er de mest brukte plattformene for å få med seg nyheter.
NRK, VG og TV 2 er de mest populære nyhetsmediene. På fjerdeplass kommer lokalaviser.
66 prosent av tenåringer har nylig sett nyheter de mistenker er usanne, og de fleste har sett disse sakene i sosiale medier.

Her har vi samlet tips du kan bruke for å snakke med barna om nyheter, kildekritikk og redaktørstyrte medier.

Bilde av Håvard Tjora som står foran grønne busker utendørs

Unge ser nyheter på Snap og TikTok: Dette bør du være obs på som forelder

Barn og medier: Uten foreldrehjelp, kan det være lett å la seg lure. Heldigvis trenger du ikke å være ekspert for å snakke med barna om kildekritikk – og hvor de finner pålitelige nyhetskilder.

Bilde av Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Ungdommer er positive til TikTok som nyhetskilde

Barn og medier: Det kan se ut til at mange ungdommer bruker redaktørstyrte medier først og fremst som kilde til faktasjekk, ikke som et sted for tilgang på daglige nyheter. Da går de ofte til sosiale medier – og TikT…

Hva er redaktørstyrte medier?

Redaktørstyrte medier er aviser, tv- og radiokanaler der en redaktør har ansvar for å sikre at innholdet er faktasjekket og følger etiske retningslinjer.

Dette innebærer blant annet;

at informasjon blir grundig sjekket med flere kilder før den publiseres
at saker belyses fra flere sider
at personer som omtales eller kritiseres, får mulighet til å uttale seg
at det tas særlig hensyn til barn og andre sårbare grupper

Redaktørens ansvar er nedfelt i en egen redaktørplakat – Redaktørplakaten - Presse.no. Det finnes også et eget etisk regelverk som de fleste redaktørstyrte mediene har forpliktet seg til å følge – Vær Varsom-plakaten - Presse.no. Av og til kan det likevel skje feil, og redaktøren vil da ha ansvar for at feilen blir rettet opp så snart som mulig.

Hvis noen oppdager feilinformasjon eller brudd på etiske retningslinjer i et redaktørstyrt medium, kan de kontakte redaktøren eller klage til Pressens faglige utvalg – PFU - Presse.no

I Norge har vi et bredt mediemangfold av nasjonale redaktørstyrte medier (som NRK, TV 2, VG), regionale medier (som Bergens Tidende, Adresseavisen), samt en rekke lokalaviser. Totalt er det rundt 250 aviser, i tillegg til tv- og radiokanaler. Medietilsynet publiserer årlig en oversikt over mediene i Norge – Avsendermangfoldsrapporten 2024.